I henhold til sameloven skal Sametingets årsmelding
oversendes regjeringen og legges fram for Stortinget hvert år. I
stortingsmeldingen gir regjeringen en tilbakemelding på de sakene
som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2009. Den omfatter
også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen.
Sametingets årsmelding er tatt inn som kapittel 2 i stortingsmeldingen.
Sametingets regnskap for 2009 følger som vedlegg til meldingen.
Ansvaret for same- og minoritetspolitiske spørsmål
ble fra 1. januar 2010 overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet til
det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Regjeringen og Sametinget er i dialog om nye budsjettprosedyrer.
Sametinget har i mars 2010 oversendt et notat til departementet
med forslag for videre framdrift av arbeidet med å få på plass nye
budsjettprosedyrer. Departementet vil drøfte forslaget med Sametinget
sammen med berørte departementer.
I tildelingsbrevet for 2010 til Sametinget fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet ber departementet om at det
i Sametingets årsrapport for 2010 redegjøres for bruken av de tildelte
midlene, hvilke resultater som er oppnådd og om tilstanden på det
enkelte område. Sametingets årsrapport kan slik i større grad være
et grunnlag for departementene i deres arbeid med å utforme de årlige
budsjettproposisjonene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
vil gå i dialog med Sametinget om hvordan Sametingets årsmelding
kan bli et godt grunnlag for departementenes arbeid med statsbudsjettet.
I meldingen er det tatt inn en oversikt over
konsultasjoner mellom Sametinget og departementene i 2009 og frem
til mai 2010, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige
myndigheter og Sametinget. Det er totalt gjennomført 35 konsultasjoner
på dette nivået, i 3 av disse er det ikke oppnådd enighet og i 3
saker er det oppnådd delvis enighet. I de øvrige sakene er det oppnådd
enighet.
Det gjennomføres også faste dialogmøter, og
dialog om enkeltsaker mellom departementene og Sametinget, og mellom
Sametinget og direktorater.
Ved sametingsvalget i 2009 var det innført 13 890
personer i Sametingets valgmanntall. Av disse er 53,1 pst. menn
og 46,9 pst. kvinner. Valgmanntallet økte med 1 352 personer (10,8 pst.) fra
forrige valg. Valget i 2009 ble gjennomført på grunnlag av en ny
valgordning fastsatt med hjemmel i endringer i sameloven og i forskrift om
valg til Sametinget. Valgkretsinndelingen er endret ved at 13 kretser
er slått sammen til 7. Ordningen med utjevningsmandater er fjernet, og
antall mandater i tinget er igjen 39. Målsettingen med endringene
i valgordningen er økt valgdeltakelse, raskere og enklere valgavvikling
og større legitimitet for Sametinget, blant annet bedre samsvar
mellom mandatfordeling og avgitte stemmer.
Etter valget i 2009 er kjønnsfordelingen 19
kvinner og 20 menn i Sametinget.
En sentral endring i valgordningen fra valget
i 2009, er innføringen av et skille mellom kommuner som har færre
enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall, og kommuner
som har 30 eller flere manntallsførte i valgmanntallet. I kommuner
med færre enn 30 manntallsførte, har velgere kun adgang til å avgi
forhåndsstemme ved sametingsvalget.
Valgdeltakelsen var på 69,3 pst. på landsbasis
i 2009. Dette er en nedgang på 3,3 pst. i forhold til valget i 2005.
Resultatene fra valget viser store variasjoner i valgdeltakelsen
i de ulike valgkretsene og i forhold til forrige valg. Det er utpreget nedgang
i valgdeltakelsen i de sørligste valgkretsene Sør-Norge, sørsameområdet
(Trøndelagsfylkene) og Vesthavet (kommunene i Sør-Troms, Nordre-Nordland
og Midtre-Nordland). I samsvar med ny valgordning er det i disse
valgkretsene at svært få kommuner hadde stemmegivning på valgtinget
selve valgdagen, dvs. stemmegivningen skjedde ved forhåndsvalg.
Det samiske forskningsprogrammet i Forskningsrådet
har gitt støtte til et flerårig Samisk valgforskningsprogram. Programmet
skal samle og tilgjengeliggjøre data knyttet til tidligere sametingsvalg,
utføre velgerundersøkelse ved valget i 2009 og foreta avgrensete
tematiske studier knyttet til valget i 2009, med særlig vekt på
konsekvensene av ny valgordning.
