13. Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Sammendrag

       Det er i meldingen foreslått en vektlegging av informasjon og veiledning av kvinner som vurderer å begjære svangerskapsavbrudd, og at dette skal skje gjennom den offentlige helsetjenesten eller annen offentlig virksomhet, f.eks. sosialkontor, familievernkontor o.l. En slik vektlegging av målrettet informasjon og veiledning i kommunehelsetjenesten og på sykehusene bør ifølge meldingen kunne integreres i dagens virksomhet på området, og bør ikke tilsi økonomiske konsekvenser, f.eks. i form av nye årsverk i kommuner eller fylkeskommuner.

       Undervisningen i samliv, seksualitet og prevensjon skal styrkes og gjøres obligatorisk på ungdomstrinnet i 8.-10. klasse og i videregående opplæring. Det tas sikte på å gjennomføre denne opprustningen av skoleverket gjennom bl.a. læreplanarbeidet. Tilpasningen av læreplanene vil kunne gjennomføres innen ordinære rammer. I opplæring om samliv, seksualitet og prevensjon på alle trinn bør samarbeidet mellom skolen og kommunehelsetjenesten styrkes. Videre er det ønskelig å forbedre opplæringen av lærere, leger og annet helsepersonell og styrke samarbeidet mellom skole og fritidstilbud m.v.

       Undersøkelse med ultralyd er en medisinsk undersøkelse. I dag refunderer folketrygden 1-2 undersøkelser i svangerskapet. Det refunderes for ytterligere undersøkelser dersom det er medisinsk indisert. Det foreslås at alle gravide ved første svangerskapskontroll gis informasjon om tilbudet om én ultralydundersøkelse i svangerskapet i uke 18, mens undersøkelser på medisinsk indikasjon opprettholdes. Det forutsettes at dette vil medføre en reduksjon i antall undersøkelser pr. gravid (i dag 2,2 undersøkelser pr. gravid).

       For å intensivere det forebyggende arbeidet og for å følge opp de konkrete forslagene i meldingen, er det nødvendig å vurdere å øke ressursene til dette arbeidet i 1997. Forslaget om tilbud om én ultralydundersøkelse vil kunne gi besparelse i trygdens utgifter. Departementet vil vurdere å foreslå at disse midlene benyttes til tiltak i tråd med de forslag som framkommer i meldingen. Forslagene til tiltak vil bli nærmere vurdert og fulgt opp i den ordinære budsjettprosessen.

       Det vil bli fremmet lovforslag om bruk av celler og vev fra aborterte fostre, utformet som nytt kapittel i lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Økonomiske konsekvenser av en eventuell framtidig bruk av føtalt fostervev i medisinsk behandling, vil bli fulgt opp i den sammenheng.

       Når det gjelder familiepolitikk og støtteordninger, framholdes det at Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å trygge situasjonen for småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Det uttales at samfunnets støtte overfor funksjonshemmede og deres familier må bygges videre ut slik at ikke økonomiske eller sosiale grunner alene blir årsak til at kvinner føler seg tvunget til å begjære svangerskapsavbrudd.

       Vedrørende de administrative konsekvensene vises det til at det er knyttet rettsikkerhetsaspekter til at den informasjon og veiledning som gis til kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, gjennomføres på en objektiv og nøytral måte med respekt for kvinnen og hennes valg. Helsepersonell og andre ansatte i offentlig sektor må sørge for at dette skjer. Kommunene og sykehusene må se sine samlede ressurser under ett og derigjennom etablere et differensiert veiledningstilbud. Administrativt krever dette kontinuerlig oppdatering om lovens og forskriftens bestemmelser om informasjon og veiledning til ansatte i offentlig sektor, jf. bl.a. profesjonslovgivningens krav til faglig oppdatering.

       Den foreslåtte endring om at melding til medisinsk fødselsregister utvides til å omfatte alle avsluttede svangerskap etter 12. uke, dvs. i tillegg til fødsler, også spontanaborter og svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. uke, innebærer en administrativ innskjerping av melderutinene som krever et aktivt tilsyn og kompetanseoppbygging. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal utrede praktiske konsekvenser og ordninger slik at de foreslåtte endringene i meldesystemet kan iverksettes. Det forutsettes at det kan gjøres innenfor de respektive instansers budsjett.

       Forebygging av uønskede svangerskap og abort krever at lærere, helse- og sosialpersonell m.fl. til enhver tid har kompetanse for å undervise om samliv, seksualitet og prevensjon. Faglig opprustning for undervisning og veiledning foreslås å foregå gjennom de ordinære kanaler innen etter- og videreutdanningsvirksomhet, læreplanarbeidet i skolen m.v.

13.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil særlig understreke behovet for tilstrekkelig økonomiske ressurser som følge av forslagene i innstillingen og meldingen og for å følge opp satsingen på det forebyggende arbeidet. Komiteen slutter seg til at besparelsene fra redusert bruk av ultralyd kan benyttes til forebyggende arbeid, men ønsker ikke å betrakte dette som et tak på midler til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det i statsbudsjettet hvert år må avsettes mer penger til svangerskapsforebyggende og abortforebyggende tiltak både i offentlig og privat regi. Frivillige organisasjoner, menigheter, institusjoner og andre som driver denne type arbeid, bør støttes økonomisk. Det må også bevilges mer penger til forskning om årsakene til abort, effekten av ulike forebyggende tiltak og ettervirkningene av abort på kvinner.