Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse gjennom å øke
tilgangen på vannkraft. Å legge til rette for investeringer
i nye, mindre vannkraftverk og opprusting av eksisterende vannkraftverk
er en viktig del av dette arbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk
og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh.
Til sammenlikning er om lag 120 TWh allerede utbygd.
Produksjon av vannkraft gir potensielt en særskilt høy
avkastning (grunnrente). Dette skyldes at produksjon av vannkraft
er basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig
utformet skatt på grunnrente vil ikke påvirke
kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Dette tilsier at en i
størst mulig grad bør beskatte grunnrente. For
et gitt skattenivå, vil det redusere behovet for vridende
skatter. Regjeringen foreslår forbedringer i grunnrenteskatten
som stimulerer til økt, lønnsom produksjon av
ren og fornybar energi.
Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak pkt. 2.3.2 for en nærmere omtale av kraftbransjen
og en oversikt over de ulike skattene i vannkraftsektoren.
Utformingen av gjeldende regler for grunnrenteskatt kan hindre
at enkelte samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
blir gjennomført. Det skyldes at investor ikke har full
sikkerhet for fradrag for alle investeringskostnader. Det vises
til St.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 2.3.2 for en gjennomgang av de økonomiske
prinsippene for at grunnrenteskatten skal virke nøytralt
på investeringsbeslutningene, samt tidligere vurderinger
knyttet til problemstillingen.
Departementet foreslår at det med virkning fra inntektsåret
2007 innføres regler om årlig beregning av samordnet
grunnrenteinntekt på skattyternivå. Det sentrale
elementet i forslaget er at negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk
beregnet fra og med inntektsåret 2007, skal kunne samordnes
med positiv grunnrenteinntekt ved andre kraftverk som er eiet av samme
skattyter (verksamordning).
For selskapslignede kraftforetak som inngår i skattemessige
konsern som omfattes av reglene om konsernbidrag, foreslås
innført en adgang til samordning av positiv grunnrenteinntekt
etter verkssamordning hos et (ytende) foretak mot negativ grunnrenteinntekt
etter verksamordning hos et annet (mottakende) konsernselskap i
samme inntektsår (konsernintern samordning), jf. pkt. 21.1.3.1
i proposisjonen.
For negativ grunnrenteinntekt etter verks- og konsernintern samordning
foreslås innført en adgang til fremføring
mot samordnet positiv grunnrenteinntekt hos samme skattyter i senere
inntektsår. Fremføringsadgangen skal være
tidsubegrenset og skal gjelde uansett om produksjonsvirksomheten
er opphørt i de verk som har generert den negative grunnrenteinntekten.
I tillegg foreslås adgang til konsernintern fremføring
av negativ grunnrenteinntekt etter samordning i et konsernselskap
fra tidligere inntektsår, mot positiv grunnrenteinntekt
etter verkssamordning og etter eventuell fremføring av
negativ samordnet grunnrenteinntekt fra tidligere år i
et annet konsernselskap, jf. pkt. 21.1.3.2 i proposisjonen.
Ved realisasjon av kraftverk skal fremførbar negativ
grunnrenteinntekt etter samordning på skattyternivå,
på lignende måte som etter gjeldende regler, enten
gjøres opp hos overdragende skattyter etter reglene i skatteloven § 18-3
sjette ledd a eller videreføres hos overtakende skattyter
etter reglene om skattemessig kontinuitet. Disse regler vil også gjelde
ved realisasjon av verk hvor produksjonsvirksomheten er nedlagt.
Ved hjemfall til staten foreslås det at reglene om oppgjør
av negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå gis
anvendelse ved vederlagsfri overføring av eierskap til
kraftverk. Alternativt skal fremførbar negativ grunnrenteinntekt
etter samordning på skattyternivå kunne overføres
mot vederlag til ny skattepliktig eier som overtar kraftverket i
forbindelse med hjemfall. Disse regler foreslås supplert
med en utbetalingsordning av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt
som ikke kompenseres etter reglene foran. Det vises til pkt. 21.1.3.3
i proposisjonen.
Det foreslås ingen endring i gjeldende regler om behandling
av negativ grunnrenteinntekt. Departementets forslag omfatter grunnrenteinntekt
som er beregnet pr. kraftverk og som er tilordnet skattemessig eier
av kraftverket som skattyter i samsvar med gjeldende regler, slik:
positiv grunnrenteinntekt pr. kraftverk
etter fremføring av (gammel) negativ grunnrenteinntekt
fra inntektsåret 2006 eller tidligere år og
(ny) negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk for inntektsåret
2007 og senere år.
Forslagene griper ikke inn i gjeldende regler om behandling av
gammel negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med oppgradering
av eksisterende verk som medfører at det anses etablert
et nytt kraftverk. Departementet vil imidlertid vurdere mulige endringstiltak
for behandlingen av gammel negativ grunnrenteinntekt i slike tilfeller
og komme tilbake til disse spørsmål på et
senere tidspunkt, jf. pkt. 21.1.3.4 i proposisjonen.
Forslaget om innføring av en samordnings- og fremføringsadgang
på skattyternivå og konsernintern samordning,
kombinert med forslagene knyttet til realisasjon, hjemfall og nedleggelse
av kraftverk, vil etter departementets oppfatning gi skattyter full
sikkerhet for anvendelse av de negative posisjonene.
Med utgangspunkt i at forslagene vil medføre at skattyter
med full sikkerhet vil kunne utnytte negativ grunnrenteinntekt beregnet
for inntektsåret 2007 og senere år, foreslår
departementet å fjerne risikotillegget både i
renten for fremføring av samordnet negativ grunnrenteinntekt
og ved beregning av friinntekt fra og med samme inntektsår.
Risikotillegget for fremføring av gamle negative posisjoner
oppstått før innføringen av nye regler
foreslås redusert fra 4 til 2 prosent, jf. pkt. 21.1.4
i proposisjonen.
Forslaget om innføring av en samordnings- og fremføringsadgang
for grunnrenteinntekt på skattyternivå medfører
også behov for tilpasninger til gjeldende regler i skatteloven § 18-5
om verdsettelse av kraftanlegg for formues- og eiendomsskatteformål. Etter
denne regel gis det fradrag for "pliktig skatt for grunnrenteinntekt
for kraftverket" som etter forslaget ikke lenger vil samsvare med
den grunnrenteskatt skattyter blir ilignet etter samordning. Tilsvarende spørsmål
gjelder reglene etter skatteloven § 10-42 ellevte
ledd om fradrag for grunnrenteskatt i grunnlaget for tillegg i alminnelig
inntekt ved utdeling til andelseiere i deltakerlignede selskaper.
Departementet foreslår at grunnrenteskatt etter disse regler
skal tilsvare det aktuelle kraftverks andel av positiv grunnrenteinntekt
etter fremføring og samordning på skattyternivå,
og eventuelt konsernintern samordning, det enkelte inntektsår.
Det vises til pkt. 21.1.5 i proposisjonen.
Som en konsekvens av forslagene foran, foreslås også regler
om beregning av andeler av negativ og positiv grunnrenteinntekt
etter samordning på skattyternivå for fordeling
mellom de enkelte kraftverk som har inngått i samordningen.
Samordnet negativ/positiv grunnrenteinntekt foreslås
fordelt mellom de kraftverk som har fått beregnet negativ/positiv grunnrenteinntekt
det enkelte inntektsår basert på størrelsen
av den negative/positive grunnrenteinntekt ved det enkelte
verk, jf. pkt. 21.1.6.1 i proposisjonen. Videre foreslås
gjennomføringsregler for fordelingen, samt tiltak for begrensning
av virkningene for fastsatte fordelinger av posisjonene mellom de
enkelte verk ved endring av ligning for tidligere inntektsår, jf.
pkt. 21.1.6.2 og 21.1.6.3 i proposisjonen.
Samordningen innebærer primært at det blir
adgang til å trekke ny, negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk
fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for andre kraftverk skattyter
eier.
Ved innføring av en samordningsadgang skal det fortsatt
være eier av verket som belastes grunnrenteskatt for den
grunnrenteinntekt som er beregnet for verket. Gjenstand for samordning
av grunnrenteinntekt oppstått etter innføring
av nye regler vil i utgangspunktet være grunnrenteposisjoner
beregnet for de kraftverk eller eierandeler i deltakerlignede kraftverk
som skattyter eier ved utgangen av inntektsåret, eventuelt
den andel av grunnrenteinntekt beregnet for verket som tilordnes
skattyteren for det inntektsår verket realiseres.
