Stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Øyvind Halleraker,
Gunnar Gundersen, Frank Bakke Jensen, Henning Warloe og Elisabeth
Røbekk Nørve fremmet 14. januar 2010 følgende forslag:
«I
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2010 fremme en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan iverksettes
for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift, herunder
en vurdering av de erfaringer som er høstet i land som har gunstig
regelverk for ansatte som vil kjøpe aksjer i egen bedrift.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til en opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp
av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningstidspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet
til salgstidspunktet.
III
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2010 fremme en sak for Stortinget som redegjør for Konti for Langsiktig
Aksjesparing (KLAS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning
som gir personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.»
Det vises til Dokument 8:43 S (2009–2010) for en
nærmere redegjørelse og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev
av 12. februar 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at det er positivt at tilsette får auka innflytelse og ansvar
for eiga bedrift. Ulike lover bidreg til dette i dag, blant anna
selskapslovgjevinga, arbeidsmiljølova og skattelova. Fleire bedrifter
har med gjeldande reglar funne det lønsamt å etablere ordningar
for tilsettes kjøp av aksjar i eiga bedrift innanfor gjeldande regelverk. Fleirtalet ser difor
ikkje at det er naudsynt med endringar på dette området.
Fleirtalet meiner skattesystemet
skal vera rettvist og effektivt. Ved å auka det skattemessige fråtrekket
ved kjøp av aksjar vil ein koma i tvilstilfelle om kva som er avlønning
og ikkje. I utgangspunktet skal all avlønning skattelegjast likt.
Fordelen ved kjøp av aksjar i eiga bedrift til underkurs er i utgangspunktet
skattepliktig på same måten som lønn. Det er difor ikkje ønskeleg
å auke skattesubsidieringa av aksjesal til underkurs til tilsette
gjennom å auke denne skatterabatten eller utsette tidspunktet for
skattlegging.
Vidare vil ei vesentleg utviding av den gjeldande fritaksordninga
kunna verka svært vilkårleg, bl.a. fordi det berre er tilsette i
visse aksjeselskap som kan nyte godt av fordelen.
Samstundes bidrar ei slik ordning både til å
vatna ut skattegrunnlaget og til å komplisere administrative avlønningssystem.
Skattereglane på dette området bør ikkje vatnast ut ytterlegare.
Breie skattegrunnlag er avgjerande for at ein skal kunne halde dei
formelle skattesatsane lave og sikra skattesystemets stabiliserande
verknad ved svinging i konjunkturane.
Allereie i dag opplever mange tilsette stor
usikkerheit knytt til sjølve lønnsinntekta. Fleirtalet meiner
såleis at det er lite gunstig med reglar som kan stimulera til å
auka risikoen for dei tilsette ved å gjera ein større del av framtidig
inntekt avhengig av marknadsverdien av selskapet.
Når det gjeld forslaget om KLAS, viser fleirtalet til
at Finansdepartementet har eit slikt forslag til vurdering. Etter
ei evaluering av skattereformen vil regjeringa koma tilbake til
saka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordninger
for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt
at dette i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Disse
medlemmer viser også til forslaget som opplyser at Storbritannia, Frankrike,
Belgia og Danmark har utsatt beskatningstidspunktet for ansattes
medeierskap til ansatte avhender aksjen eller eierandelen, og at
det kun beskattes som kapitalskatt.
Disse medlemmer konstaterer at
erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser
at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft. Disse
medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser viser
at slike ordninger har mange positive virkninger, bl.a. gir det
større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet.
Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger
for ansattes eierskap.
Disse medlemmer viser sogar til
eksempelet NHO trakk frem under høringen, også omtalt i Dagens Næringsliv
30. november 2009 der Veidekkes ansatte gjennom året har ervervet
aksjer for nesten 60 mill. kroner i entreprenørkonsernet og til
sammen eier om lag 20 prosent av konsernet. Dette er avgjørende
for bedriftskulturen og for forståelse av verdiskapning.
Disse medlemmer påpeker at finanskomiteen utelukkende
har fått positive tilbakemeldinger fra høringsinstansene i denne
saken, og at det er grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere
vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap
i egen bedrift. Disse medlemmer vil understreke at
betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme en eierkultur for
ansatte er viktig, og at dette også må tas inn i vurderingene som
fremlegges for Stortinget.