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) forpliktet
seg i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken til å gi faglig
og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan
for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til opprettelsen
av en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.
Stillingen finansieres i samarbeid med Sametinget og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet
«Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet».
Det er viktig at Sametinget integrerer likestillings-
og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet, og aktivt fremmer
økt tilgjengelighet og universell utforming i tråd med ny lovgivning
og nasjonale målsettinger.
I 2009 la BLD fram Handlingsplan for å fremme likestilling
og hindre etnisk diskriminering 2009–2012. Sametinget deltar i referansegruppa for
planen. Flere tiltak i planen retter seg mot den samiske befolkningen.
På oppdrag fra BLD har FAFO i 2009 utarbeidet rapporten
«Lesbiske og homofile Sápmi. En narrativ levekårsundersøkelse».
Det ble i 2009 bevilget midler til Landsforeningen
for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for å tilgjengeliggjøre
informasjon på samisk.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet
i samarbeid med Sametinget i 2006 med formål om å styrke faktagrunnlaget
for vurderinger og beslutninger særlig i konsultasjoner mellom statlige
myndigheter og Sametinget. Gruppens mandat er å legge fram en årlig
rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det
samiske samfunnet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
støtter årlig arbeidet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk
og arbeidet til Statistisk sentralbyrå med produksjon av Samisk statistisk
årbok som utgis annet hvert år.
Regjeringen legger stor vekt på den distrikts-
og regionalpolitiske utviklingen, og ser det som svært positivt
at Sametinget har engasjert seg i spørsmålet om sikring og utviking
av samiske bygder.
Samisk statistikk viser at antallet sysselsatte
i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosettingsområder
er redusert i løpet av de siste ti-årene. Dette må ses sammen med
data om nedgangen i folketallet, som særlig skyldes utflytting.
Slik Sametinget påpeker i sin årsmelding, hviler ansvaret
for bygdeutvikling på mange parter; både stat, fylke, kommuner og
Sametinget.
Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken
er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Regjeringen
har således klare mål for stedsutvikling og utvikling av attraktive
lokalsamfunn. Her vil Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommuner
med samisk befolkning være viktig, så vel som det arbeidet som Sametinget
gjør med egne støtteordninger og næringsavtaler, og når det gjelder Verdiskapingsprogrammet
for næringskombinasjoner og reiseliv.
Regjeringens satsinger på entreprenørskap er viktig
for å skape utvikling i samiske bygder og lokalsamfunn. Den næringspolitiske
dimensjonen innebærer å utvikle innovasjon og entreprenørskap ved
å bygge på de fortrinn som man har i de enkelte lokalsamfunnene.
Regjeringen har utviklet Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen
for å sikre utviklingen av fagmiljøer som kan ivareta entreprenørskap
og innovasjon på alle utdanningsnivåer. En særlig satsing på Nord-Norge
går også inn i handlingsplanen. Et eget nettverk for entreprenørskap
i samiske områder er også dannet.
Regjeringen har etablert jevnlig kontakt og
dialog med Sametinget om nordområdespørsmål og har tatt opp urfolksspørsmål
i det bilaterale samarbeidet med Russland og innenfor regionale samarbeidsordninger
som Barentssamarbeidet og Arktisk råd. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har løpende kontakt og dialog med andre departementer
i oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi og -satsing som berører
urfolk i nord. Det nye senteret for klima og miljø i Tromsø vil
også ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk. Både samiske
forskningsinstitusjoner og Sametingets sekretariatet er trukket
med i utformingen av senteret faglig og organisatorisk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009
gitt støtte til Skoltesamisk kultur over grenser – et grenseoverskridende
prosjekt som i hovedsak er støttet av Interreg Sápmi med nasjonal
finansiering fra Finland og Norge. Videre har departementet gitt
støtte til arbeidet i SamiNorth – Samiske institusjoners nordområdenettverk,
Senter for nordlige folk til utvikling av utstilling om nordlige
folk og Internasjonalt reindriftssenter til kompetanseutvikling.
Siktemålet er at reindriftsrelatert informasjon på engelsk, russisk
og samisk skal være tilgjengelig via rein-drifts-portalen. Departementet
har også gitt støtte til Samisk høgskole til å videreføre CEAVVI som
er et delprosjekt av det internasjonale klimaprogrammet EALÁT som
er støttet av Forskningsrådet. EALÁT er et samarbeid mellom flere
titalls forskere og fagmiljøer fra flere arktiske land.
