Det gjeres i proposisjonen framlegg om endringar
i folketrygdlova og lova om statstilskott til arbeidstakarar som
tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottslova).
Det vises i proposisjonen til arbeidet med å
reformere pensjonssystemet og dei tilpasninger i folketrygdens regelverk
som allereie er gjennomført som følge av pensjonsreformen.
Forslaga i proposisjonen gjeld hovudsakleg presisering,
utfylling og oppretting i folketrygdlova, dei to endringslovene
til folketrygdlova, og dessutan AFP-tilskottslova. Det vises til
at forslaga som gjeld folketrygdlova har vore på høyring, jf. Ot.prp.
nr. 37 (2008–2009) og Prop. 15 L (2009–2010). Forslaget til ny AFP-tilskottslov
var ikkje på høyring, fordi det var ei lovfesting av AFP-avtala
frå lønnsoppgjeret i privat sektor i 2008, og vart utarbeidt i samråd
med partane, jf. Prop. 17 L (2009–2010).
Det blir i tillegg foreslått ei endring i reglane
for pensjon til gjenlevande ektefelle frå folketrygda som følgje
av ny AFP i privat sektor. Sidan endringa er til gunst for dei ho
gjeld, og er ei naudsynt tilpassing til ny AFP, meiner departementet
at det ikkje er naudsynt med alminneleg høyring av dette forslaget.
Det blir foreslått føljande endringar i folketrygdlova
og endringslovene til folketrygdlova:
å presisere kva for
reglar i dagens alderspensjon dei ulike årskulla skal vere omfatta
av når det gjeld særtillegg, pensjonstillegg og minste pensjonsnivå.
å føre vidare dagens minste pensjonsnivå
for personar med ektefelle som mottek AFP frå offentleg sektor eller
AFP etter gamle reglar frå privat sektor.
ei presisering i reglane for uttak av dagens
alderspensjon slik at einslege og gifte personar med same pensjonsopptening
skal vere sikra same retten til tidleguttak.
at trygdetid til og med det året som sist
vart likna skal leggjast til grunn når garantipensjon, grunnpensjon
og pensjonstillegg blir rekna ut, slik at oppteningsperioden blir
den same som for inntektspensjon i ny alderspensjon og tilleggspensjon
i dagens alderspensjon. Vidare opptening blir lagd til pensjonen
ved årlege omrekningar.
å presisere i lova at det er det gjennomsnittlege grunnbeløpet
i kalenderåret som skal leggjast til grunn ved årleg opptening av
inntektspensjon.
at den nye avtalefesta pensjonen i privat
sektor frå 2011 skal inngå i inntektsprøvinga av pensjon til gjenlevande
ektefelle og tidlegare familiepleiar, på lik linje med andre inntekter.
at pensjonstillegget, som erstattar særtillegget, skal
kunne betalast ut til personar busette utanfor Noreg på same måte
som særtillegget kan i dag.
at departementet i forskrift kan gje nærare
reglar om kravet til samanhengande periode for pensjonsopptening
ved førstegongsteneste.
at pensjonistar som før 2011 har forsørgingstillegg
eller får pensjonen avkorta på grunn av visse institusjonsopphald,
av administrative omsyn får ytinga rekna om etter dei nye reglane
frå 2011 i samband med den årlege reguleringa frå 1. mai 2011.
at personar som ikkje er omfatta av dei
nye fleksible uttaksreglane i folketrygda, framleis skal kunne få
alderspensjon etterbetalt etter dei reglane som gjeld i dag (for
opptil tre år tilbake i tid).
nokre språklege opprettingar i reglane
for forsørgingstillegg som tek til å gjelde frå 1. januar 2011.
Dette gjeld retten til ektefelletillegg om ektefellen har eigen
alderspensjon, ektefelletillegg til uførepensjonistar og fastsetjing
av fribeløpet når forsørgingstillegg blir inntektsprøvt.