Når det gjelder den iboende forskjellsbehandlingen
i det norske skattesystemet med en fritaksmetode for utbytte til
selskaper og skatt på utbytte til personer, var dette et viktig
moment kritikere av skattereformen påpekte da reformen med innføring
av utbytteskatt ble behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2010
fremme en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan iverksettes
for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift, herunder
en vurdering av de erfaringer som er høstet i land som har gunstig
regelverk for ansatte som vil kjøpe aksjer i egen bedrift.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser videre til finansministerens omtale
av en «KLAS-ordning», og tolker dette som manglende vilje til å
seriøst ville vurdere et slikt system. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en slik vurdering kan foretas før evalueringen
av skattereformen er gjennomført.
Disse medlemmer viser for øvrig
til de momenter som nevnes i saksfremlegget fra forslagsstillerne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til en opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp
av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningstidspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet
til salgstidspunktet.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2010
fremme en sak for Stortinget som redegjør for Konti for Langsiktig
Aksjesparing (KLAS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning
som gir personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten
2010 fremme en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan iverksettes
for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift, herunder
en vurdering av de erfaringer som er høstet i land som har gunstig
regelverk for ansatte som vil kjøpe aksjer i egen bedrift.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til en opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp
av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningstidspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet
til salgstidspunktet.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten
2010 fremme en sak for Stortinget som redegjør for Konti for Langsiktig
Aksjesparing (KLAS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning
som gir personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.
Komiteen viser til
representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:43 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar
Gundersen, Frank Bakke Jensen, Henning Warloe og Elisabeth Røbekk
Nørve om personlig sparing og ansattes medeierskap i bedrifter –
bifalles ikke.
Jeg viser til forslaget fra representantene
Svein Flåtten, Øyvind Halleraker, Gunnar Gundersen, Frank Bakke
Jensen, Henning Warloe og Elisabefh Råbekk Nørve om at:
1. Regjeringen i løpet
våren 2010 fremmer en sak for Stortinget om hvilke tiltak som kan
iverksettes for å bidra til at flere ansatte blir medeiere i egen
bedrift.
2. Regjeringen i løpet av våren 2010 legger
frem forslag til opptrapping av den skattefrie rabatten ved ansattes
kjøp av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningspunktet
for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet
til salgstidspunktet.
3. Regjeringen i løpet av våren 2010 fremmer
en sak for Stortinget om redegjør for Konti for Langsiktig Aksjesparing
(KLÅS) og fremme forslag for Stortinget om en spareinnretning som gir
personlige sparere mulighet til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
og å investere i norsk næringsliv, uten å måtte opprette egne investeringsselskap.
Jeg er positiv til at ansatte får økt innflytelse
og ansvar for egen bedrift, jf. også formuleringen i Soria Moria
II-erklæringen som forslagsstillerne viser til. Ulike lover bidrar
til dette i dag, blant annet selskapslovgivningen, arbeidsmiljøloven og
skatteloven. Jeg viser også til at salg av aksjer til underkurs
for ansatte, slik en del bedrifter praktiserer i dag, bidrar til
økt eierskap blant de ansatte. Jeg vil imidlertid ikke anbefale
å gi ytterligere skattestimulans til dette enn det som gjelder i
dag, slik forslagsstillerne går inn for, jf. nedenfor. Som kommentar
til forslag I ser jeg ikke grunnlag for å fremme en egen sak for Stortinget
om dette i løpet av våren 2010.
Når det gjelder forslag II om skattefritak for
salg av aksjer til underkurs til ansatte, har vi allerede en viss
stimulans ved at den enkelte ansatte kan få et begrenset skattefritak
ved kjøp av aksjer til underkurs i egen bedrift. Begrensningen ligger
i at fritaket ikke kan overstige 20 pst. av aksjenes salgsverdi,
og heller ikke kan overstige 1500 kroner per år. Å øke skattesubsidieringen
av aksjesalg til underkurs til ansatte gjennom å øke denne skatterabatten
eller utsette tidspunktet for beskatning, har imidlertid en del
uheldige sider.
