3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2010, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til -211 800 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Administrasjon

Økt arbeidsmengde har gjort at GIEK har hatt behov for å øke antallet årsverk betraktelig. Omfanget av garantiansvar og nye poliser er langt høyere enn tidligere. GIEK ser fortsatt behov for å styrke bemanningen innen søknadsbehandling, porteføljevurdering, risikoanalyse, juridisk saksbehandling og administrasjon, spesielt personal og lønn. Det foreslås en ramme for administrasjonsbudsjettet på 71,8 mill. kroner i 2011.

GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene. Videre planlegges anskaffelse av ny saksbehandlings- og dokumenthåndteringsløsning. Kostnadsomfanget for de nye systemene er ikke klart.

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører, ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet i finansmarkedene.

Pr. 3. september 2010 var 75,3 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 28,5 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås garantirammen vedtatt i forbindelse med revidert budsjett 2010 videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2011 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement. Pr. 3. september 2010 var 0,75 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,2 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2011, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

Rammen for ordningen er i dag 6,5 mrd. kroner. Pr. 3. september 2010 var garantier for 1,2 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,8 mrd. kroner lå til behandling. På bakgrunn av fortsatt usikkerhet i markedene og vurdering av forventet aktivitetsnivå av det utvidede virkeområdet foreslås ordningen videreført med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 6,5 mrd. kroner i 2011, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

Ordningen gjelder kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår og er forebeholdt virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter og konsortier som er i økonomiske problemer.

Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette kan skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen og garantier kan gis for kraftavtaler på inntil 25 års varighet. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. Kraftavtaler det garanteres for, må være inngått med en kraftselger i EØS-området. Dette inkluderer både omsettere av kraft og kraftprodusenter.

Ordningen skal være på ordinære forretningsmessige vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Dette innebærer at GIEK i forvaltningen av ordningen vil ha en risikobasert tilnæring ved inngåelse av garantier og ved fastsettelse av garantipremier som påser at ordningen er selvfinansierende på lang sikt og innenfor EØS-avtalen. Risikoen vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet, garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og relevante markedsforhold. Klassifikasjon av risiko danner grunnlaget for garantipremiens størrelse.

Garantier i ordningen kan gjelde ved konkurs, insolvens og manglende betalingsvilje. Garantiene skal være koblet til en konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantiene til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den utestående finansielle forpliktelsen garantien svarer mot. Ved mislighold kan GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår.

Langsiktige kraftavtaler skal kunne stilles som sikkerhet for garantier og lån ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Formålet er å redusere garantistillers, eventuelt långivers, risiko. For å få dette til er det behov for en lovendring. Nærings- og handelsdepartementet har derfor sendt på høring et lovforslag om endring av dekningsloven som sikrer at en avtale om inntreden i langsiktige kraftavtaler står seg i en konkurssituasjon.

Ordningen er sendt til EFTAs overvåkningsorgan ESA til notifisering. Notifisering vil gi økt rettslig trygghet for partene om at ordningen er i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Det foreslås at totalrammen for nye tilsagn og garantiansvar i 2011 under Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri settes til 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 11 Komiteens tilråding.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2011 er i henhold til dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag under postene 71 og 72.

3.5 Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2010–2011) Nærings- og handelsdepartementet

Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på kr 100 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.6 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd.