Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Brigt Samdal og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Meld. St.
1 (2010–2011) Nasjonalbudsjettet for 2011, og Prop. 1 S (2010–2011)
Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II den 5. oktober 2010. Komiteen viser
videre til at regjeringen Stoltenberg II den 11. november 2010 la
fram 4 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i Prop.
1 S (2010–2011) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst.
1 S (2010–2011) og referat fra stortingsmøte 13. oktober 2010 og
11. november 2010.
Komiteen viser videre til at
Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243
(1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen
for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 under de rammer og kapitler
som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 1 S (2010–2011).
Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:
Rammeområde 9: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet
og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Fiskeri- og kystdepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen viser til at rammeforslagene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble vedtatt i Stortinget 25. november 2010. Det vises for øvrig
til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder
næringskomiteen har ansvar for.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
(2010-2011) |
Utgifter i hele kroner |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 266 170 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 177 070 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 54 900 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 20 100 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 100 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres | 11 000 000 |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern
| 207 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 207 500 000 |
902 | | Justervesenet | 102 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 100 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 100 000 |
903 | | Norsk Akkreditering | 32 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 32 900 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | 496 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 308 300 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 187 700 000 |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | 220 750 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 151 350 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 69 400 000 |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 57 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 800 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 500 000 |
| 31 | Miljøtiltak Løkken, kan overføres | 30 000 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet | 310 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 310 700 000 |
908 | | Skipsregistrene | 18 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 600 000 |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
| 1 646 600 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning
| 1 646 600 000 |
913 | | Standardisering | 28 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 28 000 000 |
922 | | Romvirksomhet | 682 120 000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 48 700 000 |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | 131 860 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 377 360 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 48 900 000 |
| 73 | Galileo | 75 300 000 |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
| 40 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 40 000 000 |
929 | | Norsk Designråd | 36 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 36 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 436 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 423 000 000 |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 000 |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 10 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 700 000 |
953 | | Kings Bay AS | 15 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 15 000 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
1550 | | Konkurransetilsynet | 89 261 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 83 707 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 5 554 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon Norge | 1 474 200 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 480 000 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 10 000 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 292 600 000 |
| 71 | Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres
| 372 800 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 285 000 000 |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan
overføres | 20 000 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
| 3 800 000 |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres | 10 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 172 101 000 |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 120 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 120 000 |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern
| 46 900 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 6 000 000 |
| 6 | Diverse inntekter | 100 000 |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | 3 000 000 |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 37 800 000 |
3902 | | Justervesenet | 68 562 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 53 900 000 |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 12 600 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 062 000 |
3903 | | Norsk Akkreditering | 26 700 000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 26 700 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | 480 300 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 397 800 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | 30 900 000 |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen
| 51 600 000 |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | 69 400 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 31 100 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 38 300 000 |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 700 000 |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | 200 000 |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 500 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet | 190 300 000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR | 124 300 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 11 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 5 000 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 38 000 000 |
| 6 | Overtredelsesgebyrer | 12 000 000 |
3908 | | Skipsregistrene | 16 000 000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 9 500 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 6 500 000 |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | 15 500 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 6 500 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | 9 000 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet | 224 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 224 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 59 000 000 |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 70 | Låneprovisjoner | 54 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 973 706 000 |
| | Netto rammeområde 9 | 5 198 395 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 6, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning
av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige
aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen
i selskapene.
IV
Fullmakter til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011:
1. utgiftsføre utbetalinger
knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA
uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for
miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner.
2. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger
knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning,
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling
– garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans
ASA, innen gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 85,21 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 129,25 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2011. Fullmakten har som forutsetning
at:
a. Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2011 kan gi tilsagn om lån ved leveranser
av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske
redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits)
tillater.
b. Eksportfinans ASA sin innlånspraksis
for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye
garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og
driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar
ikke overstiger 225 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:
X
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
XI
Kapitalutvidelse i Den
europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
Stortinget samtykker at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan forplikte norsk deltakelse i kapitalutvidelse i EBRD
som innebærer at Norges garantiansvar overfor banken økes med 112,6
mill. euro, til 297 mill. euro.
XII
Fullmakt om såkornfond
opprettet mellom
1997 og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet
for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000,
å:
1. konvertere hele eller
deler av statens ansvarlige lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering
XIII
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye
selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XIV
Fullmakt til å avhende
og bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
Ved Stortingets vedtak av 25. november 2010
er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 6 172 101 000.
Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop.
1 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedmålet med regjeringens politikk er arbeid til
alle, noe som er avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet,
og for å nå målet om høy verdiskaping.
Flertallet viser videre til at
regjeringen satte seg som mål at vi skulle komme oss gjennom finanskrisen
med den laveste ledigheten i Europa. Dette målet har vi nådd, og
Norge har i dag den laveste ledigheten i Europa. Regjeringens næringspolitikk
gir gode resultater og Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet
i. Fra 2004–2009 ble det skapt 253 900 nye arbeidsplasser i Norge
samtidig som sysselsettingen steg fra 75pst. i 2005 til 76,4 pst.
i 2009. Flertallet viser til at budsjettet er godt
tilpasset den økonomiske situasjonen vi nå har, og mener det gir
grunnlag for fortsatt høy sysselsetting og lav ledighet.
Flertallet viser til at en sikring
av grunnlaget for Norges gode velferdsordninger henger sammen med
en stor konkurranseutsatt sektor som bidrar til store eksportinntekter. Flertallet vil peke
på betydningen av at det også på lengre sikt vil være behov for
en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor i vår økonomi og
at næringspolitikken ivaretar dette behovet. Det er derfor viktig
å opprettholde vår konkurranseevne, først og fremst ved å føre en ansvarlig
økonomisk politikk.
Flertallet er fornøyd med at
noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen,
blir skalert ned i budsjettet for 2011. Samtidig er det viktig med
økt satsing på gode og målrettede virkemidler som bidrar til et
nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv.
Flertallet er tilfreds med at
næringsrettet forenkling prioriteres høyt av regjeringen i arbeidet
med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og
brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet
vil være et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet viser
til at regjeringen har varslet at man vil sette et kvantifiserbart
mål for forenkling samtidig som det utarbeides en strategi for å
oppnå et slikt mål.
Flertallet viser til at regjeringen
over neste års budsjett vil øremerke hele 307 mill. kroner på miljøteknologi,
blant annet til et nytt treårig program for miljøteknologi. Flertallet viser
til at gjennom satsing på miljøteknologi bidrar vi til å løse miljøutfordringene
samtidig som vi skaper nye gode arbeidsplasser. Flertallet viser
til at regjeringen om kort tid vil legge fram en nasjonal strategi
for miljøteknologi, og at satsingen på programmet er et ledd i denne
strategien.
Flertallet viser til at Nordområdene
er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og har merket
seg at innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjett prioriteres
marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert
infrastruktur og mineralnæringen. Det foreslås blant annet å øke
satsingen på marin bioprospektering til 29 mill. kroner. Flertallet er
også fornøyd med at bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse
(NGU) økes med 25 mill. kroner, noe som bidrar til at man kan innhente
geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene. Flertallet viser
til at bergverks- og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring og
ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt
nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvikle disse
naturressursene på en god måte for fellesskapet.
Flertallet vil peke på betydningen
av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft
samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til
mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på
fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige
bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil
derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene,
som er ledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima
og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser
i Norge.
Flertallet viser til at regjeringen
allerede høsten 2008 iverksatte en rekke viktig og målrettede tiltak
for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk
økonomi. Flertallet viser til at man under behandlingen
av fjorårets budsjett så en svært lav ordreinngang i maritim sektor. Flertallet er
derfor svært tilfreds med de tiltakene som ble lagt fram fra regjeringens
side vinteren 2009, og for at situasjonen nå ser ut til å ha bedret
seg.
Flertallet viser til at regjeringens
satsing på maritime næringer videreføres i neste års budsjett. Det
satses bl.a. på maritim forskning og utvikling, og tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk, noe flertallet ser
på som svært viktig.
Flertallet ser det som viktig
at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at staten gjennom
sitt eierskap skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar
eier, som også legger vekt på samfunnsansvar, etikk, miljø og ledernes
betingelser. Flertallet har merket seg at regjeringen
vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifters kompetanse
beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom videreforedling
av norske naturressurser. Flertallet vil peke på
mulighetene for økt verdiskaping som ligger i en videreforedling
av naturressursene og mener dette må vies stor oppmerksomhet i tiden
framover. Flertallet mener at det statlige eierskapet
skal utøves aktivt. Flertallet er kjent med at regjeringen
arbeider med en ny eierskapsmelding, og ser fram til at den legges
fram for Stortinget på nyåret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at konkurranse
skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men konkurranse
er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge
på fellesskapsløsninger og offentlig styring framfor kommersialisering
og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning. Flertallet er
også opptatt av at det må føres en politikk som fremmer konkurranse,
og viser til at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet
om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer
til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør næringsliv
mer konkurransedyktig. Det skal også være konkurranse om tradisjonelle
leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket er et viktig virkemiddel
i den forbindelse.
Flertallet viser til at offentlig
sektor kjøper inn for til sammen 307 mrd. kroner i året, og det
er viktig at disse pengene brukes på en så effektiv og god måte
som mulig. Da er det viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell
og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig
sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like
muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Etterlevelse
av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn,
som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige
konsekvenser av anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket
skal bidra til å forebygge korrupsjon.
Flertallet vil også peke på at
man ved offentlige innkjøp kan stimulere til innovasjon i næringslivet
gjennom samarbeid med leverandører, for eksempel i form av offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter).
Flertallet legger til grunn at
samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner
forbedres for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Ideelle
organisasjoner er et godt supplement til de offentlige tjenestene
og viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse. Med et økende
behov for pleie- og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet
og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige
organisasjoner være økende i årene som kommer. Flertallet vil
i den forbindelse understreke at for å oppnå dette målet, må også ideelle
og frivillige organisasjoner som bidrar til velferdsproduksjonen
underlegges stabile og forutsigbare avtalevilkår.
Flertallet legger derfor til
grunn at regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette
for samhandling mellom offentlig sektor og frivillige aktører og
ideelle organisasjoner, samt at lov om offentlige anskaffelser gir
grunnlag for å oppnå en god kombinasjon mellom velferdsproduksjonen
i offentlig og frivillig sektor. Flertallet forutsetter
at handlingsrommet i loven benyttes for å oppnå offentlige innkjøp
i tråd med politiske føringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har
bidratt til det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre
vekst for norsk næringsvirksomhet må det skapes rammebetingelser
som er minst like gode som våre konkurrentland. Særnorske reguleringer
og avgifter må avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer
i virksomhet.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer skal
drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse,
der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, offentlig byråkrati
og statlig eierskap vil ha en dynamisk effekt på økonomien.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet
gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet
må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.
Disse medlemmer legger
i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk
for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte
bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke.
Norge er en kapitalrik stat og det er viktig at det nå stilles kapital
til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell
måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang.
En ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen
til norsk næringsliv på grunn av det høye skattenivået.
Det vises til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer
AS og fond-i-fondinvesteringer og en ser viktigheten av at disse
videreutvikles gjennom flere nye fond. For å styrke risikokapitaltilgangen
til norsk næringsliv fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til
tre nye fond.»
Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer
en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet
virksomhet, turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget
av skjemavelde, byråkrati og et skatte- og avgiftsnivå som er økende.
For at bedrifter skal kunne etableres, utvikle seg og skape arbeidsplasser
i større omfang over hele landet forutsettes det at det gjøres betydelige
investeringer i infrastruktur (vei, jernbane, IKT etc).
Disse medlemmer vil
vise til at det er en uttalt målsetting at en ønsker at Norge fortsatt
skal være en stor sjøfartsnasjon i internasjonal sammenheng med
en stor norskregistrert flåte i våre skipsregistre. Dette gjelder
både innenfor NIS og NOR. Dersom det skal være mulig å opprettholde
vår posisjon som en betydelig skipsfartsnasjon er vi helt avhengige
av å kunne tilby gode, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige
rammevilkår for rederier og ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide
der.
Nettolønnsordningen, som i realiteten er en
refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng. Det er derfor
viktig at denne ordningen ikke svekkes i forhold til det som tilbys
i de land det er naturlig å sammenlikne oss med. Dagens ordning
med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000 kroner har ikke
vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen blir svekket
mot de som har innført en ren nettolønnsordning der hele skattebeløpet
blir refundert. Disse medlemmer mener at det er viktig
for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger for sjøfolkene er
konkurransedyktige på lang sikt, slik at en ikke risikerer at flere
rederier og båter flagges ut av landet grunnet at andre land har
bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn det vi tilbyr. Disse
medlemmer mener at tiden nå er inne til å utarbeide et forslag om
en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk slik
at vi kan få flere rederier til å flagge sine skip hjem til Norge
og at vi igjen kan få se en økning av norske sjøfolk på norskregistrerte
skip. Det er viktig at en setter i gang et slikt arbeid så raskt
som mulig slik at Stortinget kan få seg forelagt et slikt forslag
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer er videre bekymret over den signaleffekten en
sender til norske redere og sjøfolk gjennom det faktum at refusjonsbeløpet
ikke har vært regulert siden taket ble innført på 198 000 kroner
til tross for at inntektene til sjøfolkene har hatt en positiv utvikling
på linje med det en har hatt på land. Dette medfører selvfølgelig
også økte utgifter knyttet til skattekostnader, og dermed blir også
ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold til de land som
har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert
budsjett for 2011, må legge frem forslag om at refusjonsbeløpet
minimum blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som
er gått siden ordningen ble innført.
Disse medlemmer mener
at norsk industri er avhengig av rammebetingelser som ikke setter bedriftene
i en dårligere posisjon enn de viktigste konkurrentlandene. Rammebetingelsene
må være forutsigbare for at norsk industri skal kunne utvikle seg
for å møte morgendagens konkurranse. Disse medlemmer registrerer
at prosessindustrien står for rundt 30 pst. av industriens verdiskaping.
Sentrale bransjer er metallindustrien, oljeraffinering, kjemisk
og mineralsk industri, kjemiske råvarer samt trefor-edling. Prosessindustriens
særskilte utfordringer knytter seg i hovedsak til dens kraftintensive natur.
Industribedriftene innen prosessindustrien har stor betydning for
sysselsetting og verdiskaping i de områdene hvor bedriftene er lokalisert,
og i mange fylker er disse bedriftene blant de største private arbeidsgivere.
Det pågår i dag en konsentrasjon i industrien mot færre og større produksjonssteder.
Bedriftene innenfor prosessindustrien står for om lag halvparten
av all eksport fra Fastlands-Norge.
Disse medlemmer viser til at
en annen viktig industribransje er næringsmiddelindustrien. Produksjon
av nærings- og nytelsesmidler er en av de største industrinæringene
og står for om lag 20 pst. av sysselsettingen og verdiskapingen i
industrien. Næringen kan deles i tre hoveddeler etter råstoff og
produkter: Jordbruksbasert næringsmiddelindustri, fiskeforedlingsindustri og
drikkevare- og tobakksindustri.
Disse medlemmer registrerer som
et fellestrekk at produksjonen gjennomgående er relativt arbeidsintensiv,
til tross for at bedriftene i stor grad har tatt i bruk markedets
mest moderne teknologi. Jordbruksbasert næringsmiddelindustri produserer
nesten bare for hjemmemarkedet og deler av næringen er skjermet
fra utenlandsk konkurranse gjennom bl.a. tollvern.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av å sikre et fragmentert eierskap i norsk næringsliv
generelt og spesielt i strategisk viktige selskaper i Norge. Det
er av stor viktighet at det gjennomføres en profesjonalisering av
det statlige eierskapet, slik at det kan sikres et formelt skille
mellom den politiske myndighetsrollen og den forretningsmessige
eierskapsrollen.
Disse medlemmer er av den formening
at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming
av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.
Disse medlemmer vil understreke
at det må være størst mulig åpenhet rundt bruken av offentlige virkemidler,
og at staten må være åpen om eierstyringen siden staten er både
regulator og myndighet. Det er nødvendig at det utarbeides en strategi
for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over
tid bidrar til å rette opp den ubalansen vi har mellom en av verdens
mest kapitalsterke stater og et svakt privat eierskap i Norge.
Disse medlemmer mener at statlig
eierskap i næringslivet må ha et nærmere definert formål og vurderes
kontinuerlig. Ved vurderingen bør en legge vekt på om den kapitalen
staten binder opp i eierposter, kan benyttes på en mer aktiv måte
for å legge grunnlag for videre verdiskaping og økonomisk vekst
i Norge.
Disse medlemmers viktigste kritikk
mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap
med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker
selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Det offentlige beslutningssystemet
hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden, hvilket gjør departement
og regjering dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer
helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler
av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i
eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen
av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier,
har mange ansatte og betydelig virksomhet nasjonalt og internasjonalt.
Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep
fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske
beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet
ligger hos ledelse og styre.
Disse medlemmer mener at et profesjonelt statlig
eierskap ikke kan sette selskaper med statlig eierandel i en konkurransemessig
vanskelig situasjon gjennom helt andre og skiftende rammebetingelser
enn sine viktigste konkurrenter.
Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser
for den daglige driften.
Disse medlemmer forutsetter at
nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet
til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte
at markedet ikke påvirkes negativt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Innst S. nr. 163 (2006–2007)
om et aktivt og langsiktig eierskap.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren
2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig
statlig eierskapspolitikk.
Disse medlemmer vil
vise til at de fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore bedrifter
i privat eie. Dette er bedrifter som lever i en åpen internasjonal
konkurranse som er helt avhengig av forutsigbare og langsiktige
rammevilkår på lik linje med utenlandske konkurrenter dersom de
skal kunne utvik-le seg og overleve i et internasjonalt marked.
Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser
for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre
vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og avgifter samt
et enklere regelverk.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til forslag fremmet for å bedre rammevilkårene for små
og mellomstore bedrifter gjennom representantforslag 8:13 (2008–2009)
om en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i norsk næringsliv,
representantforslag 8:74 (2008–2009) om bedre regler for næringsdrivende
og gründere, representantforslag 8:15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, samt representantforslag
8:50 S (2009–2010) om en stortingsmelding om rammevilkår for små
og mellomstore bedrifter.
Disse medlemmer mener
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 synliggjør
en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag om å gå utenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling
av totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen
i alle landets små og større bedrifter. Derfor er det avgjørende
med en næringspolitikk som kan skape bærekraftig vekst og legge
grunnlaget ikke bare for dagens men også for fremtidens velferd. Disse
medlemmer viser til at næringspolitikken må gjøre det enklere
å drive og etablere bedrifter og arbeidsplasser og at rammevilkårene
må legges bedre til rette for at det investeres i nye arbeidsplasser
gjennom forbedringer særlig på skattesiden. Både den jobbfiendtlige,
særnorske formuesskatten og arveavgiften er en ekstra belastning
som bedrifter i de fleste land ikke har, og det er en konkurransemessig
ulempe for norske investorer at utenlandsk kapital investert i norske
arbeidsplasser har rimeligere skattevilkår enn våre egne investorer.
Når vi i tillegg vet at vårt kostnadsnivå ligger nær 50 pst. over
våre handelspartneres og har blitt svekket hvert år under den rød-grønne
regjeringen, gir det et bilde av hvilken krevende oppgave norske
bedrifter og norsk verdiskaping står overfor i årene som kommer. Disse
medlemmer viser til at Norge nå er et av de få land i verden
ifølge Verdensbankens rapport hvor det er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet
de siste 5 årene. Det er kortsiktig å neglisjere en slik utvikling
med henvisninger til at Norge er verdens beste land å bo i. Disse
medlemmer mener at regjeringen i budsjettet for 2011 ikke
i tilstrekkelig grad evner å se de fremtidige utfordringene for
norsk næringsliv. Disse medlemmer fremmer derfor
i denne innstilling en rekke forslag både til system- og strukturendringer
og til rammevilkår som ville gjøre norske bedrifter sterkere og
mer konkurransedyktige i den fremtidige konkurransen. Disse
medlemmer mener økt lønnsomhet og redusert skattebelastning
er viktig for norsk næringsliv for å gjenvinne internasjonal konkurransekraft.
Det gir økt investeringsevne og skaperlyst og kan på den måten sikre
eksisterende og nye arbeidsplasser som er grunnlaget for vårt fortsatte
velferdssamfunn. Samtidig må skatten på arbeid reduseres slik at
det blir mer lønnsomt å være i arbeid. Disse medlemmer viser
til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst.
2 S (2010–2011).
Disse medlemmer mener
at vårt lands fremtid i den globale konkurransen hovedsakelig ligger
i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer og at
også norsk tradisjonell industri langt på vei kan lykkes godt ved
høy effektivitet og utvikling av ny teknologi. Derfor må det offentlige
utvikle gode ordninger som stimulerer gründerskap og innovasjon
og som honorerer forskning og utvikling også i det private næringsliv. Disse
medlemmer viser til at SSBs innovasjonsundersøkelse fra
2008 viser at innovasjonen i norsk næringsliv synker og at det er
en reell nedgang i forsknings- og utviklingsaktiviteten både i næringslivet
og i bevilgningene fra staten. Disse medlemmer viser til
at forskning og innovasjon er et satsingsområde i Høyres budsjettforslag
for 2011 hvor bl.a. Forskningsfondet ble foreslått økt med 10 mrd. kroner,
og det ble foreslått et fond på 5 mrd. kroner til vitenskapelig
utstyr. Det ble nok en gang foreslått å reversere de tidligere kuttene
i Skattefunn-ordningen for bl.a. egeninnsats, og det ble foreslått
et regionalt fond på 200 mill. kroner i forbindelse med petroleumsutviklingen
i Nord-områdene. Disse medlemmer viser også til sine
forslag om direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet,
økt satsing på innovasjon innen møbelindustrien og miljøteknologi, økte
rammer for den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon
Norge, samt økte bevilgninger til Ungt Entreprenørskap og næringsrettet
brukerstyrt forskning innen BIA- ordningen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår direkte fradragsføring for kostnader knyttet til forsk-ning
og utvikling.
Disse medlemmer viser til at
IFU, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, innebærer
et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter
innen næringslivet.
Disse medlemmer viser
til at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at det krever
en ryddig og profesjonell håndtering av det statlige eierskapet.
Dette har ikke alltid vært tilfellet under den rød-grønne regjeringen,
hvor det har vært en rekke større og mindre enkeltepisoder under
skiftende næringsministre som klart har gitt et inntrykk av at profesjonalitet
i eierskapet har måttet vike for mer tilfeldige politiske avgjørelser. Disse
medlemmer har derfor i lang tid etterlyst en ny eierskapsmelding
som regjeringen omsider har sagt at skal fremlegges i løpet av vinteren. Disse
medlemmer forventer at en slik melding vil inneholde strategier
for en reduksjon av det statlige eierskapet i norsk næringsliv og
at reglene for sterk profesjonalisering og avstand mellom politikk
og de styrende organer i selskapene vil bli opprettholdt. Disse
medlemmer mener det er svært positivt at ansatte kan få
mulighet til medeierskap i egen bedrift og mener at skattestimulansen
til dette må bli sterkere. Det er gode eksempler på slikt eierskap
i norsk næringsliv og det er positivt at regjeringen i sin reviderte
Soria Moria-erklæring har målsettinger og forbedringer, men negativt
at de ikke synes å ville gjøre noe med det. Disse medlemmer foreslo
i sitt alternative budsjett å øke fribeløpet ved kjøp av aksjer
i egen bedrift.
Disse medlemmer er
opptatt av at det skal være et sterkt og selvstendig tilsyn med konkurransen
i norsk næringsliv og norsk økonomi. Med store, tunge aktører både
innen samvirkeforetakene og flere andre områder av næringslivet
er det en nødvendighet, og politisk overstyring av konkurransemyndighetene
bør unngås.
Disse medlemmer mener det er
viktig også med et effektivt tilsyn for offentlige anskaffelser og
har derfor foreslått økte bevilgninger både til Konkurransetilsynet
og til KOFA i budsjettet for 2011.
Disse medlemmer viser til at
konkurranse, der de gode kreftene hos ideelle og andre private aktører
tas i bruk, gir mangfold, kvalitet og bedre ressursbruk i de offentlige
tjenestene. Dette gjelder også i helse- og omsorgstjenesten. Slik disse
medlemmer ser det, bør kapasiteten i private institusjoner
med god kvalitet utnyttes bedre, slik at pasientene kan få raskere
helsehjelp og flere valgmuligheter. Det er derfor ønskelig å sikre
et mangfold av private helse- og omsorgstilbud, slik at flere kan
benytte disse for statens regning. Det er svært uheldig dersom en rekke
gode tilbud nedlegges samtidig som helsekøene og ventetidene øker. Disse
medlemmer viser til Høyres merknader og forslag for øvrig
i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 136 S (2010–2011).
