I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timersregel,
etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger
der det settes konkrete aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området
for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsordninger.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse.
Komiteen ba i brev av 7. juni 2010 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 21. juni 2010 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Torkil Åmland, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn
Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra
Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til at arbeidslinjen er grunnleggende
i den norske velferdspolitikken. Høy sysselsettingsgrad i Norge
har vært grunnlaget for velferdsstatens utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at for å støtte opp om dette har regjeringen Stoltenberg
II satset offensivt på å utvikle Nav som et sterkere verktøy for
å gi flere en mulighet til å komme i inntektsgivende arbeid. Arbeidet
innen Nav skal ha et sterkere individfokus for å gjøre tiltak for den
enkelte mer målrettede.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at innføring av arbeidsavklaringspenger i mars 2010 og det motiverende
kvalifiseringsprogrammet var ledd i å styrke fleksibiliteten og
for å gi økt rom for individuelle tilpasninger. Dette for å styrke
den enkeltes mulighet for å komme tilbake, eller inn i ordinært
arbeidsliv.
Endringene i arbeidsledigheten i Norge under
finanskrisen har gitt en økning i arbeidsledigheten for alle grupper.
Det er viktig å merke seg at veksten i ledighet blant innvandrere
var lik den relative veks-ten i befolkningen for øvrig.
I motsetning til Danmark har Norge i lov om
sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hjemmel for
å stille vilkår til personer som mottar økonomisk stønad. Vilkårene
omfatter blant annet retten til å kreve aktivitet. Denne plikten kan
omfatte at man skal ta arbeid, utføre arbeid for kommunen, delta
i arbeidsmarkedstiltak eller kvalifiserende tiltak i form av rehabilitering
eller utdanning. Denne muligheten i lovverket brukes i størst grad
overfor unge stønadsmottakere og deretter overfor innvandrere. Lov
om sosiale tjenester har ikke åpning for å skille virkemidler mellom
opprinnelseslandet til den som har et hjelpebehov. Ut fra denne
lovhjemmelen kan Nav-kontorene følge opp den enkelte tett. Dansk modell
med aktivitetsplikt på 450 timer for ektepar i løpet av de siste
24 månedene basert på opprinnelsesland til enkeltpersonen er i strid med
vår lov om rett til sosiale tjenester.
Lovens prinsipp er at innvandrere med lovlig
opphold i Norge stilles likt med norske borgere med hensyn til rettigheter
og plikter. Retten til ytelser etter lov om sosialtjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen er individuell.
Det er satt ned et offentlig utvalg som skal
se på hvordan økt migrasjon påvirker og påvirkes av den norske velferdsmodellen.
Utvalget skal også skissere forslag til eventuelle endringer og
tilpasninger i virkemidlene for å sikre en bærekraftig utvikling.
Det er også satt ned et offentlig utvalg for inkluderings- og integreringspolitikk
som skal diskutere, vurdere og foreslå tiltak knyttet til et bredt
spekter av spørsmål, herunder også innvandringskvinners yrkesdeltakelse.
Når resultatene av disse to offentlige utvalgene kommer
blir det en bred gjennomgang av mulige tiltak for å bedre sysselsettingen
blant innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at Norge er blant de landene i verden
med høyest levestandard. De siste årene har mobiliteten av arbeidskraft
internasjonalt og innvandringen til Norge økt. Høy migrasjon og
mobilitet over landegrenser vil trolig fortsette å øke over tid,
selv om mobiliteten på kort sikt påvirkes av konjunkturer og etterspørselen
etter arbeidskraft.
Disse medlemmer mener økt internasjonal mobilitet
krever økt kunnskap om og en bedre forståelse av sammenhengen mellom
migrasjon og den fremtidige utvikling av velferdsmodellen og velferdsordningene,
for i neste omgang å gi et bedre grunnlag for en helhetlig politikkutvikling.
Disse medlemmer viser videre
til at man i den senere tid ser at stadig flere innvandrere faller
utenfor arbeidsmarkedet. I Danmark, hvor de har satt strengere og
mer konkrete krav til å få tilgang på velferdsytelser, peker pilen
motsatt vei.
Disse medlemmer vil peke på at
man i Danmark har innført en 450-timersregel. Regelen betyr at ektepar
hvor den ene eller begge mottar kontanthjelp, skal begge parter
oppfylle et krav om 450 timers ordinært og ustøttet arbeid innenfor
de siste 24 måneder for å bevare retten til kontanthjelp. Formålet
med 450-timersregelen er å bidra til prinsippene om at det skal
lønne seg å arbeide, og at til retten til kontanthjelp følger også
plikten til å stå til rådighet.