Beregnet grunnrenteinntekt skal ikke kunne samordnes med skattyters øvrige
inntekter eller mot underskudd eller tap fra andre inntektskilder.
Gjeldende regler om beregning av skattyters alminnelige inntekt skal
ikke påvirkes av forslaget.
Det enkelte kraftverk skal fortsatt være beregningsenhet
for grunnrenteinntekt. Forutsetningen om at gammel fremførbar
negativ grunnrenteinntekt fullt skal behandles etter gjeldende regler,
jf. pkt. 21.1.3.4 i proposisjonen, medfører at grunnrenten
må beregnes pr. kraftverk før samordningen.
I utgangspunktet skal også gjeldende beregningsregler
for grunnrenteinntekt videreføres, se likevel forslaget
i pkt. 21.1.3.4 i proposisjonen. Som en konsekvens av de øvrige
forslag i dette avsnitt, foreslår departementet at risikotillegget
i renten for beregning av friinntekt bortfaller, jf. pkt. 21.1.4.2
i proposisjonen. Friinntektsfradraget blir således redusert
sammenlignet med gjeldende regler og grunnrenteinntekten blir tilsvarende
høyere.
Videre vil gjeldende regler om tilordning av grunnrenteinntekt
beregnet pr. kraftverk til den skattyteren som eier av kraftverket
som skattyter, enten direkte eller som andelseier i deltakerlignede
kraftforetak, videreføres.
Tilsvarende vil gjeldende regler om tilordning av grunnrenteinntekt
og friinntekt mellom kjøper og selger for det inntektsår
kraftverk realiseres, videreføres. For skattyter som har
ervervet kraftverket eller eierandel i deltakerlignet kraftforetak
i løpet av inntektsåret vil samordningsadgangen
omfatte den andel som tilordnes vedkommende skattyter for ervervsåret.
Skattyter som har realisert kraftverk i løpet av inntektsåret,
vil tilsvarende kunne samordne den andel av årets grunnrenteinntekt
beregnet for kraftverket i realisasjonsåret. Både
selgers og erververs andel av inntektsårets beregnede grunnrenteinntekt for
det aktuelle verk, vil etter forslaget bli gjenstand for samordning
med grunnrenteinntekt for andre verk som vedkommende skattyter eier.
Departementet foreslår at det årlig skal beregnes en
verksamordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå for
det enkelte inntektsår tilsvarende differansen mellom positiv
og negativ grunnrenteinntekt beregnet for ulike kraftverk skattyter
eier. Denne samordnede beregning av grunnrenteinntekt, blir i det
følgende omtalt som beregning av verksamordnet grunnrenteinntekt
på skattyternivå, eventuelt bare verksamordnet
grunnrenteinntekt.
Det vises til forslag til skatteloven § 18-3
nytt femte ledd første punktum.
Beregning av grunnrenteinntekt etter verksamordning kan medføre
at den verksamordnede grunnrenteinntekt på skattyternivå blir
positiv. I utgangspunktet skal denne grunnrenteinntekt beskattes
hos skattyter ved ligningen for det inntektsår den er beregnet
for.
Mange kraftforetak er organisert i ett eller flere selskaper
som inngår i konserner som også er å anse som
skattemessige konsern. Det vil si at foretakene er organisert slik
at de oppfyller vilkårene for å yte og motta konsernbidrag,
jf. skatteloven § 10-4. Selskaper som omfattes
av konsernbidragsreglene er blant annet aksjeselskaper og likestilte
selskaper og sammenslutninger. Konserndefinisjonen i skatteloven § 10-4
innebærer at de aktuelle kraftforetak vil ha felles bakenforliggende
eiere.
Dersom det i slike konsernstrukturer blir beregnet positiv verksamordnet
grunnrenteinntekt for et foretak, mens det i andre konsernforetak
blir beregnet negativ grunnrenteinntekt etter verkssamordning, vil
det oppstå et incitament til å foreta omorganisering
av konsernet for å kunne utnytte regler om samordning på skattyternivå optimalt.
Slike omorganiseringer vil ikke nødvendigvis være
samfunnsøkonomisk eller energipolitisk hensiktmessige.
På den annen side vil en adgang til nøytralisering
av positiv verksamordnet grunnrenteinntekt i et selskapslignet foretak
mot negativ verksamordnet grunnrenteinntekt et annet foretak med
samme bakenforliggende eierinteresser, være i samsvar med
det økonomiske siktemål bak innføring
av regler om nøytral grunnrentebeskatning.
På denne bakgrunn bør det etter departementets oppfatning
innføres en adgang til å samordne positiv grunnrenteinntekt
etter verksamordning hos et selskapslignet kraftforetak mot negativ
grunnrenteinntekt etter verksamordning hos et annet selskapslignet kraftforetak
innen samme skattekonsern beregnet for samme inntektsår.
Ordningen vil gjelde samme type selskaper som omfattes av konsernbidragsreglene
og er basert på samme konserndefinisjon som i skatteloven § 10-4.
Ordningen forutsettes begrenset slik at samordningen bare omfatter
et (ytende) selskaps positive grunnrenteinntekt etter verksamordning
på skattyternivå det enkelte inntektsår.
Det forutsettes at fremføringsadgangen for negativ samordnet
grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår, jf. forslag
i foregående avsnitt, må benyttes fullt ut ved
beregning av den verksamordnede positive grunnrenteinntekt hos den enkelte
skattyter/konsernselskap før konsernintern samordning
blir aktuelt.
Den konserninterne samordningsadgang kan maksimalt benyttes til å nøytralisere
ytende selskaps positive grunnrenteinntekt etter verksamordning
det aktuelle inntektsår. Positiv verksamordnet grunnrenteinntekt
som ikke overføres og nøytraliseres ved konsernintern
samordning som nevnt, skal beskattes hos den skattyter den samordnede
grunnrenteinntekt er beregnet hos.
Effekten for mottakende selskap vil være en tilsvarende
reduksjon av årets beregnede negative grunnrenteinntekt
etter verksamordning på skattyternivå. Om konsernsamordning
mot mottakende selskaps fremførbare negative grunnrenteinntekt
etter samordning fra tidligere år, se pkt. 21.3.2 i proposisjonen.
Forslaget om at beregnet positiv verksamordnet grunnrenteinntekt
i et konsernselskap skal kunne samordnes mot negativ grunnrenteinntekt
etter verksamordning samme inntektsår i et annet selskap
i samme konsern, vil være subsidiært eller innebære en
tilleggsoperasjon i forhold det første element som er verksamordning
av grunnrenteinntekt på skattyternivå.
For skatteformål kan konsernintern samordning av positiv
grunnrenteinntekt anses som en ensidig disposisjon på lignende
måte som konsernbidrag, men uten overføring av
midler. Imidlertid skal transaksjoner mellom konsernselskaper etter
aksjelovene § 3-9 første ledd, skje på forretningsmessige
vilkår, dvs. mot vederlag tilsvarende virkelig verdi. Departementet
holder spørsmålet åpent, men utelukker ikke
at det selskapsrettslig skal legges til grunn at forslaget vil kreve
at ytende selskap må yte vederlag tilsvarende virkelig
verdi av den nøytraliserende effekt som oppnås.
I så fall legger departementet til grunn at vederlag tilsvarende
skatteverdien av den negative grunnrenteinntekt som benyttes, ikke
skal anses som alminnelig inntekt hos det mottakende selskap. Motsvarende
legges til grunn at tilsvarende vederlag heller ikke skal være
fradragsberettiget for det konsernselskap som overfører
den positive grunnrenteinntekt.
I det følgende vil ovennevnte forslag bli referert til
som konsernintern samordning av positiv grunnrenteinntekt etter
verksamordning, eventuelt bare konsernintern samordning. Resultatet
av de to elementer i forslaget om innføring av samordningsadgang,
vil bli benevnt samordnet grunnrenteinntekt.
Det vises til forslag til skatteloven § 18-3
nytt femte ledd tredje punktum.
