Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson
Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser
til representantforslaget, samt vedlagte uttalelse datert 11. mars
2010 fra Kulturdepartementet v/statsråden.
Komiteen mener det i seg selv
er et grunnleggende positivt trekk, og en viktig verdi for samfunnet
med en stor og aktiv frivillig sektor. Komiteen viser
til at omfanget av, og deltagelsen i, frivillig virksomhet i Norge
er svært høy også i en internasjonal sammenheng. Floraen av frivillige
virksomheter i Norge kjennetegnes av et stort mangfold i bredde,
i antall organisasjoner og av en høy andel medlemskap i befolkningen.
Komiteen viser til Statistisk
sentralbyrås satellittregnskap for frivillig sektor som viser at
sektoren sysselsetter ca. 70 000 lønnede årsverk og står for en
verdiskapning tilsvarende 1,5 prosent av BNP. Iberegnet den ubetalte
arbeidsinnsatsen stiger dette til 180 000 årsverk og en verdiskapning
på nærmere 4 prosent av BNP.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at økt satsing og bedre arbeidsbetingelser for frivilligheten
har vært et av den rød-grønne regjeringens kjerneprosjekter. Frivilligheten
spiller en enormt viktig rolle i det norske samfunnet og er grunnleggende
for å skape trygge og inkluderende fellesskap der alle i Norge kan
delta, utfolde seg og føle at det er bruk for dem.
Flertallet vil vise til at regjeringen
i 2007 la frem St. meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighetsmeldingen.
Denne stortingsmeldingen var en omfattende melding om frivillighet
hvor en helhetlig økonomisk gjennomgang var sentral. Meldingen fastslo
store ambisjoner om bedre økonomi, mindre byråkrati, mindre detaljstyring og
økt frihet. Flertallet mener det derfor ikke er behov
for en ny gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor.
Flertallet vil vise til at meldingen
er fulgt opp med kraftig økning i bevilgningene til frivillighetsformål.
I løpet av stortingsperioden 2005–2009 økte Kultur- og kirkedepartemenentets budsjett
for frivillighetsformål med 127 mill. kroner. Det ble etablert 81
nye frivillighetssentraler, og støtten til Frivillighet Norge er
økt. Tilskuddet til Frifond over statsbudsjettet er økt med 43 mill.
kroner. I Bondevik-regjeringens siste budsjettforslag var bevilgningen
satt til 0 kroner.
Flertallet vil peke på at den
nye momskompensasjonsordningen som trådte i kraft fra 1. januar
2010, er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet
noensinne. Frem mot 2014 vil denne ordningen trappes opp med 1 mrd.
kroner. Dessuten er tippenøkkelen for fordeling av spilloverskudd
endret, og utbetalingen fra Norsk Tipping er fra og med 2009 1 mrd. kroner
høyere enn i 2005. I 2008 og 2009 er det videre utbetalt 1,4 mrd.
kroner ekstra fra Norsk Tipping som kompensasjon for bortfallet
av automatinntekter etter at forbudet mot gevinstautomater ble innført. Flertallet vil
også fremheve at fra og med 2009 regner man med at lokale lag og
foreninger vil motta 200 mill. kroner fra den nye grasrotandelsordningen
under Norsk Tipping.
Flertallet vil vise til at lov
om innsamlingsregister ble vedtatt i juni 2007 og trådte i kraft
1. juli 2009. Det ble inngått en avtale med stiftelsen Innsamlingskontrollen
om etablering og drift av register for innsamling, og siden 1. juli
2009 har de ivaretatt oppgaven som registerfører og kontrollorgan
for innsamlingsregisteret. Flertallet mener det er
viktig at det etter hvert blir gjennomført en evaluering av innsamlingsregisterets funksjon
og dets praksis, men det er åpenbart nødvendig at registeret får
fungere en tid før man kan trekke erfaringer om innsamlingsregisteret fungerer
godt og bidrar til en seriøs innsamlingspraksis.
Flertallet vil vise til at fradragsretten
for gaver til frivillige organisasjoner er på 12 000 kroner pr.