Disse medlemmer viser
til at forenklingsarbeidet og arbeidet med å redusere bedriftenes
administrative kostnader i forbindelse med rapporteringer og regelverk
fra det offentlige, i beste fall har stått stille. De årlige kostnadene
på omtrent 54 mrd. kroner er en betydelig belastning for næringslivet
og det er skuffende at man ikke engang har greid å fjerne revisjonsplikten for
små virksomheter, en avgjørelse som næringsministeren har varslet
lenge. Disse medlemmer viser til at arbeidet i det
strategiske råd for SMB-bedrifter synes å gå svært langsomt, uten
påviselige resultater. «Den næringspolitiske strategi og det brede
perspektiv» på hvordan en kan legge til rette for vekst og utvikling
i disse bedrifter, som ble omtalt av regjeringspartienes medlemmer
i næringskomiteens innstilling for ett år siden, glimrer fortsatt fullstendig
med sitt fravær, til skuffelse for tusenvis av norske bedriftsledere
og ansatte i SMB- bedriftene.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen legger stor vekt på at den har et ansvar for
å bidra til at EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre
marked kan nås og er enige i og vil understreke denne vektleggingen
fra regjeringen. Disse medlemmer støtter nedbygging
av tollbarrierer, frihandel og lettest mulig internasjonal handel
over landegrensene og forutsetter særlig at tempoet i arbeidet med
frihandelsavtalen med Kina holdes høyest mulig.
Disse medlemmer viser
til evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA og vil understreke viktigheten
av at disse evalueringer blir lagt frem for Stortinget.
Disse medlemmer viser
til at den sittende regjerings politikk for norsk industri er preget
av løftebrudd. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig
at regjeringen har avvist forslag fra Høyre, og viser særlig til
forslag om å legge forholdene til rette for økt kraftproduksjon,
å utvide industriens muligheter til å leie kraftverk fra 15 til
30 år og til forbedrede avskrivningsregler.
Disse medlemmer viser
til at de små og mellomstore bedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv.
Til tross for dette ignoreres disse bedriftene av Stoltenbergs regjering. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at regjeringen avviser forslag fra Høyre som
kan forbedre hverdagen til disse bedriftene, og viser til forslag
om å fjerne revisjonsplikten for små selskaper, om å forenkle bokføringsreglene
for små bedrifter, om å fjerne formuesskatten osv.
Høyres næringslivspakke | kroner |
Veiinvesteringer (midtdelere), Fylkesveier, planleggingsmidler
til offentlig-privat-samarbeid (en raskere måte å bygge vei på) | 1 mrd. |
Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak,
begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000
kroner | 250 mill. |
Redusere formuesskatten. (Satsen reduseres med 0,1 prosentpoeng,
i kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 700 000 til 1 mill,
og en reduksjon av takstgrunnlaget for boligskatt fra 25 til 20
prosent). | 3, 28 mrd. |
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer
i maskiner og utstyr mv i saldogruppe d | 1,1 mrd. |
Lokal næringsutvikling, forvaltes av kommunene | 400 mill. |
Forskning og utvikling. Vi styrker BIA med 25 mill, vi
styrker SkatteFunn-ordningen med 380 mill, vi bevilger 15 mill.
til satsing på miljøteknologi i maritim næring, 250 mill i økte
frie midler til Forskningsrådet, 25 mill til FoU-kontrakter, 90
mill. til petroleumsforskning (PETROMAKS) og 10 mill. øremerket
til forskning på kvalitet i barnehagen. | 605 mill. |
Det skal lønne seg å jobbe! Vi øker innslagspunktet for
toppskattens trinn 1 fra 471 000 til
480 000 kr, vi øker den øvre grensen for minstefradraget med 5 000
kr for lønnsinntekt, og vi øker satsen for minstefradrag til 37
pst. | 3,69 mrd. |
Arveavgiften fjernes helt | 1,23 mrd. |
Petroleum i Nord, en satsing som også vil styrke det nasjonale
miljøet i olje og gass-næringen | 200 mill. |
Ungt entreprenørskap | 10 mill. |
Øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen
til Innovasjon Norge
med 100 mill. | 33 mill. |
Innovasjon møbel | 10 mill. |
Satsing på miljøteknologi, maritim næring | 15 mill. |
Reiseliv | 10 mill. |
Konkurransetilsynet og Klagenemnda for offentlige innkjøp
(KOFA) | 6 mill. |
Tilskudd til markedsføring av fisk i Norge | 10 mill. |
Likestilling av snøscooter og traktor | 16 mill. |
Fond for miljøvennlig teknologi (fondskapital) | 5 mrd. |
Økning i forskningsfondet | 10 mrd. |
Infrastrukturfond, hvor avkastningen løpende brukes til
veiinvesteringer | 50 mrd. |
Fond for vitenskapelig utstyr | 5 mrd. |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges
nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne
måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til
fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser
i den forbindelse til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument
8:10 (2010–2011) om å bedre vilkår for mindre bedrifter gjennom
tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping,
enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og
privat næringsliv.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti derfor ønsker et skattesystem og et byråkrati som ikke
ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.
Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet
til fleksibilitet i næringslivet med sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Dette
medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i
næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet
og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst
er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig
høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs,
menneskene.
Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den
langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere
fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011)
å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter,
fordi dette medlem vet at gode eierskifter trygger
arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig vet dette medlem at
mange unge faller utenfor arbeidslivet, derfor foreslo Kristelig
Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) å halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger slik at flere kan få en læreplass og et innpass
i arbeidslivet.
Dette medlem mener at økt satsing
på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale
suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader
for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i
Innst. 2 S (2010–2011) å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt
Innovasjonsarena (BIA) for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne,
og å øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700
mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti videre foreslo å øke tilskuddet til
innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner,
samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til såkornfond
for kapital til nyinvesteringer.
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
innebærer en styrking av oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, en
økning i frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen
62 til 67 år som er i full jobb, og rett til sykepenger, omsorgspenger
og pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende ved
graviditet og fødsel. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) også foreslo en tiltakspakke
mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen
for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang
til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet
for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap
i NIS- og NOR-registrene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo at nettorammen for rammeområde
9 ble satt til kr 4 693 695 000 under rammeområde 9, noe som er
en reduksjon på 504,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 266 170 | 266 170 (0) | 250 170 (-16
000) | 266 170 (0) | 266 170 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 177 070 | 177 070 (0) | 152 070 (-25 000) | 167 070 (-10 000) | 177 070 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 54 900 | 54 900 (0) | 44 900 (-10 000) | 54 900 (0) | 54 900 (0) |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 11 000 | 11 000 (0) | 20 000 (+9 000) | 21 000 (+10 000) | 11 000 (0) |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern | 207 500 | 207 500 (0) | 197 500 (-10
000) | 207 500 (0) | 207 500 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 207 500 | 207 500 (0) | 197 500 (-10 000) | 207 500 (0) | 207 500 (0) |
902 | | Justervesenet | 102 200 | 102 200 (0) | 92 200 (-10
000) | 102 200 (0) | 102 200 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 100 | 100 100 (0) | 90 100 (-10 000) | 100 100 (0) | 100 100 (0) |
903 | | Norsk Akkreditering | 32 900 | 32 900 (0) | 31 900 (-1
000) | 32 900 (0) | 32 900 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 32 900 | 32 900 (0) | 31 900 (-1 000) | 32 900 (0) | 32 900 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene | 496 000 | 496 000 (0) | 481 000 (-15
000) | 496 000 (0) | 496 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 308 300 | 308 300 (0) | 293 300 (-15 000) | 308 300 (0) | 308 300 (0) |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 646 600 | 1 646 600 (0) | 1 646 600 (0) | 1 150 600 (-496
000) | 1 096 600 (-550
000) |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 646 600 | 1 646 600 (0) | 1 646 600 (0) | 1 150 600 (-496 000) | 1 096 600 (-550 000) |
929 | | Norsk Designråd | 36 000 | 36 000 (0) | 0 (-36
000) | 36 000 (0) | 36 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 36 000 | 36 000 (0) | 0 (-36 000) | 36 000 (0) | 36 000 (0) |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 | 2 100 (0) | 4 100 (+2
000) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
| 71 | Tilskudd | 2 100 | 2 100 (0) | 4 100 (+2 000) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | 89 261 | 89 261 (0) | 97 261 (+8
000) | 95 261 (+6
000) | 89 261 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 83 707 | 83 707 (0) | 88 707 (+5 000) | 86 707 (+3 000) | 83 707 (0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 5 554 | 5 554 (0) | 8 554 (+3 000) | 8 554 (+3 000) | 5 554 (0) |
2421 | | Innovasjon Norge | 1 474 200 | 1 474 200 (0) | 1 384 200 (-90
000) | 1 546 200 (+72
000) | 1 519 500 (+45
300) |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 480 000 | 480 000 (0) | 405 000 (-75 000) | 538 000 (+58 000) | 500 000 (+20 000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 35 000 (+25 000) |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 292 600 | 292 600 (0) | 257 600 (-35 000) | 271 600 (-21 000) | 292 600 (0) |
| 71 | Nettverk, profilering og reiseliv -
programmer | 372 800 | 372 800 (0) | 372 800 (0) | 382 800 (+10 000) | 373 100 (+300) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 285 000 | 285 000 (0) | 255 000 (-30 000) | 310 000 (+25 000) | 285 000 (0) |
| 74 | Økt reiselivssatsing (NY) | 0 | 0 (0) | 50 000 (+50 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 172 101 | 6 172 101 (0) | 6 004 101 (-168
000) | 5 754 101 (-418
000) | 5 667 401 (-504
700) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde 9 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 973 706 | 973 706 (0) | 973 706 (0) | 973 706 (0) | 973 706 (0) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 5 198 395 | 5 198 395 (0) | 5 030 395 (-168
000) | 4 780 395 (-418
000) | 4 693 695 (-504
700) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag
i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til
regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke
annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 266 170 000 på kap.
900 og kr 120 000 på kap. 3900.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på at en av de viktige forutsetningene for å bygge fremtidig verdiskaping
i Norge er å videreutvikle etablert industri. Samtidig må vi legge
til rette for et virkemiddelapparat som ivaretar både eksisterende
og ny industri. Flertallet viser til at norsk industri
på mange områder er teknologisk verdensledende og også konkurransedyktig
globalt. God omstillingsevne er et annet konkurransefortrinn Norge
har. Flertallet vil peke på at norsk industri kan
være en del av klimaløsningen, globalt sett.
Flertallet vil videre peke på
at det viktigste regjeringen kan gjøre for å sikre norsk industri, er
å bidra til et stabilt rentenivå ved ikke å få press i økonomien.
En ansvarlig økonomisk politikk der man strammer inn på oljepengebruken
er viktig for norsk næringsliv, og spesielt for industrien og konkurranseutsatte
næringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre uenig med høyrepartiene som snakker om solnedgangsindustri
og om at vi må legge til rette for omstilling bort fra industrien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke
på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon
på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet
i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen
baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter
er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og
teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen
legge til rette for at disse virksomhetene, som er verdensledende
innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv
produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser
i Norge.
Komiteen har merket
seg at såkalte grønne IKT-sentre er et tema som får økt oppmerksomhet
her i landet. Vi har flere gode forutsetninger for å kunne legge
til rette for slike sentre her i landet, bl.a. naturgitte klimatiske
fordeler, og komiteen viser til at slike etableringer
også vil kunne øke norsk kompetanse på området og gjøre Norge i
stand til å konkurrere internasjonalt når det gjelder etterspørsel
etter datasentre og tilhørende tjenester. Komiteen har
også merket seg at etableringer av grønne datasentre kan være god
klimapolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det derfor som positivt at regjeringen har uttrykt interesse
for at grønne datasentre skal lokaliseres i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at CERN har uttrykt
ønske om å etablere datasenter i Norge. Dersom CERN etablerer datasenter
i Norge vil det ha stor betydning for norsk IKT-næring, og bidra
til å legge et fundament for en grønn IT-satsing i Norge. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at regjeringen har utvist en passiv holdning
overfor CERN, og de muligheter prosjektet ville medbringe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har ved flere anledninger etter at CERNs henvendelse/forespørsel
til offentlige myndigheter i Norge ble kjent, stilt spørsmål ved
regjeringens oppfølging av henvendelsen. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved om det ikke hadde vært mer naturlig at henvendelsen
fra CERN hadde blitt fulgt opp av Nærings- og handelsdepartementet
heller enn av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
hvor den ligger i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber regjeringen vurdere om retningslinjene
til Investinor AS gir rom nok for å investere i bransjer som for
eksempel biomedisin.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er svært opptatt av utviklingen av biomedisin i
Norge som en viktig industriell sektor i fremtidens næringsliv,
men mener det kreves en samlet strategi fra myndighetene for å få
til økt innovasjon og kommersialisering på dette området, og at
dette haster.
Disse medlemmer registrerer at
flertallet påstår at «høyrepartiene» skal snakke om «solnedgangsindustri». Disse
medlemmer mener regjeringen Stoltenberg snart burde ta ansvar
for egen mangel på industripolitikk, og viser til at regjeringen
Stoltenberg er imot konkrete forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
om å legge til rette for økt kraftproduksjon, forbedrede avskrivningsregler
og at et forslag fra opposisjonen om å utvide industriens leiemuligheter
for elektrisk kraft, ble avvist.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor
at Stortinget ikke skal anbefale reguleringer i retningslinjene
i enkeltbedrifter som staten eier. Disse medlemmer anbefaler
i stedet sitt Representantforslag 48 S (2010–2011) som ligger i
Stortinget til behandling og som ber regjeringen legge frem en samlet
strategi for norsk biomedisin.
Det foreslås bevilget kr 177 070 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at regjeringens prioriterte oppgave skal
være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for
næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative
rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige besparelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer
effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett
for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011), der Høyre
reduserer bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 54 900 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med forenkling gjør behovet for utredninger mindre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.
Det er ikke foreslått bevilgninger på post 23. Tidligere
bevilgning under post 23 overføres til post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker at bedriftene skal bruke mest mulig av tiden sin på produksjon og
tjenesteyting som skaper arbeidsplasser og verdier, og minst mulig
unødig tid på etterlevelse av offentlig regelverk. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen har satt forenkling høyt opp på den
politiske dagsorden, blant annet gjennom den store satsingen på
Altinn. Flertallet er også enig i at det skal settes
et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er kjent med
at regjeringen nå vurderer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling
er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt og
spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde
og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter
for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan
medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé,
produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post
73.
Komiteen mener at
Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever
en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og
utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
opptatt av økt fokus på entreprenørskap i utdanningen, for å styrke kulturen
for entreprenørskap, og for på sikt å bidra til nyskaping og vekst
i næringslivet. Flertallet viser til at støtten til
organisasjonen Ungt Entreprenørskap videreføres med 11 mill. kroner
også i 2011, og støtter dette. Flertallet understreker
den betydningen entreprenørskap i opplæringen har for å bidra til
mer likestilling i samfunns- og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidet mellom
Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer
mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer
bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med 9 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer
i Innst. 2 S (2010–2011), hvor Høyre øker bevilgningen til Ungt
Entreprenørskap med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 207 500 000 på kap.
901 post 1 og kr 46 900 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at det i 2011 er 100 år siden Patentstyret ble etablert. Det er
lokalisert i Oslo, og disponerte 241 årsverk pr. 1. mars 2010.
Komiteen viser til at Patentstyret
har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke og
designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen
om industrielle rettigheter.
Komiteen har merket seg at Patentstyret
skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter
med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides
for å tilpasse utgiftsnivået for forventet aktivitet.
Komiteen registrerer at Patentstyret
skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.
Komiteen merker seg videre at
det er restanser innenfor patentområdet.
Komiteen har også merket seg
at Patentstyret har gjennomgått avgifter og gebyrer for å sikre
at kostnader og avgifter går mer i balanse over tid.
Komiteen har merket seg at etatens
kunder er fornøyde, men at det er muligheter for forbedringer på
varemerkeområdet.
Komiteen ser det som positivt
at Patentstyret arbeider med å knytte til seg samarbeidspartnere.
Komiteen registrerer at det foreslås
fullmakt for Patentstyret til å overskride bevilgninger til drift
mot tilsvarende merinntekter.
Komiteen viser til at målsettingen
er at Patentstyrets inntekter og utgifter samlet sett og over tid
skal være i balanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til målsettingen om at driften skal være
selvfinansierende og registrerer at man fremdeles er langt unna
å nå dette målet. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til
selvfinansiering må startes fra budsjettåret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 102 200 000 på kap.
902 og kr 68 562 000 på kap. 3902.
Komiteen registrerer
at Justervesenet har hovedkontor på Kjeller samt har 5 justerkamre. Justervesenet
disponerte 84 årsverk pr. 1. mars 2010.
Komiteen viser til at Justervesenet
har som mål for virksomheten å sikre tillit til norske målinger
og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold
og næringslivet og dermed sikre like konkurransevilkår.
Komiteen viser til at Justervesenet
forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.
Komiteen har videre merket seg
at Justervesenet vil overta edelmetallkontrollen fra 1. januar 2011.
Komiteen har også merket seg
at innen 2012 skal alle taxier (ca. 8 600) ha installert taksametre
som oppfyller nye krav.
Komiteen registrerer at virksomheten
dekkes gjennom gebyrer. Det foreslås å kunne øke utgiftene mot tilsvarende
merinntekter.
Det foreslås bevilget kr 32 900 000 på kap.
903 og kr 26 700 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen,
og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige
og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed
sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring
av akkrediteringer, andre og godkjenninger og relaterte aktiviteter
dekkes gjennom gebyrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til målsettingen om at driften bør være selvfinansierende. Disse
medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må
startes fra budsjettåret 2011.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 496 000 000 på kap.
904 og 480 300 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige
elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke
nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll,
registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske
enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig
forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige
oppgaver. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene
har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ligger innenfor måltallene
for saksbehandlingstid, men mener det er svært viktig å holde fokus
på en så rask saksbehandling som mulig. Komiteen viser
til at oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak
for å minske næringslivets oppgavebelastning ifølge Prop. 1 S (2010–2011)
har gitt en nedgang på 53,9 årsverk i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil rose regjeringen for å gjennomføre det omfattende arbeidet med
å videreutvikle Altinn, næringslivets dør til offentlige tjenester.
Dette er nok et bevis på at regjeringen jobber målrettet med forenklinger for
næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ethvert forenklingsresultat
er en god nyhet, men finner grunn til å kritisere Stoltenberg-regjeringen
for at det såkalte skjemaveldet har økt med 0,09 pst. siden 2006.
Dette står i sterk kontrast til forenklingsmål, som har bred tilslutning. Disse
medlemmer mener det er viktig at ambisjoner følges av konkret
handling.
Det foreslås bevilget kr 308 300 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil
gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere post 1 med 15 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2011.»
Det foreslås bevilget kr 220 750 000 på kap.
905 og kr 69 400 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
at det er foreslått ei løyving på 220,750 mill. kroner til Norges
geologiske undersøkelse (NGU). Dette er ein auke på 31,350 mill.
kroner.
14,3 mill. kroner går til MAREANO-prosjektet som
skal auke kunnskapen om norske kyst- og havområde. I 2011 vil hovudvekta
bli lagt på å framstille sjøbotnkart og kart over forureining. Dette
datagrunnlaget er eit viktig grunnlag for ei heilskapleg ressursforvaltning.
Komiteen konstaterer at NGU i
2011 vil bidra til geologiske forundersøkingar av fjellanlegg saman
med Vegdirektoratet og Jarnbaneverket. Skredfarekartlegginga vil
bli vidareført. NGU skal også bidra med kunnskap om spreiing av miljøgifter,
inklusive forholdet mellom langtransport og lokale forureiningar
i nordområda. Dette er viktig for å vurdere tiltak mot forureining.
Komiteen ser positivt på at NGU
i 2011 vil starte opp geofysiske målingar frå fly i Nordland, Troms
og Finnmark. Dette vil framskaffe data som er viktig for industrien
for å kunne påvise og utvikle førekomstar av metalliske og andre
mineralske råstoff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at programmet er ein del av regjeringa si nordområdesatsing
og vil bli gjennomførd i perioden 2011 til 2015.
Det foreslås bevilget kr 57 300 000 på kap.
906 og kr 700 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetside er
å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes
til beste for samfunnet.
Komiteen har videre merket seg
etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten og legger
stor vekt på betydningen av god måloppnåelse på disse.
Komiteen har merket seg at det
også i 2009 har vært en nedgang i antall mutingssøknader fra 1 227
i 2008 til 821 i 2009, som antas å ha en viss sammenheng med finanskrisen,
men viser samtidig til at det er tildelt 12 utmål mot ingen året
før. Ti av dem er i Sør-Varanger kommune i Finnmark.
Komiteen viser til at Direktoratet
for mineralforvaltning har fått fullmakt til å utføre oppgaver på
vegne av Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forvaltning
av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Dette gjelder
seks angitte gruveområder og med tillegg av gruverom i ti områder
der staten har overdratt grunnen til andre. Komiteen understreker
at det er viktig at denne forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte
og i nær dialog med lokale/regionale myndigheter.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til bevilgning til de forurensningsbegrensende tiltakene
på Løkken, på 30 mill. kroner, og til fullmakten til å pådra staten
forpliktelser utover budsjettåret på inntil 190 mill. kroner. Komiteen er
enig i dette.
Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringen
står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og
ber om at regjeringa fortsatt har særlig fokus på denne utfordringen.
Komiteen viser til at bergverk-
og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt
nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvik-le disse
naturressursene på en god måte for fellesskapet.
Komiteen viser til
at ny minerallov og økt interesse for norske mineraler fra EU og
andre internasjonale aktører gjør at Direktoratet for mineralforvaltning
får stadig større oppgaver, noe som også er i samsvar med regjeringens
ambisjoner for mineralnæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, minner
om at dette også får konsekvenser for arbeidsmengden i Direktoratet,
og ber om at regjeringen vier kompetanse- og kapasitetssituasjonen
i Direktoratet for mineralforvaltning oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det igjen er grunn til
å uttrykke bekymring for at regjeringen vil igangsette så store
prosjekter uten å få dette bredt forankret i regionale og sentrale
politiske nivå ved hjelp av en nasjonal strategi. Bergverk og mineralaktivitet
har på mange felt stor påvirkning på annen aktivitet og næringsvirksomhet.
Det er med undring disse medlemmene registrerer at
man til stadighet uttrykker regjeringens høye ambisjoner på området,
men i liten grad lytter til eller tar hensyn til bekymringsmeldinger.
Disse medlemmer er tilfredse
med økt kartlegging av mineralressursene, men vil uttrykke bekymring
for at regjeringen ikke vil ha en nasjonal strategi for dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til Høyres forslag om en strategi for norsk
bergindustri, jf. Dokument 8:100 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post
30.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til situasjonen i Sulitjelma, og er kjent med at det har vært gjennomført
tiltak og målinger, men at man likevel ikke har lykkes med å komme
ned på ønsket nivå for kobberkonsentrasjonen. Flertallet kjenner videre
til at Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i brev av 15. november
2010 har sendt varsel om ytterligere undersøkelser i Sulitjelma
i 2011. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen
nøye i tiden som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter at staten
la ned sine kobbergruver i Sulitjelma i Fauske kommune, har det
vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at
gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon
i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp
etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden,
og er nå betydelig.
Disse medlemmer er kjent med
at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense
det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnadsoversikt,
og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte
gruvene i Sulitjelma.»
Det foreslås bevilget kr 310 700 000 på kap.
907 og kr 190 300 000 på kap. 3907.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy
sikkerhet for liv, helse og fartøy.
Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor
har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med
svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med
maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og
ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Komiteen har imidlertid
merket seg at Sjøfartsdirektoratet nå anses som fullbesatt, men
har utfordringer med et stort antall nyansatte med behov for opplæring. Komiteen vil
understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige ressurser
slik at kvaliteten i saksbehandlingen sikres.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen har besluttet å utrede en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet
og Skipsregistrene fra 1. januar 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er positiv til at regjeringen vil
få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon gjennom
en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar
2012. Flertallet har merket seg at regjeringen er
i gang med å utrede dette og er opptatt av at prosessen håndteres
på en tilfredsstillende måte i forhold til de konsekvenser dette
eventuelt måtte ha overfor de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen
fremover aktivt vil sikre at Sjøfartsdirektoratet kan ivareta sine
viktige oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
det legges til grunn at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres
med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av
skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen. Disse medlemmer imøteser
utredningen og vil ta stilling til saken når den kommer til Stortinget.
Komiteen viser til
at 31 personer mistet livet i ulykker med fritidsbåter i 2009. For
å styrke sikkerheten til sjøs, vil komiteen understreke
betydningen av at direktoratet følger opp og videreutvikler ordningen
med obligatorisk båtførerbevis. Båtførerregisteret skal inneholde
en oversikt over båtførere som har fått inndratt et slikt bevis
eller er ilagt kjøreforbud.
Det foreslås bevilget kr 18 600 000 på kap.
908 og kr 16 000 000 på kap. 3908.
Komiteen viser til
at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister
(NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av
Skipsbyggingsregisteret.
Komiteen vektlegger at registrene
skal være konkurransedyktige og attraktive register for norske og
utenlandske redere og øvrig maritim næring. Registrene yter service
både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til at regjeringen vil få til en mer helhetlig og brukervennlig
sjøfartsadministrasjon gjennom en sammenslåing av Skipsregistrene
og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012.