Beregning av verksamordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå etter
forslaget i pkt. 21.3.1 i proposisjonen, kan medføre at
den verksamordnede grunnrenteinntekt blir negativ det enkelte inntektsår.
Siktemålet bak forslaget krever at det innføres
en adgang til å fremføre slik verksamordnet negativ
grunnrenteinntekt på skattyternivå mot positiv
beregnet grunnrenteinntekt etter verksamordning i senere inntektsår. For
at skatteverdien av posisjonen skal være den samme til
enhver tid foreslås at fremføring skal skje med
beregning av rente som fastsettes av departementet.
På samme måte som for fremføringsadgangen
for negativ grunnrenteinntekt beregnet pr. kraftverk etter gjeldende
regler, jf. skatteloven § 18-3 fjerde ledd, skal
det ikke skal gjelde noen tidsbegrensning. Som etter gjeldende regler
skal fremføringsadgangen ikke bortfalle ved opphør
av produksjonsvirksomheten i kraftverket. Dette medfører
at de innlåsningseffekter/begrensede utnyttingsmuligheter
som i dag kan følge av fremføringsforbudet i kombinasjon
med gjeldende definisjon av kraftverk jf. pkt. 21.1.2 i proposisjonen, ikke
vil gjøre seg gjeldende for negativ grunnrenteinntekt som
omfattes av de nye regler, dvs. ny negativ grunnrenteinntekt beregnet
for kraftverket for inntektsår etter at de foreslåtte
regler settes i kraft, jf. pkt. 21.1.3.4 i proposisjonen.
Det vises til forslag til skatteloven § 18-3
nytt femte ledd annet punktum.
Som en utvidelse av forslaget om konsernintern samordning av årets
positive grunnrenteinntekt etter verksamordning mot årets
negative grunnrenteinntekt etter verksamordning i andre konsernselskaper, foreslår
departementet at også fremførbar negativ grunnrenteinntekt
etter samordning på skattyternivå fra tidligere
inntektsår skal kunne samordnes mot positiv grunnrenteinntekt
i et annet konsernselskap.
Som forutsatt i pkt. 21.1.3.1 i proposisjonen, skal adgangen
til konsernsamordning først nyttes til nøytralisering
av årets verksamordnede negative grunnrenteinntekt hos
mottakende selskap. Først når årets negative
grunnrenteinntekt er benyttet, kan konsernsamordning av positiv
verksamordnet grunnrenteinntekt i et (ytende) konsernselskap avregnes
mot fremførbar negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå hos mottakende
selskap fra tidligere inntektsår. Tilsvarende skal ordningen
bare gjelde årets positive grunnerenteinntekt etter verkssamordning
og eventuell fremføring av tidligere års negative
grunnrenteinntekt på skattyternivå hos yterselskapet.
Det vises til forslag til skatteloven § 18-3 nytt
femte ledd tredje punktum.
Utforming av regler om behandling av samordnet negativ grunnrenteinntekt
til fremføring krever også løsninger
for behandling av posisjonen ved realisasjon/eierskifte
av kraftverk som har inngått i samordningen.
Gjeldende regler om oppgjør eller overføring
av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk, jf. skatteloven § 18-3
sjette ledd, bygger på at anvendelse av den negative grunnrenteinntekt
skal være begrenset både til den skattyter som
har fått tilordnet den negative grunnrenteinntekt og til
vedkommende skattyters fortsatte eierskap til det kraftverk som
har generert posisjonen. En videreføring av disse regler
slik at de gis tilsvarende anvendelse for fremførbar negativ
grunnrenteinntekt etter samordning, vil i prinsippet innebære
en tilsvarende behandling av den andel av skattyters fremførbare
negative grunnrenteinntekt som kan knyttes til det/de verk som
omfattes av realisasjon/eierskiftet.
Ved realisasjon av samtlige av skattyters kraftverk som har inngått
i samordning på vedkommendes hånd, vil en videreføring
av reglene i skatteloven § 18-3 sjette ledd om
oppgjør eller overføring av negativ grunnrenteinntekt
knyttet til de overførte kraftverk, kunne anvendes direkte
som grunnlag for oppgjør eller overføring av skattyters
samlede negative grunnrenteinntekt til fremføring på realisasjonstidspunkt.
Hvis skattyter derimot bare realiserer ett eller noen, men ikke
samtlige, av de verk som har inngått i samordningen på vedkommendes
hånd, vil videreføring av gjeldende regler kreve
at skattyters fremførbare negative grunnrenteinntekt etter
samordningen skal fordeles mellom de verk som realiseres og de verk
skattyter fortsatt har i behold.
Dersom det ikke foretas en slik tilpasning av gjeldende regler
i skatteloven § 18-3 sjette ledd med virkning
for tilfeller hvor realisasjonen bare omfatter et eller noen av
de verk som har inngått i samordningen hos overdragende
skattyter, kan nevnte regler ikke videreføres som generell
løsning for behandling av posisjonen ved realisasjon. Reglene
vil i så fall miste sin underliggende begrunnelse og innebære ulike
løsninger avhengig av om skattyter overdrar bare et/noen
av flere kraftverk eller ikke.
Departementet har vurdert ulike alternativer til en slik videreføring
og tilpasning av gjeldende regler i skatteloven § 18-3
sjette ledd. Alternativene vil dels innebære at det innføres
adgang til rent kjøp/salg av fremførbar
negativ grunnrenteinntekt uten sammenheng med overføring
av det kraftverk posisjonen knytter seg til. Slike ordninger er
generelt helt ukjent i skatteretten forøvrig, herunder
i petroleumsbeskatningen. Slike ordninger er dessuten uforenlig
med gjeldende regler om overføring av kraftverk med skattemessig
kontinuitet. Alternativene vil dessuten kunne medføre at
skattyter kan bli sittende med samordnet negativ grunnrenteinntekt
som ikke knytter seg til kraftverk vedkommende eier. Dersom skattyter
ikke lenger eier kraftverk og ikke ønsker å erverve nye,
vil realisasjon av posisjonen som sådan eller eventuell
utbetaling av skatteverdien være eneste mulighet for utnyttelse
av denne.
Departementet er blitt stående ved at videreføring
av gjeldende bestemmelser med oppgjør eller overføring
av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av det verk posisjonene
knytter seg til, fortsatt skal være den primære
løsning også for utnyttelse av samordnet og fremførbar
negativ grunnrenteinntekt etter de nye regler. Implikasjonene av
en slik videreføring vil bl.a. være at skattyters
adgang til fremføring av samordnet negativ grunnrenteinntekt
på samme måte som etter gjeldende system, er betinget
av at skattyteren har det aktuelle kraftverk eller eierandelen i
deltakerlignet kraftforetak, i behold ved utgangen av det inntektsår
fremføringsadgangen benyttes. Samordnet negativ grunnrenteinntekt
skal bare kunne fremføres. hos den skattyter som eier det
kraftverk posisjonen skriver seg fra
På denne bakgrunn foreslår departementet at
reglene om oppgjør eller videreføring av negativ grunnrenteinntekt
ved realisasjon, jf. skatteloven § 18-3 sjette
ledd, skal gjelde tilsvarende for samordnet negativ grunnrenteinntekt
knyttet til det/de verk som har generert den.
Forslaget forutsetter at det skal foretas fordeling av fremførbar
negativ grunnrenteinntekt etter samordning på skattyternivå på de
enkelte av skattyters verk som har inngått i samordningen
etter regler som beskrevet i pkt. 21.1.6 i proposisjonen. De ulike
forslag til tilpasninger ved en videreføring av reglene
i skatteloven § 18-3 sjette ledd mv. gjennomgås
i det følgende.
Videreføring av regelen i skatteloven § 18-3
sjette ledd bokstav a slik at det ved beregning av grunnrentegevinst/tap
(med fradragsrett for gammel negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år)
også skal gis fradrag for negativ grunnrenteinntekt etter
samordning på skattyternivå etter de nye regler,
vil kreve følgende tilpasning: Fradraget vil være
begrenset til den andel av fremførbar negativ grunnrenteinntekt
etter samordning på overdragende skattyters hånd
som kan tilordnes det eller de kraftverk som omfattes av realisasjonen.
Skatteloven § 18-3 sjette ledd bokstav a vil fortsatt
innebære at det skal foretas et endelig oppgjør
av skattyters grunnrenteposisjoner knyttet til det realiserte verket
med skattemessig virkning for realisasjonsåret.
