4.1 Sammendrag

4.1.1 Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett på 35,2 mrd kroner. Departementet har ansvar for åtte virksomheter.

4.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt åtte revisjonsbrev uten merknad.

4.1.2.1 Saksbehandlingstid i fylkesnemndene for sosiale saker

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at 89 pst. av barnevernsakene i 2008 hadde en saksbehandlingstid som var lengre enn de fire ukene som er satt som mål i barnevernloven. Riksrevisjonen er bekymret for at den lange saksbehandlingstiden får alvorlige konsekvenser for de barna det gjelder.

Departementet viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ikke viser økende tendens, og at tall fra første tertial 2009 viser redusert saksbehandlingstid i forhold til 2007 og 2008. Til tross for at departementet fra 2007 har tilført fylkesnemndene nye stillinger, er saksbehandlingstiden fortsatt for lang. Riksrevisjonen vil peke på at reduksjonen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2007 til 2008 i hovedsak skyldes redusert saksbehandlingstid for klagesaker og at det ikke var vesentlig reduksjon i de ordinære sakene.

Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig i at saksstyring og rutiner i fylkesnemndene har betydning for saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp de store forskjellene i saksbehandlingstid mellom fylkesnemndene. Det har heller ikke funnet sted en tilstrekkelig videreutvikling av enhetlige rutiner og metoder for god saksstyring. Riksrevisjonen finner det bekymringsfullt at systemet for utveksling av ressurser mellom nemndene ikke er tilstrekkelig for å unngå vesentlig økning i saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen vil understreke behovet for at departementet iverksetter nødvendige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen konstaterer at opprettelsen av et sentralt organ fra 2010 etter departementets syn vil gi bedre utnyttelse av kapasiteten og gjøre den enkelte fylkesnemnd mindre sårbar.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig i behovet for å styrke kvalitetssikring, tilrettelegging og bruk av styringsinformasjon i styringen av fylkesnemndene og at det er iverksatt tiltak.

Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i 23 bykommuner

Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i 23 bykommuner skal bidra til å bedre barn og unges oppvekst- og levevilkår ved å tilby ferie- og fritidsaktiviteter.

Riksrevisjonen finner det uheldig at regelverket for tilskuddsordningen er upresist og mangelfullt, blant annet mangler det kriterier for måloppnåelse. Regelverket er utydelig når det gjelder hvilke tiltak som bør prioriteres. Videre mangler regelverket beskrivelse av hvem som har ansvar for oppfølging og kontroll i tilskuddsordningen.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig i at rundskrivet på en rekke punkter er upresist og ser det som positivt at tilskuddsordningens regelverk vil bli endret. Riksrevisjonen er positiv til at det vil bli foretatt en evaluering, men er kritisk til at departementet ikke ser behov for å ha egne kriterier for løpende kontroll av måloppnåelse. Slike kriterier er etter Riksrevisjonens oppfatning nødvendig for å sikre at tilskuddsmidlene blir brukt til formålet – ferie- og fritidstiltak for barn og unge.

Riksrevisjonen konstaterer at søknadene behandles både i kommunene og i departementet. Dette forsinker saksbehandlingen og skaper problemer for kommunenes samlede prioriteringer for tiltak for barn og unge. Departementet uttaler at dobbel saksbehandling er hensiktmessig for kvalitetssikring av søknadsbehandlingen og for å sikre habiliteten. Riksrevisjonen vil peke på at kommunene er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Videre kan departementet gjennom regelverket for tilskuddsordningen gi kommunene tilstrekkelige føringer som kan ivareta en kvalitativ god søknadsbehandling.

4.1.2.2 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

• større merutgifter i regnskapet til Barne-, ungdoms- og familieetaten

• feil i departementets overføring av ubrukte bevilgninger til Forbrukerombudet til 2008 – for mye inntektsført på Forbrukerombudet

• etterfølgende kontroll av private institusjoner etter kvalitetsforskriften

• habilitet

• andel akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasseringer

• departementets styring av

• Fordelingsutvalget

• Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• innføring av risikostyring i Barne- og likestillingsdepartementet og underliggende virksomheter

• kjøp av plasser i private barnevernsinstitusjoner – konkurranseutsatt etter regelverket for offentlige anskaffelser

• kjøp av veiledningstjenester fra konsulenter

• status på innføring av etiske retningslinjer

• innføring av varslingsrutiner i departementet og underliggende virksomheter

• departementets styring av forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Videre oppfølging av følgende saker vil bli rapportert særskilt neste år:

Enkeltkjøp utover faste plasser

Riksrevisjonen har merket seg at Barne-, ungdoms- og familieetaten har innført nye prosedyreregler for anskaffelse av barnevernsplasser våren 2009. Videre at Barne-, ungdoms- og familieetaten er i ferd med å gjennomføre en rammeavtalekonkurranse for institusjonsplasseringer som i dag må foretas utenom avtale.

