Det foreslås bevilget 9 813,817 mill. kroner for 2010, mot 8 633,883 mill. kroner i saldert budsjett for 2009. Likeledes foreslås det 31 mill. kroner under kap. 3605 for 2010 mot 152 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten forvalter samfunnets midler og innbyggernes rettigheter og er derfor avhengig av tillit fra landets innbyggerne for at disse rettighetene skal gå til de som faktisk har rettmessig krav på det. Komiteen er tilfreds med at Nav for budsjettåret 2010 forventer å ha en klart bedre internkontroll i forhold til hva som var tilfellet i 2008.

Komiteen støtter budsjettets prioriteringer for 2010 som innebærer:

• Fortsette arbeidet med å bedre ytelsesforvaltningen, både for å redusere saksbehandlingstidene og øke kvaliteten.

• Systematisk oppfølging av ledige for å hindre utstøting.

• Styrke oppfølgingsarbeidet av sykmeldte.

• Innføre arbeidsavklaringspenger og rett til arbeidsevnevurdering.

• God gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet.

• Sikre at IKT-systemet for pensjon håndterer det nye regelverket som trer i kraft fra 1. januar 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Nav-reformen over tid er antatt å ville gi administrative gevinster. Forvaltningsansvaret for helserefusjoner er blitt flyttet fra Arbeids- og velferdsetaten. Det vil videre bli innført automatisk frikort, oppgjøret for pasienttransport vil bli overtatt av helseforetakene, og innføring av lovpålegg om elektronisk innsending av sykmeldinger og legeerklæringer vil frigjøre betydelige administrative ressurser. Flertallet legger til grunn at kombinasjonen av økt digitalisering av oppgaver, flytting av oppgaver, og at nær alle Nav-kontor vil være fysisk samordnet tidlig i 2010, samt en mindre vekst i arbeidsledigheten enn antatt, taler for et lavere ressursnivå enn hva som har vært tilfellet for 2009 inkludert tilleggsbevilgning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser viktigheten av den grundige vurderingen Regjeringen har gjort i forbindelse med innføring av arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering.

Komiteen viser til innspill kommet under høringsprosessen i arbeids- og sosialkomiteen i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010), hvor flere høringsinstanser påpeker viktigheten av at reformen med arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering må ha høy kvalitet hele veien. Komiteen støtter kvalitetskravet.

Komiteen understreker imidlertid at det er viktig å følge Arbeids- og velferdsetaten nøye gjennom hele 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Arbeids- og velferdsetaten har brukt utsettelsen til å bygge opp kompetanse blant egne ansatte, slik at man kan få til en enda bedre samhandling med brukerne, noe særlig de mest utsatte på arbeidsmarkedet vil dra nytte av. Flertallet mener at kunnskap om god samhandling er avgjørende for at man lykkes med intensjonene i Nav, som et samlet storting stiller seg bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringens forslag til bevilgning innebærer en redusert bemanning sammenlignet med hva bevilgningen for 2009 har gitt grunnlag for.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser uttalte under arbeids- og sosialkomiteens budsjetthøring den 2. november 2009, at mye tyder på at 2010 også vil bli et krevende år, hvor den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger og tilhørende arbeidsverktøyer skal innføres, og vil uttrykke en særskilt bekymring for om dette kan innføres på en fullt ut tilfresstillende måte samtidig som Nav må redusere antall ansatte.

Disse medlemmer viser til at det i forslaget til statsbudsjett for 2010 legges til grunn at det vil være behov for mindre ressurser i 2010 enn det har vært i 2009. Dette fremstår for disse medlemmer som et sjansespill.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at høy kvalitet er viktigere enn rask innføring av selve reformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke alvoret i Riksrevisjonens påpekinger i Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Flertallet vil bemerke at Stortinget våren 2009 fattet flere vedtak om Nav for å forbedre de forholdene som Riksrevisjonen peker på i Dokument 1 (2009–2010). Flertallet viser til at Dokument 1 (2009–2010) er undergitt grundig behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Arbeids- og velferdsetaten har hatt mange og store utfordringer etter at man startet opp Nav-reformen, og at utfordringen ikke har vært løst på en optimal måte.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008, jf. Dokument 1 (2009–2010), hvor det også denne gangen er avdekket en rekke kritikkverdige forhold i Nav.

Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen ikke har godkjent regnskapet for 2008, og slår fast at Nav og Regjeringen har hatt for dårlig kontroll.

Disse medlemmer ser svært alvorlig på at kontrollen har vært så dårlig at man ikke har fått godkjent regnskapet for 2008.