Motsvarende skal oppgjøret, det vil si fradrag ved beregning
av grunnrentegevinst/tap, ikke omfatte fremførbar
negativ grunnrenteinntekt etter samordning som er generert i kraftverk
som ikke realiseres ved transaksjonen. Den andel av negativ grunnrenteinntekt
etter samordning som kan tilordnes de kraftverk overdragende skattyter
fortsatt har i behold, skal fortsatt utnyttes på eierens
hånd etter de alminnelige regler i forslaget om fremføring
og samordning med øvrig positiv grunnrenteinntekt (inklusiv eventuell
grunnrentegevinst) på skattyternivå for vedkommende
skattyter i realisasjonsåret eller senere år.
Om regler for beregning mv. av andel negativ grunnrenteinntekt etter
samordning på de enkelte verk som har inngått
i samordningen, vises til pkt. 21.1.6 i proposisjonen.
Departementet forutsetter videre at grunnrentegevinsten/-tapet
som fremkommer ved beregningen, skal omfattes av reglene om samordning
med grunnrenteinntekt fra andre kraftverk som skattyter eier. Eventuell
grunnrentegevinst som fremkommer etter fradrag som nevnt (det vil
si etter fradrag for fremførbar grunnrenteinntekt for verket
etter gjeldende regler og eventuelt fradrag for fremførbare
negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå etter
de nye regler), skal fortsatt likestilles med annen positiv
grunnrenteinntekt beregnet for kraftverket det aktuelle år og
således omfattes av samordningen med overdragende skattyters øvrige
grunnrenteposisjoner i realisasjonsåret.
For behandlingen av eventuelt grunnrentetap som fremkommer etter
fradrag både av ubenyttet gammel fremførbar negativ
grunnrenteinntekt og av kraftverkets andel av fremførbar
negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå som
nevnt, foreslås følgende løsning:
I den utstrekning tapet ikke overstiger
det fradrag som er gitt for fremførbar gammel negativ grunnrenteinntekt,
skal tapet fullt ut behandles etter gjeldende regler.
I den utstrekning tapet overstiger det fradrag som er gitt
for fremførbar gammel negativ grunnrenteinntekt, skal tapet
omfattes av adgangen til samordning med overdragende skattyters øvrige grunnrenteposisjoner
for øvrige kraftverk i realisasjonsåret. Beregnet
grunnrentetap som ikke nøytraliseres ved samordningen -
herunder mot eventuell positiv grunnrenteinntekt som tilordnes overdragende
skattyter i realisasjonsåret, skal imidlertid ikke omfattes
av fremføringsadgangen for beregnet negativ grunnrente
på skattyternivå for senere inntektsår.
Beregnet grunnrentetap som ikke nøytraliseres ved samordning
som nevnt, vil bare kunne tilbakeføres mot positiv grunnrenteinntekt
beregnet for verket i realisasjonsåret eller tidligere år
som etter gjeldende regler - og vil for øvrig
falle bort.
Departementet har vurdert om grunnrentetap som ikke nøytraliseres
ved samordning i realisasjonsåret, bør kunne realiseres
særskilt til den nye eier av verket. På bakgrunn
av den alternative adgang til anvendelse av reglene om skattemessig
kontinuitet, jf. nedenfor, antas imidlertid at et slikt særskilt
tiltak ikke er nødvendig.
Det vises til forslag til endring av § 18-3
sjette (nytt niende) ledd bokstav a.
Etter innføring av reglene i skatteloven § 18-3 sjette
ledd bokstav b i 2004, kan det stilles spørsmål ved
om det overhodet er behov for videreføring av hovedregelen
i § 18-3 sjette ledd bokstav a om beregning av
grunnrentegevinst/tap ved realisasjon. Dette spørsmål
er ikke vurdert i full bredde i denne forbindelse. Imidlertid bemerkes
at de to regelsett er alternative valgmuligheter for skattyter og
at behandling med skattemessig kontinuitet normalt vil være å foretrekke
for overdragende skattyter også i tilfeller hvor behandling
etter de alminnelige regler medfører beregning av grunnrentetap.
Dersom overdragende skattyter har fremførbar negativ grunnrenteinntekt som
etter de alminnelige regler vil medføre beregning av grunnrentetap
ved realisasjon av kraftverket som skattyter ikke vil kunne utnytte
mot positiv grunnrenteinntekt beregnet for realisasjonsåret,
vil alternativ anvendelse av reglene om skattemessig kontinuitet
medføre at overtakende skattyter kan videreføre
hele den fremførbare negative grunnrenteinntekt med mulig
full utnyttelse av denne på sin hånd i senere
inntektsår.
En nødvendig tilpasning ved videreføring av
regelen i skatteloven § 18-3 sjette ledd bokstav
b slik at det også kan overføres samordnet negativ
grunnrenteinntekt etter forslaget, er at reglene må baseres
på at adgangen til overføring i prinsippet er
begrenset til den andel av samordnet og fremførbar negativ
grunnrenteinntekt på overdragende skattyters hånd
som kan tilordnes de verk som omfattes av realisasjonen. Overføring
av negativ grunnrenteinntekt med adgang til samordning og fremføring
på ervervende skattyters hånd, bør fortsatt
bygge på at fremføringsadgangen er betinget av
eierskap til det kraftverk posisjonen knytter seg til. Adgang til
overføring av all samordnet negativ grunnrenteinntekt beregnet
hos overdragende skattyter etter de nye regler, vil innebære
en realisasjon av skatteposisjonen negativ grunnrenteinntekt som
sådan og uten sammenheng med det kraftverk som erverves.
På denne bakgrunn foreslår departementet en
videreføring av skatteloven § 18-3 sjette
ledd bokstav b med den tilpasning at overtakende skattyter overtar den
andel av eventuell fremførbar negativ grunnrenteinntekt
etter samordning hos overdragende skattyter som kan tilordnes det/de
kraftverk som overføres ved realisasjonen. Om forslag til
regler for beregning mv. av denne andel, vises til pkt. 21.1.6 i
proposisjonen.
Det vises til forslag til endring av § 18-3
sjette (nytt niende) ledd b tredje punktum.
Også øvrige regler om adgang til overføring
av fremførbar grunnrenteinntekt i forbindelse med transaksjoner
som innebærer realisasjon av kraftverk med skattemessig
kontinuitet, skal videreføres for samordnet grunnrenteinntekt
på skattyternivå etter de nye regler. Ved anvendelse
av disse regler skal overføring av fremførbar
samordnet negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå,
begrenses til den andel av overdragende skattyters samordnede og
fremførbare negative grunnrenteinntekt som kan tilordnes
det eller de kraftverk som omfattes av transaksjonen. I slike tilfeller
skal reglene om beregning av andel av slike posisjoner til det aktuelle
kraftverk som foreslått i pkt. 21.1.6 i proposisjonen,
legges til grunn.
Ovennevnte forslag vil etter departementets oppfatning ikke kreve
noen lovendringer ettersom forutsetningen vil følge direkte
av kravet om skattemessig kontinuitet hos overtakende skattyter
etter gjeldende ordlyd i skatteloven § 11-7 og § 11-21
annet ledd. Det anses heller ikke nødvendig med noen endring
i skatteloven § 11-22 tredje ledd annet punktum,
som for øvrig vil bli vurdert for opphevelse.
Negativ grunnrenteinntekt for inntektsåret 2007 eller
senere, vil etter forslaget kunne samordnes mot eventuell positiv
grunnrenteinntekt i andre verk skattyter måtte eie. Den
samordnede negative skatteposisjonen vil også kunne fremføres
mot samordnet positiv grunnrenteinntekt på skattyternivå i
senere inntektsår. Fremføringsadgangen gjelder
selv om produksjonsvirksomheten i det kraftverk som har generert
skatteposisjonen legges ned.
Som etter gjeldende regler, forutsetter forslaget at også nedlagte
kraftverks andel av negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå skal
kunne overføres til overtakende skattyter etter reglene
om skattemessig kontinuitet som angitt i foregående avsnitt.
Endringsforslaget må antas å medføre
at prissetting og markedet for slike realisasjoner, vil bli endret.
