Det vises til brev 5. februar 2007 der Familie-
og kulturkomiteen stiller to spørsmål til Justisdepartementet
i forbindelse med stortingsbehandlingen av Dokument 8:31 (2006-2007)
om omlegging av lisensbetaling til Norsk Rikskringkasting. Justisdepartementet
viser i brev 6. februar 2007 til Finansdepartementet til
at henvendelsen gjelder regnskapsrettslige spørsmål,
og legger til grunn at brevet derfor bør besvares av finansministeren.
I brevet fra Komiteen står det:
"I forbindelse med behandlingen av sak: Dokument nr
8:31, i Stortinget ønsker Kultur og familiekomiteen å stille
følgende spørsmål til Justisdepartementets
lovavdeling.
l budsjettinnstilling S. nr. 2 (2006
- 2007) samlet flertallet seg om følgende merknad:"Et
annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og
Venstre, viser til at Stortinget hvert år vedtar kringkastingsavgiften
for det etterfølgende kalenderår. NRK har regnskapsført
avgiften med en faseforskyvning på to måneder.
Likviditetsmessig har dette ikke hatt noen betydning, idet avgiften
betales inn i to terminer, 1. mars og 1. september. Som
følge av at kringkastingsavgiften nå er pålagt merverdiavgift,
ble NRK i generalforsamlingen 2005 og i budsjettproposisjonen for
2006, bedt om å sørge for at periodene for innbetalingene
følger kalenderåret i regnskapet. Dette flertallet
har merket seg at NRK derfor pålegges å inntektsføre
hele kringkastingsavgiften i det kalenderåret den blir
innbetalt fra 2007. Dette er en ren regnskapsteknisk endring. Det får
dermed ingen betydning for lisensbetalerne. Dette flertallet vil
understreke at lisensen forutsettes betalt pr. 1. mars
og 1. september på nøyaktig samme måte som
før."
Det har i ettertid vist seg at premissene som
lå til grunn for merknaden er høyst diskutable,
og at i det minste deler av det flertallet som sto bak merknaden, ikke
har forstått de formelle og faktiske komplikasjoner merknaden
innebærer.
Problemstillingene som beskrives var ikke drøftet
i proposisjonen. Merknaden kom etter innspill direkte fra NRK til
noen av de partigruppene som utgjør flertallet.
Det har i ettertid fremkommet at NRKs revisor
i utgangspunktet mente det var tvilsomt om den løsningen
som er skissert var i overensstemmelse med regnskapsloven, men at
en merknad om dette ville gi det nødvendige hjemmelsgrunnlag
for at ordningen kunne godkjennes. (Hertil kommer selvsagt de endringer
som måtte gjøres i kringkastingsforskriften) Bakgrunnen for
betenkelighetene ligger i problemstillingene knyttet til sammenhengen
mellom den periode lisensbetalerne betaler for og når betaling
faktisk finner sted. Den ordning merknaden beskriver innebærer
at 14 måneders lisens bokføres innenfor et år
(hvilket gir en regnskapsmessig gevinst på ca 550 millioner
kroner), og at lisensbetalernes forskuddsbetaling endres fra 6 til
4 måneder.
På denne bakgrunn ønsker komiteen
følgende spørsmål belyst:
Er nevnte ordning for lisensinnkreving lovlig
i regnskapslovens forstand ved at Stortinget i sin behandling beskriver
betalingsordningen i en merknad?
Hvis svaret på dette er ja, hvordan
vil det rettslig stille seg når Stortinget ikke har vært
tilfredsstillende orientert om saken og merknaden ikke avspeiler
fakta? (Det legges da til grunn at merknaden feilaktig fastslår at
endringen ikke har betydning for lisensbetalerne, og at de økonomiske
konsekvensene for NRK ikke er berørt.)"
Regnskapsloven har ikke betydning for lovligheten av
lisensinnkreving i seg selv. Lovligheten av innkreving av NRK-lisens
avgjøres ut fra bestemmelsene i og i medhold av kringkastingsloven
sammenholdt med Stortingets budsjettvedtak om kringkastingsavgiften.
NRK skal som regnskapspliktig sørge
for at årsregnskapet utarbeides i samsvar med regnskapsloven
og god regnskapsskikk, og herunder følge regnskapslovens
regler ved regnskapsføringen av kringkastingsavgiften.
Regnskapsloven krever bl.a. at inntekt skal resultatføres
når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).
Departementet legger til grunn at det stilles
spørsmål ved om det som er angitt i den siterte
komitemerknaden, om omlegging av periodene for lisensinnbetalingene
og NRKs inntektsføring av kringkastingsavgiften, i seg
selv har betydning for hva som vil være korrekt regnskapsmessig
periodisering av kringkastingsavgiften etter regnskapsloven.
En komitémerknad med omtale av regnskapsføringen
i et konkret tilfelle hos en regnskapspliktig har i utgangspunktet
ikke selvstendig betydning for hva som er korrekt anvendelse av
regnskapsloven på det omtalte tilfellet. I den aktuelle
komitémerknaden uttaler for øvrig ikke flertallet
seg om hva som vil være korrekt regnskapsmessig periodisering
etter regnskapsloven. Flertallet opplyser kun at det "har merket
seg at NRK derfor pålegges å inntektsføre
hele kringkastingsavgiften i det kalenderåret den blir
innbetalt fra 2007". Flertallet angir heller ikke nærmere
hvordan en skal "sørge for at periodene for innbetalingene
følger kalenderåret i regnskapet", noe som er
nødvendig for å vurdere korrekt inntektsperiodisering
etter regnskapsloven. Etter min vurdering gir merknaden etter sitt
innhold ikke holdepunkter for avvik fra det som ellers følger
av regnskapsloven og god regnskapsskikk mht. hva som vil være
korrekt (lovlig) regnskapsmessig periodisering av kringkastingsavgiften.
Komitémerknaden har derfor etter min
vurdering ikke betydning for hvordan NRK skal inntektsføre kringkastingsavgiften
etter regnskapsloven. Det som er opplyst i brevet fra komiteen om
at "i det minste deler av det flertallet som sto bak merknaden,
ikke har forstått de formelle og faktiske komplikasjoner
merknaden innebærer", har heller ikke betydning. Det må på vanlig
måte foretas en korrekt regnskapsføring etter regnskapslovens
regler.