Et effektivt og rettferdig skattesystem kjennetegnes
ved at ulike former for godtgjøring fra arbeidsgiver generelt skattlegges
likt, enten godtgjøringen kommer i form av lønn eller andre goder.
Fordelen ved kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er i utgangspunktet
skattepliktig på samme måte som lønn. En vesentlig utvidelse av den
gjeldende fritaksordningen vil virke svært vilkårlig, bl.a. fordi
det kun er ansatte i visse aksjeselskaper som kan nyte godt av fordelen. Videre
bidrar en slik ordning både til å uthule skattegrunnlaget og til
å komplisere administrative avlønningssystemer. Skattereglene på
dette området bør ikke uthules ytterligere. Brede skattegrunnlag
er avgjørende for at man skal kunne holde de formelle skattesatsene
lave og sikre skattesystemets stabiliserende virkning ved svingning
i konjunkturene.
Ordninger som stimulerer bedriftene til å knytte en
større del av avlønningen til utviklingen av aksjeverdien i selskapet,
bidrar også til å øke den ansattes økonomiske risiko knyttet til
arbeidsforholdet. I dag er det allerede mange ansatte som opplever
at usikkerheten knyttet til selve lønnsinntekten er stor. Da er
det lite gunstig med regler som stimulerer til å øke risikoen for
de ansatte ved å gjøre en større del av framtidig inntekt avhengig
av markedsverdien av selskapet
Representantene viser i sitt forslag til at
flere bedrifter med gjeldende regler har funnet det lønnsomt å etablere
ordninger for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Det er imidlertid
ikke sannsynliggjort at det skulle ligge samfunnsøkonomiske gevinster
i ytterligere skattesubsidiering av ansattes eierskap som bedriftene og
de ansatte ikke finner fordelaktig uten slik subsidiering. Er interessen
stor nok hos både arbeidstaker og arbeidsgiver, vil de foreliggende muligheter,
enten rabattert kjøp med beskatning, eller kjøp til full kursverdi,
stort sett gi god anledning til å realisere denne interessen. At
andre land har valgt gunstigere ordninger på dette området, er ikke
et selvstendig argument for at Norge skal gjøre det samme.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å arbeide videre
med det foreliggende forslag II.
Når det gjelder forslag III om en spareinnretning som
gir personlige sparere muligheten til å nyttiggjøre seg fritaksmetoden,
uten å måtte opprette egne investeringsselskaper, er det kjent at Finansdepartementet
har et slikt forslag til vurdering.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra
Oslo Børs, Aksjonærforeningen og Verdipapirsentralen har utarbeidet
et forslag til en aksjemodell, kalt Konti for Langsiktig Aksjesparing ("KLAS"),
hvor personlig eide aksjer faller inn under et regelverk som langt
på vei tilsvarer fritaksmetoden for aksjeselskaper. Forslaget baseres
på plassering av aksjene i et lukket kontosystem som forvaltes av
godkjente finansinstitusjoner. Finansdepartementet fikk oversendt
en rapport med beskrivelse av modellen i desember 2008.
Det er imidlertid en del problemstillinger som må
utredes nærmere før det kan tas stilling til om Regjeringen vil
foreslå en slik kontomodell for personlige aksjeinvestorer. Blant
annet må det foretas en grundig vurdering av om en ordning som foreslått
vil være gjennomførbar innenfor rammene av EØS-avtalen og de ulike
skatteavtalene med andre stater. Særlige utfordringer i denne sammenheng
er spørsmålene om utenlandske aksjonærers og utenlandske finansinstitusjoners
forhold til en slik kontomodell, ut fra våre internasjonale forpliktelser
om kapitalflyt, likebehandling og ikke-diskriminering.
Forslaget om KLAS må ses i sammenheng med resultatet
av evalueringen av skattereformen 2004-2006, varslet i St.prp. nr.
1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Fritaksmetoden er
et vesentlig element i skattereformen. Det vil derfor neppe bli
aktuelt å avklare et eventuelt lovforslag om KLAS før denne evalueringen
er gjennomført.
Oslo, i finanskomiteen, den 25. mars 2010
Torgeir Micaelsen |
Jørund Rytman |
leder |
ordfører |