Når det gjeld reglane for avtalefesta pensjon
i privat sektor (AFP-tilskottslova) blir det foreslått:
visse presiseringar
av utrekningsgrunnlaget for ny AFP slik at det samsvarar med inntektspensjonen
i ny alderspensjon. Dette gjeld grunnlaget for år med uførepensjon
frå og med 2010 og regulering av grunnlaget i 2010.
å presisere 70-prosentsregelen for AFP
etter gamle reglar, slik at han skal kunne brukast på nytt dersom
sivilstanden blir endra etter AFP-uttaket og at tilhøvet til ektefelletillegg
blir klarare.
at reglane for gammal AFP ved institusjonsopphald
blir tekne ut av lova, fordi det i dag berre er LO/NHO-ordninga
som har reglar om at pensjonen skal setjast ned ved institusjonsopphald. Dei
to andre ordningane har ikkje hatt slike reglar, og det var ikkje
intensjonen å endre på dette.
Det vises til proposisjonens kapitel 5 hvor Merknader
til dei enkelte paragrafane er nærmare gjort greie for.
Når det gjelde endringane i folketrygdlova og endringslovene
til folketrygdlova samt i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott
til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor
(AFP-tilskottsloven) vises det til dei einskilde kapitla i proposisjonen
der dette er nærmare gjort greie for.
Forslaga om endringar i folketrygdlova skal gjelde
frå 1. januar 2011. Endringane i folketrygdlova kapittel 20 gjeld
likevel straks.
Forslaga om endringar i endringslovar til folketrygdlova
(lov 5. juni 2009 nr. 32 og lov 11. desember 2009 nr. 112) trer
i kraft straks. Det same gjeld forslaga om endringar i AFP-tilskottslova.
Forslaga har ikkje økonomiske konsekvensar for dei
første åra frå 2011 samanlikna med framskrivingane i Ot.prp. nr.
37 (2008–2009), Prop. 15 L (2009–2010) og Prop. 17 L (2009–2010), og
har heller ikkje konsekvensar for dei langsiktige økonomiske verknadene
av pensjonsreforma. Forslaga har ikkje varige administrative konsekvensar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Marion Gunstveit Bojanowski, syner til Prop. 156 L (2009–2010)
endringar i folketrygdlova mv. (enkelte presiseringar i samband
med pensjonsreforma).
Komiteens fleirtal,
alle unntatt medlemmene frå Fremskrittspartiet, syner til at proposisjonen
hovudsakeleg gjeld presiseringar, utfyllingar og opprettingar i
folketrygdlova med endringslovar og APF-tilskotslova. I tillegg
vert det gjort framlegg til ei endring i reglane for pensjon til
ektefelle frå folketrygda som følgje av innføringa av ny APF i privat
sektor. Prop. 156 L (2009–2010) er etter fleirtalets meining
eit uttrykk for kompleksiteten i trygdesystemet.
Fleirtalet har få merknader til
framlegget og vil avgrense seg til nokre kommentarar til einskilde
paragrafar.
Når det gjeld endringane i folketrygdlova
§§ 3-5 og 20-10 har fleirtalet merka seg at grunnpensjonen
(alderspensjon i dag) og garantipensjon (ny alderspensjon) vert
rekna ut med grunnlag av trygdetid på same måte som pensjonstillegget (som
i 2011 kjem i staden for særtillegget i alderspensjonen). Regjeringa
gjer framlegg om at trygdetid til og med det siste likningsåret
som ligg føre, vert lagt til grunn når pensjonen skal reknast ut.
Avhengig av uttakstidspunktet, kunne det føre til at nokon taper
trygdetid, om ikkje trygdetida vert medrekna i ettertid. Fleirtalet finn
difor grunn til å streke under at seinare trygdetid skal reknast
med i alderspensjonen med verknad frå januar året etter at skattelikninga ligg
føre, jf. § 19-13 første ledd i endringslova og § 20-17 første og
tredje ledd i folketrygdlova.