Kultur- og kirkedepartementet har i 2009 støttet etableringen
av et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino som skal fremme
samisk film og filmskaping i Norge, Sverige, Finland og Russland.
I tillegg har Sametinget bidratt med støtte til filmsenteret.
Utenriksdepartementet har gitt støtte til Samerådet
til styrking av lokale samiske samfunn og språk i Nordvest-Russland,
og til å styrke grenseoverskridende samarbeid og informasjon gjennom
samiske media. Departementet har også bidratt med midler til Karasjok
kommune til å utvikle kunnskap og kompetanse innen internasjonal
handel hos foretak og kommunale næringsutviklingsaktører i 15 grensekommuner
i Finland, Norge, Russland og Sverige. Siktemålet er å utvikle nettverkssamarbeid
med særlig fokus på eliminering av grensehindringer.
Med hensyn til årsrapportens omtale av Barentssamarbeidet
bemerker Utenriksdepartementet at Norge og Sverige har gitt økonomisk
støtte til urfolks deltagelse i arbeidsgruppen for urfolk (WGIP)
og andre arbeidsgrupper. Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes
har en fast ansatt urfolksmedarbeider som arbeider med prosjekter og
samtidig er sekretær for urfolksgruppen. Det er et nært samarbeid
med det internasjonale Barentssekretariatet (IBS), som har en urfolksmedarbeider
finansiert av Sametinget og Utenriksdepartementet.
Regjeringen la i september 2009 frem Mulighetenes
landsdel. Handlingsplan for kultur i Nordområdene, som inneholder
en rekke tiltak som skal bidra til å synliggjøre, sikre og styrke kulturlivet
og kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene, herunder også
samisk kultur. Som ledd i styrkingen av det norsk-russiske kultursamarbeidet
er det etablert et treårig samarbeidsprogram. Her er samisk kultur
og urfolkskultur trukket frem som ett av fem fokusområder i programperioden
2010–2012.
Kulturdepartementet har bidratt til næringsutvikling
basert på samisk kultur gjennom et tilskudd til Hermetikken næringshage
til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske kulturnæringsutøvere
i Barentsregionen.
Den nye lov om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) trådte i kraft 1. juli 2009. Loven legger til
grunn at samisk kultur og livsstil alltid har vært sterkt knyttet
til naturen, noe som kommer til uttrykk i flere av lovens bestemmelser.
Det har vært gjennomført flere konsultasjonsrunder
med Sametinget i vernesaker etter naturvernlovgivningen.
Sametinget har i mange enkeltsaker opptrådt som
konstruktivt mellomledd mellom offentlig miljøvernmyndighet og ulike
samiske interesser. Det er regjeringens målsetting at nasjonalparkplanen
(St.meld. nr. 62 (1991–1992)) skal være sluttført i løpet av 2010.
For å sikre fremdriften i gjenstående vernesaker i de tre nordligste
fylkene, har Miljøverndepartementet for 2010 bevilget 1 mill. kroner
til Sametinget for å styrke Sametingets kapasitet i arbeidet med
vernesaker i samiske områder.
Den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker
og andre store verneområder skal gradvis implementeres i løpet av
2010. I områder med samiske interesser skal bl.a. Sametinget oppnevne
representanter til de interkommunale verneområdestyrene.
Etter samråd med Sametinget er arbeidet med verneplan
for Tysfjord/Hellemo i Nordland foreløpig stilt i bero. Det vil
bli tatt stilling til spørsmålet om gjenoppstart i 2011.
Miljøverndepartementet vil komme tilbake til Stortinget
med et nærmere opplegg for oppfølging av Riksrevisjonens rapport
om hvordan departementet ivaretar det nasjonale ansvaret for fredete
og verneverdige bygninger.
Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner
og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til
kulturformål under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 53 Samiske kulturformål. Det er Sametingets ansvar å prioritere
innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best
mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.
Bevilgningen til samiske kulturformål under kap.
320 post 53 er i 2010 på nær 65,4 mill. kroner, en økning på 3,3
mill. kroner fra året før.
I 2009 flyttet Samisk arkiv inn i nye lokaler
i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. I den forbindelse ble driftsbevilgningen
til Samisk arkiv, som ligger under det statlige Arkivverket, økt med
2,2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. I tillegg ble det bevilget
1,1 mill. kroner til investeringer.