Det antas at gjeldende konsesjons- eller konkurranselovgivning ikke
vil være til hinder for utvikling av et slikt marked. Etter
departementets oppfatning bør det være en forutsetning
for forslaget at det ikke skal være aktuelt å ta
opp spørsmål om å sette til side slike
transaksjoner etter reglene om skattemessig gjennomskjæring. Dette
krever imidlertid ikke noe særskilt uttrykk i selve lovteksten.
Departementet anser det ikke aktuelt å innføre regler
om adgang til utbetaling av skatteverdien av ubenyttet negativ grunnrenteinntekt
ved opphør av produksjonsvirksomhet i verk. De hensyn som
begrunnet innføring av utbetalingsordning for underskudd
og friinntekt ved opphør av særskattepliktig virksomhet
i petroleumsbeskatningen, jf. petroleumsskatteloven § 3
bokstav c fjerde ledd og § 5 syvende ledd slik
disse lyder etter endringslov 10. desember 2004 nr. 78,
jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 14, gjør seg under
enhver omstendighet ikke tilsvarende gjeldende i kraftsektoren.
På det tidspunkt nevnte endringer ble vedtatt, var adgangen
til fremføring av underskudd i alminnelig inntekt og i
særskattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven betinget
av at virksomheten ikke var opphørt, jf. skatteloven § 14-6
den gang annet ledd. Ved opphør av virksomhet skulle ubenyttet
udekket underskudd til fremføring tilbakeføres
i skattepliktig inntekt inntil to foregående år,
jf. skatteloven § 14-7. Dersom et utvinningsselskap
bestemte seg for å opphøre med utvinningsvirksomheten
ville alternativet være tilbakeføring av underskuddet
som nevnt, eller overføring av underskuddet mot vederlag
ved realisasjon av den samlede virksomhet til et annet selskap eller
ved fusjon etter regler som ble innført i 2002. Overtakende
selskap ville da kunne benytte underskuddet mot inntekter i sin øvrige
utvinningsvirksomhet. Rent salg av underskuddet uten samtidig overføring
av hele virksomheten, var ikke aktuelt.
Adgangen til utbetaling av skatteverdien av underskudd ved opphør
av utvinningsvirksomhet ble innført som et ytterligere
alternativ og supplement til nevnte oppgjørsmuligheter.
Utbetalingsordningen vil også gjelde resterende underskudd
som ikke benyttes ved tilbakeføring eller realisasjon som
nevnt.
I kraftsektoren vil negativ grunnrenteinntekt i utgangspunktet
være beregnet pr. kraftverk og adgangen til fremføring
av negativ grunnrenteinntekt vil ikke bortfalle selv om produksjonsvirksomheten
i kraftverket opphører. Den usikkerhet som fulgte av opphørsbestemmelsen
i § 14-6 annet ledd i form av på den
ene side tidspress med hensyn til å finne og forhandle
med kjøpere av virksomheten samt å innhente offentlig
godkjennelse, og på den andre side det incitamentet til å videreføre
fortsatt ulønnsom drift for å unngå oppgjør
av posisjonen ved tilbakeføring, gjør seg således
i utgangspunktet ikke gjeldende for skattyters muligheter til fortsatt
anvendelse av negativ grunnrenteinntekt.
De utvidete muligheter forslaget om innføring av samordnings-
og fremføringsadgang vil innebære med hensyn til
utnyttelse av fremførbare posisjoner ved realisasjon også av
nedlagte kraftverk, og det forhold at reglene ikke gir incitamenter
til å opprettholde ulønnsom drift for å unngå bortfall
av fremførbar negativ grunnrenteinntekt, gir ikke behov
for å sikre skattyter rask og endelig realisering av negativ grunnrenteinntekt
i form av direkte utbetalingsordninger. Det er grunn til å anta
at det på bakgrunn av forslaget vil bli etablert et marked
som vil ivareta skattyters behov for tilstrekkelig raskt og sikkert
oppgjør av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk.
I hjemfallstilfellene er det behov for særskilte tiltak
utover de generelle forslag om behandling av fremførbar
negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå ved
realisasjon som er fremsatt foran. Departementets vurderinger og
forslag til slike tiltak gjennomgås nedenfor.
Dersom opprinnelig skattyter fortsatt blir å anse som
skattemessig eier av kraftverket etter hjemfallstidspunktet, vil
forslagene foran medføre at negative grunnrenteposisjoner
knyttet til det hjemfalte verket etter de endrede regler fortsatt
kan benyttes hos vedkommende skattyter. Dette er aktuelt hvis eieren
enten får kjøpe verket tilbake eller leie det
på vilkår som innebærer at vedkommende
fortsatt anses som skattemessig eier.
Dersom opprinnelig eier av kraftverket etter hjemfallstidspunktet
ikke lenger anses som eier av dette, finnes det i dag ikke regler
som sikrer at opprinnelig eier får benytte andel av fremførbar
negativ grunnrenteinntekt etter samordning som kan tilordnes det
hjemfalte verket. Dette skyldes at hjemfall ikke anses som skattemessig
realisasjon, hvilket innebærer at reglene om oppgjør
eller videreføring av fremførbar negativ grunnrenteinntekt
ved realisasjon ikke kommer til anvendelse.
Den effekt at negative grunnrenteposisjoner etter de nye regler
ikke lenger kan anvendes etter eierskifte for verket i forbindelse
med hjemfall, er ikke forenlig med siktemålet om en nøytral
grunnrentebeskatning. Departementet har derfor vurdert hvordan anvendelse
av negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå kan
sikres også hvor opprinnelig skattyter ikke lenger anses
som skattemessig eier av kraftverk som følge av hjemfall.
Selv om overføring av eierskap for kraftverk i forbindelse
med hjemfall i utgangspunktet skjer uten vederlag til opprinnelig
eier, bør en eventuell særskilt regulering av
slik eieroverføring ved hjemfall bygge på de samme
forutsetninger og løsninger som foreslått for
realisasjonstilfellene. Dette gjelder også den forutsetning
at fremføring av samordnet negativ grunnrenteinntekt fortsatt
skal være betinget av at skattyter er eier det kraftverk
posisjonene knytter seg til.
Konsekvensen av dette synspunktet er at hvor det skjer overføring
av eierskap i forbindelse med hjemfall, skal det i utgangspunktet
finne sted et oppgjør av fremførbar samordnet
negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå for
forutgående eier av kraftverket. Det foreslås
således at forslaget om videreføring av reglene
i skatteloven § 18-3 sjette ledd bokstav a gis
tilsvarende anvendelse ved eierskifte i forbindelse med hjemfall
- enten dette skjer ved at staten blir eier i en mellomfase eller
ved at verket overtas av ny skattepliktig eier.
Ved eierskifter som nevnt skal det foretas en gevinst/-taps
beregning som om det hadde funnet sted en skattemessig realisasjon.
Forslagene foran med hensyn til anvendelse av den andel fremførbar
negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå som
kan tilordnes det overførte verk, og om behandling av beregnet grunnrentap
forutsettes å gjelde tilsvarende i disse tilfellene. Beregning
av grunnrentegevinst/tap etter reglene i § 18-3
sjette ledd bokstav a i forbindelse med hjemfall antas imidlertid
ofte å medføre beregning av grunnrentetap som
overstiger det fradrag som er gitt for fremførbar grunnrenteinntekt
fra inntektsår forut for innføring av nye regler.
Slikt grunnrentetap vil etter forslaget bare kunne utnyttes ved
samordning hos forutgående eier i overføringsåret,
og kan ikke fremføres til senere inntektsår.
I den utstrekning det tar tid å få endelig
avklart de fremtidige eierforhold til det hjemfalte kraftverket, bør
oppgjør som nevnt kunne utsettes tilsvarende. Dersom grunnrenteinntekt
for verket tilordnes staten eller annen skattyter i en slik mellomfase,
bør negativ grunnrenteinntekt hos opprinnelig eier i prinsippet ikke
omfattes av samordningsadgangen på vedkommendes hånd.
Departementet foreslår imidlertid også at forslaget
om videreføring av reglene i skatteloven § 18-3 sjette
ledd bokstav b (kontinuitetsregelen), skal tilpasses for anvendelse
i hjemfallstilfellene. Anvendelse av denne regel vil være
aktuell i de tilfeller kraftverket overføres til ny eier
som også blir grunnrenteskattpliktig for inntekt beregnet
for verket i forbindelse med hjemfall. Dersom staten overtar som
eier, vil regelen ikke kunne benyttes.