Komiteen har merket
seg at regjeringen er i gang med å utrede dette og er opptatt av
at prosessen håndteres på en tilfredsstillende måte i forhold til
de konsekvenser dette eventuelt vil måtte ha overfor de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på regjeringens
arbeid med å få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon. Disse
medlemmer ønsker å se utredningens konklusjon før man tar
stilling til spørsmålet om hvordan organisasjonen endelig skal utformes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at det har kommet til noen flere skip, men at man også har mistet
en del fra registeret. Pr. 1. august 2010 var det registrert 590
skip i NIS. Det er positivt at NOR har hatt en stor aktivitet og
pr. 1. august var det registrert til sammen 15 247 fartøyer i dette
registeret. Hovedvekten av nye fartøy i NOR er fritids- og fiskebåter. Flertallet er
opptatt av å følge utviklingen med frivillig registrering av fritidsbåter,
og ber regjeringen på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg på
dette, løpende vurdere behovet for å innføre et pålegg om registrering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker betydningen av den satsingen regjeringen gjør i forhold
til Stø kurs, en satsing som har stor oppslutning i den maritime
næringen, og er en god støtte i en krevende tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at rammevilkårene
for norsk skipsfart ikke må avvike vesentlig fra tilsvarende rammevilkår
for europeisk skipsfart. Disse medlemmer viser til
at skip registrert i NIS møter begrensninger som ikke utenlandske
skip har når det gjelder oppdrag i norske farvann.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener disse begrensningene bør avvikles
over tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NIS-registrerte
skip har tariffavtaler som sikrer sjøfolkene ryddige lønns- og arbeidsvilkår
og sosiale rettigheter. Samtidig gir en stor norskkontrollert flåte
Norge mulighet til å påvirke skipsfartspolitikken internasjonalt. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uheldig både for sjøfolk og rederier at vi ser
en reduksjon i antall skip registrert i NIS.
Disse medlemmer viser til at
oppdaterte tall fra Skipsregistrene viser at det pr. 29. november 2010
var 584 skip i NIS. Disse medlemmer viser til at
en skatteavtale inngått med Polen kan bety at antallet vil bli redusert
betydelig i løpet av det kommende året. Disse medlemmer er orientert
om at rundt 100 skip nå står rede til å forlate NIS-registeret.
Den nye skatteavtalen mellom Polen og Norge åpner for at polske
myndigheter kan skattlegge polske sjøfolk på norske skip (NIS-skip).
Siden det bare foreligger en slik skatteavtale med Norge er det
kun polske sjøfolk på NIS-skip som vil bli skattlagt, mens polakker som
tjenestegjør under andre flagg ikke skattlegges i Polen. Dette temaet
ble ikke problematisert av Finansdepartementet da skatteavtalen
ble forelagt Stortinget til behandling, noe som i seg selv er kritikkverdig. Disse
medlemmer mener regjeringen har vist liten handlekraft etter
at problemstillingen kom opp i lyset. Disse medlemmer registrerer
at dette kan ha sin årsak i uenigheter innad i regjeringen, og viser
i denne forbindelse til at Stortinget har mottatt ulike svar fra
regjeringen på sitt spørsmål om denne saken. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen snarest legger uenigheter om denne saken til side.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at fartsområdebegrensningene
oppgis av rederiene som den viktigste årsaken til at de benytter
seg av utenlandske flagg. Fartsområdebegrensningene innebærer en
diskriminering av norskregistrerte skip i forhold til utenlandske
skip. Disse medlemmer viser videre til at NIS er
det eneste skipsregisteret i verden som forbyr egne nasjonale skip
ferdsel i eget farvann. Disse medlemmer mener det
særlig er forbudet mot å føre last mellom norske havner samt forbudet
mot å gå med last eller passasjerer mellom havn i Norge og innretning
på norsk kontinentalsokkel, som er problematiske.
Disse medlemmer mener at en opphevelse
av fartsområdebegrensningene på begge disse områdene imidlertid
kan skje i kombinasjon med at nettolønnsordningen utvides til også
å gjelde NIS-registrerte fartøy.
Disse medlemmer vil i første
omgang åpne for at skip i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og
fra installasjoner på norsk sokkel. Basert på erfaringene ved en
slik åpning, der virkninger i arbeidsmarkedet blir vurdert nøye,
kan man så vurdere en videre avvikling av fartsområdebegrensningene
også for skip som fører last mellom norske havner. På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring
sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra
installasjoner på norsk sokkel.»
Det foreslås bevilget kr 1 646 600 000 på kap. 909
post 73.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår at det bevilges 1 646 600 000 kroner som
tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i budsjettet for 2011. Dette
vil innebære en videreføring av dagens nettolønnsordning som har et
tak på 198 000 kroner pr. ansatt, dersom ordningens andre vilkår
er oppfylt. Ett av disse vilkårene er blant annet at rederiene er
forpliktet å innbetale kroner 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet
under Stiftelsen Maritim Kompetanse. Tilskuddet som det legges opp
til gjennom årets bevilgning legger til grunn at om lag 10 500 sjøfolk
vil omfattes av ordningen. Det knytter seg usikkerhet til beløpsanslaget
og det er derfor grunn til å merke seg at dette er en overslagsbevilgning. Komiteen vil
derfor påpeke at dersom flere skulle oppfylle kriteriene for å komme
inn under ordningen så vil en på et senere tidspunkt måtte komme
tilbake til Stortinget med en justering av det eksakte beløp på egnet
måte. Komiteen vil vise til at det er en uttalt målsetting
at en ønsker at Norge fortsatt skal være en stor sjøfartsnasjon
i internasjonal sammenheng, med en stor norskregistrert flåte i
våre skipsregistre. Dette gjelder både innenfor NIS og NOR. Dersom
det skal være mulig å opprettholde vår posisjon som en betydelig
skipsfartsnasjon er vi helt avhengige av å kunne tilby gode, langsiktige
og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for rederier og
ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide der. Nettolønnsordningen,
som i realiteten er en refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dagens tilskuddsordning for sjøfolk er et av de viktigste satsingsområdene
i regjeringens aktive næringspolitikk. Tilskuddsordningen bidrar
til å sikre kompetanse, arbeidsplasser og konkurransedyktige rammevilkår
for norsk skipsfart. Flertallet ser positivt på at
dette videreføres, for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime
næringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor det er viktig at nettolønnsordningen ikke svekkes i forhold
til det som tilbys i de land det er naturlig å sammenlikne oss med.
Dagens ordning med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000
kroner har ikke vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen
blir svekket mot dem som har innført en ren nettolønnsordning der
hele skattebeløpet blir refundert. Disse medlemmer mener
at det er viktig for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger
for sjøfolkene er konkurransedyktige på lang sikt slik at en ikke
risikerer at flere rederier og båter flagges ut av landet grunnet
at andre land har bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn
det vi tilbyr. Disse medlemmer mener at tiden nå
er inne til å utarbeide et forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning
for norske sjøfolk slik at vi kan få flere rederier til å flagge
sine skip hjem til Norge og at vi igjen kan få se en økning av norske
sjøfolk på norskregistrerte skip. Det er viktig at en setter i gang
et slikt arbeid så raskt som mulig slik at Stortinget kan få seg
forelagt et slikt forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2012. Disse medlemmer er videre bekymret over den
signaleffekten en sender til norske redere og sjøfolk gjennom det
faktum at refusjonsbeløpet ikke har vært regulert siden taket ble
innført på 198 000 kroner til tross for at inntektene til sjøfolkene
har hatt en positiv utvikling på linje med det en har hatt på land.
Dette medfører selvfølgelig også økte utgifter knyttet til skattekostnader,
og dermed blir også ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold
til de land som har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett
for 2011, bør legge frem forslag om at refusjonsbeløpet minimum
blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som er gått
siden ordningen ble innført.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge dette
forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet
i nettolønnsordningen for sjøfolk blir justert for lønns- og prisveksten
som har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner
ble innført.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde
kompetansen hos norske sjøfolk og vil at nettolønnsordningen skal
bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende
effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning
med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 646 mrd. kroner til
ordningen i 2011 og regjeringen har tidligere foreslått en takregel
for støttebeløpene. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp
kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske
sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser til at
de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold
til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre
og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene
for NIS-registret, endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng
med mer fleksible nettolønnsregler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative opplegg reduserte bevilgningen til
nettolønnsordningen med 496 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
reduserte bevilgningen til nettolønnsordningen med 550 mill. kroner,
jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap.
913 post 70.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til 28 mill. kroner til standardiseringsarbeidet
for 2011. Standard Norge skal innenfor denne rammen bidra til å
dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en
effektiv måte, og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte
standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke
internasjonalt standardiseringsarbeid.
Komiteen er enig med at Standard
Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi
på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping. Komiteen er tilfreds
med at 0,8 mill. kroner skal gå til prosjektet med å være pådriver
i utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. Komiteen er
kjent med at nedgangen i rammeoverføring skyldes at Standard Norge
arrangerer ISOs generalforsamling i 2010. Det var avsatt 3 mill.
kroner til dette arrangementet, som ga god anledning til å markedsføre
norske interesser og nasjonale forhold som igjen medførte større
oppmerksomhet om Norge i internasjonal sammenheng.
Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det blir satt av 10 mill. kroner til etableringen av
et senter for fors-kingsdrevet innovasjon. Med dette styrker regjeringen
norsk forskningsmiljø som arbeider tett med innovativt næringsliv. Flertallet er
også fornøyd med at det i tillegg er foreslått å øke bevilgningen
til marin bioprospektering med 5 mill. kroner til totalt 29 mill. kroner. Flertallet er
kjent med satsingen ved revidert program for kommersialisering av forsk-ningsresultater,
FORNY 2020. Programmet skal bidra til lønnsom kommersialisering
av resultater fra forsk-ning, og retter seg mot kommersialiserbare
forretningsideer fra alle fag- og næringsområder. Flertallet er
enig i at det er viktig å få utløst flere gode FoU-prosjekter med høyt
verdiskapingspotensial, og støtter økningen til BIA på 10 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norges forskningsråds hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt
av høy kvalitet og relevans, og være et virkemiddel for Stortingets
satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.
Disse medlemmer mener det er
riktig å styrke Norges forskningsråd som nasjonal konkurransearena
og mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte
er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering
av flere prosjekter som av Norges forskningsråd er regnet som «klart
støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet
og fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer.
Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial
på en rask og god måte, samt at fagutvalgs-evaluering sikrer at
de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy
standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Norges
forskningsråds øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal
forskerkarriere.
Disse medlemmer vil også peke
på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare
tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Imidlertid viser evaluering
av hvordan vi omsetter forskningsbasert kunnskap til verdiskaping,
at Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at
også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er av både industrien
og servicenæringene ansett som en viktig medfinansieringskilde til
forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning,
et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet
er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for
at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet
forslag om å bevilge 132 000 000 kroner ekstra under kap. 285, med
følgende fordeling:
- | Fri prosjektstøtte | 40 000 000 kroner |
- | Sentre for forskningsdrevet innovasjon | 40 000 000 kroner |
- | Brukerstyrt innovasjons-arena (BIA) | 40 000 000 kroner |
- | Yngre fremragende forskere | 12 000 000 kroner |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til
forskning med 605 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Høyre
øker bevilgningen til frie midler med 250 mill. kroner til Forskningsrådet
foreslått under kap. 285 post 52, i tillegg til at bevilgningen
til selve Forskningsfondet blir foreslått øket med 10 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
forskning og utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år
av den rød-grønne regjeringen. Det er grunnen til Høyres sterke
satsing på området i sitt alternative budsjett for 2011. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen i budsjettet både
for 2010 og 2011 reduserer unødvendig sin støtte til å utløse FoU-prosjekter
gjennom BIA-ordningen. Høyre økte derfor bevilgningen til Brukerstyrt
innovasjonsarena med 25 mill. kroner i sitt budsjettalternativ.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslo å øke Forskningsfondet med 10 mrd. kroner og at Høyre
foreslo bevilget 5 mrd. kroner til et fond for vitenskapelig utstyr.
Det foreslås bevilget kr 682 120 000 på kap. 922.
Komiteen viser til
at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse
i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felleseuropeiske satelittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser
til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag
for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene
og på det kommersielle markedet.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse
i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin
tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp.
nr. 54 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo
er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning
for utvikling innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet
knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser
det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser
til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse
i et voksende marked.
Komiteen viser til at Norge har
en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og
det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt
investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard,
radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen
i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard
Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing
av data fra polarbanesatellitter.
Komiteen vil påpeke at den infrastruktur
og kompetanse som er bygd opp bør være et element i nordområdestrategien,
da dette er områder der Norge har forutsetninger for å være ledende
også i internasjonal sammenheng.
Komiteen viser videre til Innst.
S 8 (2009–2010):
«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre
ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon
for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»
Komiteen vil understreke betydningen
av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.
Komiteen viser til at regjeringen
i dokumentet «Nye byggesteiner i nord» varsler at den vil prioritere
etableringen av Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System
(SIOS) samt bygge ut neste generasjons radar i nordområdene (EISCAT
3-D).
Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap.
929 post 70 Tilskudd.
Komiteen viser til
at Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Aktiv
utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for
å skape et mer innovativt næringsliv. Komiteen er
sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentleg
bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv, og at en rekke
bransjer har nytt godt av regjeringens satsing her, jf. møbelindustrien.
Flertallet er kjent med at arbeidet
i Norsk Designråd i 2009 har vært dominert av implementeringen av
DIP (DesignPilot, DesignEffekt og DesignDiagnose) og at Norsk Designråds overgang
til mer webbaserte informasjonskanaler kan vise til en økning på
50 pst.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag
til budsjett, og er også enig i øremerkingen på 10 mill. kroner
til DIP.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er
behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 36 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 436 000 000 på kap. 934.
Komiteen mener det
er positivt for norsk næringsliv at det blir bevilget midler til
næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene, gjennom støtte
til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonene, forsknings- og
utviklingsinstitusjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.
Komiteen viser til budsjettforslaget
fra regjeringen. Komiteen støtter at man har særlig
fokus på vekstkraftige markeder og sektorer i denne sammenheng.
Komiteen har besøkt den norske
paviljongen med temaet «Norway-Powered by nature» EXPO 2010 i Kina,
og ser fram til evalueringen av denne satsingen.
Komiteen er kjent med at Norge
er påmeldt EXPO 2012 i Sør-Korea, og at erfaringene fra EXPO 2010
vil brukes ved planlegging og gjennomføring. Komiteen er
kjent med at EXPO 2012 er et mye mindre prosjekt.
Komiteen er positiv
til ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører
av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse,
ettersom dette medvirker til at norske eksportører av kapitalvarer
kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med nasjonale
eksportkredittordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at norske aktører som driver virksomhet
i internasjonal konkurranse med andre aktører, skal kunne konkurrere
på like vilkår. Disse medlemmer er av den formening
at en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk kombinert med ordninger
som blant annet Skattefunn og såkornfond, vil ha større positiv
effekt for norsk næringsliv på lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 i Innst. 3 S (2010–2011) når det gjelder satsing på Skattefunn
samt Innst. 5 S (2010–2011) når det gjelder satsing på ulike fondsbaserte
løsninger.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til regjeringens satsing på reiseliv og engasjementet i forbindelse
med etableringen av et nytt nord-norsk reiselivsselskap, som skal
profilere Nord-Norge og dermed styrke reiselivsnæringen som en nøkkelnæring
i nord. Flertallet påpeker at som en del av regjeringens
satsing i nord videreføres minst 15 mill. kroner til markedsføringen
av Nord-Norge som reisemål.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den
videre satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv som skal
bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og
regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme
på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Dette
flertallet viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring
og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet
skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på
Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder
Svalbard og nordområdene.
På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt
tøffere og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor
vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen
på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med
riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse,
men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt,
er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000
kroner, utover regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres egen nordområdemelding der man i større grad enn regjeringen
mener det er tre konkrete satsinger som er viktige for nordområdene:
Infrastruktur, kompetanse og forskning. En skikkelig satsing på
disse felt vil også være til hjelp for reiselivssatsingen.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at hovedmålene i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Flertallet er
enig i at vi skal sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap i
virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv.
Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og
bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet
til gode.
Flertallet er enig i at statlig
eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar
til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning
og utvikling består og utvik-les i Norge.
Flertallet er enig i at innenfor
de rammer og formål som gjelder for eierskapet i det enkelte selskap,
skal staten opptre som en aktiv og langsiktig eier.
Flertallet viser til at dokumentet
«regjeringens eierpolitikk» sammenfatter målene og rammene for statens
eierskap slik de er fastlagt av regjering og storting. Dette gir
grunnlaget for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap basert
på åpenhet, tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet i forvaltningen
av eierskapet.
Flertallet viser til at staten
i eierpolitikken har uttrykt klare forventninger til selskapenes
utøvelse av sitt samfunnsansvar, og er kjent med at disse forventningene
også er kommunisert direkte til selskapene.
Komiteen vil påpeke
at staten som stor eier må kommunisere forventninger til selskapene,
slik at disse kan innarbeides i selskapenes strategier.
Komiteen understreker betydningen
av at selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar
med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet
mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal ha
en god industriell utvikling og at statens investerte kapital gis
god avkastning over tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at selskaper med statlig eierskap forventes å håndtere miljømessige
hensyn godt. Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig
for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet.
Flertallet vil spesielt fremheve
betydningen av at lønnsutviklingen og lederlønningene i statlige
virksomheter har en svært sterk signaleffekt i forhold til lønnsdannelsen
i samfunnet for øvrig. Flertallet vil derfor understreke
at statlige selskaper, enten de er helheid av staten eller deleid,
bør utvise moderasjon. Flertallet er derfor glad
for at regjeringen har bebudet en gjennomgang av dette forholdet.
Flertallet er kjent med at det
er igangsatt et arbeid med en ny eierskapsmelding og at bl.a de ovennevnte
temaene vil bli behandlet der. Flertallet vil peke
på at eierskapsmeldingen også må inneholde klare mål med hva vi
vil med eierskapet og hvorfor vi skal eie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke betydningen av å sikre et fragmentert
eierskap i norsk næringsliv generelt og spesielt i strategisk viktige
selskaper i Norge. Det er av stor viktighet at det gjennomføres
en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan
sikres et formelt skille mellom den politiske myndighetsrollen og den
forretningsmessige eierskapsrollen.
Disse medlemmer er av den formening
at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming
av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.
Disse medlemmer vil understreke
at det må være størst mulig åpenhet rundt bruken av offentlige virkemidler,
og at staten må være åpen om eierstyringen siden staten er både
regulator og myndighet. Det er nødvendig at det utarbeides en strategi
for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over
tid bidrar til å rette opp den ubalansen vi har mellom en av verdens
mest kapitalsterke stater og et svakt privat eierskap i Norge.
Disse medlemmer mener at statlig
eierskap i næringslivet må ha et nærmere definert formål og vurderes
kontinuerlig. Ved vurderingen bør en legge vekt på om den kapitalen
staten binder opp i eierposter, kan benyttes på en mer aktiv måte
for å legge grunnlag for videre verdiskaping og økonomisk vekst
i Norge.
Disse medlemmers viktigste kritikk
mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap
med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker
selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Det offentlige beslutningssystemet
hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden, hvilket gjør departement
og regjering dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer
helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler
av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i
eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen
av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier,
har mange ansatte og betydelig virksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep
fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske
beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger
hos ledelse og styre.
Disse medlemmer mener at et profesjonelt statlig
eierskap ikke kan sette selskaper med statlig eierandel i en konkurransemessig
vanskelig situasjon gjennom helt andre og skiftende rammebetingelser
enn sine viktigste konkurrenter.
Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser
for den daglige driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet
til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte
at markedet ikke påvirkes negativt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007)
om et aktivt og langsiktig eierskap.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren
2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig
statlig eierskapspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for
2010, Prop. 24 S (2010–2011), legger opp til tilførsel av egenkapital
til Statkraft SF på nærmere 14 mrd. kroner for at selskapet skal kunne
gjennomføre sine strategier i forbindelse med investeringsprosjekter
både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer støtter
denne egenkapitaltilførselen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det statlige eierskapet i Norge er for stort og bør reduseres,
og har forventninger om at den lenge etterlyste eierskapsmeldingen
vil inneholde forslag som går i en slik retning. Samtidig er det
viktig at en ny melding slår fast regler som sikrer at staten opptrer
som en profesjonell og ryddig eier, noe som ikke alltid har vært
tilfellet under den rød-grønne regjering. Enkeltepisoder hvor politiske
ønsker settes fremfor selskapets mål svekker inntrykket av staten
som en ryddig, forutsigbar og profesjonell eier. Ikke minst gjelder
det forholdet til øvrige aksjonærer i selskap der staten er stor
eier.
Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap.
950 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen
av å sikre et nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter.
Det er imidlertid i dag ingen samlet politikk for hvor mye staten
skal engasjere seg i slike selskaper, slik at eierandeler varierer
fra 34 pst. i DnB NOR ASA til 67 pst. i Statoil ASA. Samtidig ser Disse
medlemmer flere svakheter ved regjeringens eierskapspolitikk,
og mener det er positivt med en gjennomgang av statens eierskap
i form av en stortingsmelding.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Statoil har varslet i en pressemelding
at selskapet selger en 40 pst. andel av selskapets oljesandprosjekt
i Alberta i Canda for 13,7 mrd. kroner. Statoil vil beholde en andel
på 60 pst., og selskapet skal fungere som ledende partner og være
operatør for prosjektet. Dette medlem viser videre
til at Statoils konsernsjef Helge Lund uttalte i pressemelding at
salget gjennomføres for å «optimalisere risiko- og strategiprofilen
for vår globale portefølje».
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene
er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser
en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler
om at selskapet er på vei ut av oljesand. Dette medlem tolker
den nevnte transaksjonen som et strategisk partnerskap for å styrke
Statoils satsing på oljesand, snarere enn en beslutning motivert
av klima- og miljøhensyn.
Dette medlem mener det er galt
at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær,
satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti
har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som
majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende
organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på kap.
953.
Komiteen er kjent
med at det overordnete målet for Kings Bay AS er å sikre Ny-Ålesunds
posisjon som en av verdens fremste arktiske forskningslandsbyer.
Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt
nivå på infrastrukturtjenestene, og at selskapet har økonomiske
rammevilkår til å fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds
attraktivitet som forskningsmiljø. Komiteen støtter
at det blir bevilget 15 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet
for 2011 til drift og investeringer i Kings Bay AS, og nødvendige
utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.
Det foreslås ingen bevilgninger på kap. 960.
Komiteen er kjent
med at det etter 2010 vil være behov for fortsatt overvåking av
Hunnselva, og at det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift
av enkelte tiltak. Det kan komme ytterligere miljøforpliktelser
knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle
virksomheten i Raufoss-området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag til budsjett for 2011.
Det foreslås bevilget kr 89 261 000 på kap.
1550 og kr 224 000 på kap. 4550.
Komiteen vil understreke
at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon
og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener
at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest
mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand
til å utføre sine oppgaver.
Det foreslås bevilget kr 83 707 000 på post
1.
Komiteen viser til
at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene
i norsk økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Konkurransetilsynet de senere årene har blitt styrket
og gått inn i flere områder med kontroller. Et effektivt og handlekraftig
tilsyn gjør det mer sannsynlig at bedriftene etterlever konkurranselovgivingen. Flertallet er
også godt fornøyd med at regjeringen både i 2008 og 2009 har tilført
Konkurransetilsynet ekstrabevilgninger, og mener det er løpende
bør vurderes om det behov for lignende tiltak også for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er gal utvikling
når regjeringen har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets
faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35
(2007–2008). Disse medlemmer har merket seg at det
i VG 18. november d.å. fremgikk at Konkurransetilsynet er overkjørt
syv ganger, og at tilsynet har gått imot en rekke matfusjoner, men
blitt overprøvd. Konkurransedirektøren uttalte i denne forbindelse
til VG at «Når vi over år ser tilbake på disse tapte slag, er det
liten tvil om at det har bidratt til en større maktkonsentrasjon hvor
forbrukeren er den tapende part».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger
ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger
på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.
Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet
skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt
å kunne sørge for en fungerende konkurranse.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den sittende regjerings tilsidesettelse av Konkurransetilsynets
vurderinger og mener det er forbrukerne som blir taperen når politiske særinteresser
settes over hensynet til en fungerende konkurranse i markedene.
Disse medlemmer mener at konkurranse
og markedsbaserte løsninger er den mest fornuftige måten å organisere
produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar
etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig
gode tjenester. Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid med å unnta viktige velferdsoppgaver fra konkurranse. Etter disse
medlemmers oppfatning vil dette være uheldig for produksjonen
av velferdstjenester der det kan vises mange svært gode eksempler
på positive resultater av bruk av konkurranse. Disse medlemmer mener
at dette arbeidet fra regjeringens side også gir uheldige signaler
til tjenestemottakere som nå kan miste sin rett til å velge og til
bedriftsetablerer og arbeidstakere som nå kan risikere at eksistensgrunnlaget
for virksomheten forsvinner som følge av politiske veivalg. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke Konkurransetilsynets virksomhet
og spesielt er det viktig at det settes inn ekstra innsats når det
gjelder oppfølging av anskaffelseregelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets
myndighet og mener at dagens unntak som følge av en gammeldags jordbrukspolitikk
må avvikles.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner som øremerkes
utadrettet virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å styrke Konkurransetilsynet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S
(2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 5 554 000 post 23.