Over statsbudsjettets kap. 323 Musikkformål, post
72 Knutepunktinstitusjoner er det i 2010 bevilget 1,5 mill. kroner
til Riddu-Riđđu Festivála. Festivalen er gitt status som knutepunkt fra
2009.
Kulturdepartementet vil i løpet av 2010 overdra statens
aksjeandel på kr 40 000 i Beaivvás Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt
til Sametinget, jf. vedtak VII, Prop. 1 S (2009–2010) for Kultur-
og kirkedepartementet.
Under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 73 Nasjonale kulturbygg, ga Kulturdepartementet 2,5 mill. kroner
i 2009 i tilskudd til ferdigstilling av utstillinger i nybygget
for Østsamisk museum/Ä ‘vv skoltesamisk museum og 5,2 mill. kroner
til videre prosjektering av utvidelsen ved Ája samisk senter. Statsbygg
er byggherre for begge prosjektene. Utbyggingen ved Ája vil gjennomføres
i 2010.
Statsbygg har i 2009 gjennomført arkitektkonkurranse
for nye lokaler for Saemien Sijte på Snåsa i Nord-Trøndelag.
Pressestøtten til samiske aviser ble økt betydelig i
2008 og 2009 med det formål å legge til rette for utgivelse av samiske
dagsaviser. Fra høsten 2008 kom både Ávvir og Ságat ut som dagsaviser,
med fem utgivelser per uke.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling)
har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en overordnet
oversikt over aktuelle fagmiljøer og kulturarvsområder som dekkes
av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven i
Norge. Det er også oppnevnt en referansegruppe for utredningen og
etter forslag fra Sametinget er RiddoDuottarMuseat representert
i denne.
Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem 29. mai
2009. Handlingsplanen skal ha en virketid på fem år.
Det overordnede målet med handlingsplanen er å
legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge.
Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere. De tre samiske språkene
nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal få likeverdige utvik-lingsmuligheter.
Som oppfølging av handlingsplanen har flere departementer i sine
tildelingsbrev til statlige etater understreket etatenes ansvar
for å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor
egen virksomhet, og ved å øke informasjonen på samisk til samiske
brukere.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
koordinerer arbeidet med oppfølging av handlingsplanen, og skal
utarbeide årlige statusrapporter i samarbeid med berørte departementer og
i dialog med Sametinget. Første statusrapport vil foreligge høsten
2010.
Forvaltningsområdet for samelovens språkregler ble
i 2009 utvidet med Lavangen kommune. Flere kommuner vurderer innlemmelse
i forvaltningsområdet. Regjeringen mener at det er viktig å etablere
tospråklige samfunn der dette er mulig, og er positiv til en ytterligere
utvidelse av forvaltningsområdet.
Samelovens språkregler ble evaluert i 2007. Evalueringsrapporten
viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke
oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel
på kompetanse i samisk språk blant ansatte i offentlige etater.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i samarbeid
med aktuelle departementer og Sametinget, satt i gang et arbeid
med gjennomgang av samelovens språkregler. Spørsmålet om samelovens
språkregler fullgodt dekker kravene i Norges internasjonale forpliktelser
i forhold til samiske språk vil blant annet bli vurdert i denne sammenheng.
Behov for en eventuell revisjon av samelovens språkregler vil bli
vurdert.
Det vises til punkt 2.5.3.1 i Sametingets årsmelding.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ser behovet for
å styrke bruken av de samiske språkene i kirken. Spørsmålet om dette
skal reguleres ved et pålegg i sameloven om bruk av samisk i gudstjenesten, vil
bli vurdert i forbindelse med gjennomgang av sameloven.
Storfjord kommune arbeider med prosjektet Mangfold
styrker for å utvikle kommunen som en trespråklig kommune. Ett av
tiltakene er et trespråklig språksenter for norsk, samisk og kvensk/finsk.
Språksenteret ble åpnet 15. februar 2010. Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet har sammen med Storfjord kommune, Troms fylkeskommune
og Sametinget bidratt til finansiering av dette senteret.
Som ansvarlig for samordningen mellom nødetatene
politi, brann og helse, har Justisdepartementet ledet arbeidet med
en utredning om felles nødnummer og felles sentraler for de tre
nødetatene.