Fleirtalet peiker vidare på at
trygdetida blir tent opp etter butid i Noreg mellom 16 og 66 år. Dei
fleste vil ha full trygdetid (40 år) sjølv om det berre er år til
og med siste avslutta likningsår som vert rekna med når pensjonen
skal utreknast. I visse høve kan periodar etter 66 år òg takast
med. Dei som ikkje har full trygdetid, vil få trygdetida rekna med
i pensjonen når likninga ligg føre.
Fleirtalet har vidare merka seg
at personar som fram til 67 år har motteke uførepensjon, får godskrive
trygdetid og poengår for alderspensjon, sjølv om likninga for det
66. året ikkje er avslutta. Dette sikrar at alderspensjonen blir utrekna
med same opptening som uførepensjonen har vore utrekna med. Fleirtalet er samd
i dette.
Fleirtalet syner til
at grunnbeløpet i folketrygda vert fastsett årleg med verknad frå
1. mai. Difor kan grunnbeløpet variere gjennom kalenderåret. I § 3-13
i folkerygdlova er det streka under at om grunnbeløpet endrar seg
i løpet av året, skal det gjennomsnittlege grunnbeløpet leggjast
til grunn for opptening av pensjonspoeng. I §§ 20-4 til 20-8 vert
det foreslått ei tilsvarande presisering. Fleirtalet sluttar
seg til dette.
I dag kan ein ikkje motta både pensjon
til attlevande ektefelle og AFP. AFP-ordninga i privat sektor er
lagt om til ein rein tilleggspensjon frå 2011. Regjeringa gjer framlegg
om at ny AFP i privat sektor ikkje skal føre til at pensjon til
attlevande ektefelle fell bort. Fleirtalet sluttar
seg til dette.
Fleirtalet er òg samd i at AFP-påslaget
skal inngå i inntektsprøvinga av pensjonen til attlevande ektefelle.
Meininga er sjølvsagt å stimulere til at attlevande i størst mogeleg
grad skal forsørgje seg sjølv ved eiga inntekt.
Fleirtalet har elles ingen merknader
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer, som de eneste i Stortinget,
har gått imot innføringen av ny alderspensjon i folketrygden. Disse
medlemmer finner det derfor ikke riktig eller naturlig støtte
forslag til endringer som kommer som en følge av pensjonsreformen. Disse
medlemmer vil imidlertid, fra det tidspunkt reformen trer
i kraft og får direkte konsekvenser for landets pensjonister, ta
stilling til eventuelle forslag og endringer som blir fremlagt.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslagene
i Prop. 156 L (2009–2010). Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 37 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009), Prop. 107
L (2009–2010), jf. Innst. 360 L (2009–2010), samt Prop. 17 L (2009–2010),
jf. Innst. 129 L (2009–2010).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringar i folketrygdlova mv.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse
endringane gjerast:
I oversynet over korleis lova
er bygd opp skal desse endringane gjerast:
Teksten «Kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering»
skal endrast til:
Kapittel 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring
av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
Teksten «Kapittel 11 Ytelser under yrkesrettet attføring»
skal endrast til:
Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader
Teksten «Kapittel 20 Administrative organer» under
del VII skal flyttast til del VI etter kapittel 19 og endrast til:
Kapittel 20 Ny alderspensjon
§ 3-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt
med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§
19-8 og 19-9.
§ 3-3 nytt åttande ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg
og om minste samlede pensjonsnivå til ektepar hvor ektefellenes
samlede pensjon består av både uførepensjon og alderspensjon.
§ 3-5 nytt sjuande ledd skal lyde:
Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet
av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
Noverande sjuande til åttande ledd blir nye åttande
til niande ledd.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes
sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11,
svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser
etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 16-10 første ledd bokstav c skal lyde:
c) mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en
offentlig pensjonsordning eller avtalefestet
pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4.
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes
sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11,
svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 og pensjonsytelser
etter AFP-tilskottsloven kapitlene 2 og 3.
§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:
c) mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en
offentlig pensjonsordning eller avtalefestet
pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 4.
§ 19-3 skal lyde:
§ 19-3 Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende
er medlem i trygden.
Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon
dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende
ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det
a) tilleggspensjon,
b) grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall
poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.
Minste pensjonsnivå etter § 19-8 og pensjonstillegg
etter § 19-9 beregnes på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen
ytes etter. Det samme gjelder ektefelletillegg og barnetillegg etter
§§ 3-24 og 3-25.
Tilleggspensjon etter bestemmelsene om garantert tilleggspensjon
i § 3-22, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden.
Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning som får pensjonen
beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd, § 3-9
tredje ledd og § 19-8 sjuende ledd.
Ved endring i medlemskap som påvirker pensjonen,
skal pensjonen omregnes. Departementet gir forskrifter med nærmere
regler om omregning.
I innhaldslista til kapittel 20 skal nytt åttande strekpunkt
lyde:
pensjonsopptjening
for uførepensjonister står i § 20-7 aNoverande åttande til attande strekpunkt blir nye
niande til nittande strekpunkt.
§ 20-4 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret
som legges til grunn.
§ 20-5 nytt tredje punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret
som legges til grunn.
§ 20-6 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret
som legges til grunn.
§ 20-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om beregning av pensjonsopptjening
ved avtjening av førstegangstjeneste, herunder hva som menes med
sammenhen-gende periode i første ledd.
§ 20-7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret
som legges til grunn.
§ 20-7 a nytt sjette ledd skal lyde:
Ved beregninger etter paragrafen her skal det gjennomsnittlige
grunnbeløpet for kalenderåret legges til grunn.
Noverande sjette ledd blir nytt sjuande ledd.
§ 20-8 tredje ledd nytt første punktum skal lyde:
Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret
som legges til grunn for opptjeningen.
Noverande første punktum blir nytt andre punktum.
§ 20-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Trygdetid medregnes fra utløpet av det året ligningen
for det aktuelle året er ferdig.
Noverande tredje til fjerde ledd blir nye fjerde
til femte ledd. Tilvisinga i nytt femte ledd andre punktum skal
endrast frå tredje til fjerde ledd.
II
I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon) skal desse endringane gjerast:
I endringa av innhaldslista til
kapittel 19 skal fjortande strekpunkt lyde:
forholdet til avtalefestet pensjon
tilstått før 1. januar
2011 står i § 19-18
§ 19-5 nytt andre ledd skal lyde:
Pensjonspoeng etter §§ 3-13, 3-14 og 3-16 medregnes
i tilleggspensjonen fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle
året er ferdig. Trygdetid medregnes etter reglene i § 3-5.
Noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 19-8 skal lyde:
En person som har minst 40 års trygdetid, se § 3-5, har
rett til et uavkortet minste pensjonsnivå ved 67 år. Er trygdetiden
mellom 3 og 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. Det kreves minst
3 års trygdetid for rett til et minste pensjonsnivå ved 67 år.
Satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år for ugradert
pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av
alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med
flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens
inntekt og pensjon. Satsene for minste pensjonsnivå i paragrafen
her gjelder uavhengig av når alderspensjon ble innvilget.
Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle
som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon
eller avtalefestet pensjon etter kapittel 4 i AFP-tilskottsloven.
Ordinær sats ytes til samboere som har levd sammen i 12
av de siste 18 månedene, og til personer som lever sammen med
en ektefelle som ikke mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon,
alderspensjon eller avtalefestet pensjon etter kapittel 4 i AFP-tilskottsloven.
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje
eller fjerde ledd. Det kan likevel gis høy sats til personer som
nevnt i fjerde ledd dersom ektefellen eller samboeren har en årlig
inntekt, inkludert kapitalinntekt, som ikke overstiger to
ganger grunnbeløpet og ektefellen eller samboeren ikke
mottar avtalefestet pensjon fra offentlig pensjonsordning.
Det fastsettes en særskilt sats for personer som fyller
vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle
over 60 år.
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett til
et pensjonsnivå som nevnt i første til sjette ledd
uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon er lavere
enn pensjonsnivået vedkommende har rett til i henhold til denne
bestemmelsen, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg,
se § 19-9.