Departementet finner det ikke aktuelt å foreslå et alternativ
der skatteposisjonen skal følge verket direkte slik at
den overføres til skattepliktig erverver av kraftverket
mv. etter hjemfall uten at det betales vederlag til den opprinnelige
eier. En slik løsning vil ikke innebære reell
anvendelse av posisjonen for tidligere eier/skattyter,
og vil således ikke ivareta hovedformålet bak
forslagene her. En ordning der ny eier skulle få overført
opprinnelige eiers negative skatteposisjon vederlagsfritt vil endre
markedsforutsetningene som ellers ligger til grunn for grunnrentebeskatningen,
og vil også innbære et brudd på det "oppgjørssynspunktet"
forslagene om behandling av fremførbar negativ grunnrenteinntekt
ellers bygger på.
Derimot foreslås at det i forbindelse med eierskifte
til ny skattepliktig eier som nevnt, innføres adgang for
forutgående eier til å selge eventuell andel negativ
samordnet grunnrenteinntekt som kan tilordnes det hjemfalte verk,
til den nye eier av kraftverket mot vederlag. Et slikt forslag vil
i realiteten innebære innføring av adgang til
salg av rene skatteposisjoner uavhengig av driftsmidler/virksomhet.
Begrenset til den helt spesielle situasjonen i forbindelse med hjemfall
og begrenset til salg til den til skattyter som faktisk overtar
eierskap til kraftverket, finner departementet at en slik ordning
bør kunne forsvares.
Forslaget vil medføre at opprinnelige eier av verket
får betalt for posisjonen og at den nye eier kan videreføre
denne for anvendelse ved samordning og fremføring i samsvar
med de øvrige endringsforslag foran. Som nevnt er forslaget
begrenset til å omfatte den andel samordnet negativ grunnrenteinntekt
på skattyternivå som kan tilordnes det verk som
er overført til ny eier. Reglene om beregning av slike
andeler pr. kraftverk som har inngått i samordningen på opprinnelig
eiers hånd, vil gjelde tilsvarende, jf. pkt. 21.1.6 i proposisjonen.
Det foreslås at vederlag tilsvarende skatteverdien av
den negative grunnrenteinntekt som realiseres, ikke skal behandles
som alminnelig inntekt hos selger av posisjonen og heller ikke som
fradragsberettiget kostnad for kjøper.
Opprinnelig eier kan i slike tilfeller risikere å ikke
oppnå full kompensasjon for skatteverdien av den negative
grunnrenteinntekten. På denne bakgrunn foreslår
departementet at ovennevnte forslag suppleres med en ordning der
opprinnelig eier av verket kan få utbetalt skatteverdien
av negativ grunnrenteinntekt. Dette forutsetter at eieren ikke kompenseres
ved anvendelse av de øvrige oppgjørsregler ved overføring
av kraftverk til ny skattepliktig eier i forbindelse med hjemfall.
Etter departementets vurdering vil ovennevnte forslag sikre nøytralitet
i hjemfallstilfellene. Det vises til forslag til skatteloven § 18-3
nytt niende ledd ny bokstav c.
Utformingen av gjeldende regler for grunnrenteskatt kan bidra
til at enkelte samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
ikke blir gjennomført. Det skyldes at kraftforetakene ikke
er sikret effektivt fradrag for investeringskostnadene, blant annet
fordi negativ grunnrenteinntekt fra et kraftverk ikke kan samordnes
med grunnrenteinntekt fra andre verk foretaket eier. Formålet
er å stimulere til lønnsomme investeringer og
samordningsadgangen bør derfor begrenses til negativ grunnrenteinntekt
oppstått etter ikrafttredelsen. Forslaget skal med andre
ord ikke påvirke de rammer gjeldende regler setter for
anvendelse av (gammel) negativ grunnrenteinntekt som er akkumulert
på det tidspunkt nye regler blir innført.
Som det fremgår i St.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 2.3.2,
har utfordringen vært å finne en metode som bedrer
nøytraliteten i grunnrentebeskatningen, uten at de nye
regler omfatter negativ grunnrenteinntekt som skyldes allerede gjennomførte
investeringsprosjekter. Departementet har vurdert de alternative
metoder for å avgrense mot tidligere investeringer, jf. St.prp.
nr. 1 (2004-2005) pkt. 2.4.8, men disse alternativer må anses
som lite hensiktsmessige. Departementet er blitt stående
ved at forslaget bør bygge på en "grovere" avgrensningsregel
som utelukkende begrenser anvendelsen av de nye regler mot fremførbar negativ
grunnrenteinntekt beregnet pr. kraftverk for inntektsår
etter iverksettelse av nye regler. Dette vil ikke gi full treffsikkerhet
i forhold til siktemålet fordi endringene også vil
omfatte deler av negative grunnrenteinntekt fra allerede gjennomførte
investeringer. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en
slik utforming av virkeområdet for de nye regler være praktisk
gjennomførbar, samtidig som den vil gi de tilsiktede incentiver
til investeringer i nye verk og oppgradering av eksisterende verk.
Nye skjønnsmessige avgrensninger vil ikke være
nødvendig.
Gjeldende regler om at fremføring av negativ grunnrenteinntekt
fra tidligere år mot senere positiv grunnrenteinntekt beregnet
for verket - og begrenset til fremføring mot positiv grunnrenteinntekt
beregnet for samme verk, jf. pkt. 21.1.2.2 i proposisjonen, skal videreføres.
En videreføring med samtidig innføring av nye
regler, vil kreve at dette også må være
den primære regel, slik at fremføringsadgangen
for gammel negativ grunnrenteinntekt må benyttes innen
verket etter gjeldende regler dersom årets beregning av grunnrenteinntekt
for verket blir positiv. Positiv grunnrenteinntekt beregnet for
verket vil bare omfattes av forslaget til nye regler i den utstrekning
slik inntekt ikke nøytraliseres ved fremføring
av gammel negativ grunnrenteinntekt for verket.
Forutsetningen om videreføring av gjeldende regler
for behandling av gammel akkumulert fremførbar negativ
grunnrenteinntekt, innebærer også at slik fremførbar
negativ grunnrenteinntekt skal behandles etter gjeldende regler
ved eventuell realisasjon av kraftverket i år etter innføring
av nye regler. Ubenyttet gammel negativ fremførbar grunnrenteinntekt
skal fortsatt kunne gjøres opp med endelig virkning hos
overdragende skattyter i form av fremføring ved beregning
av grunnrentegevinst eller tap ved realisasjon av kraftverk, jf.
skatteloven § 18-3 sjette ledd a. Grunnrentetap
beregnet etter disse regler vil fortsatt ikke være gjenstand
for fremføring. Tilsvarende kan slike fremførbare
negative grunnrenteposisjoner alternativt overføres til
ervervende skattyter som overtar kraftverk etter reglene om skattemessig
kontinuitet, jf. skatteloven § 18-3 sjette ledd bokstav
b.
På samme måte forutsettes at de virkninger
som kan inntre ved nedlegging av virksomhet i det enkelte kraftverk
som nevnt i pkt. 21.1.3.2 i proposisjonen, fortsatt vil gjøre
seg gjeldende for akkumulerte gamle negative grunnrenteposisjoner.
Forslagene her griper ikke inn i lovgrunnlaget for løsning
av aktuelle spørsmål, som behandles av skattemyndighetene,
om behandling av gammel negativ grunnrenteinntekt ved oppgradering
av eksisterende kraftverk, og fremmes uavhengig av hvordan nevnte
spørsmål løses.
Endring av grunnlaget for behandling av ovennevnte spørsmål
om behandling av gammel negativ grunnrenteinntekt ved oppgradering
av eksisterende verk, vil etter departementets oppfatning kreve
lov og/eller forskriftsendringer. Departementet vil imidlertid
vurdere mulige tiltak og komme tilbake til disse spørsmål
på et senere tidspunkt.