Komiteen viser til
at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i 2009 ila 7 gebyrer
for ulovlige direkte anskaffelser. Klagenemnda har dermed totalt
ilagt 11 gebyr etter at organet fikk kompetanse til dette fra 1. januar
2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, der
utvalgets flertall blant annet foreslår at nemndas gebyrmyndighet
legges til domstolene. KOFA vil i så fall gå tilbake til å bli et
rent rådgivende organ, noe som vil påvirke nemndas fremtidige ressursbehov.
Nemndas fremtidige ressursbehov er derfor per i dag noe uavklart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er sterkt beklagelig
at målet om saksbehandlingstid ikke ble fullt oppnådd i 2009. Saksbehandlingstid
for vanlige klagesaker (195 saker) var i 2009 på 137 dager, dvs.
4,4 måneder, mens saksbehandlingstid i potensielle gebyrsaker (31
saker) var på 159 dager, dvs. 5,1 måneder, i gjennomsnitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) gjør et viktig
arbeid for en effektiv håndheving av konkurranseregler, og praksis
viser at det er et betydelig behov for å styrke dette arbeidet.
Selv om KOFA i mer eller mindre grad er blitt selvfinansierende
etter at de kunne idømme gebyr i forbindelse med avgjørelser, har
KOFA et etterslep på saksbehandling av saker.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med 3 000 000 kroner for å få
raskere saksbehandling og redusere saksbehandlingstiden i KOFA.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i flere år har foreslått å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet
og KOFA. Disse medlemmer mener det økende antallet
saker og den manglende måloppnåelsen av saksbehandlingstid, viser
at dette har vært riktig. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringen fremdeles
undervurderer behovene, og viser til Høyres prioriteringer i Innst.
2 S (2010–2011) der bevilgingen ble foreslått økt med 6 000 000 kroner,
hvorav 3 000 000 kroner til KOFA.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det foreslås bevilget kr 1 474 200 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 59 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.
Komiteen vil peke
på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse
de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter
gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennom regjeringens tiltakspakker under finanskrisen fikk
Innovasjon Norge økte bevilgninger og rammer. Inno-vasjon Norge
gjorde en god jobb med å følge opp og å forvalte regjeringens tiltak. Flertallet er
enig i at vi nå er på vei tilbake til en normal budsjettsituasjon
og er kjent med at de aller fleste av de ekstraordinære tiltakene
er reversert gjennom budsjettet for 2010 og i forslaget for 2011.
Flertallet er innforstått med
at det blir lagt opp til kutt i administrasjonsbudsjettet i Innovasjon Norge,
men at den totale satsingen på bedriftene opprettholdes på omlag
samme nivå som før finanskrisen.
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 24 S (2010–2011) har foreslått å øke bevilgningene til Innovasjon
Norge med 20 mill. kroner i 2010, og at disse kostnadene skal knyttes
til nedbemanningen i selskapet. Flertallet er enig
med regjeringen i at det er viktig at Innovasjon Norge får midler
til å kunne gjennomføre en forsvarlig nedbemanningsprosess, og støtter
denne bevilgningen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at Innovasjon Norges bevilgninger samtidig blir styrket på en
rekke områder. Blant annet økes den øremerkede satsing på miljøteknologi
med 117 mill. kroner, til i alt 257 mill. kroner. Satsingen skal
stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Dette flertallet vil
påpeke at dette vil bidra til mange kompetansearbeidsplasser fremover
og vil ikke minst være viktig for en videreutvikling av norsk industri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
innforstått med at rammene for Innovasjon Norges låneordninger foreslås
videreført fra saldert budsjett 2010 og at forsk-nings- og utviklingskontrakter
blir styrket med 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2010.
Flertallet er enig i at i budsjettet
for 2011 økes forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd og
Innovasjon Norge med til sammen 50 mill. kroner.
Flertallet er kjent med at det
fra 2011 innføres en ny modell for finansiering av Innovasjon Norge.
Heretter skal kostnader til administrasjon og gjennomføring belastes
den enkelte oppdragsgiver. Dette vil synliggjøre ordningenes reelle
kostnader og gi en ryddigere oversikt for selskapets eiere og oppdragsgivere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at evalueringen av Innovasjon Norge er ute på høring, og at
høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen
av rapporten.
Dette flertallet er opptatt av
oppfølgingen av forvaltningsreformen som ble iverksatt fra 2010, og
vil anmode om at regjeringen fortløpende vurderer virkningene av
regionaliseringen og at endringene ikke medfører utsettinger og
senere behandling av kundene til Innovasjon Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til evalueringen av Innovasjon Norge og SIVA
etter den betydelige kritikk som ble reist av Riksrevisjonen og
hvor særlig den manglende satsingen på innovasjon og risikoprosjekter
ble påpekt. Disse medlemmer viser til at det virker
uklart hvorvidt regjeringen har tenkt å fremlegge evalueringen til
behandling for Stortinget eller bare gjennomføre det som en intern
evaluering og vil sterkt understreke at det er nødvendig at Stortinget
får disse evalueringer til behandling.
Disse medlemmer mener regjeringspartienes ensidige
ros av sin egen innovasjonspolitikk i dette lys fremstår som unyansert
og lite informert. Disse medlemmer mener også at regjeringspartienes
forsøk på å fremstille det som om krisepakken under regjeringskrisen
var regjeringens verk, er historieløst. Disse medlemmer viser
til at Høyre, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, i lang tid
etterlyste slike tiltak. Da regjeringen la frem sitt forslag til
statsbudsjett 7. oktober 2009 gjentok de til stadighet at «det var
godt tilpasset den økonomiske situasjonen». Høyre mente allerede
under ordskiftet til finansministerens finanstale i Stortinget at regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2009 ikke var tilstrekkelig tilpasset
situasjonen i norsk økonomi, og under budsjettbehandlingen mente vi
det var behov for et kriseforlik. Etter flere uker med budsjettbehandling
i Stortinget varslet så regjeringen den 26. november 2008 at de
på nyåret ville legge frem en krisepakke. Regjeringspartiene bestemte
med dette at Stortinget skulle behandle et budsjett der det var
bred enighet om at forutsetningene ikke var riktige.
Høyre foreslo i sitt alternative budsjett for
2011 en økning i rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen
i Innovasjon Norge, samt økt satsing på Innovasjon Møbel, reiseliv og
miljøteknologi i maritim sektor, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon
Norge (IN), i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som
søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse
medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger
med de statlige bevilgningene til IN, og mener at disse føringene
medfører at IN blir pålagt altfor mange urealistiske roller. Disse
medlemmer mener at de politiske føringene på INs virkeområde
virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts-
og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at
en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å
få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere
kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang
til hele virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse
medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse
om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige
prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape nye
fremtidige og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi,
vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil
gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse
medlemmer mener det er viktig, og at det vil styrke INs
totale virkemiddelapparat.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på
Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere.»
Imidlertid er disse medlemmer av
den formening at en bør ha mer fokus på andre virkemidler innen
forskning og utvikling (FoU) for å gjøre det attraktiv å satse som
selvstendig næringsdrivende gjennom etablering eller utvikling av
allerede eksisterende virksomhet. Disse medlemmer er
av den formening at i fremtiden vil det bli større etterspørsel
etter Skattefunn-ordninger eller såkornfond. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteen viser til
at såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap, eierskap og
sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Såkornkapitalen
satt av til nye investeringer er, etter opplysninger komiteen har
mottatt, i ferd med å bli brukt opp. Komiteen vil
derfor be regjeringen følge utviklingen svært nøye og vurdere behovet
for eventuelle tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at det i Soria Moria II er varslet at regjeringen
vil gjøre en samlet vurdering av ordningene med statlig kapitaltilførsel
til små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet må
bli at bedrifter med gode og lønnsomme ideer skal ha mulighet til
å søke om finansiering.
Det foreslås bevilget kr 480 000 000 på post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse
at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2011 følger opp sine
egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet
skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme
på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere
næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos
møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen
hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet
ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen
selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og
virk-ningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda
et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt
opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen så ville
en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen
som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge
ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen
på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge- systemet ikke
vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt nok og ikke minst
fremtidsrettet nok innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske
behovet for omstilling og nytenkning som er tilstede for å kunne drive
bransjen enda et stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig
bransje for Norge all den tid at den sysselsetter svært mange personer, både
i distriktet, men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med
betydelige inntekter til staten i form av skatter og avgifter. Videre
er det også grunn til å påpeke at denne bransjen også er en svært
viktig bransje for å kunne fremheve norsk design innen industrien,
noe som igjen gir Norge en betydelig positivt markedsføring i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien
i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer
med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse
medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel
har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er alvorlig at næringsminister Trond
Giske ikke følger opp regjeringens løfter, til tross for at han
i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble sitert på følgende: «næringsministeren
mener at det nå er så mye penger i Innovasjon Norge-systemet at
det ikke bør være problemer å fullfinansiere dette arbeidet». Videre:
«Innovasjon Norge har i år så stort budsjett at dette burde ikke
by på problemer». Disse medlemmer mener at dette
er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen
og deres underleverandører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon
Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner
til programmet Innovasjon Møbel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill.
kroner til programmet Innovasjon Møbel.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre bevilget 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel i sitt
alternative budsjett for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig
Folkeparti foreslo å bevilge 20 mill. kroner til Inno-vasjon Møbel
utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Runde Miljøsenter
i dag er en internasjonal miljøforskningsstasjon, et formidlingssenter
og en lokalitet for kurs, seminar og konferanser, som i dag har
10 faste arbeidsplasser. Miljøsenteret er en regional pådriver for fremtidsrettede
energiløsninger og skal drive med forskningsoppdrag og innovasjon
på miljø og klima, der målet er å medvirke til utvikling av og formidling
om fornybar energi fra havet. Disse medlemmer har
videre registrert at Runde Miljøsenter også arbeider med planer
for testsenter for bølgekraft på Runde. Disse medlemmer mener
det gjøres mye bra arbeid på Runde Miljøsenter, og forutsetter at
offentlige myndigheter møter Miljøsenteret på en positiv og imøtekommende
måte fremover.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til at Stortingets næringskomité nylig har behandlet
et forslag fra partiet Høyre om mer innovasjon i Norge. Disse
medlemmer viser til at opposisjonen stod sammen om en rekke
offensive forslag for en styrket innovasjonspolitikk. Disse
medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke benyttet
anledningen til å styrke innovasjonspolitikken, men i stedet valgte
passivt å fremheve det bestående.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i
større grad velger å satse på forskning- og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger
samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 75 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett øker lånerammen til landsdekkende
innovasjonslån med 100 mill. kroner, og foreslo bevilget 33 mill.
kroner til dette formål. Disse medlemmer viser til
at Høyre foreslo bevilget 25 mill. ekstra til satsing på miljøteknologi
og Innovasjon Møbel. Høyre økte i sitt alternative statsbudsjett
for 2011 bevilgingene til Innovasjon – prosjekter og fond med 58 mill.
kroner ut over regjeringens opplegg, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at økt satsing på forskning, innovasjon
og god offentlig infrastruktur er sentrale suk-sess-kriterier for
et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende
generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011)
å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)
for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne, og å øke
bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner
utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti foreslo videre
å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA
med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens
forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.
Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering
innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det store norske byråkratiet er kostnadseffektivt. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
foreslo å redusere bevilgningen til Innovasjon Norges administrasjon
med 21 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 372 800 000 på post
71.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at regjeringen viderefører den sterke reiselivssatsingen
også i budsjettet for 2011, at bevilgningen til reiselivet over
posten er økt med 150 pst. siden 2005, og at reiselivsnæringen er
ett av fem uttalte satsingsområder for regjeringen.
Flertallet viser til at det er
laget nye indikatorer for å måle effekten av blant annet de enkelte markedsføringskampanjene
i regi av Innovasjon Norge, og at effekten av pengebruken måles
bedre.
Flertallet støtter regjeringens
foreslåtte ramme på 250 mill. kroner til reiselivssatsing via Inno-vasjon
Norge under kap. 2421.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste næringer
på en eller annen måte har fått støtte- og tilskuddsordninger for
å motvirke negative ringvirkninger etter finanskrisen i 2008/2009. Disse
medlemmer anser det som nødvendig å opprette en tilskuddsordning
for å motvirke negative ringvirkninger innen reiselivsbransjen.
Svikt i overnatting og kjøp av tjenester gjør at de som ikke holder
til i storbyene eller i nærheten av flyplasser, sliter stort. Aldri
har så mange hoteller vært til salgs samt at svært mange bedrifter
sliter med å gå med overskudd.
Disse medlemmer ønsker at Norge
skal ha et bærekraftig reiseliv. Et bærekraftig reiseliv som ikke
bare fokuserer på fordelene til de reisende men også på reiselivets
innvirkninger på menneskene på de stedene som besøkes, og på verdier
i natur, kultur og lokalsamfunn.
Disse medlemmer vil fortsette
å satse på markedsføring av Norge som et feriemål. Det er godt anvendte
penger som vil gi mye tilbake. Alle næringer har for øvrig behov
for stabile og forutsigbare rammevilkår. Det vil disse medlemmer gi
reiselivet, nettopp for å trygge arbeidssted og arbeidsplasser i
en sterk konkurranse med andre land og destinasjoner.
Disse medlemmer ønsker samtidig
at vi skal se på hvordan vi bruker midler til markedsføring av Norge
for å få mest mulig ut av midlene. Det kan synes som om våre naboland
får mer ut av sine midler.
Norge som reiselivsdestinasjon er helt unik
når det gjelder muligheter. Norge har en spredt bosetting. Det betyr
at vi har levende lokalsamfunn i hele landet, med nok plass til
både oss selv og reisende. Men våre unike natur- og kulturressurser
må ivaretas for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmulighet. Bærekraft
i reiselivet knyttes derfor til ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at derfor må, som Fremskrittspartiet ønsker, hensyn til reiseliv
ivaretas gjennom lokale, regionale og nasjonale planer.
Et godt reiseliv er god distriktspolitikk. Derfor vil disse
medlemmer bl.a. forenkle lover og regler for å styrke næringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å opprette en egen post på 50 000 000 kroner
øremerket til markedsføring av Norge, utover regjeringens forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 10 mill.
kroner mer til reiselivsnæringen enn regjeringens opplegg, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig
Folkeparti foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner i støtte til produksjon
av Norsk kulturarvs kulturhistoriske reisehåndbok.
Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post
72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i
større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger
samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringens
satsing på forskning og utvikling er for svak, og viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til forsknings-
og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post
73.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
opptatt av at industrien etablerer seg i kraftkonsortium for å kunne
bedre sin posisjon i forbindelse med forhandlinger om langsiktige
kraftavtaler. Flertallet er derfor tilfreds med at
det er avsatt 20 mill. kroner som kan gå til bagatellmessig støtte etter
nærmere angitte kriterier.
Bevilgningen behandles av finanskomiteen.
Komiteen er positiv
til at man opprettholder en styrket innsats overfor GIEK, som er
et helt sentralt virkemiddelapparat for den eksportrettede næringen.
Komiteen viser til innspillene
ved budsjetthøringen, hvor det ble påpekt at innsatsen rundt økte
rammer, økt fleksibilitet, samt utvidede muligheter til garantidekning
under byggelånsordningen er svært godt mottatt i næringene. Det
gir muligheter for de som har behov for å bygge om fartøy og innretninger
til havs, samt muligheten til at også andre enn konkrete leveranser
fra Norge kan kvalifiseres til å få lån og garantier.
Komiteen legger til grunn at
GIEK medvirker aktivt til at prosjekter innen fornybar energi har et
godt og tilpasset garantitilbud, og bidrar til at norsk næringsliv
utvikles.
Komiteen vektlegger at GIEKs
ordninger skal sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår
for næringslivet og at GIEK er en viktig bidragsyter for verdiskaping
og sysselsetting i Norge.
Komiteen viser til at det nå
er svært viktig at man får ferdigstilt en garantiordning for langsiktige
kraftavtaler til kraftintensiv industri under GIEK på 20 mrd. kroner. Komiteen legger
til grunn at statens bidrag gjennom garantiordningen for langsiktige
kraftavtaler faktisk bidrar til at det opprettes langsiktige industrielle
kraftavtaler og at kraftselskapene anser garantiordningen som en
god risikoavlastning.
Komiteen merker seg at GIEK har
en akseptabel behandlingstid. Det forventes at man besitter god
kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som
er viktige for norsk kapitalvareeksport. Erstatningsbehovene i 2009
ble totalt på 217,2 mill. kroner, og knyttes i hovedsak til konkursen
i Karmsund Maritime Services og til reforsikringer for GIEK Kredittforsikring.
For å utføre jobben har man vurdert et behov
for flere ansatte, spesielt på grunn av nye poliser som er langt
høyere enn tidligere. De økte ressursene har blitt dekket inn av
premieinntekter for ordningene.
Komiteen mener at man gjennom
de gjennomførte endringene har lagt godt til rette for næringenes
behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk
enighet om å bidra til at norsk industri sikres sikker tilgang til
elektrisk kraft til akseptable priser innenfor dagens kraftmarked. Disse
medlemmer viser til at de rød-grønne partiene før stortingsvalget
i 2005 lovte industrien et eget industrikraftmarked med priser under
markedspris, og mente at det var mulig å få til dette innenfor EØS-avtalen. Disse medlemmer viser
til at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august
2005 lovte følgende:
«Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft
til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris
til industrien og ein mark-nadspris til vanlege hushald er mogeleg å
etablera i Norge med godkjenning frå dei europeiske kontrollorgana
i EØS og ESA.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dette løftet ikke er blitt innfridd
av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2009 lovte en garantiordning for elektrisk kraft til industrien. Disse
medlemmer kan imidlertid konstatere at til tross for at
denne løsningen er solgt til media som en nyhet en rekke ganger,
har regjeringen fremdeles ikke levert de rammebetingelsene som er
forespeilet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at selv om lovendringen som gjør at en kraftkontrakt kan stilles
som sikkerhet nå vil bli godkjent av Stortinget, så mangler fortsatt
den formelle ESA-godkjenningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finnfjord
smelteverk forhandler sammen med Norske Skog og Fesil med Statkraft
om nye langsiktige kraftkontrakter, og dette er alle selskaper som
står uten noen langsiktig avtale fra 1. januar 2011. Disse
medlemmer mener det haster å få klarhet i hva rammebetingelsene
for denne industrien vil være fremover.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til spørsmål av 19. november 2010 fra Høyres
stortingsrepresentant Siri A. Meling, 1. nestleder i energi- og
miljøkomiteen, om hva som er status med hensyn til ESA-notifisering
av disse ordningene. Disse medlemmer viser til at
det av svaret fra olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ikke
kan utledes at regjeringen har rammebetingelsene på plass, eller
si noe om når disse kan være på plass. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at regjeringen nå sikrer forutsigbare rammebetingelser
for den kraftintensive industrien.
Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen
og finanskomiteen.
Komiteen er kjent
med at SIVA gjennom sitt nettverksarbeid skal fremme økt samarbeid
og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer,
finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter. Målgruppen
for SIVAs aktiviteter på dette området er inkubatorer, klynger innenfor
NCE-programmet og eksisterende og framtidige innovasjonsselskaper
knyttet til bl.a. forsk-ningsparker, kunnskapsparker og næringshager. Komiteen vil
vise til at det i forbindelse med finanskrisen ble opprettet fem
nye industri-inkubatorer innenfor den maritime næringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag til budsjett.
Komiteen er kjent
med at SIVA i 2011 skal videreføre sitt arbeid med å utvikle innovasjons- og
industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering
av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer.
Komiteen er kjent med at SIVA
viderefører sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom
Norge og Nordvest-Russland, med et spesielt fokus på områdene energi,
marin og maritim sektor og miljøteknologi. Komiteen er også
kjent med at selskapet skal videreføre sitt arbeid med reisemålsutvikling.
Komiteen er kjent med evalueringen
av SIVA og at denne har vært på høring, og at høringsinnspillene
vil bli lagt til grunn i den videre oppfølging av rapporten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at evalueringen
av SIVA fremlegges for Stortinget til behandling og finner det naturlig
ettersom det er Stortingets eget organ Riksrevisjonen som egentlig
har initiert evalueringen gjennom sin sterke kritikk av virksomheten
og dens prioriteringer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig
Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling
i regi av SIVA med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen er kjent
med overslagsbevilgningen og med at regjeringen vil foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011,
dersom det skulle bli nødvendig.
Komiteen er kjent
med at SIVA ble tilført 200 mill. kroner i økt egenkapital i 2010,
og at disse midlene var forbeholdt eiendomsaktiviteten og bidro
til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom datterselskapet
SIVA Eiendom Holding AS. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt
på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån
og oppsparing av overskudd. Komiteen er enig i at
det ikke foreslås bevilgning til ytterligere styrking av SIVAs egenkapital
i 2011.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 6 172 101 | 6 172 101 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 973 706 | 973 706 (0) |
| | Sum netto | 5 198 395 | 5 198 395 (0) |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tl. 2 |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 120 770 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 106 160 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 860 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 250 000 |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner
| 9 500 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 9 500 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 346 820 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 340 390 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 630 000 |
1050 | | Diverse fiskeriformål | 68 980 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 13 400 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan
overføres | 50 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan
overføres | 1 440 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 50 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan
overføres | 50 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 596 070 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 83 205 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 |
| 2 | Salg av registre, diverse tjenester | 80 000 |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering | 300 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner havbruk | 835 000 |
| 8 | Gebyr havbruk | 12 700 000 |
| 9 | Innmeldingsgebyr Merkeregisteret | 2 450 000 |
| 12 | Gebyr fiskeflåten | 2 000 000 |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 60 000 000 |
| 14 | Refusjoner | 10 000 |
| 20 | Forvaltningssanksjoner fiskeflåten | 10 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 4 800 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 83 215 000 |
| | Netto rammeområde 10 | 512 855 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
III
Forlengelse av garantiavtalene
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å videreføre inngåtte
garantiavtaler med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i ytterligere
ett år, slik at garantiavtalene senest utløper 31. desember 2011,
på følgende vilkår:
1. Rammene for garantiavtalene
i den utvidede toårsperioden skal tilpasses slik at tapsavsetningen
fortsatt ligger innenfor den normale avsetningen på 1/3 av Innovasjon
Norges garantiforpliktelser.
2. Eksisterende avsatt tapsfond videreføres
og ubenyttede tapsfond innbetales til statskassen etter utløpet
av den utvidede avtaleperioden.
Ved Stortingets vedtak av 25. november 2010
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 596 070 000.
Dette er likt med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2010–2011) med
Tillegg 2 (2010—2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norge har store muligheter knyttet til vår geografiske
plassering. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske
materiale, er fellesskapets eiendom. Dette er det viktig å sikre
for framtidige generasjoner gjennom en bærekraftig forvaltning og
en bærekraftig høsting. Bærekraftig ressursforvaltning er også viktig
for å sikre en lønnsom fiskerinæring og sjømatnæring.
Flertallet legger vekt på å ha
en variert flåte og en rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar
til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Verdiskapingen
av våre felles fiskeriressurser må i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige
kystsamfunnene til gode. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede
selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.
Flertallet viser til at Norge
forvalter fiskebestandene etter føre-var-prinsippet der det legges inn
sikkerhetsmarginer i forvaltningsstrategien. På den måten vil en
usikkerhet i de vitenskapelige beregningene komme bestandene til
gode og bidra til at rekrutteringen opprettholdes. Bestandssituasjonen
er for tiden god for flere av de viktige fiskebestandene. En del
av fiskebestandene som tidligere var overbeskattet, sliter fremdeles.
Men også for disse ser vi at gjenoppbygging lar seg gjøre gjennom
god og bærekraftig forvaltning.
Flertallet konstaterer at finanskrisen
bidro til reduserte priser og vanskelige økonomiske forhold i næringen.
Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen garantiordning for førstehåndsomsetning
av fisk. Flertallet støtter regjeringens vurdering
av at det fortsatt er behov for forlengede og utvidede kreditter
til deler av fiskeindustrien i 2011. Selv om virkningene av den globale
finanskrisa har avtatt, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den
økonomiske utviklingen i viktige markeder for norsk sjømat.
Flertallet ser føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner som et viktig distriktspolitisk virkemiddel
i fiskerinæringen. Det bidrar også til å utnytte ressursene i flere
områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert
mottaksstruktur. Flertallet har merket seg at med
de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak langs
kysten, spiller mottaksstasjoner en viktig rolle i omsetningen av fisk
og skalldyr.
Flertallet konstaterer at regjeringen
legger stor vekt på å få internasjonalt gjennomslag for vår fiskeripolitikk.
Det er viktig å videreføre kampen mot utkast.
Det er viktig å dele erfaring og kunnskap om norsk
sjømatnæring i et internasjonalt perspektiv.