Departementet gir forskrifter om minste samlede pensjonsnivå
til pensjonistektepar og kan herunder gjøre unntak fra reglene i
tredje ledd.
§ 19-11 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Grunnpensjonen i basispensjonen, se § 19-5, skal beregnes
med satsen etter § 3-2 tredje ledd.
Noverande fjerde punktum blir nytt femte punktum.
III
I lov 11. desember 2009 nr. 112 om endringer i folketrygdloven
mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen)
blir desse endringane gjort:
I endringa av folketrygdloven § 3-24
skal første ledd første punktum lyde:
Til en person som mottar uførepensjon og som forsørger
ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen.
I endringa av folketrygdloven § 3-24 skal tredje
ledd bokstav d lyde:
d) mottar alderspensjon eller
har rett til hel alderspensjon, eller
I endringa av folketrygdloven § 3-26 skal sjette
ledd bokstav b lyde:
b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg
for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet svare
til fribeløpet etter bokstav a tillagt 20 prosent
av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8, for hvert barn.
Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.
I endringa av folketrygdloven § 17-3 skal sjuande ledd
andre punktum lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes
en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel
3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før
dødsfallet.
I endringa av folketrygdloven § 18-2 skal sjuande ledd
andre punktum lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes
en ytelse beregnet etter reglene for alderspensjon etter kapittel
3 på grunnlag av poengår og perioder som medlem av folketrygden før
dødsfallet.
Del III første ledd nye andre og tredje punktum skal lyde:
Endringene i § 3-24 andre ledd, § 3-25, § 3-26 femte
og sjette ledd og § 3-28 første og andre ledd gjøres likevel gjeldende
fra 1. mai 2011 for alderspensjonister som med virkning før 1. januar
2011 får pensjonen eller forsørgingstillegg til pensjonen beregnet
etter disse bestemmelsene. Endringen i § 22-13 fjerde ledd gjøres
gjeldende for personer født i 1943 eller senere.
IV
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til
arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor skal
desse endringane gjerast:
§ 6 første ledd skal lyde:
Grunnlaget for avtalefestet pensjon skal være summen av
vedkommendes inntekt i de enkelte år med registrert pensjonsgivende
inntekt i folketrygden, inkludert beløp det beregnes opptjening av etter folketrygdloven
§§ 20-6, 20-7, 20-7 a og 20-8. For år før 2010 det er godskrevet
pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 3-16, omregnes de
godskrevne pensjonspoengene til inntekt og medregnes i grunnlaget.
For år før 2010 det er godskrevet pensjonspoeng ved uførhet, skal
summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven
§§ 3-14 og 3-19 omregnes til inntekt og medregnes i grunnlaget.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Inntekten i det enkelte år før 2010 skal oppjusteres i
samsvar med forholdet mellom grunnbeløpet per 1. januar 2010 og
gjennomsnittlig grunnbeløp i opptjeningsåret. Oppjustering
i 2010 skjer i samsvar med endring i grunnbeløpet. Ved
oppjustering i 2011 og senere gjelder reglene i fjerde ledd.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Pensjonen
For å gi rett til tilskott må pensjonen bestå av grunnpensjon,
tilleggspensjon og særtillegg og skal tilsvare ugradert uførepensjon
beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, men uten poengtillegg etter
§ 7-3 nr. 3 i tidligere lov om folketrygd 17. juni 1966 nr. 12.
Det skal heller ikke tas hensyn til avdød ektefelles poengopptjening
eller trygdetid.
Pensjon etter første ledd, med vedtektsfestede tillegg, må
ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt.
Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer
årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg
og vedtektsfestede tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven
§ 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt
etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket
forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal
pensjonen omregnes.
Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon
i folketrygdloven § 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for
forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre.
§ 16 andre ledd blir oppheva.
V
Del I trer i kraft 1. januar 2011. Endringane
i folketrygdloven kapittel 20 trer likevel i kraft straks.
Delane II til IV trer i kraft straks.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 11. november 2010
Robert Eriksson |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |