I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2011. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2011 vil være:
arbeidet med Statens
pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet.
Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller,
men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene.
På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker
å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag
kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp
også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.
Disse medlemmer peker på at det
er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis» for staten,
det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser i
sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten
som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange
interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort
netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere interessante
internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter som skatteendringer
i ulike land har medført. Selv om konklusjoner fra slike internasjonale
studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, ser disse
medlemmer likevel verdien av å få en bredere faglig vurdering
av dette erfaringsmaterialet. Disse medlemmer understreker
at det å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede
anslag på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer,
vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både
fra regjeringens og Stortingets side.
Disse medlemmer anerkjenner den
makro-økonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk
sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at
representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter
fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene,
og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder,
for eksempel innen Behavioral Finance.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et
faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort
og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal
se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene
legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Finansdepartementet i liten grad regner inn dynamiske effekter
av skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med skatteendringer
i statsbudsjettet. På skatteområdet er dette så godt som fraværende,
mens det opereres med marginale dynamiske effekter, eller priselastisiteter,
innenfor avgiftsområdet.
Disse medlemmer mener det er
innlysende at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer.
Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør at folk velger
å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger
i økonomien, og forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene
på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte-
og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske
effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis
én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd,
slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Og en skattelettelse
har i de aller fleste tilfeller en viss selvfinansieringsgrad.
Disse medlemmer viser til at
forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert
i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av
skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad
som følge av dynamiske effekter på 35 pst.
Disse medlemmer viser også til
at Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe som jobbet med
dynamiske effekter på skatte- og avgiftsområdet. Gruppens arbeid
ble presentert i Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet for 2010. Arbeidsgruppen
konkluderte med at «budsjettdokumentene bør inneholde analyser av
de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske
virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse». Finansdepartementet sluttet
seg til konklusjonene, men har foreløpig ikke innarbeidet dette
i budsjettprosessen. Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om at dette gjøres i budsjettbehandlingen av statsbudsjettet
for 2012.
Disse medlemmer mener dynamiske
effekter finnes i en viss grad innenfor de fleste områder av statsbudsjettets
område, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Det omtales gjerne
som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av
tiltak. Det vil for de fleste være opplagt at økte bevilgninger
til veier vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid
i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere
ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter
og nedkorting av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor
de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykelønn. Målbarheten
innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor
skatteområdet. Effektene vil dessuten i liten grad komme til syne
første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter
innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad
tatt med i budsjettallene.
I proposisjonens kapittel 3 er det oversiktstabeller
over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet
«kan overføres», samt årsverksanslag per 1. mars 2010 på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område,
jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.