Ettersom gjeldende regler om behandling av gammel negativ grunnrenteinntekt,
skal videreføres fullt ut, er det ikke behov for særskilte
overgangsregler. Inntil akkumulert gammel negativ grunnrenteinntekt
blir nøytralisert ved fremføring mot positiv grunnrenteinntekt
beregnet for verket i senere år, eventuelt til den blir
gjort opp eller overført til overtakende skattyter ved
realisasjon av verket etter gjeldende regler, vil det være
behov for å føre kontroll med resterende fremførbar
negativ grunnrenteinntekt ved at den føres på en
særskilt saldo for det enkelte kraftverk.
For inntektsår etter innføring av nye regler,
dvs. fra og med inntektsåret 2007, vil forslaget innebære et
tosporet system:
Gjeldende regler skal videreføres
for akkumulert (gammel) negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk for
inntektsår forut for innføring av nye regler.
Nye regler skal gjelde positiv grunnrenteinntekt pr. kraftverk
(etter fremføring av ev. negativ grunnrenteinntekt fra
inntektsår forut for innføring av nye regler)
og (ny) negativ grunnrente beregnet for inntektsår etter
innføring av nye regler.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 18-3
første og fjerde ledd.
Samordnings- og fremføringsadgang på foretaks- og
skattyternivå, kombinert med forslagene knyttet til realisasjon
og eierendringer ved hjemfall av kraftverk, vil gi skattyter full
sikkerhet for anvendelse av negative posisjoner oppstått
etter innføringen av nye regler. Selskapet vil da ha en
risikofri fordring på staten. En risikofri rente gir da
tilstrekkelig skjerming for å sikre at grunnrenteskatten
bidrar til at prosjekter som er lønnsomme før
skatt, også er lønnsomme etter skatt. Risikotillegget,
både i renten for fremføring av samordnet ny,
negativ grunnrenteinntekt og ved beregning av friinntekt, bør
derfor fjernes.
De nye reglene vil også øke foretakenes mulighet til å få utnyttet
gamle negative posisjoner, det vil si negativ grunnrenteinntekt
akkumulert før innføringen av de nye reglene.
Gjeldende risikotillegg for fremføring av disse posisjonene
må anses å være svært romslig
og gir motiver til skattemessige tilpasninger. Det foreslås
derfor å redusere risikotillegget for fremføring
av negative posisjoner oppstått før innføringen
av nye regler fra 4 til 2 prosentpoeng. Når denne fremføringsrenten
reduseres, vil verkene komme raskere i posisjon for å betale
grunnrenteskatt, fordi gammel, fremførbar negativ grunnrenteinntekt
vokser langsommere, eventuelt reduseres raskere.
Den risikofrie renten beregnes i dag som gjennomsnittet av siste
tre års statsobligasjonsrente med tre års løpetid.
Valget av denne metoden savner en begrunnelse. Departementet viser
til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 2.3.2 for en vurdering
av hvordan den risikofrie renten bør fastsettes.
Forslaget om innføring av samordning av grunnrenteinntekt
på skattyternivå innebærer at den betalbare
grunnrenteskatten for eier av kraftverket ikke lenger vil avspeile
den beregnede grunnrenteinntekt ved det enkelte kraftverk det enkelte
inntektsår. Beregnet grunnrenteinntekt pr. kraftverk skal
fortsatt tilordnes eier av verket som skattyter, men danner grunnlag
for samordning mot grunnrenteinntekt fra skattyters øvrige
kraftverk. For skattytere som eier kun ett kraftverk, vil ikke forslaget
medføre noen endringer. I slike tilfeller vil den betalbare
grunnrenteskatten for skattyter være lik den som er beregnet for
kraftverket.
Forslaget medfører behov for avklaring av hvordan fradraget
for grunnrenteskatt etter § 18-5 første ledd
annet punktum, jf. tredje ledd annet punktum, skal videreføres.
I de nevnte bestemmelsene heter det at det kan kreves fradrag i
formuesfastsettelsen for "pliktig skatt på grunnrenteinntekt
for kraftverket". Etter innføring av nye regler om beregning
av samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå kan
det tenkes ulike alternativer for tolkning av begrepet grunnrenteskatt
for kraftverket i forhold til en videreføring av § 18-5.
Med utgangspunkt i at forslagene i utgangspunktet bare tilsikter
endringer i grunnrentebeskatningen, kan det argumenteres for at
det bør velges en løsning som i minst mulig grad
griper inn i gjeldende regler om fastsettelse av formuesverdi/eiendomsskattegrunnlaget.
Dette kunne tilsi at man ved fastsettelse av formuesverdien etter § 18-5
første til og med fjerde ledd, skulle beregne fradrag for
en fiktiv grunnrenteskatt pr. kraftverk basert på en beregning
av grunnrenteinntekt pr. verk som om gjeldende regler ble videreføres
i sin helhet. En slik løsning ville kreve at det årlig
måtte foretas kompliserende hjelpeberegninger av den fiktive
grunnrenteskatt etter gjeldende regler. Løsningen vil ikke
være i samsvar med formålet bak fradragsregelen.
Etter departementets oppfatning er det skattyters reelle skattebelastning
knyttet til det enkelte kraftverk som skal komme til fradrag ved
fastsettelse av formuesverdien og eiendomsskattegrunnlaget etter § 18-5
første til og med fjerde ledd.
Den reelle skattebelastningen knyttet til det enkelte verk kan
finnes ved at det foretas en tilordning av en andel av samordnet
positiv grunnrenteinntekt på skattyternivå for
det enkelte kraftverk. Denne tilordning som vil måtte foretas
for hvert inntektsår, bør ta utgangspunkt i det
enkelte kraftverkets bidrag til samordnet positiv grunnrenteinntekt
på skattyternivå. Det vises til forslaget i pkt.
21.1.6 i proposisjonen om beregningsregler mv. for andel samordnet
grunnrenteinntekt for det enkelte kraftverk som inngår
i samordningen.
Forslaget foran medfører at formues- og eiendomsskattegrunnlaget
ikke vil bli identisk med det grunnlag som ville blitt fastsatt
uten endring av reglene om grunnrenteinntekt.
Det vises til forslag til endring i § 18-5
tredje ledd.
Det foreslås at endringen gis virkning fra og med inntektsåret
2007. De verdier som inngår i beregningsgrunnlaget etter
skatteloven § 18-5 med basis i inntektsåret
2007 vil danne grunnlag for beregning av eiendomsskattegrunnlaget
ved ligningen for dette inntektsår, det vil si i 2008.
Eiendomsskattegrunnlag fastsatt ved ligningen i 2008 etter skatteloven § 18-5, blir
etter eigedomsskattelova § 8 første ledd å legge til
grunn for utskriving av eiendomsskatt i eiendomsskatteåret
2009. Forslaget om endringer i skatteloven § 18-5
vil således første gang få virkning for
utskriving av eiendomsskatt i 2009.
Etter bestemmelsen i FSFIN § 10-42-4 skal det gis
fradrag for skatt på grunnrenteinntekt i utdeling til deltaker
i deltakerlignet selskap. Det kan også i denne sammenheng
reises spørsmål om hvordan uttrykket "skatt på grunnrenteinntekt"
skal videreføres ved innføring av nye regler om
samordning av grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i at hensikten
med regelen er å unngå dobbelbeskatning av grunnrenteinntekt
som lignes direkte hos deltakerne som skattesubjekter, må fradraget
ved utdeling tilsvare den faktiske grunnrenteskatt knyttet til de
verk selskapet eier og som beskattes hos deltakerne direkte i kraft
av deltakerligningen.
Etter departementets vurdering skal uttrykket "skatt på grunnrenteinntekt"
i FSFIN § 10-42-4 forstås slik at det
gis fradrag tilsvarende skatt på den andel av den enkelte
eier/selskapsdeltakers samordnede positive grunnrenteinntekt
som kan tilordnes de kraftverk det deltakerlignede selskap eier.
Dersom den enkelte selskapsdeltaker i tillegg til sin selskapsandel
i det deltakerlignede selskap også eier kraftverk direkte
eller har eierandeler i andre deltakerlignede kraftforetak, vil
det måtte foretas en fordeling av skattyters samordnede
grunnrenteinntekt mellom de kraftverk denne skriver seg fra. De
fordelingsregler som er foreslått i pkt. 21.1.6
i proposisjonen vil i så fall bli å legge til
grunn. Dersom den personlige deltaker i kraftforetaket ikke eier/har
eierandeler i andre verk, vil slik fordeling ikke være
nødvendig.
