Jeg viser til forslaget fra representantene
Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar Gundersen, Frank Bakke
Jensen, Henning Warloe og Elisabefh Råbekk Nørve om at:
1. Regjeringen i løpet
våren 2010 fremmer en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan
iverksettes for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen
bedrift.
2. Regjeringen i løpet av våren 2010 legger
frem forslag til opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes
kjøp av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet
til salgstidspunktet.
3. Regjeringen i løpet av våren 2010 fremmer
en sak for Stortinget om redegjør for Konti for Langsiktig Aksjesparing
(KLÅS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning som gir
personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.
Jeg er positiv til at ansatte får økt innflytelse
og ansvar for egen bedrift, jf. også formuleringen i Soria Moria
II-erklæringen som forslagsstillerne viser til. Ulike lover bidrar
til dette i dag, blant annet selskapslovgivningen, arbeidsmiljøloven og
skatteloven. Jeg viser også til at salg av aksjer til underkurs
for ansatte, slik en del bedrifter praktiserer i dag, bidrar til
økt eierskap blant de ansatte. Jeg vil imidlertid ikke anbefale
å gi ytterligere skattestimulans til dette enn det som gjelder i
dag, slik forslagsstillerne går inn for, jf. nedenfor. Som kommentar
til forslag I ser jeg ikke grunnlag for å fremme en egen sak for Stortinget
om dette i løpet av våren 2010.
Når det gjelder forslag II om skattefritak for
salg av aksjer til underkurs til ansatte, har vi allerede en viss
stimulans ved at den enkelte ansatte kan få et begrenset skattefritak
ved kjøp av aksjer til underkurs i egen bedrift. Begrensningen ligger
i at fritaket ikke kan overstige 20 pst. av aksjenes salgsverdi,
og heller ikke kan overstige 1500 kroner per år. Å øke skattesubsidieringen
av aksjesalg til underkurs til ansatte gjennom å øke denne skatterabatten
eller utsette tidspunktet for beskatning, har imidlertid en del
uheldige sider.
Et effektivt og rettferdig skattesystem kjennetegnes
ved at ulike former for godtgjøring fra arbeidsgiver generelt skattlegges
likt, enten godtgjøringen kommer i form av lønn eller andre goder.
Fordelen ved kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er i utgangspunktet
skattepliktig på samme måte som lønn. En vesentlig utvidelse av den
gjeldende fritaksordningen vil virke svært vilkårlig, bl.a. fordi
det kun er ansatte i visse aksjeselskaper som kan nyte godt av fordelen. Videre
bidrar en slik ordning både til å uthule skattegrunnlaget og til
å komplisere administrative avlønningssystemer. Skattereglene på
dette området bør ikke uthules ytterligere. Brede skattegrunnlag
er avgjørende for at man skal kunne holde de formelle skattesatsene
lave og sikre skattesystemets stabiliserende virkning ved svingning
i konjunkturene.
Ordninger som stimulerer bedriftene til å knytte en
større del av avlønningen til utviklingen av aksjeverdien i selskapet,
bidrar også til å øke den ansattes økonomiske risiko knyttet til
arbeidsforholdet. I dag er det allerede mange ansatte som opplever
at usikkerheten knyttet til selve lønnsinntekten er stor. Da er
det lite gunstig med regler som stimulerer til å øke risikoen for
de ansatte ved å gjøre en større del av framtidig inntekt avhengig
av markedsverdien av selskapet
Representantene viser i sitt forslag til at
flere bedrifter med gjeldende regler har funnet det lønnsomt å etablere
ordninger for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Det er imidlertid
ikke sannsynliggjort at det skulle ligge samfunnsøkonomiske gevinster
i ytterligere skattesubsidiering av ansattes eierskap som bedriftene og
de ansatte ikke finner fordelaktig uten slik subsidiering. Er interessen
stor nok hos både arbeidstaker og arbeidsgiver, vil de foreliggende muligheter,
enten rabattert kjøp med beskatning, eller kjøp til full kursverdi,
stort sett gi god anledning til å realisere denne interessen. At
andre land har valgt gunstigere ordninger på dette området, er ikke
et selvstendig argument for at Norge skal gjøre det samme.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å arbeide videre
med det foreliggende forslag II.
Når det gjelder forslag III om en spareinnretning som
gir personlige sparere muligheten til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
uten å måtte opprette egne investeringsselskaper, er det kjent at Finansdepartementet
har et slikt forslag til vurdering.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra
Oslo Børs, Aksjonærforeningen og Verdipapirsentralen har utarbeidet
et forslag til en aksjemodell, kalt Konti for Langsiktig Aksjesparing ("KLAS"),
hvor personlig eide aksjer faller inn under et regelverk som langt
på vei tilsvarer fritaksmetoden for aksjeselskaper. Forslaget baseres
på plassering av aksjene i et lukket kontosystem som forvaltes av
godkjente finansinstitusjoner. Finansdepartementet fikk oversendt
en rapport med beskrivelse av modellen i desember 2008.
Det er imidlertid en del problemstillinger som må
utredes nærmere før det kan tas stilling til om Regjeringen vil
foreslå en slik kontomodell for personlige aksjeinvestorer. Blant
annet må det foretas en grundig vurdering av om en ordning som foreslått
vil være gjennomførbar innenfor rammene av EØS-avtalen og de ulike
skatteavtalene med andre stater. Særlige utfordringer i denne sammenheng
er spørsmålene om utenlandske aksjonærers og utenlandske finansinstitusjoners
forhold til en slik kontomodell, ut fra våre internasjonale forpliktelser
om kapitalflyt, likebehandling og ikke-diskriminering.
Forslaget om KLAS må ses i sammenheng med resultatet
av evalueringen av skattereformen 2004-2006, varslet i St.prp. nr.
1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Fritaksmetoden er
et vesentlig element i skattereformen. Det vil derfor neppe bli
aktuelt å avklare et eventuelt lovforslag om KLAS før denne evalueringen
er gjennomført.