Saksbehandlingstid på adopsjon

Riksrevisjonen har merket seg at departementet følger opp temaet i etatsstyringsmøtene og at et offentlig utvalg skal levere en utredning med gjennomgang av adopsjonsfeltet innen 1. oktober 2009.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt åtte revisjonsbrev uten merknad.

Komiteen viser til at den i brev av 18. november 2009 til barne- og likestillingsministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 25. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er kritikkverdig at 89 pst. av barnevernssakene i 2008 hadde en saksbehandlingstid som var lengre enn de fire ukene som er satt som mål i barnevernloven. Komiteen mener det er åpenbart at den lange saksbehandlingstiden får alvorlige konsekvenser for de barna det gjelder.

Komiteen mener det er for defensivt når departementet viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ikke viser økende tendens. Komiteen vil her vise til at selv om departementet fra 2007 har tilført fylkesnemndene nye stillinger, er saksbehandlingstiden fortsatt for lang. Reduksjonen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2007 til 2008 skyldes i hovedsak redusert saksbehandlingstid for klagesaker. Det var ikke vesentlig reduksjon i de ordinære sakene. Det er også store forskjeller i saksbehandlingstid mellom fylkesnemndene.

Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonens rapport viser at det er behov for videreutvikling av enhetlige rutiner og metoder for god saksstyring.

Komiteen mener det åpenbart er behov for at departementet iverksetter nødvendige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Komiteen konstaterer at opprettelsen av et sentralt organ fra 2010, etter departementets syn vil gi bedre utnyttelse av kapasiteten og gjøre den enkelte fylkesnemnd mindre sårbar. Komiteen stiller likevel spørsmål ved om dette er nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg de stadige utfordringer i forholdet til saksbehandlingen i fylkesnemndene, og stiller spørsmål ved om man faktisk forsøker å "lappe på" et system som heller burde vært skiftet ut i sin helhet. Disse medlemmer viser her til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har tatt opp forslag om at disse sakene burde tillegges det ordinære rettssystem.

Komiteen viser til at ordningen med Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i 23 bykommuner skal bidra til å bedre barn og unges oppvekst- og levevilkår ved å tilby ferie- og fritidsaktiviteter. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen finner at regelverket for tilskuddsordningen er upresist og mangelfullt, blant annet mangler det kriterier for måloppnåelse. Regelverket er utydelig når det gjelder hvilke tiltak som bør prioriteres. Videre mangler regelverket beskrivelse av hvem som har ansvar for oppfølging og kontroll i tilskuddsordningen. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at dette er uheldig.

Komiteen merker seg at departementet varsler en endring av tilskuddsordningens regelverk, men er enig med Riksrevisjonen i at man bør ha kriterier for løpende kontroll av måloppnåelse.

Komiteen ser med bekymring på de lange saksbehandlingstidene ved søknad om adopsjon og imøteser konkrete forbedringer på dette felt etter det offentlige utvalget som i oktober leverte en utredning med gjennomgang av adopsjonsfeltet, jf. NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til komiteens brev av 18. november 2009 og svar fra statsråden av 25. november vedrørende BUFetats kjøp av private barnevernsplasser. Flertallet viser også til de stadige økninger og overskridelser man har hatt på dette felt under regjeringen Stoltenberg. Flertallet mener mye tyder på at den sittende regjering har større fokus på at mest mulig av barnevernet skal være i statlig regi og minst mulig i privat – enn på barnas beste, kvalitet og styring. Denne tilnærmingen til de store utfordringer man har i barnevernet vanskeliggjør selvfølgelig situasjonen for både de ideelle så vel som de kommersielle private tilbyderne. Samtidig som det blir vanskeligere å nå målet om et godt barnevern.