Stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm har den 6. november 1997 fremsatt følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til å tillate kasinodrift i Norge etter internasjonal standard. »
I begrunnelsen for forslaget heter det bl.a. at det er liten tvil om at den illegale kasinovirksomheten i Norge får stadig større omfang og bidrar til å øke mulighetene for organisert kriminalitet.
Fremskrittspartiet mener at lotterivirksomheten må få levelige vilkår og vil fremme forslag om å tillate spilleformer som normaliserer denne virksomheten på linje med tilsvarende virksomhet i mange andre land. Forslagsstiller mener at det kan virke som om Justisdepartementet har iverksatt tiltak som bidrar til å begrense konkurransemulighetene hos aktørene i det private lotterimarkedet. Dette strider mot den utviklingen som skjer i næringslivet for øvrig. Private oppstillere av spilleautomater som i dag benyttes som entreprenører av mange humanitære organisasjoner, har fått forverret sin markedssituasjon.
Forslagsstilleren ser det som positivt at det er fremmet forslag om å innføre et lotteritilsyn i Norge. Det er svært viktig at lotteritilsynet får et bredt sammensatt styre.
De fleste land har i dag tillatt kasinovirksomhet, men med forskjellige organisasjonsformer. Danmark vedtok i 1990 en lov om spillekasinoer og har som følge av loven fått en økning av statens inntekter i hundremillionersklassen samt økt sysselsetting på 5-600 personer. En viktig erfaring er at ulovlige « spillebuler » forsvinner ved innføring av legalt drevne kasinoer. I Finland avslørte politiet tidligere hvert år fem til ti ulovlige spillebuler. Etter at kasino ble lovlig er slik virksomhet ikke blitt avslørt.
Tidligere skepsis mot kasinodrift var til dels knyttet opp mot muligheten til å hvitvaske penger. Dette problemet kan i stor grad løses ved at spillerne må legitimere seg. Hvitvasking av penger fra den som driver eller eier kasino, motvirkes på samme måte som det i dag gjøres overfor andre næringer og næringsdrivende.
Legal kasinovirksomhet antas ikke i særlig grad å ville konkurrere med allerede innførte spill, og vil bidra til å heve Norges spilletilbud til turister og andre som fatter interesse for virksomheten. Ved å tillate kasinovirksomhet i Norge vil man etter forslagsstillers mening også kunne bidra til å øke inntjeningsmulighetene for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.
Dok.nr.8:23 (1997-1998) har vært forelagt Justisdepartementet som har avgitt uttalelse i brev av 5. februar 1998, jf. vedlegg 1.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen og fra Senterpartiet, Kåre Ludvigsen, viser til at det norske spillemarkedet allerede er stort, og selv om det kan være positivt at inntekter fra spill overføres til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, mener flertallet at man også må være oppmerksom på de negative konsekvenser spillevirksomhet har. Flertallet vil understreke at nåværende spilleformer sannsynligvis har mindre skadevirkninger enn kasinovirksomhet. Flertallet vil i denne sammenheng referere til flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.31 (1994-1995) der et lignende forslag ble behandlet.
Flertallet mener de samme motforestillingene mot å tillate kasinovirksomhet i Norge fortsatt er gyldige.
Flertallet vil også vise til at det finnes behandlingstilbud mot såkalt spilleavhengighet, noe som viser at spilleavhengighet er et stort problem med de pengespillene en allerede har. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot at det blir tillatt å drive kasinovirksomhet i Norge. Flertallet vil understreke at myndighetene aktivt må bekjempe illegale spill og lotterier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang og fra Høyre, Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, viser til at et nesten identisk forslag om å tillate begrenset rulettspill i Norge ble avvist i 1994, men at det flertallet som avviste forslaget uttrykte forståelse for de motivene som lå bak. Disse medlemmer viser videre til at omfanget av pengespill i mellomtiden er øket betraktelig og i dag utgjør totalt ca 17 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at kasinodrift og rulettspill etter internasjonale regler er tillatt i de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med. Både Danmark, Sverige og Finland har innført slike spill, noe som har medført et betydelig antall arbeidsplasser, inntekter for staten og færre illegalt drevne kasinoer. Kriminell virksomhet blir hindret ved at spillet foregår i lovlige og kontrollerte former.
Som et eksempel viser disse medlemmer til at Danmark allerede 1. juni 1990 vedtok en lov om spillekasino etter regler hvor virksomheten er underlagt streng statlig styring. Lovgivningen inneholder bl.a. 18-års grense, legitimeringsplikt og krav om inngangspenger. Det er videoopptak både ved inngang og ved spillebordene og vekslekassene skal oppbevares i 2 måneder. Politi og kemner har fri rett til å føre kontroll med regnskapene og virksomheten er underlagt konsesjon, som selvsagt kan trekkes tilbake ved uregelmessigheter.
Disse medlemmer viser til at avgiften på spillekasinoer i Danmark i 1997 utgjorde ca 150 mill. kroner. Avgiften er 45 % på de første 4 mill. kroner og 75 % på resten, med en innsats som varierer fra 5 kroner til 50.000 kroner pr. spill. Disse medlemmer vil påpeke at dette er spilleinntekter som ikke i nevneverdig grad konkurrerer med eksisterende pengespill. Disse medlemmer viser til at kasinodrift er internasjonalt anerkjent i turistmiljøer. Kasinospill rekrutterer derfor langt på vei markedet sitt fra nye kundegrupper, og vil således, i tillegg til inntekter for staten og veldedige organisasjoner, kunne bidra positivt til norsk turist- og reiselivsnæring. Komiteen har ellers merket seg at reglene for kasinodrift er forskjellige fra land til land.
Disse medlemmer ber departementet vurdere muligheten for at overskuddet av kasinospill tilfaller humanitære/samfunnsnyttige organisasjoner. Disse organisasjonene bør kunne delta i organiseringen av spillekasinoene, mens driften og lokalitetene overlates f.eks. til hoteller over hele landet. Forutsetningen er selvsagt at de som får konsesjon forholder seg til det regelverket som blir vedtatt.
Disse medlemmer har merket seg at departementet vil komme til Stortinget med forslag om å opprette et eget lotteritilsyn og eventuelt andre endringer i lotteriloven. Disse medlemmer imøteser disse forslagene, men kan ikke se at slike forslag bør være til hindring for at kasinodrift settes i gang snarest mulig, eventuelt som en prøveordning hvor de veldedige organisasjonene kan delta i organiseringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til å tillate kasinodrift i Norge etter internasjonal standard. »
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til å tillate kasinodrift i Norge etter internasjonal standard.
Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dok.nr.8:23 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å tillate kasinovirksomhet i Norge etter internasjonal standard og målestokk, for å bekjempe organisert kriminalitet - avvises.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 19. februar 1998.
|
| Kristin Krohn Devold, |
Bjørn Hernæs, |
Jan Simonsen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Justisdepartementet v/ statsråden til justiskomiteen, datert 5. februar 1998.
Dok.nr.8:23 (1997-1998) - Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å tillate kasinovirksomhet i Norge etter internasjonal standard og målestokk, for å bekjempe internasjonal kriminalitet
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om å tillate kasinovirksomhet i Norge etter internasjonale regler.
Når det gjelder forslagsstillerens opplysninger om klagesakene mot Norge i EFTAs overvåkningsorgan (ESA), vil jeg bemerke at det ifølge ESA er innkommet 11 klager fordelt på 2 saker. 8 klager gjelder spørsmålet om den norske lotterilovgivningen representerer ett brudd på bestemmelsen om fri flyt av tjenester. Disse klagene er fremmet av utenlandske operatører som ønsker å arrangere ulike typer lotterier i Norge, og er således ikke avgrenset til lotteri gjennom oppstilling av automater. Videre er det innkommet 3 klager vedrørende konkurransevilkårene, mao. lotterienes rammevilkår.
Jeg er opptatt av å bekjempe illegale spill og lotterier. Den illegale virksomheten undergraver det legale lotterimarkedet, hvor overskuddet kommer det frivillige organisasjonslivet til del.
Det er etablert henholdsvis 6 kasinoer i Danmark og ett kasino i Finland, dog ut fra noe forskjellige konsepter. I Sverige er et lovforslag om etablering av inntil 4 kasinoer sendt ut på høring. Forslaget vil trolig bli fremmet for Riksdagen i vårsesjonen.
Som forslagsstilleren også nevner har en arbeidsgruppe nylig fremlagt en innstilling vedrørende etablering av et lotteritilsyn; NOU 1997:14 Spillet om pengene. Arbeidsgruppen kunne ikke ut fra sitt mandat ta stilling til spørsmålet om kasinovirksomhet i Norge.
Det er usikkert hvorvidt kasinovirksomhet vil kanalisere illegale spill til et legalt kontrollert alternativ og bidra til en positiv turistutvikling. Jeg er av den oppfatning at en slik vurdering av kasinovirksomhet bør utstå til et senere tidspunkt. Spørsmålet om etablering av kasino etter internasjonale regler krever en grundig utredning, hvor forholdet til spillemarkedet for øvrig, rammevilkår og ikke minst de sosiale virkninger må tas i betraktning.
Regjeringen vil i vårsesjonen fremlegge en proposisjon for Stortinget om opprettelsen av et statlig lotteritilsyn og andre nødvendige endringer i lotteriloven. Lotteritilsynet vil gi en oversikt og kontroll over det allerede eksisterende lotterimarkedet, herunder motvirke illegale spill i nært samarbeid med politiet. Departementet arbeider samtidig med en ny samleforskrift for de private lotteriene.
Jeg er av den oppfatning at regelverksutviklingen og opprettelsen av et lotteritilsyn bør ferdigstilles før spørsmålet om kasinovirksomhet i Norge tas opp til nærmere vurdering.