Flertallet viser til at sjømatnæringen
er en betydelig næring for Norge. I 2009 ble det eksportert sjømat
fra Norge til en verdi av nesten 45 mrd. kroner. I år ser det ut
til at næringen vil eksportere for enda større verdier. Sjømatnæringen har
stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringen
lanserte høsten «Samarbeid for arbeid» i sjømatnæringen». Dette for
å øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringen. Flertallet ser
positivt på denne satsingen og har merket seg at regjeringen legger vekt
på betydningen av forskning og inno-vasjon på dette området. Regjeringen
vektlegger også betydningen av rent hav og en bærekraftig ressursforvaltning
som forutsetning for tillit og utvikling av sjømatnæringen.
Flertallet viser til regjeringens
mål om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at det
skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor
bærekraftige rammer.
Strategien for bærekraftig havbruk skal legges
til grunn for dette.
Flertallet har merket seg at
regjeringen vil gi høy prioritet til arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien
for havbruksnæringen. Resultatet av dette arbeidet er helt avgjørende
for at næringen skal være økonomisk og miljømessig bærekraftig.
Flertallet konstaterer at det
er betydelige miljøutfordringer i næringen. Disse er særlig knyttet
til lus og rømming, men også sykdom er fortsatt en tapsfaktor i
norsk havbruksnæring. Lakselus er en av de største miljøutfordringene for
næringen. Store totalmengder av lakselus og rømming kan utgjøre
en trussel for villfisken, og særlig for utvandret laksesmolt. I
tillegg kommer det meldinger om økte forekomster av resistent lus.
Det er viktig å påpeke at det er store geografiske nyanser i dette
bildet.
Flertallet vil imidlertid peke
på at oppdrettsnæringen selv har et stort ansvar for å få ned lusetallene
og antall rømminger, men forventer at regjeringen vil iverksette
nødvendig tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av denne viktige
næringen.
Flertallet konstaterer at marin
bioteknologi kan gi grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling
med anvendelsesmuligheter innen medisin, helse, næringsmidler, fôr
og i ulike typer miljøvennlig industri og energiprosesser. Et område
av særlig interesse er marin bioprospektering. Regjeringen lanserte
i 2009 en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Flertallet er
tilfreds med at arbeidet med marin bioprospektering videreføres
i 2011.
Flertallet merker seg at Fiskeri-
og kystdepartementet har forvaltningsansvar for store havområder
i nord, og at bærekraftig forvaltning og ivaretaking av norske interesser
står sentralt i dette arbeidet. Regjeringen forventer større aktivitet
i nord de nærmeste årene. Klimaendring og issmelting, økt sjøtransport,
økt næringsaktivitet og avspenning i området bidrar til dette. Flertallet konstaterer
med tilfredshet at regjeringen arbeider for å øke sjøsikkerheten
i nord. Ved innføring av seilingsled i nord har regjeringen bidratt
til å sikre skipstransporten. Flertallet er svært
fornøyd med at en har videreført dette arbeidet og at en nå innfører
seilingsleder i Norskehavet/Nordsjøen og Skagerrak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer
og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges
imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en
sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke
er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse
medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv
som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste
form for distriktspolitikk.
Disse medlemmer erkjenner at
fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi
ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen
av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening
skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og
dagens mengde av reguleringer og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser
skal liberaliseres og avbyråkratiseres.
Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige
næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet,
mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går
for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse
av våre marine ressurser.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Slike produkter
er en viktig eksportartikkel for Norge.
Disse medlemmer vil legge grunnlag
for øket fangst av sjøpattedyr og fremmet i budsjettet forslag om
kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som
det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.
Disse medlemmer mener at regjeringens politikk
med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene
for næringen.
Disse medlemmer fremmet derfor
forslag om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmet også
forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.
Disse medlemmer mener at en større
del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig
fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2011 synliggjør en politikk med større næringsfrihet
samt lavere skatter og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer mener at det
i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster
innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende
etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.
Disse medlemmer vil
vise til at norsk fiskeri- og havbruksnæring er den næringen som
skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje- og gassvirksomheten.
Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere
store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene
denne næringen har på en optimal og bærekraftig måte. Etterspørselen
etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som at verdens
befolkning øker, og ikke minst sett i lys av at også stadig flere
får råd til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at dersom vi fortsatt skal kunne være en betydelig aktør
innenfor oppdrett av laks, ørret og andre fiskeslag, må en også
klare å løse noen av de utfordringer som denne næringen står overfor. Norsk
oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser at Norge har betydelige
fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger og ikke minst muligheter.
Vi har en langstrakt kyst som kan tilby svært gode lokaliteter knyttet
til forskjellige typer oppdrettsanlegg, og som har god vanngjennomstrømning
som er en forutsetning for at en ikke skal få for store miljøutfordringer.
Det er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere rømming
fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i
anleggene er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal gå utover
Norges omdømme som oppdrettsnasjon og som leverandør av fisk av
svært høy kvalitet. Disse medlemmer mener at det
pr. dag ikke er noen løsning å gå over til lukkede anlegg all den
tid dette fortsatt ikke er mulig å få til da energibehovet som skal
til dersom de skal bli landbaserte er bortimot uoverkommelig. Når
det gjelder flytende lukkede anlegg er dette et godt stykke unna
å kunne realiseres ut ifra dagens teknologi dersom en ser hen til
kostnader og mengder fisk som skal kunne få plass i disse anleggene.
Det en imidlertid bør kunne se nærmere på, er om det fins muligheter
for å kunne fôre opp fisken i en lengre periode på land, før en
setter den ut i anlegget. På denne måten vil en kunne klare å redusere
antallet måneder fisken står i anlegget og blir eksponert for lus.
Dette vil imidlertid kreve at en har tilgang til et relativt stort
område på land. Videre mener disse medlemmer at det
er viktig at man intensiverer arbeidet med å finne frem til en vaksine
som gjør at lakselusen ikke fester seg til oppdrettsfisken.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at det forskes på hvordan en skal kunne forhindre at rømt
oppdrettslaks formerer seg med vill laks. Et tiltak vil her kunne
være å forske frem en effektiv metode som steriliserer oppdrettslaksen,
men da samtidig heller ikke medfører deformert fisk slik det kan
se ut som om dagens teknologi kan føre til. Et annet tiltak kan
også være å tillate oppdrett av ørret, som ikke kan formere seg
med vill laks i særlig sårbare områder. Disse medlemmer vil
også åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner i områder
som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal åpnes for en
økning på 5 pst. i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) i oppdrettsanlegg
også utenfor Troms og Finmark når en kan fremvise at antallet voksne
lus pr. fisk er minst i tråd med forskriftene.
Disse medlemmer mener
det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen
når det gjelder villfanget fisk slik at en er i stand til å utnytte
fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best
ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig. Dette vil igjen
skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og i industrien
på land. Disse medlemmer vil vise til at det fins
svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet, plassert langs hele
norskekysten. Fiskerinæringen er også en næring som ofte ikke bare
utnytter ressursene i sitt eget nærområde, men drar dit det beste
og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette gjør at man også
selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette
slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke
langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det
er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse
medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen
som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig
av hvilket fylke man har sin bopel i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ikke fremme forslag om å gå utenfor budsjettrammen, grunnet uenighet
om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den norske sjømatnæringen er i stor fremgang. Målt i eksportverdi
settes nye rekorder år etter år. Disse medlemmer vil
også peke på at dette er en næring i endring. I alle ledd ser man store
strukturelle endringer. I lys av næringens betydning for bosetting,
sysselsetting og verdiskaping i kyst-Norge er dette momenter det
er viktig å ta på alvor.
Disse medlemmer viser
til at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet
øke kvotegrunnlaget pr. båt, og slik skapt en flåte med færre men
mer moderne fartøy. Dette er en politikk som det har vært bred politisk enighet
om de siste 25 år. Dog er det slik at det opereres med forskjellige
strukturklasser, alt etter om man kunne modernisere seg under Høyres fiskeriminister
Svein Ludvigsen eller senere under Arbeiderpartiets fiskeriminister
Helga Pedersen. Disse medlemmer viser til at dette viser
seg å gi uønskede utslag. Blant aktører med den svakeste strukturmodellen
utviklet av Stoltenberg II-regjeringen, er det nå flere som selger sin
pelagiske kvote da den er for liten til å oppnå lønnsomhet. Disse
medlemmer mener dagens lovverk og forskrifter ikke er egnet
til å oppnå målene om en lønnsom næring langs hele kysten. En endring
av strukturkvoteordningene slik at alle driver under de samme betingelser
bør komme på plass raskt.
Disse medlemmer viser til at
norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde
lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer. Den økonomiske
politikken, kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte
til lønnsomhet, gav både langsiktighet og optimisme.
Disse medlemmer mener å registrere
flere og flere eksempler på at dagens forvaltning av fiskeriene
gir uforutsigbare rammebetingelser som oppleves vanskelig for næringsutøvere.
Disse medlemmer vil legge til
rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at
norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og
forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade
for at regjeringen, etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet å
gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen, jf. Innst. S.
nr. 39 (2008–2009). For den minste flåten gir også lavere pris på
levert fangst nye utfordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere
en permanent samfiskeordning for den minste flåtegruppen. Disse
medlemmer mener dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som
man opprettholder lønnsomhet i flåten, og viser til forslag fra
stortingsrepresentanter fra Høyre om samfiske for kystflåten, jf.
Dokument 8:58 S (2009–2010).
Disse medlemmer mener også det
er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret.
For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt kunne pleie
markedet hele året bør man starte kvoteåret i september. Da vil
man få fisketoppen i midten av kvoteåret og man gir aktørene i næringen
bedre muligheter til selv å planlegge driftsåret. Disse medlemmer mener
dette vil gi bedre muligheter til å hente ut merpris for flere produkter
i markedet, noe som igjen vil øke lønnsomheten i næringen. Disse
medlemmer mener også at dette er en mindre byråkratisk ordning
en refordeling og bifangst.
Disse medlemmer mener det er
et potensiale for å øke salg av norsk fisk i Norge og foreslår derfor
å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer viser
til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer,
og vil uttrykke bekymring på næringens vegne. Disse medlemmer viser
til at på tross av klare løfter fra fiskeri- og kystministeren klarte
ikke departementet å ha et driftsopplegg klar i god tid før årets
fangst, noe som viser at også her har regjeringen problemer med
å utøve en politikk som sikrer forutsigbarhet for næringen.
Disse medlemmer viser
til at denne viktige næringen for Norge har utfordringer. Regjeringens
sprikende syn, der utspill fra fiskeri- og kystminister og miljø-
og utviklingsminister, står i motstrid til hverandre, har ikke bidratt
til å øke saklighetsnivået i debatten. Disse medlemmer mener
det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig
og miljøvennlig måte, og at vi har en forvaltningsmodell som sikrer
dette.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en gjennomgang av forvaltningsmodellen for havbruk, ikke
minst på bakgrunn av de siste månedenes turbulens rundt tildelinger,
retildelinger og ekstratildelinger av laksekonsesjoner i Nordland
og Hordaland. Disse medlemmer viser til at etter
at nye matfiskkonsesjoner ble utdelt i 2009, trakk Fiskeridirektoratet
tilbake tildelte konsesjoner. Tilbaketrekningene skjedde etter lang
tid, og etter at selskapene hadde foretatt millioninvesteringer. Disse
medlemmer viser til at statsråd Trond Giske, i kraft av
å være settestatsråd, har foreslått overfor Stortinget at det skal
tildeles fire ekstra laksekonsesjoner for å rydde opp i rotet etter
tildelingsrunden som nå har pågått i snart 2 år, jf. Prop. 27 S
(2010–2011). Disse medlemmer mener det er vanskelig
å se gode grunner til at bare fire av fem selskaper skulle få tildelt
konsesjon. Disse medlemmer viser til at Høyre i høst
fremmet forslag for Stortinget om rettssikkerhet for oppdrettsnæringen,
jf. Dokument 8:25 S (2010–2011). Etter stort trykk har regjeringen
Stoltenberg nå besluttet å tildele «friske konsesjoner til selskapene
som fikk sine konsesjoner tilbaketrukket».
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt forslag om rettssikkerhet også peker på uheldige
sider ved regelverket for overtredelsesgebyr, og disse medlemmer mener
det er gledelig at Stoltenberg-regjeringen vurderer å la Stortinget
se på denne saken.
Disse medlemmer mener erfaringene
fra forsøket med det som kalles Trøndelagsmodellen bør tas i bruk.
Disse medlemmer registrerer at
det fra flere miljø kommer advarsler om at villaksen er i fare. For
å sikre genmaterialet til villaksen bevilger Høyre 26,5 mill. kroner
til oppstarten på arbeidet med en genbank, og viser i denne forbindelse
til sin prioritering i Innst. 9 S (2010–2011). Disse medlemmer vil
understreke at det er naturlig at oppdrettsnæringens kompetanse
blir benyttet også i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil
vise til at Island nå har levert en søknad om EU-medlemskap, og forhandlingene
forventes sluttført allerede i 2012. Disse medlemmer viser
til at Norge, Island og EU flere ganger i året forhandler om felles
fiskeriressurser, og at Norge og Island har vært forhandlingspartnere
i EFTA i disse forhandlingene.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad.
Dersom Island blir EU-medlem, vil landet få hele EU i ryggen i disse
forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser
for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske fiskeprodukter
få tollfri adgang til EU-markedet, noe som kan forverre konkurransesituasjonen for
norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell,
sild, sei og torsk forandrer sitt vandringsmønster, pga. temperaturendringer
i havet. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island vurderer
medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse
medlemmer vil derfor understreke at Norge må prioritere
arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser
er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig
forvaltning og økonomi.
Disse medlemmer mener konsekvensene
av Islands EU-søknad må utredes nå, fordi norsk engasjement på et
senere tidspunkt kan komme for sent for norsk sjømatnæring.
Disse medlemmer mener
det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen
når det kartlegges nye oljeforekomster. Disse medlemmer viser
til at den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter
mellom fiskerinæringen og oljenæringen, og mener regjeringen har
håndtert denne konflikten lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden
være viktig at myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige
på at for både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere
viktige rammebetingelser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksport-andel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
i sterk vekst, og at eksportverdien på laks i første halvdel av
2010 var på 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet
med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten
til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) 40
mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling
for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16. Dette
medlem viser i den forbindelse også til forslag fra Kristelig
Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for
oppdrettsnæringen.
Dette medlem slutter seg til
regjeringens forslag om at rammeområde 10 settes til 512 855 000
kroner.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.
2 S (2010–2011), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Ti. 2 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 120 770 | 120 770 (0) | 90 288 (-30
482) | 110 770 (-10
000) | 120 770 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 106 160 | 106 160 (0) | 84 928 (-21 232) | 96 160 (-10 000) | 106 160 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 9 250 | 9 250 (0) | 0 (-9 250) | 9 250 (0) | 9 250 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 346 820 | 346 820 (0) | 311 820 (-35
000) | 346 820 (0) | 346 820 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 340 390 | 340 390 (0) | 305 390 (-35 000) | 340 390 (0) | 340 390 (0) |
1050 | | Diverse fiskeriformål | 68 980 | 68 980 (0) | 43 980 (-25
000) | 78 980 (+10
000) | 68 980 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i
fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 25 000 (-25 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til Eksportutvalget for fisk, markedsføring av sjømat
i Norge | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 50 000 | 50 000 (0) | 120 000 (+70
000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 50 000 | 50 000 (0) | 120 000 (+70 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 596 070 | 596 070 (0) | 575 588 (-20
482) | 596 070 (0) | 596 070 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 83 215 | 83 215 (0) | 83 215 (0) | 83 215 (0) | 83 215 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 512 855 | 512 855 (0) | 492 373 (-20
482) | 512 855 (0) | 512 855 (0) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter
seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 120 770 000 på kap. 1000
og kr 10 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener økt verdiskaping og
fordeling av lokalt råstoff er en viktig målsetting for fiskeripolitikken. Disse
medlemmer er kjent med at utvik-lingsprosjektet Lofoten
Matpark er presentert overfor regjeringsapparatet, og disse
medlemmer forutsetter at prosjektet følges opp av ansvarlige
myndigheter.
Det foreslås bevilget kr 106 160 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslag om et enklere næringsregelverk
vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant
annet regelforenklings, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak,
forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst
innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener
at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 21 232 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie
konsesjoner.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det norske byråkratiet er kostnadseffektivt og mener
det er rom for en justering i overføringene. Høyre reduserer derfor
i sitt alternative statsbudsjett bevilgningen til posten med 10
mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge
9 250 000 kroner til tiltak som omtales som tilskudd til kystkultur. Vi
har i Norge en rekke forskjellige organisasjoner, museer, lag og
minnesmerker som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som
vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid som på en
god måte kan være med på å markere kulturarv og næringsliv langs
kysten. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det,
vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de områdene som fremkommer
i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Fiskeri-
og kystdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener
at tilskudd til kulturtiltak må samles inn under relevant fagdepartements
område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling
av midler til ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av tilskudd til kystkultur
til Kulturdepartementet og er av den oppfatning at Kulturdepartementet
kan dekke eventuelle tilskudd innenfor gitt budsjettramme.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på kap. 1001.
Komiteen viser til
at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre bærekraftig
forvaltning av fiskeressursene.
Komiteen viser videre til at
Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner
som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri-
og kystforvaltning.
Komiteen vil peke på at internasjonalt
samarbeid har fått økt betydning gjennom regelverksutvikling og
utvidet samarbeid om blant annet UUU-fiske. Komiteen vil
i den sammenheng nevne den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som
spiller en aktiv og viktig rolle i regulering av bestandene utenfor
nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet og
med blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål
om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. I tillegg har NEAFC de
siste årene arbeidet med rammeverket for effektiv bekjempelse av
ulovlig, urapportert og uregulert fiske og for nytenkning omkring
økosystembasert forvaltning.
Komiteen har også merket seg
at NEAFC i 2009 vedtok å lukke ett stort og fire mindre områder
på den midtatlantiske ryggen, til sammen 333 000 km2, for å beskytte
sårbare dyphavsområder. I disse områdene er bunntråling forbudt.
I tillegg til dette er det også vedtatt flere andre tiltak, blant
annet operasjonelle regler for fiske i sårbare områder. I 2009 ble
det vedtatt forbud mot utkast av en rekke av de viktigste artene
som reguleres av NEAFC.
Komiteen viser til at verdenshavenes
fiskebestander er truet av overfiske. Noen forskere peker på at
hvis man sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk,
sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå
bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en
rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at
Norge, med landets bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt
i kampen mot globalt overfiske gjennom deltakelse i internasjonale
organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt
betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og
utvidet samarbeid mot UUU-fiske.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti setter blant annet stor pris på
at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale
konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt
et forbud mot fiske av makrellstørje. Disse medlemmer ber
om at regjeringen utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske
i Sørishavet, på grunn av bestandenes sårbarhet.
Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Nofima er i en krevende situasjon i et utfordrende marked. Flertallet er
kjent med at Nofima har satt i gang et arbeid for å se på infrastrukturen
i selskapet, og at det i den sammenheng også sees på alternative
driftsmodeller til Nofima Marin Averøy.
Flertallet er opptatt av å se
på det langsiktige perspektivet og ser viktigheten av at selskapet må
gis handlingsrom til å videreutvikle kompetanse og forsk-ningsverktøy
som er av strategisk og geografisk viktighet for fremtidig forskning
og inntjening i selskapet.
Komiteen viser til
at Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største
anlegg for merdforsøk i Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er et fleksibelt
anlegg som er plassert sentralt i det største og mest aktive havbruksmiljøet
i landet. Disse medlemmer forstår Fiskeri- og kystdepartementets
svar på budsjettspørsmål nr. 118 fra Høyre slik at regjeringen Stoltenberg
mener det er ønskelig at dette forskningsmiljøet kan videreføre
sin drift, og at det arbeides for dette. Disse medlemmer minner
i denne forbindelse om dagens store utfordringer i næringen og at
den vil trenge stadig ny kunnskap for å kunne utvikle seg. Disse medlemmer viser
til at daværende fiskeriminister Helga Pedersen sommeren 2006 besøkte bedriften
på Averøy, hvor hun forsikret om at forsk-ningsstasjonene som Akvaforsk
har på Averøy og Sunndalsøra skal bestå og videreutvikles i den
nye organisasjonen, noe som også fremgår av departementets mandat
til styret for Nofima AS, hvor det heter: «Som utgangspunkt legges
det til grunn at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes
og videreutvikles».
Disse medlemmer viser til at
Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største
anlegg for merdforsøk i Sør-Norge, og sentralt plassert i det største
havbruksmiljøet i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Nofima A/S er eiet av staten med 56,8
pst. og får sine bevilgninger direkte over Fiskeri- og kystdepartementes
budsjett. Disse medlemmer viser til at det er både
uryddig og selvsagt en ekstra driftskostnad for selskapet at ikke
hele det finansielle eierskapet opprinnelig ble organisert i selskapskapitalen,
men at et mellomfinansieringslån fra etableringen på over 40 mill.
kroner løper over en 10-årsperiode. Disse medlemmer mener det
ville vært mer oversiktlig for selskapet om staten hadde vurdert
å legge dette lånet til aksjekapitalen før en går videre med statlig
nedsalg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Kristelig
Folkeparti fremmet forslag om å bevilge 3,9 mill. kroner utover
regjeringens forslag, til Nofimas havbruksanlegg i Møre og Romsdal.
Det foreslås bevilget kr 346 820 000 på kap. 1030.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår at Fiskeridirektoratets budsjett øker
fra 338 150 000 kroner for 2010 til 346 820 000 kroner for 2011.
Dette vil innebære en økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet
på 2,6 pst. Norge er med sin lange kyst og store havområder en viktig
aktør hva gjelder å forvalte de ressurser som havet gir mulighet
til, på en fornuftig og bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet er
en svært viktig del av denne fiskeriforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at fra 1. januar 2010 ble
en rekke oppgaver overført fylkeskommunene, jf. Forvaltningsreformen.
Det er oppgaver knyttet til tildeling av havbrukstillatelser, skolekvoter,
jakt på kystsel, deltakelse og utøvelse av fiske etter kongekrabbe
og regional forvaltning av tang og tare. Fiskeridirektoratet har
lagt stor vekt på å lære opp fylkeskommunene i havbruksforvaltning,
både for å forberede fylkene på oppgavene de er tillagt, og for
å sikre næringen lik service og kvalitet.
Flertallet peker på Fiskeridirektoratets
hovedmål som er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet,
gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser.
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning skal bidra til at havbruksnæringen
utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable
rammer. Arbeidet med å følge opp strategien for ei miljømessig bærekraftig
havbruksnæring vil være den høyeste prioriterte oppgaven for havbruksforvaltningen
i 2011. Fiskeridirektoratet har arbeidet systematisk med å videreutvikle det
risikobaserte tilsynet for å sikre at havbruksproduksjonene er miljømessig
forsvarlig. Prioriterte områder har vært rømming og genetisk påvirkning
og kontroll med at tillatt biomasse blir overholdt.
Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse
av regelverket innen havbruk. Flertallet har merket
seg at Fiskeridirektoratet i 2011 vil gjennomgå regelverket og fremme forslag
til endring med sikte på tilgjengelighet, forenkling og brukervennlighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Fiskeridirektoratet skal gjennomføre regulering og kontroll med
fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom høsting og
vern. Fiskeridirektoratet skal gi faglige råd til departementet
om havressursforvaltningen, basert på best tilgjengelig kunnskap,
og i tillegg bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet
til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene.
Flertallet viser også til at
Norge deltar i en rekke internasjonale fora. Fiskeridirektoratet
vil følge relevante internasjonale prosesser, og gi råd og bidra
til å følge opp internasjonale forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært viktig at de beslutninger som
fattes når det gjelder hvor mye biomasse den enkelte bestand tåler
av uttak, blir gjort på et så godt forskningsmessig grunnlag som
mulig, men også at de beslutninger som tas har forståelse hos dem
som driver med fiskeri. Norge er en fiskerinasjon som deler 90 pst.
av de bestandene vi høster av, med andre land, og det er derfor
svært viktig at disse landene også har den samme forståelsen for
i hvilken befatning den enkelte bestand er i, og om hvor stort uttak
de enkelte fiskeslag kan tåle. Fiskeridirektoratet er det sentrale
utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen og
har en rekke regionkontor (Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund,
Måløy og Egersund) i tillegg til hovedkontoret i Bergen. Det opplyses i
proposisjonen at det pr. 1. mars 2010 var tilsatt 484 personer i
Fiskeridirektoratet. Dette er en økning på 54 tilsatte siden 2008.
Disse medlemmer mener at de oppgaver
som i dag er tildelt Fiskeridirektoratet er av stor betydning for
Norge som nasjon og ikke minst som en forvalter av de ressurser
vi skal leve av i fremtiden, særlig når vi ser de utfordringer en
står overfor når det gjelder felles fiskeriforvaltning med andre
land. Det er gledelig at mange av våre viktigste fiskeslag nå ser
ut til å være i svært god forfatning etter at en har hatt noen sterke
årsklasser som har fått utviklet seg. Dette ser vi helt tydelig
når det gjelder torskebestanden og hysebestanden i Barentshavet
og ikke minst makrellen og NVG-silda i Nordsjøen og Norskehavet.
