Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 21. juni 2010

Representantforslag 8:143 S (2009-2010) - fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per-Willy Amundsen, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om å innføre 450-timersregel for å forhindre at flere innvandrere faller utenfor arbeidsmarkedet

Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev av 7. juni 2010, der det bes om statsrådens vurdering av forslag fremmet i dokument 8:143 S (2009-2010):

"Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers-regel, etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger der det settes konkrete aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsordninger."

Høy arbeidsinnsats er det viktigste grunnlaget for verdiskapning i samfunnet, og dermed en forutsetning for videreføring og utvikling av sentrale velferdstjenester. Et hovedmål for regjeringen i den nåværende nedgangsperioden har vært å bidra til å holde sysselsettingen oppe, og dempe veksten i arbeidsledigheten. Sammenlignet med andre europeiske land, har veksten arbeidsledigheten i Norge vært forholdsvis beskjeden og den er på et lavt nivå.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og er derfor en viktig målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Blant ledige med moderat bistandsbehov skal innvandrere, ungdom og langtidsledige prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak.

Det er et viktig mål for regjeringen å få flere innvandrere i arbeid. Arbeid har stor betydning for den generelle integreringen i samfunnet. De siste ledighetstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk opp fra 6,5 prosent i februar 2009 til 7,9 prosent i februar 2010. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 2,1 til 2,5 prosent i samme periode. Den relative veksten i ledigheten var omtrent lik for innvandrere totalt og i befolkningen for øvrig.

Regelverket knyttet til den danske kontanthjelpen er vesensforskjellig fra de norske velferdsordningene, så en direkte overføring eller sammenligning er ikke mulig. I Norge gir lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hjemmel for å stille vilkår til personer som mottar økonomisk stønad. Vilkår kan blant annet gjelde aktivitet for å komme i arbeid, eller direkte plikt til å utføre arbeid for kommunen. NAV-kontorene bruker vilkår i utstrakt grad. Unge stønadsmottakere er den gruppen det hyppigst stilles vilkår til, dernest følger innvandrere.

Gjennom NAV-kontorene finnes videre en rekke kvalifiserings- og arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til at flere kommer i arbeid, så det er ikke slik at vi i dag står uten virkemidler i forhold til ønsket om å øke yrkesaktiviteten i deler av innvandrerbefolkningen.

I forslaget fra stortingsrepresentantene Eriksson, Amundsen, Giltun og Reiertsen vises det til at det er nedsatt et offentlig utvalg som skal se på hvordan økt migrasjon påvirker og påvirkes av den norske velferdsmodellen, og også skissere forslag til eventuelle endringer og tilpasninger i virkemidlene som kan bidra til å sikre bærekraft framover. Det er ventet at dette utvalget vil vurdere ulike sider ved velferdsordningenes innretning. Det er også satt ned et offentlig utvalg for inkluderings- og integreringspolitikken som skal diskutere, vurdere og foreslå tiltak knyttet til et bredt spekter av spørsmål, herunder også innvandrerkvinners yrkesdeltakelse og hvordan få til en bedre utnyttelse av innvandrernes ressurser.

Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å nå vurdere et forslag om å innføre en 450-timers-regel for innvandrere utenfor EU-området. Når de ovenfor nevnte utvalgene har lagt fram sine anbefalinger, vil derimot regjeringen foreta en samlet vurdering av mulige tiltak som kan iverksettes for å øke sysselsettingen blant innvandrere og styrke integreringen i samfunnet.