Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen
i proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov 3. juni 1994
nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) og lov 21. juni
1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven).
Komiteen merker seg at forslaget
til lovendringer for det første innebærer en utvidelse av kretsen
for hvem som kan avgi skriftlig erklæring på vegne av foretaket
vedrørende opplysninger som meldes til Brønnøysundregistrene.
For det andre åpner lovendringene for lemping
i signeringskravene for erklæringer og innrapporteringer til registrene,
dersom opplysningene som skal avgis, avgis elektronisk gjennom Altinn.
Komiteen vil bemerke at dagens
gjeldende signaturregler og strenge signaturkrav i all hovedsak
har vært videreført uten store endringer siden lov 17. mai 1890
nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura (firmaloven).
Komiteen har merket seg at erfaringene
ifølge Brønnøysundregistrene er at elektroniske innmeldinger har
en lavere feilprosent sammenliknet med innmeldinger som må legges
inn manuelt på bakgrunn av papirutgave. Ifølge registrene skyldes
dette innebygde kontroller i de elektroniske skjemaløsningene ved
Brønnøysundregistrene (både logiske og juridiske) som hjelper innsenderen
med å få meldt inn riktige opplysninger og med å legge ved alle
nødvendige vedlegg (såkalte intelligente skjema).
Komiteen har merket seg at de
lovendringer som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige
administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å
åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde
inn opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave.
Komiteen har merket seg at det
er en fastsatt målsetting om at 95 prosent av innmeldinger til Brønnøysundregistrene
skal kunne utføres elektronisk. Når en denne målsettingen, vil dette over
tid kunne innebære potensielle effektiviseringsgevinster for Enhets-
og Foretaksregisteret på ca. åtte årsverk.
Komiteen syner til at tiltaket
er eit ledd i forenklingsarbeidet, som har som mål å fjerne unødvendige
administrative kostnader for bedriftene slik at meir tid kan nyttast
til verdiskaping og produksjon. Eit av dei viktigaste bidraga til forenkling
for næringslivet er å leggja til rette for elektronisk kommunikasjon
med det offentlege, noko som gjer kommunikasjon mellom det offentlege
og bedriftene enklare og mindre ressurskrevjande for begge partar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at regjeringa har ei målsetting om at andelen elektroniske
meldingar til Einingsregisteret og Føretaksregisteret skal liggje
på 95 prosent innan utgangen av 2012, noko som er svært positivt.
Fleirtalet syner til at regjeringa
med dette forenklar den elektroniske innsendinga, noko som fører
til at meir tid blir frigitt i bedriftene, og at den elektroniske
andelen av rapporteringane vil auke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med komiteen i at
lovendringene som fremmes i proposisjonen, vil kunne innebære vesentlige
administrative og økonomiske besparelser for virksomheter ved å
åpne for at flere skal kunne benytte seg av muligheten til å melde inn
opplysninger elektronisk istedenfor i papirutgave. Disse
medlemmer er imidlertid noe forundret over at komiteens
flertall viser til regjeringens forenk-lingsarbeid, uten å vise
til at det såkalte skjemaveldet har økt under regjeringen Stoltenberg.
Bedriftenes ressursbruk knyttet til etterlevelse av regelverk har
i tidsrommet fra 2006–2010 økt med 0,09 prosent, hvilket fremkommer
i et svar fra Finansdepartementet på et spørsmål fra finanskomiteen
i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011.
Disse medlemmer mener at det
bør bli administrativt mindre ressurskrevende enn nå å starte, eie
og drive næringsvirksomhet i Norge, særlig når det gjelder småbedrifter
som er den mest utsatte gruppen ved økte kostnader eller mangel
på reduserte kostnader.
Disse medlemmer viser videre
til at våre naboland Danmark og Sverige har redusert sine kostnader
betydelig i de senere år, Danmark med 20 prosent etter at det ble
fastsatt et mål på 25 prosent som skulle nås i 2010 og Sverige med
7 prosent foreløpig og med et mål på 25 prosent, som er EU-målet,
innen 2012.
Komiteen slutter seg til forslaget
fra regjeringen.