Proposisjonen inneheld forslag til fleire endringar
i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk. Endringane gjeld vegtrafikklova
si regulering av ruspåverka køyring, i hovudsak relatert til køyring
under påverknad av andre stoff enn alkohol. I tillegg vert det gjort
framlegg om å gi Statens vegvesen sine regionvegkontor tilsvarande heimelsgrunnlag
som det politiet har, til å krevje fjerna, eller om naudsynt fjerne
eller ta i forvaring køyrety som er til hinder for trafikken, snøbrøyting
m.m.
Det primære formålet med lovendringane relatert
til ruspåverka køyring er forbetra trafikktryggleik og færre skadde
og drepne i vegtrafikken. Lovendringane har også til formål å skape
betre samsvar mellom vegtrafikklova sine reglar om alkoholpåverka
køyring og lova si regulering av køyring under påverknad av andre
stoff.
Fleire av endringsforslaga vil kunne gi prosess-økonomisk
gevinst i form av mindre etterforskingsbehov og mindre behov for sakkunnigfråsegner,
samt at fleire saker kan avgjerast som tilståingssaker for domstolane.
Samanlikna med andre land har Noreg lukkast svært
godt i trafikktryggleiksarbeidet. For å kunne nå målsetnaden om
å redusere talet på skadde og drepne i trafikken ytterlegare, må likevel
eksisterande tiltak forbetrast og nye treffande tiltak setjast inn.
Empiri syner at køyring under påverknad av andre stoff enn alkohol
er eit monaleg trafikktryggleiksproblem og at omfanget av slik køyring
har auka dei siste 10–20 åra.
Det blir foreslått følgjande endringar relatert
til køyring under påverknad av andre stoff enn alkohol:
innføring av ei ordning
med svært låge lovfastsette grenser for når ein i alle tilfelle
vert rekna som påverka av andre rusande eller døyvande middel i
vegtrafikklova sin forstand ved endring av vegtrafikklova § 22 og
utarbeiding av tilhøyrande forskrift. Forslaget er basert på eit nulltoleranseprinsipp.
innføring av særskilte straffeutmålingsreglar
for køyring påverka av annan rus enn alkohol og forenkling av straffeutmålingsreglane
ved endring i vegtrafikklova § 31
innføring av hurtigtest ved trafikkontroll
for å avdekke køyring under påverknad av andre stoff enn alkohol
innføre tap av førerett ved køyring med
låg ruspåverknad for personar som har føreretten på prøve
presisere politiet sin heimel til å pålegge
lækjarundersøking der det ligg føre skilleg grunn til å tru at førarkorthavaren
misbrukar rus- eller lækjarmiddel.
Endring av ordlyden i vegtrafikklova § 34
femte ledd
Etter gjeldande rett er det straffbart å føre
motorvogn når ein «er påvirket» av anna «berusende eller bedøvende
middel» enn alkohol. For å vurdere om føraren er påverka etter vegtrafikklova, vert
det gjort ei konkret individuell vurdering av om den aktuelle stoffmengda
vedkomande hadde i kroppen under køyringa har medført nedsett køyredugleik.
Dersom vedkomande har utvikla noko grad av påverknadstoleranse for
aktuelle stoff, vert det teke høgde for det.
For andre stoff enn alkohol ligg det ikkje føre
ei konkret lovfastsett grense for når ein uansett vert rekna som
påverka. I praksis inneber dette at ein per i dag har ein strengare
forbodsregel for alkoholpåverka køyring enn for køyring med annan rus.
Sa-man-likna med promilletilfella vil saker der påverknaden skuldast
annan rus, som oftast vere vanskelegare, meir ressurskrevjande,
og ta lenger tid å handsame enn promillesaker.
I proposisjonen blir det difor gjort framlegg
om å innføre nulltoleranse for køyring under påverknad av andre
rusmiddel enn alkohol.
Det vert foreslått innført ei ordning med svært låge
lovfastsette grenser for når ein i alle tilfelle vert rekna som
påverka av andre rusande eller døyvande middel i vegtrafikklova
sin forstand. Dei låge lovfastsette grensene vil vere baserte på ei
nulltoleransetilnærming, slik at det i praksis ikkje vil vere mogleg
å nytte slike rusmiddel i tida før køyringa utan å kome i straffeansvar
etter vegtrafikklova. Forbodet mot køyring påverka av andre rusmiddel
enn alkohol vert dermed monaleg innskjerpa samanlikna med gjeldande rett.
Lovendringa vil innebere ei klar markering av at føring av motorvogn
og bruk av rusmiddel ikkje høyrer saman.
Samstundes som at lovendringsforslaget har ein klar
nulltoleranseprofil, har lova primært til formål å ramme førarar
med slike stoffkonsentrasjonar i blodet at det kan ligge føre moglegheit for
redusert prestasjonsevne. Ein ynskjer i størst mogleg grad å utelukke
at førarar vert straffa etter vegtrafikklova på grunnlag av gamle
restkonsentrasjonar av stoff i blodet der desse er så låge at dei
ikkje på nokon måte kan ha innverknad på vedkomande si evne til
å føre køyretyet. Slike svært små konsentrasjonar av narkotiske
stoff vil likevel bli ramma av narkotikalovgivinga (legemiddelloven).
Når den straffbare påverknaden skuldast andre stoff
enn alkohol, har vegtrafikklova ikkje straffeskjerpande utmålingsreglar
som kan brukast direkte, slik ein har det for promilletilfella. Samferdselsdepartementet
gjer derfor framlegg om å innføre særskilte straffeutmålingsreglar
for køyring påverka av annan rus enn alkohol. Det vert foreslått
at dei lovfastsette grensene som har innverknad på straffeutmålinga
skal vere korresponderande for alkohol og andre stoff, slik at det
er graden av påverknad som dannar utgangspunkt for påverknadsvurderinga,
uavhengig av kva rusmiddel som har forårsaka rusen. I tillegg vert
det gjort framlegg om ei forenkling av straffeutmålingsreglane,
jf. vegtrafikklova § 31 andre ledd.
Unge førarar som har hatt førarkort i relativt
kort tid, er overrepresenterte på statistikken over rusa sjåførar.
Gjeldande vegtrafikklovgiving inneheld ikkje særskilte incentiv
retta mot å få ferske førarar til å avstå frå ruspåverka køyring.
Av denne grunn gjer Samferdselsdepartementet framlegg om at førarar
med førarkort på prøve skal tape føreretten ved straff for ruspåverka køyring,
også ved lågare grad av påverknad (svarande til 0,5 promille og
lågare).
I proposisjonen vert det også gjort framlegg
om å gi politiet naudsynt lovheimel for å kunne gjennomføre førebels
hurtigtesting for å kontrollere om motor-vognførarane er påverka
av andre stoff enn alkohol. Når motorvognførarar vert stogga langs
vegen i samband med trafikkontroll, kan slik hurtigtesting skje
utan krav til mistanke mot føraren. Forslaget inneber at politiet
får tilsvarande heimelsgrunnlag for gjennomføring av førebels hurtigtesting
som det politiet i dag har for å kunne ta førebels blåseprøve for
å kontrollere mogleg alkoholpåverknad. Per i dag verkar testapparat
som analyserer spytt å vere best eigna, både når det gjeld operative
tilhøve og testkvalitet. Slike apparat for hurtigtesting har i nokre
samanhengar blitt referert til som «narkometer».
Til liks med bruk av alkometer vil slik hurtigtesting
berre gi ein førebels indikasjon på om føraren er påverka. Positiv
test vil måtte fylgjast opp med vidare etterforskingssteg. Når politiet
finn grunn til å tru at føraren er påverka, vil ein kunne gjennomføre
test av om vedkomande har teikn og symptom på ruspåverknad og framstille
vedkomande for blodprøve og klinisk lækjarundersøking.
Eit vilkår etter vegtrafikklova for å få og
for å ha førerett, er at føraren ikkje misbrukar rus- eller lækjarmiddel.
Forsking indikerer at ein monaleg del av dei som vert pågripne for
ruspåverka køyring har rusproblem. Ein gjer difor framlegg om å
presisere politiet sin heimel til å påleggje lækjarundersøking der
det ligg føre skilleg grunn til å tru at førarkorthavaren misbrukar
rus- eller lækjemiddel. Samferdselsdepartementet tek også sikte
på å leggja fram forslag om å endre førarkortforskrifta slik at
alle som har mista førarkortet som fylgje av rusrelaterte tilhøve, skal
måtte framleggje lækjarattest ved søknad om gjenerverv av føreretten.
Ovannemnde forslag til endringar i vegtrafikklova
fylgjer opp tilrådingane gitt i rapporten «Kjøring under påvirkning
av andre rusmidler enn alkohol – mars 2009».
Samferdselsdepartementet legg også fram forslag
til endringar i vegtrafikklova § 37. Forslaget inneber at regionvegkontoret
– på same måte som politiet – får heimel til å krevje fjerna, eller
om naudsynt fjerne eller ta i forvaring køyrety som er til hinder
for trafikken, snøbrøyting eller anna arbeid på veg. Forslaget inneber
vidare at regionvegkontoret kan krevje utgiftene Statens vegvesen
har hatt til fjerning og forvaring av køyretyet dekt av eigaren
før køyretyet blir levert tilbake.
Forslaget til endring i vegtrafikklova § 37
er ein del av ein tiltakspakke som har til formål å betre framkoma
på norske vintervegar under vanskelege vêr- og føretilhøve («Vinterpakken»).