Med vesentlig færre, 7 eller 8 istedenfor 69,
sentraler som også er felles for de tre nødetatene, vurderer utredningen
det som mer gjennomførbart å få samisk-kyndig personell tilgjengelig. Utredningen
har vært på en bred høring.
Det vil bli avholdt flere konsultasjonsmøter
med Sametinget om ordningen.
Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeider
om flere tiltak for å informere bedre til kommuner og andre aktører
om etablering av barnehagetilbud til samiske barn.
Når det gjelder utviklingen på barnehageområdet,
er Sametinget for 2009 tildelt midler til tilskudd til samiske barnehager
over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231 post. 50. Sametinget
forvalter tilskuddet til samiske barnehager, tilskudd til språktiltak
i norskspråklige barnehager med samiske barn, tilskudd til utarbeiding
av pedagogisk materiell og midler til informasjons-, utviklings-
og veiledningsarbeid.
Sametinget og Kunnskapsdepartementet har samarbeidet
om tiltak i departementets strategier for økt kompetanse og for
rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2007–2011. Oppfølging
av Handlingsplan for samiske språk er også sett i denne sammenheng,
og i tillegg har bl.a. Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å iverksette
oppfølging av flere av de tiltakene som omfatter grunnopplæringen.
Kunnskapsdepartementet vil i 2010 prioritere
å få oversatt aktuelle dokumenter som rundskriv og veiledere til
de tre samiske språk.
Det er fremdeles et stort behov for samiske
læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk.
En arbeidsgruppe bestående av Sametinget, Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet la i midten av februar 2010 fram sin rapport
om mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler. Rapporten
er til behandling i Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet vil bemerke at opplæringsloven
§ 9-4 første ledd fastsetter at det i andre fag enn norsk bare kan
benyttes læremidler som foreligger på bokmål og nynorsk til samme
tid og til samme pris. Opplæringsloven § 9-4 femte ledd gir hjemmel
til å fastsette forskrifter om hvilke læremidler som er omfattet
av § 9-4 første ledd. Ettersom § 9-4 første ledd ikke omhandler
samisk, har departementet ikke hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelse
slik Sametinget ønsker.
Samisk høgskole, Sametinget, KS Finnmark, Høgskolen
i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark iverksatte i 2009 en kampanje
for å rekruttere flere studenter til de to lærerutdanningene i fylket
(Drømmejobben/Gollevirgi). Kampanjen ble økonomisk støttet av Kunnskapsdepartementet.
Samisk høgskole hadde økt søkning til førskolestudiet skoleåret
2009/2010, og kampanjen kan ha vært en viktig årsak til dette. Søkningen til
allmennlærerutdanningen økte også som følge av kampanjen.
Rekrutteringen til samiske studier er en betydelig
utfordring. Kunnskapsdepartementet finansierer derfor utarbeidelsen
av en rekrutteringsstrategi.
Departementet har sendt på høring et forslag
til forskrift om samisk grunnskolelærerutdanning Det ble gjennomført
konsultasjon med Sametinget om forskriften i februar 2010.
For å kunne ha den nødvendige fleksibilitet
er Samisk høgskole fristilt fra framtidig nasjonal rammeplan for
sin lærerutdanning for grunnskolen. Samisk høgskole har utarbeidet
en rammeplan for struktur og oppbygging av den nye lærerutdanningen
på samisk. Departementet har gitt overordnede nasjonale bestemmelser
(forskrift) om lengde og hovedkomponenter i oppbyggingen av samisk
grunnskolelærerutdanning.
Forskrift for samisk lærerutdanning er fastsatt
av departementet 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til høyere
utdanning samme år. Rammeplanen skal være en nasjonal forskrift.
I samarbeid med Sametinget har regjeringen bevilget
midler til Samisk høgskole – Sámi allaskuvla – fra 2008 til et treårig
pilotprosjekt for å samle erfaringer med prosjektarbeid i samiske områder.
I 2010 er det bevilget 1,4 mill. kroner til prosjektet. Det har
vært et mål å gjennomføre prosjektet i samarbeid med samiske lokalsamfunn.
En modell med partnership-forskning mellom forskningsinstitusjoner,
lokale institusjoner, lokalsamfunn og kunnskapsbærere er inspirert av
internasjonal urfolksforskning, og har fungert positivt i andre
urfolksområder. Med denne arbeidsformen ønsker Samisk høgskole særlig
å vektlegge bevissthet om de forskningsetiske problemstillinger
som knytter seg til bevaring og bruk av tradisjonell kunnskap/árbediehtu
i samiske lokalsamfunn.
Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor
den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for
de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken,
vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling
og eiendoms- og bosettingspolitikken. Disse tiltakene bidrar til
oppnåelse av Sametingets hovedmål for næring med «sterke og levende
samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv». Bruk
av generelle virkemidler rettet inn mot distrikt og struktur er
i samsvar med Sametingets delmål for næringen «å opprettholde og utvikle
næringslivet i samiske områder».
I meldingen omtales ulike tilskuddsordninger som
også kommer samisk jordbruk til gode.
Sametinget ønsker innflytelse på utformingen
av næringspolitikken i Norge, fordi næringsutviklingen i samiske
områder i stor grad er avhengig av sentrale myndigheters politikk. Sametinget
har uttrykt ønske om en konsultasjonsprosess i forberedelsene med
jordbruksoppgjørene. Dette kan imidlertid ikke gjennomføres fordi
jordbruksforhandlingene er grunnlaget for inngåelse av en avtale
mellom to parter, staten og jordbruket v/Norges Bondelag og Norsk
Bonde- og Småbrukarlag. Forhandlingene gjelder også i stor grad
budsjettmessige forhold som ikke inngår i konsultasjonssystemet.
Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har
imidlertid etablert en viktig prosess gjennom faste møter i forkant
av jordbruksforhandlingene, inkl. oversending av betydelig skriftlig materiale
til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp
også i 2009.
Målet for reindriftspolitikken er å få en reindrift som
er økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig. For at reindriften
framover skal være et fundament for samisk kultur, må den bli verdsatt
og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv
produksjon.
De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske
målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Ny reindriftslov
ble satt i kraft fra 1. juli 2007. Fortsatt arbeides det med implementering
av ny lov. I forbindelsen med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene
har Sametinget en observatørstatus, og følger løpende forhandlingene.
Reindriftsavtalen for perioden 1. juli 2010–30. juni
2011 innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101,0
mill. kroner. Dette er tilsvarende bevilgning som for gjeldende avtale.
Reindriftsavtalen 2010/2011 forsterker tiltakene som
sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet
til ressursgrunnlaget.
For å sikre en framtidig livskraftig reindrift,
er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer, og da
særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift.
I ny plandel til plan- og bygningsloven er det etablert en rekke nye
verktøy som gir kommunale og fylkeskommunale planleggere en bedre
mulighet til å følge opp nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget
for den samiske reindriften.
Sametinget har utarbeidet en egen planveileder. Denne
planveilederen vil sammen med den temaveilederen om reindrift som
Miljøverndepartementet har fått utarbeidet, legge et godt grunnlag
for en bedre sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringer
og samfunnsliv.
Sametinget har tatt opp spørsmålet om konsultasjoner
når det gjelder reindriftsavtaleforhandlingene, og da knyttet opp
mot statens tilbud. I møter mellom Landbruks- og matdepartementet og
Sametinget har Sametinget blitt orientert om at det verken er aktuelt
eller hensiktsmessig å konsultere om statens tilbud. Hovedårsaken
til dette er at det ikke konsulteres om budsjettfortrolig informasjon.
Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert
viktige prosesser gjennom bl.a. faste møter i forkant av reindriftsavtaleforhandlingene.
Denne kontakten vil også bli prioritert fremover.
Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
og forskrift til loven trådte i kraft 1. januar 2010. Urfolksinteressene
styrkes i den nye loven. Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet
skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur.
I konsultasjoner om ny minerallov fremsatte
Sametinget krav om at tilsvarende saksbehandlingsregler som gjelder
i Finnmark, også skulle gjelde for tradisjonelle samiske områder
utenfor Finnmark. Regjeringen har ikke villet forskuttere oppfølgingen
av forslagene fra Samerettsutvalget II som foreslo endringer i minerallovverket
for områdene utenfor Finnmark.
Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemndene
fra Hedmark og nordover.
Miljøverndepartementet har i samsvar med ønske
fra Sametinget gjort en forskriftsendring som går ut på at det ikke
lenger stilles krav om at Sametingets medlemmer i de regionale rovviltnemndene
skal være representanter eller vararepresentanter i Sametinget.
Kravet om lokal tilhørighet opprettholdes.