år. Fradraget i alminnelig inntekt for skatteytere som gir gaver
til visse frivillige organisasjoner, representerer et unntak fra
hovedreglene om at all inntekt skal beskattes, og gir frivillige organisasjoner
et gunstig utgangspunkt. Flertallet er enig med regjeringen
i at offentlige bidrag til ideelle formål som hovedregel bør gis etter
en helhetlig avveining mellom ulike formål og vil dessuten fungere
langt mer treffsikkert og rettferdig overfor frivillige organisasjoner. Flertallet støtter
derfor regjeringen i at det ikke er aktuelt å øke beløpsgrensen
for fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner.
Flertallet har for øvrig merket
seg at ESA i en grunngitt uttalelse av 16. desember 2009 har uttalt
at den norske fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner
strider mot EØS-avtalen.
Flertallet mener forslaget om
å innføre fradrag for kontingent til frivillige lag og organisasjoner mest
vil komme medlemmene privat til gode, og vil ikke være et målrettet
tiltak for styrking av selve organisasjonen.
Flertallet vil peke på at regjeringen
i budsjettet for 2008 økte grensen for lønnsoppgaveplikt fra 2 000
til 4 000 kroner. Samtidig økte den nedre grensen for frivillige
organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift fra 300 000
til 450 000 kroner totalt, og fra 30 000 til 45 000 kroner for den
enkelte ansatte. Flertallet vil understreke at disse
endringene innebar forenklinger for de frivillige organisasjoner,
og en eventuell ny justering av disse grensene er et budsjettspørsmål.
Flertallet støtter regjeringens
syn om at det er langt mer treffsikkert å overføre penger til bygging
av kulturhus enn å basere seg på skattefradrag ved gaver gitt til
bygging av prosjekter. Om prosjektet blir realisert, vil i langt
større grad være avhengig av velvilje fra private givere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at samfunnsutviklingen
og en generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor
under press. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig med en kontinuerlig tilpasning og fornyelse av politikken
for å stimulere og legge til rette for vekst og utvikling i sektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at det offentlige skal respektere og legge til grunn frivillige
organisasjoners autonome stilling. Den aktivitet som foregår i frivillige
organisasjoner, har først og fremst en egenverdi, og disse
medlemmer vil advare mot å la en instrumentell nyttetenkning
prege samhandlingen mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor.
Disse medlemmer mener det må
være en overordnet målsetting at sektoren opprettholder en betydelig
egenfinansiering for å sikre organisasjonene en fri og uavhengig
stilling.
Disse medlemmer er oppmerksom
på at frivillige organisasjoner må bruke mye tid og ressurser på
dokumentasjon, søknader og rapportering. Disse medlemmer har forståelse
for at mange organisasjoner og tillitsvalgte er frustrerte over
at en stor andel av den samlede arbeidsinnsatsen går med til administrativt
arbeid overfor offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener
det er viktig å imøtekomme de sterke signalene fra frivillighetens
egne organer om problemene med å motivere lokalt tillitsvalgte til
å påta seg administrative oppgaver for å drive virksomheten. En
bør derfor tilstrebe en riktig balanse mellom behovet for kontroll
med offentlige midler, og hensynet til smidige prosedyrer og regler
for håndtering av støtteordningene i organisasjonene.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne ønsker en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene
som sikrer sektorens selvstendige og frie råderett over større deler
av egne inntekter. Forslagsstillerne peker blant annet på enkelte tiltak
innenfor skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer mener
rammevilkår og økonomiske virkemidler for frivillig sektor i størst mulig
grad må innrettes slik at organisasjonene styrkes gjennom midler
som frivilligheten selv har disposisjonsrett over. Representantforslag Dokument
8:48 S (2009–2010) omtaler i så måte flere gode tiltak som regjeringen
bør merke seg.
