Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til Prop. 130 L (2009–2010).
Komiteen mener det
er positivt at regjeringen foreslår lovendringer for å styrke beskyttelsen
av forbrukere ved salg av bustad under oppføring. Regjeringen foreslår
blant annet at garantiene som entreprenørene plikter å stille etter
bustadoppføringslova skal økes både i antall år og i prosentsats. Komiteen mener
at bustadoppføringslova må balansere hensynet til forbrukervernet
for boligkjøpere med byggekostnadene til entreprenørene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at lovendringene er viktige
for å gi boligkjøpere et godt vern, hvis for eksempel entreprenøren
skulle gå konkurs i løpet av byggeperioden. Kjøp av ny bolig er
en stor investering og derfor må lovreglene ivareta hensynene til forbrukere
som kjøper bolig som er under oppføring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det fremlagte forslag i noen grad gir boligkjøpere et bedre
vern. Disse medlemmer mener imidlertid at forslaget
har en rekke svakheter. Det er behov for regler som i større grad
tar hensyn til boligkjøpers behov for bedre beskyttelse ved boligoverdragelser.
Disse medlemmer viser til at
Forbrukerrådet i sitt høringsdokument av 19. januar 2009 uttaler at:
«den foreslåtte økningen ikke (vil) være nok til
å dekke de tap forbrukeren kan lide i slike situasjoner. Til sammenligning
har Danmark standardavtaler hvor sikkerhetsstillelsen ligger på femten
prosent av kontraktsummen (AB92), og den i den norske standardavtalen
(NS 8405/06) er denne på ti prosent.»
Dette er kontrakter mellom næringsdrivende,
og disse medlemmer kan ikke se gode grunner til at
forbrukerkjøpers rettigheter bør være svakere. Forbrukerrådet mener
videre at satsene i A-tilfellene bør være 15 pst. før og 10 pst.
etter overtakelse, og i B-tilfellene 4 eller 5 pst. før og 10 pst.
etter overtakelse. Bygningslovutvalget (NOU 2005:12) pekte på at
satsene burde være minst 15 prosent og at en økning av garantibeløpet
til 15 prosent heller ikke vil være tilstrekkelig. Disse
medlemmer er også bekymret for at utvidelsen av garantiordningen
som foreslått også vil virke uheldig for næringsaktørene i byggebransjen,
fordi det kan skape egenkapital- og lånevanskeligheter.
Komiteen er enig med
regjeringen i at det er et behov for å utvide garantitiden fra to
til fem år etter overtakelse av boligen og derigjennom styrke boligkjøperes
forbrukerrettslige stilling, samt bidra til å redusere risikoen
for boligkjøpere.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
i tvil om hvorvidt økningen i garantitid er tilstrekkelig.
Komiteen er enig med
regjeringen i at det er behov for å øke størrelsen på garantisummene slik
det framgår av regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, stiller seg derfor bak regjeringens forslag om
å øke garantisummen fra fem til ti pst. av vederlaget for krav som
blir gjort gjeldende før eller i forbindelse med overtakelsen av
bygget for avtaler om oppføring av ny bolig uten overføring av grunn.
Likeledes er flertallet enig
i forslaget om å øke garantisummen fra to til tre pst. av vederlaget
for krav som blir gjort gjeldende før overtakelsen av bygget for
avtaler som omfatter grunnen til bygget.
For krav som blir gjort gjeldende etter overtakelse,
viser komiteen til at regjeringen foreslår å øke garantisummen fra
tre til fem prosent enten avtalen omfatter grunnen eller ikke. Flertallet stiller
seg også bak dette forslaget.
Komiteen viser til at samlet
vil økningene av garantitid og -summer bidra til en styrking av forbrukernes
muligheter til å få økonomisk dekning for sine krav mot entreprenører
hvis noe uforutsett skulle oppstå.
I lys av de ulike synspunktene vedrørende garantiordningen
som er framkommet i høringsrunden, mener komiteen at
det er viktig å følge utviklingen nøye framover med hensyn til omfanget
av tilfeller som ikke får tilstrekkelig dekning, byggefeil og kostnader.
Det må innhentes erfaringer fra de ulike aktører på feltet, særlig
fra forbrukere og byggnæringen, og det bør vurderes å få gjennomført
en uavhengig vurdering. En ny vurdering må foreligge innen fem år
etter lovens ikrafttredelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
ikke overbevist av regjeringens argumentasjon om at økningen i garantisummen
er tilstrekkelig. Disse medlemmer har merket seg
at andre land opererer med forsikringsordninger som har vist seg
å fungere godt. Disse medlemmer mener det haster
å få på plass bedre beskyttelse for forbrukerne ved kjøp av bolig. Disse
medlemmer mener det derfor er riktig å støtte regjeringens
forslag i denne omgang, men vil understreke at det er behov for
ytterligere forbedringer i regelverket.
Komiteen stiller seg
bak regjeringens forslag om avtaler om rett til bolig som er knyttet
til eller skal knyttes til borettslag, jf. bustadoppføringslovas
§ 1a, der regjeringens forslag kommer med en presisering om at garantisummen
i slike tilfeller skal regnes på grunnlag av den samlede summen
av kontantvederlag og del av fellesgjeld i borettslaget.
Komiteen er enig
i regjeringens presiseringer når det gjelder garantier som stilles
etter bustadoppføringslovas §§ 12 og 47 der det slås fast at dette
blir gjort gjeldende for forbrukerens rettsetterfølgere.
Komiteen stiller seg
også bak regjeringens forslag om hva slags lovregler som skal gjelde for
avtaler om videresalg av kontraktposisjoner til boliger i boligprosjekter
før ferdigstilling. Komiteen er derfor fornøyd med
at det nå blir en bedre avklaring av om disse avtalene skal vurderes
etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven, eller om de skal omfattes
av avhendingslova og bustadoppføringslova. Komiteen er
enig i regjeringens forslag til endringer i bustadoppføringslova
når det gjelder avtaler om videresalg av kontrakter fra næringsdrivende
til forbruker. Med dette forslaget vil loven gjelde for slike avtaler
på samme måte som om det var gjort avtale om videresalg av selve
boligen under oppføring.
Komiteen stiller seg også bak
regjeringens forslag til endringer som innebærer at avtaler om videresalg
av kontraktsposisjoner mellom to forbrukere, eller fra forbrukere
til en næringsdrivende skal falle utenfor virkeområdet til loven
og i stedet bli regulert av kjøpsloven som salg av fordringer. Komiteen sier
seg enig med regjeringen i at det likevel må foreslås noen særregler
for videresalg mellom to forbrukere med hensyn til oppgjøret og
risikofordelinga av den delen av kjøpesummen for kontraktsposisjonen som
overstiger kjøpesummen i det opprinnelige avtaleforholdet.