Det er imidlertid tegn som tyder på at det fort kan oppstå konflikter
kyststatene imellom hva gjelder forvaltningen av nettopp det pelagiske
fiskeriet knyttet til makrell og sild. Det kan se ut som at både
Island og Færøyene setter egne uttaksmål uten å ta hensyn til det
historiske fisket etter disse bestander og ei heller ser ut til
å vise særlig stor vilje til å komme frem til en enighet med Norge
og EU på dette feltet. Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av at arbeidet med å få EU til å endre sin fiskeripolitikk knyttet
til utkastpåbud må forsterkes og intensiveres av hensyn til fremtidig
beslutningsgrunnlag for hvor mye de enkelte bestander kan beskattes
og hvilket datagrunnlag en i den sammenheng skal legge til grunn.
Det er helt klart at det arbeidet som EU nå holder på med når det gjelder
utmeisling av en ny fiskeripolitikk går i riktig retning. Hva som
blir det endelige resultatet av dette, gjenstår å se.
Disse medlemmer er meget bekymret
over den utvikling som har funnet sted knyttet til oppdrettsnæringens
omdømme og driftssituasjon. Disse medlemmer mener
at det er av stor betydning at Fiskeridirektoratet tar en koordinerende
rolle når det gjelder hvordan en skal kunne klare å få bukt med
de høye lusetallene som det nå kan se ut som om man har i deler
av landet også i år, selv om det er Mattilsynet som har ansvaret
for lakselus. Det er grunn til å frykte at dersom en ikke klarer
å løse de store problemene med et for høyt lusetall i anleggene
så vil dette kunne føre til en betydelig svekkelse av næringens
omdømme i markedet. Det arbeidet som var gjort i årets våravlusing
så lenge ut til å ha vært svært vellykket. Det er grunn til å tro
at den smolten som vandret ut i havet fra elvene i stor grad unngikk
å bli utsatt for altfor store mengder lus. Vi ser dessverre nå igjen
en oppblomstring av lusetallene som gir grunn til bekymring og det er
nå viktig at det blir igangsatt koordinerte tiltak langs hele kysten
slik at avlusingen kan bli så effektiv som mulig. Disse medlemmer finner imidlertid
grunn til å påpeke at det å få fjernet all lus ikke er mulig å oppnå
all den tid lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen
og nok alltid vil være der. Det som er viktig er å klare å hindre
en for stor konsentrasjon av lus i de enkelte oppdrettsanleggene.
Norsk oppdrettsnæring er i det alt vesentlige en suksesshistorie
som genererer store inntekter til Norge, og som vil kunne fortsette
å vokse også i fremtiden dersom forholdene legges til rette for det.
Skal en klare å få dette til er det viktig at det legges til rette
for gode lokaliteter med god vanngjennomstrømning.
Disse medlemmer har merket seg
at Fiskeridirektoratet den senere tiden har brukt mye tid og ressurser
innenfor havbruksforvaltning på å forberede overføring av oppgaver
til fylkeskommunene som følge av forvaltningsreformen. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at Fiskeridirektoratet i tiden som kommer har
en tett dialog både med fylkeskommunene og ikke minst aktørene i
næringen for å sikre en god kompetanseoverføring og ikke minst legge
til rette for vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer har
merket seg at det kom inn 38 klager på tildelingen av nye oppdrettskonsesjoner
som fant sted i 2009. Dette var en tildeling av 65 nye tillatelser
til oppdrett av laks og regnbueørret fra Finnmark til Hordaland.
Behandlingen av noen av disse sakene må sies å ha tatt meget lang
tid, men er nå i hovedsak avsluttet. Flere av ankesakene har fått
medhold. Disse medlemmer finner grunn til å be om
at det foretas en gjennomgang av prosessen knyttet til denne klagebehandlingen.
Det kan ikke være akseptabelt med en så lang behandlingstid. Disse
medlemmer har også merket seg at flere av klagerne har fått medhold
i sine klager og i ettertid blitt tildelt konsesjoner. Disse
medlemmer vil også vise til at Fiskeri- og kystdepartementet
nå etter fremleggelsen av statsbudsjettet har fremmet en tilleggsproposisjon
for Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 2 (2010–2011)) der en nå har kommet frem
til at det kan innvilges en økning av MTB (maksimalt tillatt biomasse)
på 5 pst. i Troms og Finmark da dette området ikke har noen særlig store
utfordringer knyttet til lakselus. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette også automatisk må gjøres gjeldende for
andre regioner som klarer å få lusetallene stabile under dagens
fastsatte grenser for lus i oppdrettsnæringen.
Disse medlemmer registrerer med
bekymring denne regjeringens sprikende synspunkter på oppdrettsnæringa.
Fiskeri- og kystministeren og miljø- og utviklingsministeren gir
ulike signaler om bærekraften i næringen, samtidig som Direktoratet
for naturforvaltning uttaler seg utenfor eget ansvarsområde. Disse
medlemmer mener Stoltenberg-regjeringens håndtering av næringen
således er uheldig, og at den skaper usikkerhet i Stortinget som
bevilgende og lovgivende organ. Det er også problematisk for havbruksnæringen
som må kunne forvente forutsigbarhet i forhold til forvaltningsleddet.
Disse medlemmer mener rettssikkerheten
i næringen ikke er god nok, og at næringens distriktsarbeidsplasser
i Kyst-Norge må trygges.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres forslag om dette – jf. Dokument 8:25 S (2010–2011).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk
vekst. I 2010 er det forventet en produksjon på ca. 930 000 tonn
i Norge. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør
at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste
operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem ønsker en sterk
oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. I 2009 la regjeringen
frem strategier for miljømessig bærekraftig havbruk og bærekraftig
sjømat. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende
på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs
kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft,
men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for
at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og
næringen selv.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, for-urensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Dette medlem mener strategien
mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning
fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister
for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende
å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet
til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til
nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn
til naturen.
Dette medlem mener en rekke konkrete
tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette
medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder
genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp.
Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling,
og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede
systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lukkede
anlegg allerede er i drift i Kina. Lukkede system kan bidra til
å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette
medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta
både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at i første
halvdel av 2010 var eksportverdien av laks 13,9 mrd. kroner, en
økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Dette medlem mener
derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som
må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare
ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge
i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende
miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme
og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og
for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.
Dette medlem viser til forslag
fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende
miljøtiltak for oppdrettsnæringen.
Det foreslås bevilget kr 340 390 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om forenk-lings- og effektiviseringstiltak av næringens
rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener
at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for
å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.»
Det foreslås bevilget kr 23 205 000 på kap. 4030.
Komiteen vil vise
til at dette er kapitlet der en inntektsfører gebyrer, refusjoner
og andre inntekter på Fiskeridirektoratets område.
Det foreslås bevilget kr. 60 000 000 på post
13.
Komiteen har merket
seg at regjeringen i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2011 har besluttet å åpne for en økning i MTB (Maksimalt Tillatt
Biomasse) i oppdrettsanleggene i Troms og Finnmark der en ikke har
problematikk knyttet til for mye lus i anleggene. Regjeringen foreslår
at det inntektsføres gebyrer på dette feltet som følge av dette.
Dette tilsvarer et vederlag på 150 000 kroner for en standard oppdrettstillatelse
i Finnmark og 500 000 kroner i Troms. En standard oppdrettstillatelse
i dette området er satt til 900 tonn MTB. Totalt inntektsfører regjeringen
60 mill. kroner som en følge av denne økningen i MTB i Finnmark
og Troms.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 2012 vil bli gjort en ny vurdering i spørsmålet
om kapasitetsøkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også er svært viktig å signalisere
at det vil bli åpnet for en økning i MTB også andre steder i landet
etter hvert som en klarer å få ned lusetallene i oppdrettsanlegg
også i andre områder langs kysten.
Det foreslås bevilget kr 68 980 000 på kap. 1050.
Komiteen har merket
seg at regjeringen under dette kapitlet foreslår en bevilgning på 68 980 000
kroner til diverse formål. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd
til sikkerhetsopplæring for fiskere.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere
drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon gjennom en
bevilgning på 2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post
75.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området.
Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av
fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten.
Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott,
føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av
tapte fiskeredskaper.
Komiteen viser til at kapitlet
omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen,
medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordninger
med tilskudd til føring av frakt av fisk er et viktig distriktspolitisk
virkemiddel i fiskerinæringen. Tilskuddet legger til rette for at
de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har begrenset driftsgrunnlag
og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte
lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet. Flertallet viser
videre til at tilskuddet bidrar til å utnytte ressursene i flere
områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert
mottaksstruktur. Både fartøys- og mottakssiden i distriktene drar
dermed nytte av føringstilskuddet. Det er således først og fremst strukturen
i mottaksleddet som påvirker behovet for føringstilskudd, og ikke
ressurssituasjonen som sådan.
Flertallet har videre merket
seg at med de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak
langs kysten, spiller mottaksstasjoner en stadig viktigere rolle
i omsetningen av fisk og skalldyr. Tilskudd til føring og til mottaksstasjonene
har vært spesielt viktige for å lette utfordringene i markeds- og
omsetningssituasjonen i torskesektoren i 2009 og 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til at det dessverre
blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Dette skjer
også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et mottak for
sel på land. Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet til
den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I
den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få
på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er
opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne
klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige
kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid
der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og
der det må være mulig å kunne få finan-siert leveranser (føringstilskuddet)
og mottak gjennom de inntekter som bl.a salgslagene rår over gjennom
sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom
avtaler med kjøper.
Disse medlemmer anser ikke tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse
medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor
fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner,
regelverk og lavere skatter og avgifter.
Disse medlemmer mener at det
som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er underlig at sjømats
betydning for folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse
medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som
mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene
for jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilger
10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.
Komiteen viser til
at satsingsområdene er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utvik-lings-
og kommersialiseringsfase og internasjonalisering.
Marin sektor er en av de største brukerne av
Innovasjon Norge sine tjenester. For eksempel fikk 29 marine prosjekter
innvilget støtte gjennom programmet Industrielle forsknings- og
utviklingskontrakter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Innovasjon Norges virksomhet og måloppnåelse ble evaluert i 2010,
og at evalueringen viser at virkemiddelbruken i Innovasjon Norge
med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Konklusjonen
i evalueringen er at Innovasjon Norge på et overordnet nivå har til
rådighet tjenestetyper med egenskaper som bøter på markedssviktproblemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter
at evalueringen, og regjeringens vurderinger og konklusjoner i kjølvannet
av denne, kommer til Stortinget som en sak.
Komiteen viser til
tiltak i forbindelse med finansuroen.
Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen ordning for
garantier for førstehåndsomsetning av fisk med en garantiramme på
525 mill. kroner og tapsavsetning på 175 mill. kroner.
Høsten 2009 ble det etablert en ny likviditetsordning
med en samlet ramme på 250 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets
ramme. Samtidig ble garantirammen for garantiavtalene mellom Innovasjon
Norge og fiskesalgslagene redusert fra 427,5 til 292,5 mill. kroner,
i tråd med nedjustert behov og bevilget tapsfond.
Komiteen viser til
at garantiordningene og likviditetslåneordningen ble forvaltet av
Innovasjon Norge. Det ble innvilget til sammen 322,5 mill. kroner
i garantier og likviditetslån. Komiteen merker seg
at Innovasjon Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning
av fisk var at den kompenserte noe for industriens problemer med lange
betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje
til å delta fra bankene. Fiskeri- og kystdepartementet har gjennom
et følgeforskningsprosjekt undersøkt virkningene finanskrisen har
hatt på sjømatnæringen, inklusive effekten av statens virkemiddelbruk
i fiskerinæringen. Rapporten fremhever at garantiordningen for førstehåndsomsetning
av fisk var et viktig tiltak for å holde fisket og mottakene i gang
vinteren og våren 2009.
Komiteen konstaterer at de andre
ordningene ble benyttet i mindre grad, og har hatt mindre virkninger.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å videreføre garantiavtalene i 2011 begrunnet
i at avtalene har vært et viktig bidrag til å holde fisket og mottakene
i gang. Samlet sett er vurderingene at det fortsatt vil være et
behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien
i 2011. Dette vil gi fiskeindustrien tid til å tilpasse seg endrede
markedsforhold og få på plass tilstrekkelig kommersiell finansiering
for å erstatte garanterte lån.
Komiteen viser til
at hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram går til tiltak
i næringen som er internasjonalt rettet og til bedrifter med en
spredt geografisk lokalisering.
Totalt er det gitt støtte til samarbeid som
involverer 300 bedrifter med 93 forprosjekter og 27 hovedprosjekter.
Komiteen viser til flere viktige
prosjekter og tiltak, spesielt prosjektet Fersk Torsk. Dette prosjektet
har samlet og tilgjengeliggjort tidligere og nye analyser og markedsrapporter
og ført til at verdikjeden, kostnadene og markedet er kartlagt.
Erkjennelsen har vært at aktørene har vært lite koordinerte og at
organiseringen har ført til at bedriftene blir drivere for at prisene
på produktene forhandles ned.
Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Innovasjon
Norge etablere et tilsvarende prosjekt, rettet mot konvensjonell
sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset
en internasjonal konkurransesituasjon.
Disse medlemmer mener at midlene
må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke post 75 med 70 000 000 kroner, hvorav 20 000 000
kroner skulle øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter
innenlands så vel som utenlands.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Ti. 1-4 | A, SV, Sp | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
| | Sum utgifter | 596 070 | 596 070 | 596 070 |
| | | | (0) | (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 83 215 | 83 215 | 83 215 |
| | | | (0) | (0) |
| | Sum netto | 512 855 | 512 855 | 512 855) |
| | | | (0) | (0) |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tl. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 133 181 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 130 331 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 595 000 |
| 50 | Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer
med
særskilte fullmakter | 255 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 168 214 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 85 651 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 65 846 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 16 717 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 167 996 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 153 640 000 |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| 7 225 000 |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 6 000 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. . | 37 320 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 20 447 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner
og prosesser,
kan overføres | 16 873 000 |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
| 39 584 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan
overføres | 19 655 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan
overføres | 19 929 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak
i landbruket | 118 112 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 142 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | 94 970 000 |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | 357 218 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 172 404 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | 122 445 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan
overføres | 361 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering,
kan overføres | 15 096 000 |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket
| 6 592 000 |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan
overføres | 6 592 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 60 353 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 41 289 000 |
| 45 | Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan
overføres | 6 958 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan
overføres | 8 904 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade - erstatninger | 90 000 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 90 000 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
landbruket | 65 756 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 271 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres | 62 485 000 |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. . | 13 337 606 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 075 153 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 197 900 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 283 500 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 7 810 119 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 211 230 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 759 704 000 |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen
| 101 000 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 30 000 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan
overføres | 61 800 000 |
| 79 | Velferdsordninger | 3 100 000 |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 21 969 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 173 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 8 796 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 15 704 901 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | 100 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 100 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 18 656 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 656 000 |
4115 | | Mattilsynet | 135 346 000 |
| 1 | Gebyr m.m . | 130 322 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv . | 5 024 000 |
4138 | | Støtte til organisasjoner m.m . | 7 194 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 7 194 000 |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | 35 622 000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m . | 35 622 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 36 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 36 000 |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m . | 10 000 000 |
| 85 | Markedsordningen for korn | 10 000 000 |
|
Skatter og avgifter |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
| 738 767 000 |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 613 767 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 945 721 000 |
| | Netto rammeområde 11 | 14 759 180 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 30 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan
VI
Avgifter i matforvaltningen
(kap. 5576 post 70)
§ 1 For 2011 kan Landbruks- og matdepartementet
oppkreve matproduksjonsavgifter med følgende beløp:
a) norsk produsert
kjøtt: kr 0,49 per kg,
b) norsk produsert melk: kr 0,0634 per
liter,
c) andre norsk produserte animalia: 1,92
pst.,
d) norsk produserte vegetabilier: 0,80
pst.,
e) fisk landet fra EØS-fartøy: kr 14,60
per tonn,
f) fisk landet fra tredjelandsfartøy: kr 14,60
per tonn,
g) fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy
eller omlastet til utenlandsk fartøy: kr 14,60 per tonn,
h) produksjon av oppdrettsfisk: kr 14,60
per tonn,
i) importert fisk og fiskevarer: kr 14,60
per tonn,
j) importerte råvarer, unntatt fisk og
fiskevarer: 1,14 pst.,
k) importerte ferdigvarer og halvfabrikata,
unntatt fisk og fiskevarer: 0,71 pst.
Landbruks- og matdepartementet kan oppkreve avgifter
for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr
til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.
§ 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn
og kontroll etter matloven § 21, dyrevelferdsloven § 29, husdyravlloven
§ 6 a, dyrehelsepersonelloven § 37 a og kosmetikklova § 18.
Ved Stortingets vedtak av 25. november 2010
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 759 380 000.
Dette er 200 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II
i Prop. 1 S (2010–2011) med Tillegg 1 (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og opprettholde
et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser
til at landbruket og ressursene knyttet til landbruks-eien-dommene
spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler
av landet, og flertallet vil legge til rette for
at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.
Flertalletvil
også vise til arbeidet som er i gang med en ny stortingsmelding
om landbruks- og matpolitikk.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning. Den stadig økende globale matmangelen understreker
nettopp viktigheten av dette. Flertallet vil derfor
peke på viktigheten ved å øke norsk sjølforsyningsgrad, basert på
norske ressurser.
Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for
næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri,
åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs
som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere.
Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig
skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer
rekruttering.
En god inntektsutvikling for næringsutøverne
er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele
landet, og en styrking av velferdsordningene er særlig viktig for
å bedre rekrutteringen til landbruket.
Flertallet viser til avlingssituasjonen
i Troms i inneværende år som har ført til store tap for mange gårdbrukere.
Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger,
hvis en skal opprettholde og styrke norsk matproduksjon over hele
landet.
Flertallet vil sikre en aktiv
forvaltning av skogsressursene. Skog i vekst spiller en svært viktig
rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger
et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede
norske klima-gassutslippet. Flertallet viser til
at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2
og binde karbon framover er det viktig å føre en aktiv skogpolitikk som
stimulerer skogeiere til å forvalte skogeiendommene sine. Økt hogst
innenfor en bærekraftig ramme for å få råstoff til bioenergi og
mer bruk av tre til bygningsmaterialer gir betydelige klimagevinster. Flertallet peker
på at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene,
samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som
gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene
er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar
og CO2-nøytral bioenergi.
For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det
er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet gjennom et aktivt
landbruk, og flertallet viser til at det gjennom
jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar til å
hindre gjengroing. Beitebruk og landbruk i utmark må etter flertallets syn,
være det beste middelet for å ivareta dette.
Flertallet viser til at det gjennom
den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etab-lering
av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet
i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.
Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling
knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen.
Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang
til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og
tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen
som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må òg utnyttes
bedre.
Flertallet vektlegger økt satsing
på innovasjon i landbruket, noe som er viktig for videre utvikling
og matvareproduksjon.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og
landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Flertallet viser også til at
som en del av eva-lue-ringen av skattereformen, skal regjeringen vurdere
om skattereglene i tilstrekkelig grad likebehandler enkeltpersonsforetak
og aksjeselskap. En skal i denne sammenheng også se på forskjellene
i sosiale rettigheter mellom lønnstakere og enkeltpersonsforetak.
Det vil bl.a. bli vurdert en ordning hvor inntekter i enkeltpersonsforetak
etter skatt på alminnelig inntekt kan avsettes i en fondsordning. Flertallet viser
til at investeringsbehovet i norsk landbruk er stort og at dette
derfor vil være et meget positivt grep for næringen.
Flertallet viser til oppslag
i Nationen 22. og 23. oktober 2010 knyttet til påstander om byggestopp
i næringen. Flertallet er enig i at det er betydelige
utfordringer knyttet til investeringer i landbruket, bl.a. som følge
av at en rekke av dagens driftsbygninger ble oppført og renovert
etter inntektsopptrappingen på 1970-tallet. I lys av disse utfordringene
ble totalrammen for BU-midler økt under årets jordbruksoppgjør. Flertallet viser
også til at SSBs statistikk for perioden 2007 til 2009 som det vises
til i oppslagene i Nationen ikke gir et korrekt uttrykk for antall nye
landbruksbygg, og at tallene oppgitt fra SSB er for lave. Dette
har skjedd som følge av endring i meldings- og behandlingsrutiner
for landbruksbygg. Dette er en viktig problemstilling som må vurderes
i forbindelse med landbruksmeldingen.
Flertallet viser til diskusjonen
om Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) med henvisning til situa-sjonen
i Trøndelag. BFJ baserer sin virksomhet på et omfattende grunnlagsmateriale som
skal fange opp bredden i norsk landbruk og uttrykke gjennomsnittstall
for sektoren. BFJ arbeider også kontinuerlig med å kvalitetssikre
og videreutvikle dette materialet. Flertallet viser til
at BFJ som en del av arbeidsplanen for utredningene som skal gjøres
forut for jordbruksforhandlingene i 2011, bl.a. har besluttet å
gå gjennom situasjonen for melkeproduksjonsbruk som nylig har investert,
på bakgrunn av de innspillene som er kommet. BFJ vil da vurdere relevant
og tilgjengelig materiale. Dette er en problemstilling som må sees
på i forbindelse med landbruksmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon over hele landet.
Disse medlemmer er av den formening
at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt
kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter
ved en friere matvarehandel.
Disse medlemmer er av den formening
at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder
for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort
fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk
som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste
tjue årene og at antallet produksjonsenheter er mer enn halvert.
Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser
har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge
begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i dette
budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og
sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse
er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor
må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde
produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.
Disse medlemmer viser til at
større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer.
Disse medlemmer fremmer også
forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker
et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjettforslag
legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye
muligheter for matproduksjon over hele landet.
Fremskrittspartiets budsjett for 2011 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Disse medlemmer mener at det
i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster
innen landbruks- og matforvaltningen uten at det vil gå ut over
tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring
over hele landet, som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet
av offentlig støtte. Disse medlemmer registrerer
at mange mener situasjonen for norsk landbruk er alvorlig. Disse
medlemmer har merket seg at landbruksdirektør Tore Bjørkli
på Trøndelagsrådets møte understreket at landbruket i Trøndelag
er inne i en skjebnetime. Disse medlemmer viser til
at Høyre i lang tid har understreket behovet for en ny kurs i landbrukspolitikken.
Det er derfor med desto større glede disse medlemmer konstaterer
at regjeringen vil legge frem en landbruksmelding våren 2011. Forslag
fra Høyre om en slik landbruksmelding har regjeringspartiene stemt
ned flere ganger over de seneste årene. Senest i forbindelse med
statsbudsjettet for inneværende år pekte Høyre på en rekke av utfordringene
som møter landbruket, slik som rundt 30 000 tomme våningshus, at
rundt 40 pst. av jordbruksarealer er utleiejord, at priskontrollen
gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene,
jf. Innst. 8 S (2009–2010).
Disse medlemmer registrerer at
de faresignaler Høyre har pekt på, nå er i ferd med å få gjennomslag
i den offentlige debatt. Byggeaktiviteten i landbruket stuper, og
aktiviteten var i fjor en tredjedel av toppåret 2007. Til Nationen 23. oktober
2010 viste landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til at økningen
i investeringsmidlene på rundt 150 mill. kroner også snart vil kunne
bidra til mer bygging. Disse medlemmer mener imidlertid
det må kraftigere lut til for å øke investeringene i landbruket.
På lederplass har Nationen beskrevet situasjonen slik: «Mens graset
gror, ramler låvene ned.» Disse medlemmer er også
kritiske til at den politiske ledelse i Landbruks- og matdepartementet
på flere områder synes å basere sin landbrukspolitikk på manglende
kunnskap, noe som eksempelvis viser seg i debatten om å finne en omforent
forståelse av hvorvidt stordrift gir fordeler eller ulemper.
Disse medlemmer mener det er
tvingende nødvendig at den kommende landbruksmeldingen baserer seg
på dokumenterte fakta om hva den reelle tilstanden er i norsk landbruk
i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som
kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler. Disse medlemmer registrerer
at mye tyder på at den «offentlige historien» om norsk landbruk
ikke stemmer med realitetene. Da Landbrukets Utredningskontor nylig
la frem Rapport 5-2010 «Nye bønder» fremgikk det at de nye bøndene
i størst grad var blitt skuffet i sine forventninger når det gjaldt
økonomien på gårdsdriften og i utviklingen i pris på produktene sine. Disse
medlemmer mener det er et paradoks med regjeringspartienes
sterke kritikk av andre partiers landbrukspolitikk, når regjeringens
manglende måloppnåelse er veldokumentert. Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen nylig har konkludert med at det er en økende
konsentrasjon av jordbruksbedrifter i Rogaland, på Østlandet og
i Nord-Trøndelag, og at enkelte produksjonsformer er ikke tilstrekkelig
attraktive til at rekrutteringen sikres i et langsiktig perspektiv.
