Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev
av 7. juni 2010, der det bes om statsrådens vurdering av forslag
fremmet i dokument 8:143 S (2009-2010):
"Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers-regel,
etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger
der det settes konkrete aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området
for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsordninger."
Høy arbeidsinnsats er det viktigste grunnlaget for
verdiskapning i samfunnet, og dermed en forutsetning for videreføring
og utvikling av sentrale velferdstjenester. Et hovedmål for regjeringen
i den nåværende nedgangsperioden har vært å bidra til å holde sysselsettingen
oppe, og dempe veksten i arbeidsledigheten. Sammenlignet med andre
europeiske land, har veksten arbeidsledigheten i Norge vært forholdsvis beskjeden
og den er på et lavt nivå.
Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet,
og er derfor en viktig målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Blant
ledige med moderat bistandsbehov skal innvandrere, ungdom og langtidsledige
prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak.
Det er et viktig mål for regjeringen å få flere
innvandrere i arbeid. Arbeid har stor betydning for den generelle
integreringen i samfunnet. De siste ledighetstallene fra Statistisk
sentralbyrå viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere
gikk opp fra 6,5 prosent i februar 2009 til 7,9 prosent i februar
2010. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 2,1 til 2,5
prosent i samme periode. Den relative veksten i ledigheten var omtrent
lik for innvandrere totalt og i befolkningen for øvrig.
Regelverket knyttet til den danske kontanthjelpen
er vesensforskjellig fra de norske velferdsordningene, så en direkte
overføring eller sammenligning er ikke mulig. I Norge gir lov om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hjemmel for å stille
vilkår til personer som mottar økonomisk stønad. Vilkår kan blant
annet gjelde aktivitet for å komme i arbeid, eller direkte plikt
til å utføre arbeid for kommunen. NAV-kontorene bruker vilkår i
utstrakt grad. Unge stønadsmottakere er den gruppen det hyppigst stilles
vilkår til, dernest følger innvandrere.
Gjennom NAV-kontorene finnes videre en rekke kvalifiserings-
og arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til at flere kommer i arbeid,
så det er ikke slik at vi i dag står uten virkemidler i forhold
til ønsket om å øke yrkesaktiviteten i deler av innvandrerbefolkningen.
I forslaget fra stortingsrepresentantene Eriksson, Amundsen,
Giltun og Reiertsen vises det til at det er nedsatt et offentlig
utvalg som skal se på hvordan økt migrasjon påvirker og påvirkes
av den norske velferdsmodellen, og også skissere forslag til eventuelle
endringer og tilpasninger i virkemidlene som kan bidra til å sikre
bærekraft framover. Det er ventet at dette utvalget vil vurdere
ulike sider ved velferdsordningenes innretning. Det er også satt
ned et offentlig utvalg for inkluderings- og integreringspolitikken
som skal diskutere, vurdere og foreslå tiltak knyttet til et bredt
spekter av spørsmål, herunder også innvandrerkvinners yrkesdeltakelse
og hvordan få til en bedre utnyttelse av innvandrernes ressurser.
Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å
nå vurdere et forslag om å innføre en 450-timers-regel for innvandrere
utenfor EU-området. Når de ovenfor nevnte utvalgene har lagt fram
sine anbefalinger, vil derimot regjeringen foreta en samlet vurdering
av mulige tiltak som kan iverksettes for å øke sysselsettingen blant
innvandrere og styrke integreringen i samfunnet.