Disse medlemmer peker på at en
rekke organisasjoner ikke kunne bidratt inn i frivillig sektor uten
delvis å bruke faglig lønnet kompetanse. Grensene for lønnsoppgaveplikt
og plikt til å betale arbeidsgiveravgift er fremdeles lave, og mange
mindre lag og foreninger påføres et unødvendig byråkrati med innrapporteringer. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å heve disse grensene.
Disse medlemmer viser til at
grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
lenge har stått stille på 12 000 kroner. Disse medlemmer viser
til kulturministerens svarbrev til komiteen datert 11. mars 2010
der det refereres til Finansdepartementets uttalelse i saken. Her
heter det at dette skattefradraget:
«representerer et unntak fra hovedregelen om at all
inntekt skal beskattes, og at det er ønskelig med mer offentlig
styring og kontroll med hvilke tiltak og formål som skal tilgodeses
med offentlige midler».
Disse medlemmer viser til at
det finnes flere unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes.
For dette særskilte unntaket har Stortinget ved flere anledninger
tatt stilling til, og sluttet seg til, økninger. Disse medlemmer er kritisk
til Finansdepartementets utsagn i det nevnte svarbrev om at:
«en begrensning av fradragsretten forhindrer at velstående
personer og store bedrifter kan kanalisere store offentlige midler
til sine egne, ideelle preferanser.»
Disse medlemmer mener statens
andel gjennom skattefritaket ikke vil være avgjørende for dem som
gir gaver til frivillige organisasjoner, men vil være en stimulans
som bidrar til å styrke den frivillige innsatsen som et samlet storting har
beskrevet som «en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn».
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev slår fast at hun ikke ser det som naturlig med
en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor.
Dette begrunnes blant annet med henvisning til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Disse
medlemmer vil bemerke at meldingen i stor grad omhandlet
mål og strategier knyttet til statlige tilskuddsordninger, og ikke
i tilstrekkelig grad omfattet tiltak som vil sikre sektorens selvstendige
og frie råderett over større deler av egne inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig
vurdering av vilkårene for den frivillige sektor hvor også insentivordninger
som skattefradrag, grenser for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt
mv. tas i betraktning, senest ved fremleggelsen av revidert statsbudsjett
for 2010.»
Disse medlemmer vil videre uttrykke
sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen til
frivillig sektor, og mener at frivilligheten i størst mulig grad
skal styre seg selv og at staten må legge til rette for at frivilligheten
kan skape sine egne inntekter. Disse medlemmer vil
ha en sterk frivillig sektor, og vil sikre frivilligheten en reell
mulighet til å hente inntekter fra andre ting enn spill. Blant annet
må det bli lettere for frivillige organisasjoner, spesielt små lag
og foreninger, å arrangere mindre lotterier, og disse medlemmer merker
seg at regjeringen tar sikte på å lette rammevilkårene for drift
av lotterier. Disse medlemmer legger til grunn at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med oversikt
over resultatene av dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
samfunnet er i endring, da må også skattereglene tilpasses. I tillegg
vil det være en fordel om kulturen fikk flere ben å stå på. Det
er uheldig at altfor mange er altfor ensidig avhengig av støtte
fra staten.
Disse medlemmer mener at dersom
flere private gir gaver, vil kulturorganisasjonene bli mer uavhengig,
og vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av kulturorganisasjonene. Kultursektoren
er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver
til kulturen vil være et positivt bidrag til en betydelig vekst
i kulturorganisasjonene. Fradraget kan fungere som en katalysator
for mer kultur.
Disse medlemmer mener det er
viktig at momsordningen ikke vil medføre et unødvendig omfattende
byråkrati i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.
Disse medlemmer minner om at
utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak
om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for
merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer vil minne om
at en samlet frivillig sektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak
for frivillige organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene
for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover. Disse
medlemmer er oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører
at dagens regime pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og
tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av
det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres
til staten i form av merverdiavgift. Disse medlemmer vil
også påpeke at dagens regelverk innebærer at oppføring av ellers
tilsvarende hus og anlegg skattlegges ulikt etter hvorvidt oppføringen
skjer i regi av en frivillig organisasjon eller en kommune.