Når Riksrevisjonen har funnet indikasjoner på at fylker preget av småskalastruktur
i særlig grad sliter med å opprettholde et aktivt jordbruk innenfor
dagens rammevilkår, bør dette være et stort paradoks for forsvarerne
av den politikk som føres.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at Høyre i forbindelse med årets budsjett har stilt
en hel rekke spørsmål knyttet til landbruksnæringen hvor hensikten
har vært få frem i lyset både de reelle effektene av ulike virkemidler
og såkalt skjulte årsaksfaktorer og sammenhenger. Disse medlemmer vil
til illustrasjon særlig trekke frem den debatt som har vært rundt
bondens inntekter. Bondens vederlag til arbeid og kapital per årsverk
i 2008 var ifølge driftsgranskningene på 212 500 kroner, mens de
ifølge SSBs oversikt over næringsinntekt fra jordbruket var på 147 410
kroner pr. bruker. De normaliserte regnskapene viste på sin side
et vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i 2008 på 163 900
kroner. Dette er sammenhenger Høyre i den senere tid har stilt spørsmål
ved, og en kan registrere av den offentlige debatt at dette er nødvendig.
Assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset i Nord-Trøndelag har uttalt
til Trønder-Avisa at «verken næringen eller vi får departementets
tall til å stemme med virkeligheten.» På grunn av beregningsmetoder
bidrar investeringstørken, som skyldes lav lønnsomhet, til at lønnsomheten
i melkeproduksjonen fremstår som god. Kvoteleie teller ikke som
inntekt. Jordleiekostnadene til de aktive bøndene er økt med 165
mill. kroner på 10 år. Denne kostnadsøkningen er ikke kompensert
i jordbruksoppgjørene. Det meste av jordleie skjer mellom aktive
bønder og grunneiere, og da går økte utgifter til jordleie ut av
næringen. Disse medlemmer har merket seg leserinnlegg
i Nationen 24. november av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges
Bondelag som ikke kan leses på en annen måte enn at det er departementet
som forhindrer en slik kostnadsføring. Regjeringen synes på denne
måten å ofre sannheten av egenhensyn, for å få tall som danner et
penere bilde av bondens hverdag enn det realitetene tilsier. Disse
medlemmer forutsetter at den kommende landbruksmeldingen
vil gå realistisk inn i disse sammenhenger.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett i Innst. 2 S (2010–2011) reduserte
de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1 970 000 kroner,
noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre
prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil
bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader,
noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon
med at Høyre gjør andre endringer som vil øke bøndenes muligheter
til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse
medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten,
priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven
og modernisere odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier,
noe som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra
til modernisering og strukturrasjonalisering i norsk landbruk. Av
samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig
reversere uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er
gjort i senere år. Innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering
av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge. Disse medlemmer mener
det ikke finnes noen «gjennomsnitts-bonde», bare individuelle selvstendige
næringsdrivende som må gis bedre muligheter for fremtidsrettet satsing
og lønnsom drift. Da vil reell eiendomsrett og reell bruksrett til
verdiene på det enkelte bruk være en forutsetning. Disse
medlemmer mener at skreddersøm og mer fleksible tilskuddsordninger
kan gi bedre lønnsomhet og mindre kostnader for samfunnet på sikt,
og Høyre fremmet derfor i sitt budsjettalternativ en rekke investeringsstimulerende
skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt
lønnsomhet i landbruket, bl.a. muligheten til å sette av inntil 10
pst. av inntektene i et investeringsfond.
Disse medlemmer viser
til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt,
men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler
må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 bevilget 16 mill. kroner
slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig.
Høyres budsjettprioriteringer:
Prioritering | Kroner |
Investeringsfond | 50 mill. |
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom
| 240 mill. |
Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer
| 85 mill. |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 MW | |
Halvere produktavgiften for saft | 60 mill. |
Øke startavskrivning for saldogruppe d fra 20 pst. til
30 pst. | 340 mill.* |
Øker minstefradraget med 5000 kr og øker innslagspunktet
for toppskatten
med 9 000 kroner | 45 mill. |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 48 mill.* |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen
| 16 mill. |
Tilskudd - for vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og
kulturmiljøvernede bygninger | 3 mill.* |
* For næringslivet samlet, ikke bare landbruksnæringen
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper
i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk
og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil
gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig
bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for
en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette
medlem viser til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen
til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).
Dette medlem viser til at landbruket
lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette
medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) derfor å øke avskrivningssatsen
for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger
i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg,
og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år
lengre enn den driftsøkonomiske, og 100 år lengre i Norge enn for
tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette
medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært
hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer.
Dette medlem mener at landbruket
skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de
kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene
ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene
ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes
mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes
forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser
til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som
er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele
landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige
nye investeringer i gårdsdriften.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette
medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen
på dette feltet. Dette medlem foreslo i Innst. 2
S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover
regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.
Dette medlem viser til at Mattilsynet
med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett
med i overkant av 2 prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med
pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene
med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt
i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo
derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill.
kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre
tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring.
Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011)
at nettorammen for rammeområde 11 ble satt til 14 773 180 000 kroner,
noe som er en økning på 14 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Ti. 1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og mat-departementet | 133 181 | 133 181 (0) | 105 615 (-27
566) | 118 181 (-15
000) | 133 181 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 130 331 | 130 331 (0) | 104 265 (-26 066) | 115 331 (-15 000) | 130 331 (0) |
| 45 | Store utstyrskjøp og
vedlikehold - ordinære
forvaltningsorganer | 2 595 | 2 595 (0) | 1 095 (-1 500) | 2 595 (0) | 2 595 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på
matområdet | 168 214 | 168 214 (0) | 146 214 (-22
000) | 168 214 (0) | 168 214 (0) |
| 51 | Kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk | 65 846 | 65 846 (0) | 43 846 (-22 000) | 65 846 (0) | 65 846 (0) |
1115 | | Mattilsynet | 1 167 996 | 1 167 996 (0) | 1 164 356 (-3
640) | 1 042 996 (-125
000) | 1 177 996 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 153 640 | 1 153 640 (0) | 1 150 000 (-3 640) | 1 028 640 (-125 000) | 1 163 640 (+10 000) |
1138 | | Støtte til
organisasjoner m.m. | 37 320 | 37 520 (+200) | 37 320 (0) | 37 920 (+600) | 37 320 (0) |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 20 447 | 20 647 (+200) | 20 447 (0) | 21 047 (+600) | 20 447 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og nærings-tiltak i landbruket | 118 112 | 118 112 (0) | 79 112 (-39
000) | 118 112 (0) | 118 112 (0) |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 142 | 23 142 (0) | 11 142 (-12 000) | 23 142 (0) | 23 142 (0) |
| | | | | | | | | | | |
| 52 | Kunnskapsutvikling og
kunnskapsformidling om areal-ressurser, skog og
landskap | 94 970 | 94 970 (0) | 67 970 (-27 000) | 94 970 (0) | 94 970 (0) |
1143 | | Statens landbruks-forvaltning | 357 218 | 357 218 (0) | 315 218 (-42
000) | 327 218 (-30
000) | 357 218 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 172 404 | 172 404 (0) | 130 404 (-42 000) | 142 404 (-30 000) | 172 404 (0) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 | 6 592 (0) | 0 (-6
592) | 6 592 (0) | 6 592 (0) |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 592 | 6 592 (0) | 0 (-6 592) | 6 592 (0) | 6 592 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 60 353 | 60 353 (0) | 28 747 (-31
606) | 60 353 (0) | 60 353 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 41 289 | 41 289 (0) | 19 289 (-22 000) | 41 289 (0) | 41 289 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 | 702 (0) | 0 (-702) | 702 (0) | 702 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark | 8 904 | 8 904 (0) | 0 (-8 904) | 8 904 (0) | 8 904 (0) |
1149 | | Verdiskapings- og
utviklingstiltak i land-bruket | 65 756 | 65 756 (0) | 32 756 (-33
000) | 65 756 (0) | 69 756 (+4
000) |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket | 62 485 | 62 485 (0) | 29 485 (-33 000) | 62 485 (0) | 66 485 (+4 000) |
1150 | | Til gjennomføring av
jordbruksavtalen m.m. | 13 337 606 | 13 337 606 (0) | 5 637 606 (-7
700 000) | 11 367 606 (-1
970 000) | 13 337 606 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 075 153 | 1 075 153 (0) | 325 153 (-750 000) | 855 153 (-220 000) | 1 075 153 (0) |
| 70 | Markedsregulering | 197 900 | 197 900 (0) | 147 900 (-50 000) | 197 900 (0) | 197 900 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 283 500 | 2 283 500 (0) | 583 500 (-1 700 000) | 1 883 500 (-400 000) | 2 283 500 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 7 810 119 | 7 810 119 (0) | 3 310 119 (-4 500 000) | 6 500 119 (-1 310 000) | 7 810 119 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 211 230 | 211 230 (0) | 61 230 (-150 000) | 171 230 (-40 000) | 211 230 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 759 704 | 1 759 704 (0) | 1 209 704 (-550 000) | 1 759 704 (0) | 1 759 704 (0) |
1151 | | Til gjennomføring av
reindriftsavtalen | 101 000 | 101 000 (0) | 51 000 (-50
000) | 101 000 (0) | 101 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 30 000 | 30 000 (0) | 14 000 (-16 000) | 30 000 (0) | 30 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjons-arbeid | 6 100 | 6 100 (0) | 4 100 (-2 000) | 6 100 (0) | 6 100 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og
direkte tilskudd | 61 800 | 61 800 (0) | 29 800 (-32 000) | 61 800 (0) | 61 800 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak,
omstilling i landbruket (NY) | | 0 | 1 500 000 | 0 | 0 |
| 70 | Kompensasjonsordning, omstilling (NY) | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 21 969 | 21 969 (0) | 21 969 (0) | 26 969 (+5
000) | 21 969 (0) |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 173 | 12 673 (-500) | 13 173 (0) | 13 173 (0) | 13 173 (0) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 8 796 | 9 296 (+500) | 8 796 (0) | 13 796 (+5 000) | 8 796 (0) |
| | Sum utgifter | 15 704 901 | 15 705 101 (+200) | 9 249 497 (-6
455 404) | 13 570 501 (-2
134 400) | 15 718 901 (+14
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4115 | | Mattilsynet | 135 346 | 135 346 (0) | 100 346 (-35
000) | 135 346 (0) | 135 346 (0) |
| 1 | Gebyr m.m. | 130 322 | 130 322 (0) | 95 322 (-35 000) | 130 322 (0) | 130 322 (0) |
| | Sum inntekter | 945 721 | 945 721 (0) | 910 721 (-35
000) | 945 721 (0) | 945 721 (0) |
| | Sum netto | 14 759 180 | 14 759 380 (+200) | 8 338 776 (-6
420 404) | 12 624 780 (-2
134 400) | 14 773 180 (+14
000) |
For så vidt angår de kapitler som
ikke er omtalt under, har komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag
i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til
regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke
annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 133 181 000 på kap. 1100
og kr 100 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.
Komiteen har merket
seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med
rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet
som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er
enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen
av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte
departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i forbindelse med behandlingen av årets budsjett har
stilt en rekke spørsmål vedrørende hestehold som næring. Disse
medlemmer viser til at svarene fra regjeringen ikke tydet
på interesse for å gå inn i problemstillingen. Disse medlemmer mener,
særlig i lys av dette, at regjeringens nyfødte løfte om at det skal
nedsettes et utvalg som skal se på dette, er svært gledelig.
Det foreslås bevilget kr 130 331 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 26 066 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2011.»
«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.»
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at den
bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele
verdikjeden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for å effektivisere norsk byråkrati, og landbruksbyråkratiet
i særdeleshet. Disse medlemmer viser til at Høyre
ønsker å oppheve flere reguleringer med store forvaltningskostnader,
slik som boplikten og priskontrollen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten
med 15 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 2 595 000 på post 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at departementet i større grad skal benytte seg av salg av eiendomsmasse
for å finansiere utstyrskjøp og vedlikehold.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 168 214 000 på kap. 1112
og kr 18 656 000 på kap. 4112.
Det foreslås bevilget kr 85 651 000 på post
50.
Komiteen viser til
at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling
og beredskap ved Veterinærinstituttet. Instituttet skal sikre kunnskap
innan kjerneområda, som er: beredskap, diagnostikk og rådgjeving,
overvaking av dyrehelsa, mattryggleik og dyrevelferd, samt referansefunksjonar.
Mattryggleik og dyrehelse er sentrale spørsmål som er viktig for
eit berekraftig landbruk og for forbrukarane. Komiteen konstaterer
at instituttet blant anna har ei viktig rolle i påvising og risikovurdering
knytt til GMO.
Veterinærinstituttet har sekretariatet for NORECOPA
som arbeider for betre forhold for forsøksdyr og alternativ til
dyreforsøk. Komiteen vil peike på at dette er ein
viktig del av arbeidet med dyrevelferd.
Det foreslås bevilget kr 65 846 000 på post
51.
Komiteen viser til
at det er gjort framlegg om ei løyving på 65,846 mill. kroner til
kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforsk,
samt 16,717 mill. kroner som støtte til fagsentra, Bioforsk..
Komiteen konstaterer at Bioforsk
har viktige oppgåver knytt til å vidareutvikle eit berekraftig landbruk
med god plantehelse og fokus på klima og riktig energibruk. Bioforsk
har også viktige oppgåver knytt til miljøvennleg produksjon og økologisk
landbruk. Dette er eit viktig kunnskapsgrunnlag både for bonden
og for landbruksforvaltninga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre
ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmer forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 167 996 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mat-trygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen
i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering
i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler
for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern
administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort
ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser
på som positivt. Komiteen viser til at Mattilsynet
har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking
i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når
den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands
eller i utlandet.
Gjennom den nye dyrevelferdslova som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger
til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd
i samsvar med dyrevelferdsloven av 2009.
Komiteen konstaterer at Mattilsynet
legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige
aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde
fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Komiteen ser også positivt på
det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.
Komiteen har merket seg at Norges
pelsdyr-als-lag har varslet at de skal innføre en obligatorisk sertifiseringsordning
for alle som skal omsette pels gjennom skinnauksjonen. Komiteen påpeker
nødvendigheten av at en verifiserbar kontrollordning kommer på plass.
Videre viser komiteen til at Mattilsynet har varslet
at det skal gjennomføres hyppige kontroller og at færre kontroller
skal varsles i forkant. Komiteen legger vekt på at
resultatene presenteres på en slik måte at de er godt egnet til
å gi en presis og systematisk situasjonsbeskrivelse av tilstanden
i den kontrollerte farmen og i næringen som helhet. Resultatene
skal kunne brukes til å gjøre systematiske forbedringer av dyrevelferden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, ber Mattilsynet
om å benytte sanksjoner med sikte på å få bort eventuelle useriøse
oppdrettere i næringen.
Det foreslås bevilget kr 1 153 640 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet
knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene
kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 3 640 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for å effektivisere norsk byråkrati. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten
med 125 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Disse medlemmer forutsetter
at dette skjer uten at det kuttes i tilsynsoppgavene. Disse
medlemmer viser til svaret på Høyres budsjettspørsmål nr.
405 hvor det fremgikk at det i Mattilsynet er 254 årsverk knyttet
til virksomhetsstyring og internadministrasjon, og at dette antallet
er redusert fra 365 årsverk i 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag
reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 prosent.
Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer
med tilsetningsstoff i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen,
gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene
Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo derfor
i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill. kroner
utover regjeringens forslag, for å styrke matsikkerheten, bedre
tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring.
Det foreslås bevilget kr 135 346 000 på kap. 4115.
Det foreslås bevilget kr 130 322 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene
må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår. Disse medlemmer er
av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å
finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering
av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er gjort kjent med at Mattilsynet
nå skal kreve inn gebyrer tilsvarende 2,2 mill. kroner for sin kontroll
med skjellproduksjonen i 2010. Dette tilsvarer mer enn 25 pst. av
førstehåndsverdien til blåskjell og østers, som var på ca. 8 mill.
kroner i 2009. Disse medlemmer er ikke uenige i at
det er viktig med god kontroll av skjellmat, eller at også denne
næringen må bidra til tilsynskostnadene gjennom gebyrordninger. Disse medlemmer mener
det imidlertid er åpenbart at en gebyrordning ikke bør være så omfattende at
den vil være en uforholdsmessig stor økonomisk belastning.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
ikke innkreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunnlaget
for den norske skjellnæringen.»
Det foreslås bevilget kr 37 320 000 på kap.
1138 og kr 7 194 000 på kap. 4138.
Det foreslås bevilget kr 20 447 000 på post
70.
Komiteen viser til
at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner
som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser
til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid
og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra
en vurdering av organisasjonenes aktivitetsnivå, deres finansielle
situasjon og annen finansie-ring organisasjonene mottar. Oppfølging
og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter og regnskap
godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til grunn for
tildeling av tilskudd.
Komiteen viser til den viktige
jobben Dyrevernalliansen gjør for å trygge dyrevelferden i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som viktig at Dyrevernalliansens arbeid opprettholdes, og
viser til at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen
med 200 000 kroner på neste års budsjett, jf. Innst 2 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge
37 320 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Vi har i Norge
en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner
som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette
fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for
på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv,
jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele Norge. Det er imidlertid,
slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke
ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen
som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets
fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til
organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område
slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av
midler til ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner,
til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge
dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom for
å øke bevilgningen til dette arbeidet noe. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilget
150 000 kroner ekstra til Dyrevernalliansen og 150 000 kroner ekstra
til Dyrebeskyttelsen. Høyre bevilget 100 000 kroner til NOAH.
Disse medlemmer mener Hageselskapet
gjør en viktig jobb, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
bevilget 200 000 kroner ekstra til Hageselskapet, jf. Innst. 2 S
(2010–2011).
Det foreslås bevilget kr 39 584 000 på kap. 1139.
Komiteen viser til
at det er foreslått å løyve 39,584 mill. kroner på denne posten.
Komiteen legg vekt på at det
er viktig med god kunnskap om miljøverdiar og ressursar for å få berekraftig
arealbruk og næringsverksemd. Kartlegging og overvakingsprogram
for jordsmonn i skog og for biologisk mangfald i kulturlandskap
er ein viktig del av dette.
Komiteen er nøgd med at regjeringen
støttar handlingsplan for å redusere bruken av plantevernmidlar. Komiteen har
merka seg at det er konstatert auka avrenning av nitrogen og fosfor og
spor av plantevernmiddel. Dette må undersøkjast nærmare med tanke
på å utvikle effektive tiltak.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
legg vekt på å skaffe seg god kunnskap om skogressursane og det
biologiske mangfaldet. Dette er viktig for å drive eit berekraftig
skogbruk.
Komiteen er nøgd med at regjeringa
legg vekt på å ta vare på genetiske ressursar og sikre berekraftig
forvaltning av desse. Det er viktig for å sikre biologisk mangfald,
mattryggleik, livskvalitet og velferd for framtidige generasjonar. Komiteen konstaterer
at interessa for Svalbard globale frøhvelv framleis er stor. Denne
satsinga har vore med på å skape merksemd om behovet for å sikre
genressursane og drive planteforedling i ei tid med store klimautfordringar.
Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.
Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post
50.
Komiteen viser til
at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m.
for statsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres
til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at
de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 12 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post
52.
Komiteen viser til
at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om
arealressurser; skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap
om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak
tildelt Norsk institutt for skog og landskap, som er et nasjonalt
institutt for kunnskap om arealressurser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget fra regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling
innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensiale.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 27 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 357 218 000 på kap. 1143
og kr 35 622 000 på kap. 4143.
Det foreslås bevilget kr 172 404 000 på post 1.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et
støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at SLF i 2009 forvaltet de ekstra tiltaksmidlene til skogbruksaktivitet
som ble stilt til disposisjon for å motvirke de negative konsekvensene
av finanskrisen. Flertallet har videre merket seg
at SLF i 2011 vil arbeide for å sikre god forvaltning av de ulike
markedsordningene for jordbruksråvarer, og for å sikre like konkurransevilkår
for aktørene i prisutjevningsordningen for melk. Flertallet viser
videre til SLFs oppgave med å følge opp det regnskapsmessige skillet
mellom Tine Råvare og Tine Industri. Flertallet legger
stor vekt på å legge til rette for næringsmiddelindustrien som et
viktig ledd i hele verdikjeden og vil understreke betydningen av
at SLF følger nøye med på konkurransesituasjonen til den mest konkurranseutsatte
industrien som foredler jordbruksråvarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partienes forskjellige forslag
om en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer
at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak
innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 42 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser
videre til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2010–2011) der bevilgingen ble
foreslått redusert med 30 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet
med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering
av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke
fylkesmannens funksjon som kompetansesenter for kommunene og å styrke
fylkesmannen og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning
og næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne
selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 60 353 000 på kap.
1147 og kr 36 000 på kap. 4147.
Komiteen viser til
at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de
sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan
for Landbruks- og matdepartementet, samt at forvaltninga også skal
ha en rådgivende rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny rein-drifts-lov,
har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og
at dette nå er i ferd med å komme på plass.
Komiteen har merket
seg at det fortsatt er et uforsvarlig høyt reintall i deler av Finnmark,
noe som gjør at driften ikke er bærekraftig og at slaktevektene
er de laveste i landet. Komiteen vil understreke
betydningen av at regjeringen nå prioriterer å følge opp dette arbeidet
tett slik at det blir mulig å komme i gang med økt slakting for
å få reintallet ned på bærekraftig nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen følger situasjonen i Finnmark tett og har forsikret
seg om at aktuelle forvaltningsorganer vil sette i verk nødvendige
tiltak for å sikre dyrevelferden.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har videre
merket seg at reindriften i betydelig grad blir utfordret av annen
bruk av de samme arealene, noe som i flere områder fører til betydelige
arealkonflikter. Dette flertallet viser i den sammenheng
til dialogprosjektet «Felles politikk for fjellområda», som drives
i regi av fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der temaet er reindrift
og arealplanlegging. Dette flertallet ser fram til
at denne måten å arbeide på også kan være til nytte i andre distrikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på regjeringens
mang-lende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever
kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse
medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet
av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008.
Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:
«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer
det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet
for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt
hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man
nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen
at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.
Disse medlemmer ser med bekymring
på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media
registrerer å se at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren.»
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at reindriftsnæringen har store problemer med å oppfylle kravene
om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraftig drift. Disse
medlemmene mener det er grunn til å stille seg kritisk til
at det har tatt så lang tid å lage og innføre bruksregler i næringen.
Regjeringens stilltiende godkjennelse av denne sendrektigheten har
resultert i at næringen i dag står overfor store problemer. En rekke
distrikt har et for høyt reintall, lav slaktevekt og uproduktive
flokker. Når så dette gir seg utslag i dårlige beiter og lite fôr, eskalerer
problemene og overføres til distrikter som har lykkes med å gjennomføre
omstillingen.
Disse medlemmer mener man i større
grad må se på reindrift som næring og viser derfor til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 16 mill. kroner slik
at man kan innføre avgiftsfritak ved kjøp av snøskuter eller ATW
til bruk i reindriften. Disse medlemmene viser til
at Høyre i en årrekke har etterlyst en egen melding for reindriften.
Både gjennom behandlingen av reindriftsavtalene for 2008, 2009 og 2010
og gjennom egne spørsmål har man forsøkt å påpeke problemer i næringen,
dessverre uten å bli hørt. Meldingen legges endelig frem for Stortinget
til våren. Dog bare som en del av landbruksmeldingen, men allikevel
får man endelig muligheten til å behandle reindriftens situasjon på
en grundig måte. Problemene vi ser i dag viser at dette er på høy
tid.
Disse medlemmer viser til at
denne saken er tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og viser
særlig til spørretimespørsmål fra stortingsrepresentant Elisabeth
Røbekk Nørve tilbake til 17. april 2008; «Om å få slutt på problemet
med et altfor høyt antall reinsdyr på Finnmarksvidda, da situasjonen
er alvorlig for miljøet, dyrevelferden og kjøttkvaliteten».
Det foreslås bevilget kr 41 289 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere
Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2011.»
Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare
resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 1148.
Komiteen viser til
at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskade som det
ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning.
Det er gjort framlegg om å løyve 90 mill. kroner til dette formålet.
I tillegg er det gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 30 mill.
kroner.
Komiteen konstaterer at departementet
reknar med auka omfang av naturskadar i åra framover. Komiteen har
merka seg at utvalet som regjeringa sette ned for å greie ut samfunnet
si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensane av klimaendringane,
har lagt fram si utgreiing. Komiteen føreset at regjeringa
følgjer denne utviklinga nøye.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kritiske til håndteringen Stoltenberg-regjeringen
har hatt overfor bøndene i Troms. Dersom regelverket ikke gir rom
for å støtte disse bøndene på en bedre måte, mener disse
medlemmer at regjeringen bør komme til Stortinget med en
sak om dette, istedenfor å skuffe bøndene gjennom løftebrudd.
Det foreslås bevilget kr 65 756 000 på kap. 1149.
Det foreslås bevilget kr. 3 271 000 på post
51.
Komiteen viser til
at post 51 Tilskott til Utvik-lingsfondet for skogbruket i sin tid
ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping
og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr,
utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend og har Norges
forskningsråd som sekretariat.
Det foreslås bevilget kr 62 485 000 på post
71.
Komiteen viser til
post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket
m.m. Komiteen mener at næringen selv må ta et større ansvar
for å styrke næringens konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket
m.m. omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping, og tiltak
rettet mot klima og energi. Flertallet viser til
at tiltakene under post 71 er viktige som oppfølging av St.meld.
nr. 39 (2008 – 2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen,
der skogens rolle i klimasammenheng er grundig drøftet. Flertallet har
merket seg at det også er satt i gang andre tiltak med bakgrunn
i St.meld. nr. 39 (2008–2009) som tar sikte på økt verdiskaping
i verdikjedene fra skog til marked, som også skal gi positive energi-
og klimabidrag.
Komiteen har merket
seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og
produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene
er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har
gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har
hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.
Komiteen legger vekt på at Trebasert
innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske,
miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger
opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling
knyttet til landbruket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har for øvrig merket seg at bevilgningene til skog-, klima- og energitiltak
over post 71 må sees i sammenheng med bevilgningene til skogbruk
og bioenergi under LUF i kap. 1150 post 50 som vil bidra vesentlig til
tiltak rettet mot planteforedling, skogplanting og økt bruk av skogråstoff,
bl.a. til bioenergi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering
av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en
robust og lønnsom skogsnæring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 33 000 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte
tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er
derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslo
i Innst. 2 S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill.
kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak
i landbruket.
Det foreslås bevilget kr 13 337 606 000 på kap. 1150
og kr 10 000 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har
en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser
videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det
kan være mulig å oppnå i markedet.
Komiteen viser til at staten
og Norges Bondelag kom fram til en forhandlingsløsning den 15. mai
2010 mens Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene den
14. mai 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at også årets avtale legger opp til en klar nivåheving
av inntektene i næringa, som er en videreføring av den satsingen
som startet i 2006. Flertallet viser videre til at
avtalen har en klar distriktsprofil med styrking av det grasbaserte
husdyrholdet og melkeproduksjon, for å nå målet om et landbruk med
en variert bruksstruktur over hele landet. Videre er styrkingen
av landbrukets miljøprofil gjennom økt beiting med husdyr et viktig
element for å ivareta kulturlandskapet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ca.
40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leiejord. Dette
flertallet forutsetter at dette er en problemstilling som
blir drøftet i den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.
Komiteen viser til
at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som
er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Komiteen har
merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at
varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante
sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i
KSL. Videre merker komiteen seg at stiftelsen er
blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram
for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen
markedsarbeid og tilgang til markedet.
Komiteen viser videre til videreutviklinga
av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres
et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Komiteen er
tilfreds med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon,
kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningene
til skogbruk og bioenergi, som går til tiltak for å øke den skogbaserte
verdiskapingen og klima- og energigevinstene fra ressursene i landbruket,
øker med 11 mill. kroner til 229 mill. kroner. Flertallet viser
videre til at større aktivitet i skogbruket, innenfor en bærekraftig
ramme, er med på å løse klimautfordringene gjennom at skog tar opp
CO2, leverer fornybar energi og klimavennlige materialer som gir
varig binding av karbon. Flertallet viser i den forbindelse
til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket
en del av løsningen, som fikk bred tilslutning i Stortinget, (jf.
Innst. S. nr. 100 (2009–2010).
Flertallet viser videre til de
store ressursene som ligger i kystskogbruket og de utfordringene som
ligger i å få utviklet en infrastruktur som åpner for at disse ressursene
kan utnyttes på en bærekraftig måte, og ber regjeringa ha betydelig oppmerksomhet
mot denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener
at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige
avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i
de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget
som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse
medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har
ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet
og markedet setter. Disse medlemmer mener det er
viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle
seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen
avoppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer,
er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet
og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten
fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike
tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør
ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse
medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken
ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk
som har vært fulgt ikke har gitt de ønskede resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald
T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av
hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader
til Innst. 364 S (2009–2010) om jordbruksoppgjøret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavtalen
i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret
til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer
inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper
i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk
og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil
understreke betydningen av økonomiske virkemidler som fremmer samdrift
og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Dette medlem mener
begrensningene på antall medlemmer i en samdrift må oppheves, at
maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves,
og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever
begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden
mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter
gis anledning til leie av kvote.»
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at både
faglagene og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklingen
i landbruket bl.a. i de tre Vestlandsfylkene og Agder. Dette
medlem vil peke på at effektivitetsutviklingen og nye driftsmåter
er en spesiell utfordring for det arbeidskrevende husdyrholdet med
klima og jordbunnsforhold, arealstruktur og topografi som er i disse
områdene. Dette medlem viser videre til at stadig større
del av matproduksjonen blir konsentrert i de beste jordbruksområdene
i landet. Dette medlem mener dette truer viktige
nasjonale mål om matproduksjon over hele landet, og særlig Vestlandsfylkenes
spesielle verdi for nasjonal identitet og reiseliv. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere en egen tiltakspakke
for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler
for å opprettholde flere bruk i drift.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen
tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede
investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.»
Dette medlem viser til at landbruket
lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette
medlem foreslo i Innst. 2 S (2010-2011) derfor å øke avskrivningssatsen
for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger
i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg,
og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år
lenger enn den driftsøkonomiske, og 100 år lenger i Norge enn for
tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette
medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært
hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning
ved større investeringer.
Dette medlem mener at landbruket
skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de
kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene
ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene
ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes
mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes
forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser
til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal
få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale
næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som
er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele
landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige
nye investeringer i gårdsdriften.
Dette medlem viser til at manglende
beredskapslagring av korn gjør oss sårbare hvis for eksempel et
stort vulkanutbrudd på Island skulle legge kornåkrene svarte. Også
naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem viser
videre til at etter den dårlige kornhøsten i 2009, anslo Felleskjøpet
at vi hadde behov for å importere drøyt 234 000 tonn matkorn og
315 000 tonn korn til kraftfôr. På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»
Dette medlem viser for øvrig
til merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti i innstillingen
til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).
Det er bevilget kr 1 075 153 000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse
medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert
system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som
igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler
over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 750 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 220 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 197 900 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle
ordningen med administrerte priser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 2 283 500 000 på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere
fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger,
som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører
i markedet på bekostning av andre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 400 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 7 810 119 000 på post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil
bruk av ressurser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 1 310 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 211 230 000 på post
77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å
redusere denne posten med 40 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 1 759 704 på post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder
for andre næringsdrivende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 550 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.
Komiteen viser til
at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen
er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167
(1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved
Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Komiteen minner
om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven,
er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell
bærekraft.
Komiteen har videre merket seg
at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske
resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til
ressursgrunnlaget i noen områder. Komiteen forutsetter
at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 365 S (2009–2010)
om Reindriftsavtalen 2010/2011.
Det foreslås bevilget kr 30 000 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende
støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige
vilkår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 16 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale,
hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 61 800 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er
av den formening at slike støtteordninger innebærer feil resursbruk
av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde
seg til samt opptre i et fritt marked.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 32 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner
som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en
deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å
innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode
som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.
Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.
Komiteen understreker
at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteen viser til at komiteen
har til behandling regjeringens forslag om at Stortinget skal gi
sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard
Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til
en pris av 1 725 mrd. kroner, kjøpet finansieres med en egenkapitalforhøyelse
på 1 250 mrd. kroner og med 475 mill. kroner i ansvarlig lån fra
staten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet
anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er et
generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av
allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet,
og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også
utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Statskog SF
med 2 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Disse
medlemmer legger til grunn at regjeringen likevel vil bidra
til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til proposisjonen om Statskog SFs oppkjøp av Orklas skoger, Prop.
11 S (2010–2011). Disse medlemmer stiller seg kritiske til
oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse
medlemmer er av den formening at skog på private aktørers
hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener
at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse
med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eid gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette
beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattesatser,
dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende
en normalavkastning fastsatt av regjeringen.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer erkjenner at
konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes, og at man må endre skatteregimet for skogeiendommer,
som ble kraftig strammet inn i skattereformen 2004–2006.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skogsnæringen, og starter med arronderingssalg av skogeiendommer
som Statskog SF eier i dag.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge
et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog
SF eier i dag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under behandlingen av Prop. 11 S (2010–2011).
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens
naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a.
bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar
for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser
også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder
med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Komiteen viser til at fjellstyret
trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig
bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte
av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing i
form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal
legitimitet. Komiteen har merket seg at det pågår
en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene. Gjennomgangen
skal finne fram til enkle og objektive kriterier for fordeling av
midler.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering
for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal
selges til SNO.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til brev av 25. november 2010 fra landbruks-
og matministeren og miljø- og utviklingsministeren, om klargjøring
av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er
tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det
så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband
og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet
samarbeid mellom partene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at de ønsker å opprettholde fjelloppsynets rolle i forbindelse med
oppsyn i statsallmenninger, og viser til at kap. 1161 Statskog,
post 75 Oppsyn i statsallmenninger, styrkes med 500 000 kroner ved en
omdisponering fra kap. 1161 post 70. Fjelloppsynet er gjennom sin
lokale forankring og lokale kunnskap et viktig bidrag i det samlede oppsynet,
gjennom å være en synlig oppsynsmyndighet og tilrettelegger for
blant annet friluftsliv i statsallmenningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og bevilgning i energi- og miljøkomiteens budsjett
hvor oppsynet i statsalmenningene styrkes ved en økt bevilging til
fjellstyrene på 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 738 767 000 på kap. 5576.
Det foreslås bevilget kr 613 767 000 på post
70.
Komiteen har merket
seg at størstedelen av det bevilgede beløp gjelder avgifter i matforvaltninga. Komiteen mener
at Mattilsynet har meget viktige oppgaver knyttet til tilsyn både
i primærproduksjonen i foredlingsindustrien og i detaljistleddet.
Videre at det drives kontroll av drikkevannskilder, kosmetikk mv. Komiteen har
merket seg at det ikke er lagt opp til endringer i avgiftssatsene
i 2011.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Ti. 1 | A, SV, Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | 37 320 | 37 520 (+200) |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 20 447 | 20 647 (+200) |
1161 | | Statskog SF – forvaltningsdrift | 21 969 | 21 969 (0) |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 173 | 12 673 (-500) |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 8 796 | 9 296 (+500) |
| | Sum utgifter | 15 704 901 | 15 705 101 (+200) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 945 721 | 945 721 (0) |
| | Sum netto | 14 759 180 | 14 759 380 (+200) |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnadsoversikt,
og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte
gruvene i Sulitjelma.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
ikke innkreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunnlaget
for den norske skjellnæringen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2011.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2011.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.
Forslag fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill.
kroner til programmet Innovasjon Møbel.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen endre innretningen
på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres
landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en utvidelse av Argentummodellen med fond-i-fond-investeringer til
tre nye fond.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge
dette forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet
i nettolønnsordningen for sjøfolk blir justert for lønns- og prisveksten
som har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner
ble innført.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydning og reduksjoner.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye veder-lagsfrie
konsesjoner.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for
å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå
store dyrelidelser utover vinteren.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge
et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog
SF eier i dag.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen sørge for at den
bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele
verdikjeden.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavtalen
i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret
til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer
inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2011.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring
sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra
installasjoner på norsk sokkel.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever
begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden
mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter
gis anledning til leie av kvote.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen vurdere en egen tiltakspakke
for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler
for å opprettholde flere bruk i drift.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjeninnføre beredskapslagring av korn.
Komiteens tilråding ramme 9 fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding ramme 10 fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilråding ramme 11 fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 177 070 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 54 900 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 20 100 000 | | |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 100 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan
overføres | 11 000 000 | | |
| | | | | |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 207 500 000 | | |
| | | | | |
902 | | Justervesenet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 100 000 | | |
| | | | | |
903 | | Norsk Akkreditering | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 32 900 000 | | |
| | | | | |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 308 300 000 | | |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan
overføres | 187 700 000 | | |
| | | | | |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 151 350 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 69 400 000 | | |
| | | | | |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 800 000 | | |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 500 000 | | |
| 31 | Miljøtiltak Løkken, kan overføres | 30 000 000 | | |
| | | | | |
907 | | Sjøfartsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 310 700 000 | | |
| | | | | |
908 | | Skipsregistrene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 18 600 000 | | |
| | | | | |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk,
overslagsbevilgning | 1 646 600 000 | | |
| | | | | |
913 | | Standardisering | | | |
| 70 | Tilskudd | 28 000 000 | | |
| | | | | |
922 | | Romvirksomhet | | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 48 700 000 | | |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | 131 860 000 | | |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 377 360 000 | | |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 48 900 000 | | |
| 73 | Galileo | 75 300 000 | | |
| | | | | |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | | | |
| 70 | Tilskudd | 40 000 000 | | |
| | | | | |
929 | | Norsk Designråd | | | |
| 70 | Tilskudd | 36 000 000 | | |
| | | | | |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 | | |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 423 000 000 | | |
| | | | | |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | | | |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 | | |
| | | | | |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 700 000 | | |
| | | | | |
953 | | Kings Bay AS | | | |
| 70 | Tilskudd | 15 000 000 | | |
| | | | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 83 707 000 | | |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 5 554 000 | | |
| | | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 480 000 000 | | |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 10 000 000 | | |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 292 600 000 | | |
| 71 | Nettverk, profilering og reiseliv - programmer,
kan overføres | 372 800 000 | | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan
overføres | 285 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av
kraft, kan overføres | 20 000 000 | | |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede
såkornfond | 3 800 000 | | |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres | 10 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 6 172 101 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 120 000 | | |
| | | | | |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern | | | |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 6 000 000 | | |
| 6 | Diverse inntekter | 100 000 | | |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | 3 000 000 | | |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 37 800 000 | | |
| | | | | |
3902 | | Justervesenet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 53 900 000 | | |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 12 600 000 | | |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 062 000 | | |
| | | | | |
3903 | | Norsk Akkreditering | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 26 700 000 | | |
| | | | | |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 397 800 000 | | |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | 30 900 000 | | |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning
av Altinn-løsningen | 51 600 000 | | |
| | | | | |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 31 100 000 | | |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 38 300 000 | | |
| | | | | |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard | | | |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | 200 000 | | |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 500 000 | | |
| | | | | |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR | 124 300 000 | | |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 11 000 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | 5 000 000 | | |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 38 000 000 | | |
| 6 | Overtredelsesgebyrer | 12 000 000 | | |
| | | | | |
3908 | | Skipsregistrene | | | |
| 1 | Gebyrer NOR | 9 500 000 | | |
| 2 | Gebyrer NIS | 6 500 000 | | |
| | | | | |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 6 500 000 | | |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | 9 000 000 | | |
| | | | | |
4550 | | Konkurransetilsynet | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 224 000 | | |
| | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende
innovasjonsordning | 5 000 000 | | |
| 70 | Låneprovisjoner | 54 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 973 706 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 6, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning
av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige
aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen
i selskapene.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
1. utgiftsføre utbetalinger
knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA
uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for
miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner.
2. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger
knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning,
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling
– garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av
statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans
ASA, innen gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
2. gi tilsagn om tilskudd
på 85,21 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene
til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 129,25 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig
dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende
eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder
for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn
om lån fram til 31. desember 2011. Fullmakten har som forutsetning
at:
a. Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2011 kan gi tilsagn om lån ved leveranser
av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske
redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits)
tillater.
b. Eksportfinans ASA sin innlånspraksis
for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet.
Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye
garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og
driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar
ikke overstiger 225 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:
X
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
XI
Kapitalutvidelse i Den europeiske bank for
gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
Stortinget samtykker at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan forplikte norsk deltakelse i kapitalutvidelse i EBRD
som innebærer at Norges garantiansvar overfor banken økes med 112,6
mill. euro, til 297 mill. euro.
XII
Fullmakt om såkornfond opprettet mellom
1997 og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet
for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000,
å:
1. konvertere hele eller
deler av statens ansvarlige lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering
XIII
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye
selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XIV
Fullmakt til å avhende og bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
B
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 160 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 860 000 | | |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 250 000 | | |
| | | | | |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 9 500 000 | | |
| | | | | |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 340 390 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 630 000 | | |
| | | | | |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 13 400 000 | | |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan
overføres | 50 000 000 | | |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan
overføres | 1 440 000 | | |
| | | | | |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan
overføres | 50 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 596 070 000 |
Inntekter |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| | Refusjoner | 10 000 | | |
| | | | | |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 | | |
| 2 | Salg av registre, diverse tjenester | 80 000 | | |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | 10 000 | | |
| 5 | Gebyr kjøperregistrering | 300 000 | | |
| 6 | Forvaltningssanksjoner havbruk | 835 000 | | |
| 8 | Gebyr havbruk | 12 700 000 | | |
| 9 | Innmeldingsgebyr Merkeregisteret | 2 450 000 | | |
| 12 | Gebyr fiskeflåten | 2 000 000 | | |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 60 000 000 | | |
| 14 | Refusjoner | 10 000 | | |
| 20 | Forvaltningssanksjoner fiskeflåten | 10 000 | | |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 4 800 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 83 215 000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
III
Forlengelse av garantiavtalene
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å videreføre inngåtte
garantiavtaler med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i ytterligere
ett år, slik at garantiavtalene senest utløper 31. desember 2011,
på følgende vilkår:
1. Rammene for garantiavtalene
i den utvidede toårsperioden skal tilpasses slik at tapsavsetningen
fortsatt ligger innenfor den normale avsetningen på 1/3 av Innovasjon
Norges garantiforpliktelser.
2. Eksisterende avsatt tapsfond videreføres
og ubenyttede tapsfond innbetales til statskassen etter utløpet
av den utvidede avtaleperioden.
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner | |
Utgifter | |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 331 000 | | | |
| 45 | Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes
under post 50 | 2 595 000 | | | |
| 50 | Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter | 255 000 | | | |
| | | | | | |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet | | | | |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 85 651 000 | | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 65 846 000 | | | |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 16 717 000 | | | |
| | | | | | |
1115 | | Mattilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 153 640 000 | | | |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| 7 225 000 | | | |
| 23 | Særskilte prosjekt, kan overføres | 6 000 000 | | | |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 | | | |
| | | | | | |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 20 647 000 | | | |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og
prosesser, kan overføres | 16 873 000 | | | |
| | | | | | |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | | | | |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan
overføres | 19 655 000 | | | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan
overføres | 19 929 000 | | | |
| | | | | | |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i
landbruket | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 142 000 | | | |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | 94 970 000 | | | |
| | | | | | |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 172 404 000 | | | |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | 122 445 000 | | | |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan
overføres | 361 000 | | | |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 | | | |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning | 45 610 000 | | | |
| 74 | Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og
oppformering, kan overføres | 15 096 000 | | | |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt
| 1 000 000 | | | |
| | | | | | |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan
overføres | 6 592 000 | | | |
| | | | | | |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 289 000 | | | |
| 45 | Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan
overføres | 6 958 000 | | | |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 702 000 | | | |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan
overføres | 8 904 000 | | | |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 | | | |
| | | | | | |
1148 | | Naturskade - erstatninger | | | | |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 90 000 000 | | | |
| | | | | | |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 271 000 | | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket,
kan overføres | 62 485 000 | | | |
| | | | | | |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | | | | |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 075 153 000 | | | |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 197 900 000 | | | |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 283 500 000 | | | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 7 810 119 000 | | | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 211 230 000 | | | |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 759 704 000 | | | |
| | | | | | |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 30 000 000 | | | |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 000 | | | |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan
overføres | 61 800 000 | | | |
| 79 | Velferdsordninger | 3 100 000 | | | |
| | | | | | |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | | | | |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 12 673 000 | | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 296 000 | | | |
| | Totale utgifter | | | 15 705 101 000 | |
| | | | | | |
Inntekter | |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | 100 000 | | | |
| | | | | | |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet | | | | |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 656 000 | | | |
| | | | | | |
4115 | | Mattilsynet | | | | |
| 1 | Gebyr m.m. | 130 322 000 | | | |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv. | 5 024 000 | | | |
| | | | | | |
4138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | 7 194 000 | | | |
| | | | | | |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | 35 622 000 | | | |
| | | | | | |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | 36 000 | | | |
| | | | | | |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | | | | |
| 85 | Markedsordningen for korn | 10 000 000 | | | |
| | | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 70 | Avgifter i matforvaltningen | 613 767 000 | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 | | | |
| | Totale inntekter | | | 945 721 000 | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,
post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng
med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 30 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2011 kan
VI
Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)
§ 1 For 2011 kan Landbruks- og matdepartementet
oppkreve matproduksjonsavgifter med følgende beløp:
a) norsk
produsert kjøtt: kr 0,49 per kg,
b) norsk produsert melk: kr 0,0634 per
liter,
c) andre norsk produserte animalia: 1,92
pst.,
d) norsk produserte vegetabilier: 0,80
pst.,
e) fisk landet fra EØS-fartøy: kr 14,60
per tonn,
f) fisk landet fra tredjelandsfartøy: kr 14,60
per tonn,
g) fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy
eller omlastet til utenlandsk fartøy: kr 14,60 per tonn,
h) produksjon av oppdrettsfisk: kr 14,60
per tonn,
i) importert fisk og fiskevarer: kr 14,60
per tonn,
j) importerte råvarer, unntatt fisk og
fiskevarer: 1,14 pst.,
k) importerte ferdigvarer og halvfabrikata,
unntatt fisk og fiskevarer: 0,71 pst.
Landbruks- og matdepartementet kan oppkreve avgifter
for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr
til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.
§ 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn
og kontroll etter matloven § 21, dyrevelferdsloven § 29, husdyravlloven
§ 6 a, dyrehelsepersonelloven § 37 a og kosmetikklova § 18.
Jeg viser til Landbruks- og matdepartementets Prop.
1. S (2010–2011) – Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2011.
I omtalen av budsjettkapittel 1150 Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. er det ved en inkurie blitt en feil i teksten
på underpost 78.15 Tilskott til andre velferdstiltak mhp. tilskudd
til landbruksvikarordningen, på side 139.
I omtalen av underpost 78.15 står det følgende: «Maksimal støtte per årsverk er 480.000 kroner.» Det
korrekte beløpet for støtte til avløserlagene skal være 270.200
kroner. Den samme feilen er dessverre også gjort i Prop. 1 S (2009–2010).
Det ukorrekte beløpet i budsjettproposisjonene har
ikke vært nyttet i beregningen av bevilgningsbehovet for tilskuddsordningen,
og har derfor ikke medført feil i forslagene til budsjettvedtak.
I jordbruksavtalene som er inngått mellom staten og jordbruket,
samt i Statens landbruksforvaltnings dokumenter (rundskriv m.m.)
til brukerne av ordningen, har det korrekte beløpet på 270.200 kroner
per årsverk landbruksvikarvirksomhet vært oppgitt.
Jeg beklager feilen.
Ved behandlingen av Prop. 131 S (2010-2011) Norsk
Hydro ASA – statlig deltagelse i kapitalforhøyelse samtykket Stortinget
i at Nærings- og handelsdepartementet kunne kjøpe aksjer i Norsk
Hydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 39,9 prosent.
Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å kunne utgiftsføre slik
kjøp av aksjer i statsbudsjettet for 2010 under kap. 950 Forvaltning
av statlig eierskap, post 96 aksjer.
Nærings- og handelsdepartementet vil ikke i 2010
ha ervervet aksjer slik at en når en eierandel på 39,9 prosent inneværende
år. Det er derfor behov for å fornye fullmakten om å kunne kjøpe aksjer
uten bevilgning slik at den også gjelder for 2011. Ved en feil er
forslag om dette ikke kommet med i Prop. 1 S (2010-2011) fra Nærings-
og handelsdepartementet.
Dersom fullmakten til å kunne kjøpe aksjer uten bevilgning
skal kunne løpe uten avbrudd fram til det er ervervet aksjer i Norsk
Hydro ASA slik at staten har en eierandel på 39,9 prosent, vil det eventuelt
kunne gjøres ved at Stortinget fatter et vedtak som medfører at
eksisterende fullmakt blir viderført for 2011. Et slikt vedtak vil
kunne være:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i Statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk
Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 96 aksjer. Fullmakten gjelder inntil statens eierandel er kommet
opp i 39,9 prosent.»
Oslo, i næringskomiteen, den 8. desember 2010
|
Terje Aasland |
|
|
leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100 |
|
Frank Bakke-Jensen |
Else-May Botten |
Per Roar Bredvold |
ordf. for kap. 903, 1143, 3903 og 4143 |
ordf. for kap. 908, 2428 og 3908 |
ordf. for kap. 901, 902, 3901 og 3902 |
Rigmor Andersen Eide |
Svein Flåtten |
Lillian Hansen |
ordf. for kap. 907, 1001, 1161 og 3907 |
ordf. for kap. 1141, 1550 og 4550 |
ordf. for kap. 2415 |
Arne L. Haugen |
Alf Egil Holmelid |
Harald T. Nesvik |
ordf. for kap. 906, 1147, 1150, 1151, 3906, 4147, 4150 og 5576 |
ordf. for kap. 905, 1112, 1139, 1148, 3905 og 4112 |
ordf. for kap. 909, 1030, 1050 og 4030 |
Irene Lange Nordahl |
Elisabeth Røbekk Nørve |
Brigt Samdal |
ordf. for kap. 922, 937, 1115, 1144 og 4115 |
ordf. for kap. 904, 929 og 3904 |
ordf. for kap. 913, 934, 938, 950, 953, 960, 2421, 3950 og 5325 |
|
Torgeir Trældal |
|
|
ordf. for kap. 1138, 1139, 1149 og 4138 |
|