Sametinget og Direktoratet for naturforvaltning konsulterte
om fisketider for fiske etter laks i 2009. Reguleringene fastsatt
for 2008 ble videreført i 2009.
Sametinget og Miljøverndepartementet ble delvis
enige om fisketider i sjølaksefisket for sesongen 2010.
Miljøverndepartementet og Sametinget inngår en
rammeavtale om konsultasjoner knyttet til reguleringer i laksefisket
i Nord-Troms og Finnmark. Avtalen skal både ta utgangspunkt i forpliktelsene
overfor samene som urfolk og regjeringens politikk for villaksen.
I meldingen omtales søknad fra Varanger Kraft om
konsesjon til et vindkraftverk på inntil 350 MW ved Rákkocearroi
Berlevåg kommune.
Dessuten omtales konsesjonsbehandlingen av søknaden
fra Nord-Salten Kraftlag AL om utbygging av Forsanvatn kraftverk
i Steigen og Hamarøy kommuner. Tillatelse til utbyggingen ble gitt
ved kgl.res. av 26. juni 2009.
Konsultasjonsprosessen mellom Sametinget og Olje-
og energidepartementet i klagesaken om ny 132 kV kraftledning på
Sør-Helgeland er ikke avsluttet. Plan for utbygging og drift av
Goliatfeltet i Barentshavet har vært til behandling i Olje- og energidepartementet,
som har avholdt konsultasjoner med Sametinget hvor dette spørsmålet
ble drøftet. I konsultasjonene var det enighet om at operatøren
har utført en omfattende konsekvensutredning for Goliat. Det ble ikke
oppnådd enighet mellom partene om et urfolksfond i forbindelse med
petroleumsvirksomheten eller hvorvidt samene har særlige rettigheter
til petroleumsressursene. Regjeringen kan ikke se at det foreligger
folkerettslige forpliktelser overfor samene når det gjelder avkastningen
fra petroleumsvirksomhet fra kontinentalsokkelen. På bakgrunn av
uenigheten er Sametingets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig
grunnlag for å gi tilslutning til utbygging og drift av Goliatfeltet.
Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 64 (2008–2009) sin tilslutning
til at utbyggingen kunne godkjennes. Olje- og energidepartementet
godkjente plan for utbygging og drift ved vedtak 25. juni 2009.
Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner
og reiseliv administreres av Sametinget, som har prioritert å utvikle
treffsikre virkemiddelordninger i lys av programmet. De forskjellige
ordningene utvikles og justeres med dette for øye.
Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv
startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009. Videreutdanningen
tilbys ved høgskolene Finmark, Oslo, Lillehammer og Telemark. Det
samiske perspektivet er vektlagt i utdanningen, i fellesopplegget
og særlig ved Høgskolen i Finnmark.
Regjeringen er i likhet med Sametinget opptatt av
å sikre at de samiske brukerne i Nav-systemet blir møtt med samisk
språk og kulturkompetanse, samt kunnskap om samiske samfunnsforhold.
Sametinget har derfor fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres
rettigheter og behov innenfor reformen, og har tatt dette opp i
møter med arbeids- og inkluderingsministeren ved flere anledninger.
Våren 2009 ble det opprettet et eget samisk
menypunkt på nav.no. På de samiske sidene blir faktainformasjon
om arbeids- og velferdsforvaltningens ytelser og tjenester lagt
ut sammen med tilhørende skjema. Dette er et arbeid som skjer kontinuerlig.
Arbeids- og velferdsetatens fire hovedbrosjyrer er oversatt til
nordsamisk, samt enkelte andre sentrale brosjyrer.
Samiske brukerundersøkelser er under utvikling, og
de skal gjennomføres hvert år. I fremtiden vil de også omfatte Nav-kontorene
i det lule- og sørsamiske området.
Samiske termer innenfor arbeids- og velferdsforvaltningens
områder utvikles gradvis gjennom oversettelse av tekster. Samtidig
som det oversettes informasjon til nordsamisk, driver Arbeids- og
velferds-etaten språklig nybrottsarbeid på et område som tidligere
har manglet samiske ord og begreper. I april 2009 inngikk Arbeids-
og velferdsetaten en avtale med Allegro Språktjenester AS om oversetting
til samisk.
Det legges til grunn at Arbeids- og velferdsetaten
i sitt terminologiarbeid etablerer et godt samarbeid med Sametinget.