Disse medlemmer har videre merket seg at Riksrevisjonen, jf. Dokument 1 (2009–2010) har blant annet avdekket følgende kritikkverdige forhold:

• I 66 pst. av de kontrollerte sakene med feilutbetalinger, fantes det ingen kontroll.

• Både sykepenger, barnebidrag og støtte til enslige forsørgere utbetales uten skikkelig dokumentasjon.

• Stikkprøver avdekker at om lag 500 personer fikk for mye utbetalt i sykepenger eller overgangsordninger. 61 personer på sykepenger fikk 9,8 mill. kroner for mye.

• Trygdemottakere med helt like saker har fått ubetalt ulike beløp.

• Pensjonister har fått utbetalt full pensjon, selv om de hadde store ekstrainntekter.

• Lange køer av mennesker venter på uførepensjon, barnebidrag, barnetrygd, foreldrepenger og sykepenger.

Ifølge Riksrevisjonen er det videre avdekket at det i hele 60 pst. av tilfellene er gitt inntrykk av at situasjonen er bedre enn de faktiske forhold tilsier, noe disse medlemmer betrakter som svært alvorlig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at både Stortinget og Regjeringen kan føle seg trygge på at man til enhver tid får informasjon som gir et korrekt bilde av situasjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Odelstingets behandling av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover, jf. Innst. O. nr. 28 (2008–2009) der komiteens flertall blant annet understreket, sitat:

"Det er viktig med et godt tillitsforhold mellom bruker og Arbeids- og velferdsetaten. I noen tilfeller vil det kunne oppstå samarbeidsproblemer eller sviktende tillit mellom bruker og saksbehandler. I tilfeller der bruker anmoder om annen saksbehandler, må etaten være innstilt på å finne smidige løsninger. For eksempel kan det legges til rette for skifte av saksbehandler, slik at brukers tillit til etaten kan opprettholdes. Flertallet mener at lovfestet rett til å bytte saksbehandler kan ha enkelte uheldige sider. Ny saksbehandler vil i kompliserte saker blant annet kunne medføre betydelig ekstra arbeid for kontoret, da den nye saksbehandleren må sette seg inn i omfattende sakskompleks. Flertallet peker videre på at det vil kunne være fare for at enkelte brukere anmoder om bytte av saksbehandler for å forsøke å unndra seg nødvendig og lovpålagt kontroll og oppfølging."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i gitte situasjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehandler bli så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid.

Disse medlemmer mener derfor at det vil være viktig å sikre en lovmessig rettighet som sikrer brukerne en rett til å få oppnevnt ny saksbehandler.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til kommunehelsetjenesteloven § 2-1 a, hvor pasientens rett til å skifte fastlege er hjemlet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om lovfesting av rettigheten til å få oppnevnt ny saksbehandler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til oppslag i Dagbladet den 7. november 2009, hvor en kvinne (27) forteller at hun har slitt i 1 1/2 år med å få til et møte med sitt lokale Nav-kontor. Hennes eneste ønske var å få en oppfølgingsplan for så å kunne komme tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at det i helt spesielle tilfeller bør bli enklere for brukerne å kunne skifte Nav-kontor.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning som gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte Nav-kontor."

Komiteen viser til at Regjeringen har foreslått å overføre ansvaret til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 og post 76 til kap. 605 post 1. Komiteen viser til sine merknader under kap. 2661 post 73 og 76.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer kap. 605 post 1 med 77 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dette er en svekkelse av rettighetene til brukerne og ønsker derfor å tilbakeføre ansvaret til kap. 2661, og reduserer derfor kap. 605 post 1 med 77 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil på den annen side opprettholde forslaget fra Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 om å tilbakeføre bevilgningene til tolkehjelp fra Navs driftsbevilgning til henholdsvis kap. 2661 post 73 og kap. 2661 post 76, noe som medfører et mindrebehov på 77 mill. kroner på kap. 605 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010.

Disse medlemmer har videre merket seg at ansvaret av enkeltoppgjør for pasienttransport er overført til helseforetakene. Disse medlemmer ønsker å tilbakeføre dette ansvarsområdet til kap. 605, og øker derfor post 1 med 100 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010.

Disse medlemmer viser til at folketrygdens utgifter vil, ifølge Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010, øke med om lag 30 mrd. kroner.

Disse medlemmer er sterkt bekymret over den store veksten i utgiftene knyttet til blant annet uføretrygd og sykepenger.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2010 øker post 1 med 100 mill. kroner øremerket til oppfølging av sykmeldte og utarbeidelse av individuell plan og oppfølging av uføretrygdede med tanke på tilbakevending til yrkesaktivitet.