Disse medlemmer viser til uttalelser
fra den danske beskjeftigelsesministeren, Inger Støjberg (V), som
mener at det er konkrete innstramminger i velferdspolitikken som
nå gir resultater. Spesielt peker hun på 450-timersregelen.
I Danmark har mange kvinner, ifølge beskjeftigelsesministeren,
brukt 450-timersregelen til å overbevise mannen om at hun må ha
et arbeid, hvis ikke mister familien sitt inntektsgrunnlag. Disse
medlemmer mener deltakelse i arbeidslivet i seg selv kanskje
er det absolutt viktigste integreringstiltaket.
Disse medlemmer viser også til
tall fra Eurostat og den danske arbejdsmarkedsstyrelsen hvor det
fremgår at foruten Danmark har også Finland og Tyskland opplevd
en positiv utvikling i arbeidet med å få sysselsatt innvandrerbefolkningen.
Spania ligger på bunn av statistikken. Der har andelen i arbeid
sunket med hele 9,5 prosentpoeng. Ser en på totaltallene har Norge
kun Portugal og Spania bak seg på denne lista.
Disse medlemmer har merket seg
at en av Europas ledende forskere på integrering, Ruud Koopmans,
professor ved Social Research Center i Berlin, mener høy sosialtrygd
og gode velferdsordninger lokker ukvalifiserte innvandrere til de
skandinaviske landene.
Disse medlemmer viser til at
konsekvenser og dilemmaer for velferdsmodellen og velferdsordningene
knyttet til økt migrasjon og internasjonal mobilitet i liten grad
er utredet og drøftet, og synes derfor det er positivt at regjeringen
har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på hvordan den norske
velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring.
I den sammenheng mener disse medlemmer at
det bør være en klar målsetting å få en langt høyere andel av innvandrerne
til å delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener videre
at regjeringen har mye å lære av å se nærmere på hvordan man har
iverksatt tiltak i vårt naboland Danmark.
Disse medlemmer mener man bør
innføre en såkalt 450-timersregel også i Norge, og at den bør gjelde
både enslige og gifte/samboende. Regelen bør tilpasses de norske
sosial- og trygdeordninger. Det viktigste er at det settes klare
aktivitetskrav som selve grunnlaget for å få rett til våre velferdsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers regel,
etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger
der det settes konkrete aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området
for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsordninger.»
Disse medlemmer er klar over
at lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir
hjemmel i § 20 til Bruk av vilkår. I paragrafen heter det:
«Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad,
herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver
i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.
Vilkårene
må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig
byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes
handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller
ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre
lover.»
Disse medlemmer mener at denne
adgangen til å kreve aktivitet i større grad burde benyttes til å
gi flere innvandrere anledning til å delta i arbeidsopplegg. Erfaring
fra ulike arbeidsoppgaver, der de får anledning til å omgås norske
arbeidstakere og skaffe seg et sosialt nettverk vil styrke mulighetene
til å samhandle med naboer, arbeidskamerater og til å lære seg norsk
språk. Det er disse medlemmers inntrykk at denne muligheten
i loven benyttes i svært liten grad overfor innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at alle som mottar offentlige ytelser
har en plikt og rett til aktivitet, og minner om at Høyre også har foreslått
dette i Stortinget. En slik plikt til aktivitet vil gjelde for alle,
men være ekstra viktig for en del minoritetsgrupper hvor arbeidsledigheten er
høy og tilknytningen til arbeidslivet svak. Disse medlemmer mener
voksne, friske mennesker har en plikt til å gjøre alt de kan for
å skaffe seg arbeid, og vil advare mot en situasjon hvor det stilles
lavere krav til mennesker med innvandrerbakgrunn enn til andre. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at nyankomne til Norge
raskt og effektivt kommer inn i det norske samfunnet, lærer seg
språket og tar seg arbeid. Det må stilles klare krav for å få dette
til. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling
hvor nyankomne innvandrere sluses inn i velferdssystemene og deretter
inn i en passiv mottakertilværelse.
Disse medlemmer ønsker å styrke
arbeidslinja fremfor stønadslinja, og mener det må lønne seg å jobbe.
For en del barnerike familier er det i dag for lite å hente på å
gå fra trygd til arbeid.
Disse medlemmer mener det er
verdt å minne om at selv om sysselsettingen blant minoritetsbefolkningen
i Norge synker, mens den øker i Danmark, er det fortsatt en høyere
sysselsettingsgrad blant minoriteter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
positive til det omtalte forslaget, men mener det trengs en grundigere
vurdering av flere aspekter, blant annet hvorvidt 450 timer er et
riktig antall, og hvordan dette kan bakes inn i et system der aktivitetsplikt
omfatter alle mottakere som har arbeidsevne.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Dokument 8:143 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per-Willy Amundsen,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om å innføre 450-timersregel,
etter modell fra Danmark, for å forhindre at stadig flere innvandrere
faller utenfor arbeidsmarkedet – vedlegges protokollen.»
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt kommunal-
og forvaltningskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av
10. juni 2010.
Kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler i brev
av 18. november 2010:
«Komiteen viser til merknadene fra de enkelte fraksjonene
i arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling og har ingen
merknader ut over dette.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers regel,
etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger
der det settes konkrete aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området
for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsordninger.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Dokument 8:143 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per-Willy Amundsen,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om å innføre 450-timersregel,
etter modell fra Danmark, for å forhindre at stadig flere innvandrere
faller utenfor arbeidsmarkedet – vedlegges protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:143 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Per-Willy Amundsen,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om å innføre 450-timersregel,
etter modell fra Danmark, for å forhindre at stadig flere innvandrere
faller utenfor arbeidsmarkedet – bifalles ikke.
Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev
av 7. juni 2010, der det bes om statsrådens vurdering av forslag
fremmet i dokument 8:143 S (2009-2010):
"Stortinget ber regjeringen foreslå en 450-timers-regel,
etter modell fra Danmark, tilpasset norske sosial- og trygdeordninger
der det settes konkrete aktivitetskrav for innvandrere utenfor EU-området
for at de skal kunne få tilgang til norske velferdsordninger."
Høy arbeidsinnsats er det viktigste grunnlaget for
verdiskapning i samfunnet, og dermed en forutsetning for videreføring
og utvikling av sentrale velferdstjenester. Et hovedmål for regjeringen
i den nåværende nedgangsperioden har vært å bidra til å holde sysselsettingen
oppe, og dempe veksten i arbeidsledigheten. Sammenlignet med andre
europeiske land, har veksten arbeidsledigheten i Norge vært forholdsvis beskjeden
og den er på et lavt nivå.
Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet,
og er derfor en viktig målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken. Blant
ledige med moderat bistandsbehov skal innvandrere, ungdom og langtidsledige
prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak.
Det er et viktig mål for regjeringen å få flere
innvandrere i arbeid. Arbeid har stor betydning for den generelle
integreringen i samfunnet. De siste ledighetstallene fra Statistisk
sentralbyrå viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere
gikk opp fra 6,5 prosent i februar 2009 til 7,9 prosent i februar
2010. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 2,1 til 2,5
prosent i samme periode. Den relative veksten i ledigheten var omtrent
lik for innvandrere totalt og i befolkningen for øvrig.
Regelverket knyttet til den danske kontanthjelpen
er vesensforskjellig fra de norske velferdsordningene, så en direkte
overføring eller sammenligning er ikke mulig. I Norge gir lov om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hjemmel for å stille
vilkår til personer som mottar økonomisk stønad. Vilkår kan blant
annet gjelde aktivitet for å komme i arbeid, eller direkte plikt
til å utføre arbeid for kommunen. NAV-kontorene bruker vilkår i
utstrakt grad. Unge stønadsmottakere er den gruppen det hyppigst stilles
vilkår til, dernest følger innvandrere.
Gjennom NAV-kontorene finnes videre en rekke kvalifiserings-
og arbeidsmarkedstiltak som skal bidra til at flere kommer i arbeid,
så det er ikke slik at vi i dag står uten virkemidler i forhold
til ønsket om å øke yrkesaktiviteten i deler av innvandrerbefolkningen.
I forslaget fra stortingsrepresentantene Eriksson, Amundsen,
Giltun og Reiertsen vises det til at det er nedsatt et offentlig
utvalg som skal se på hvordan økt migrasjon påvirker og påvirkes
av den norske velferdsmodellen, og også skissere forslag til eventuelle
endringer og tilpasninger i virkemidlene som kan bidra til å sikre
bærekraft framover. Det er ventet at dette utvalget vil vurdere
ulike sider ved velferdsordningenes innretning. Det er også satt
ned et offentlig utvalg for inkluderings- og integreringspolitikken
som skal diskutere, vurdere og foreslå tiltak knyttet til et bredt
spekter av spørsmål, herunder også innvandrerkvinners yrkesdeltakelse
og hvordan få til en bedre utnyttelse av innvandrernes ressurser.
Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å
nå vurdere et forslag om å innføre en 450-timers-regel for innvandrere
utenfor EU-området. Når de ovenfor nevnte utvalgene har lagt fram
sine anbefalinger, vil derimot regjeringen foreta en samlet vurdering
av mulige tiltak som kan iverksettes for å øke sysselsettingen blant
innvandrere og styrke integreringen i samfunnet.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 23. november 2010
Robert Eriksson |
Tove Linnea Brandvik |
leder |
ordfører |