Denne oppfatningen foreslås presisert ved endring av
Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 10-42-4
Fradrag i utdeling for skatt på grunnrenteinntekt med virkning
for inntektsåret 2007.
Behovet for fordeling av henholdsvis negativ og positiv grunnrenteinntekt
etter samordning på skattyternivå på skattyters
enkelte kraftverk, følger av forslagene i pkt. 21.1.3.3
i proposisjonen om behandling av samordnet negativ grunnrenteinntekt
ved realisasjon mv. av kraftverk og av pkt. 21.1.5 i proposisjonen
om endring av fradraget for "pliktig grunnrenteskatt" i skatteloven § 18-5
første ledd annet punktum og av fradraget for grunnrenteskatt
ved beregning av skattepliktig utdeling til personlig deltaker.
Selv om behovene for fordeling av henholdsvis positive og negative
posisjoner på de kraftverk som inngått i samordningen
har ulik bakgrunn, bør beregningsreglene for
fordelingen være de samme.
Etter departementets oppfatning bør beregningen av andel
av samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå på det
enkelte verk som har inngått i samordningen på skattyters
hånd, ta utgangspunkt i det enkelte verks forholdsmessige
bidrag til henholdsvis samordnet netto positiv eller negativ grunnrenteinntekt
på skattyternivå.
Eventuell positiv grunnrenteinntekt etter verks- og konsernintern
samordning på skattyternivå, fordeles forholdsmessig
mellom de verk som har fått beregnet positiv grunnrenteinntekt
det aktuelle år og basert på størrelsen
av den positive inntekt beregnet pr. verk og som har inngått
i samordningen hos vedkommende skattyter det aktuelle inntektsår.
Positiv grunnrenteinntekt pr. kraftverk vil i denne sammenheng tilsvare
positiv grunnrenteinntekt etter eventuell fremføring av
gammel negativ grunnrenteinntekt. Det er bare slik positiv grunnrenteinntekt
pr. kraftverk som er omfattet av samordningsadgangen.
Ved denne fordeling vil skattyters tilordnede positive grunnrenteinntekt
fra deltakerlignede eierandeler i kraftforetak bli å likestille
med grunnrenteinntekt tilordnet fra direkte eide kraftverk. Verk
som har fått beregnet negativ grunnrenteinntekt det aktuelle år
og som er kommet fullt ut til fradrag ettersom den samordnede grunnrenteinntekt
blir positiv, tilordnes ingen andel av den positive grunnrenteinntekt
for inntektsåret. Verk som ikke har fått beregnet
grunnrenteinntekt det aktuelle år fordi virksomheten er nedlagt,
vil heller ikke bli tilordnet grunnrenteinntekt.
For kraftverk eiet av nettolignede foretak, vil kraftverkets
samlede andel av samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå som
tilordnes de verk foretaket eier, tilsvare summen av hver enkelt
deltakers beregning etter ovennevnte regler. For skattytere som eier
andeler i nettolignede kraftforetak vil resultatet av ovennevnte
beregning, måtte rapporteres til det nettolignede foretak
og samlet danne grunnlag for beregning av den grunnrenteskatt som
kan tilordnes verket det aktuelle inntektsår blant annet
etter skatteloven § 18-5 første og tredje
ledd, jf. pkt. 21.1.5.2 i proposisjonen.
Eventuell negativ grunnrenteinntekt etter verks- og konsernintern
samordning på skattyternivå, fordeles forholdsmessig
mellom de verk som har hatt negativ grunnrenteinntekt etter reglene
i skatteloven § 18-3 annet og tredje ledd det
aktuelle inntektsår og basert på størrelsen
av det enkelte verks negative posisjoner dette år. Ved
denne fordeling vil skattyters tilordnede negative grunnrenteinntekt
fra deltakerlignede eierandeler i kraftforetak bli å likestille
med grunnrenteinntekt tilordnet fra direkte eide kraftverk. Verk
som har fått beregnet positiv grunnrenteinntekt det aktuelle
inntektsår, tilordnes ingen andel av den negative grunnrenteinntekt
på skattyternivå. Verk som ikke har fått
beregnet grunnrenteinntekt det aktuelle år fordi virksomheten
er nedlagt, vil heller ikke bli å hensynta ved fordelingen.
Dersom grunnrenteinntekt etter verks- og konsernintern samordning
på skattyternivå blir positiv for inntektsåret,
anses all negativ beregnet grunnrenteinntekt for det enkelte verk
for samme inntektsår fullt benyttet dette år.
Dersom samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå blir
positiv for det aktuelle inntektsår, men årets
positive grunnrenteinntekt nøytraliseres fullt ut ved fremføring
av samordnet negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår,
blir eventuell rest fremførbar negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå fra
tidligere inntektsår fortsatt å fordele mellom
de aktuelle verk i samme forhold som i det inntektsår den
aktuelle (rest) samordnet negative grunnrenteinntekt ble beregnet.
Dersom det i senere inntektsår beregnes ny negativ grunnrenteinntekt
etter verks- og konsernintern samordning på skattyternivå for
vedkommende skattyter, blir også dette års negative
grunnrenteinntekt å fordele mellom skattyters enkelte kraftverk
i det inntektsår grunnrenteinntekten beregnes. Ved senere
anvendelse av negativ grunnrenteinntekt oppstått i ulike
tidligere inntektsår ved fremføring på skattyternivå,
vil det enkelte kraftverks andel av den negative posisjon fra vedkommende
inntektsår reduseres forholdsmessig. Ved fremføring
av negative grunnrenteinntekt på skattyternivå må det
forutsettes at det er de eldste av eventuelle fremførbare
posisjoner fra flere tidligere år som benyttes først.
Ovennevnte metode innebærer at den andel negativ grunnrenteinntekt
beregnet for det enkelte kraftverk som skattyter til tross for samordnings-
og fremføringsadgangen ikke har fått benytte i
senere inntektsår, fortsatt blir å tilordne det
verk som genererte den negative posisjonen.
Det vises til forslag til skatteloven § 18-3
nytt sjette ledd.
Ovenstående løsninger kan illustreres med et
eksempel på den beregning og fordeling som forutsettes foretatt
hos en skattyter som tilordnes grunnrenteinntekt fra fire kraftverk.
Det vises til tabell og kommentarer til denne på side 124
i pkt. 21.1.6.1 i proposisjonen.
Det enkelte kraftverks andel av skattyters positive grunnrenteinntekt
etter samordning fastsettes blant annet av hensyn til beregning
av det relevante fradrag for grunnrenteskatt som inngår
ved årlig beregning av eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven § 18-5
første, jf. tredje ledd for det enkelte kraftanlegg. Kraftverkets
andel av positiv grunnrenteinntekt et enkelt inntektsår,
vil etter omregning til betalbar skatt og via den gjennomsnittberegning § 18-5 forutsetter,
kunne påvirke eiendomsskattegrunnlaget. Ettersom eiendomsskatten
går til fradrag ved beregning av alminnelig inntekt, jf.
skatteloven § 6-15, vil en endring av eiendomsskattegrunnlag
også påvirke skattyters alminnelige inntekt.
På bakgrunn av at beregningen av det enkelte kraftverks
andel av skattyters samordnede positive grunnrenteinntekt vil være
et element i den årlige fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget
pr. kraftverk etter skatteloven § 18-5, vil fordeling
av positiv grunnrenteinntekt etter samordning på skattyternivå, måtte
beregnes, rapporteres og fastsettes for hvert inntektsår. Årets
betalbare skatt på grunnrenteinntekt for det enkelte kraftanlegg
som resultat av kraftverkets beregnede andel av positiv grunnrenteinntekt
på skattyternivå det aktuelle inntektsår,
vil inngå som ledd i den årlige eiendomsskatteligningen.
Selve fordelingen av den positive grunnrenteinntekten pr. kraftverk
påvirker ikke den årlige fastsetting av samordnet
grunnrenteinntekt på skattyternivå og inngår således
ikke i den årlige grunnrenteligningen for skattyter. Fordelingen
må likevel foretas av skattemyndighetene som nødvendig
ledd i utskrivning av eiendomsskatt, jf. ligningsloven § 8-11.
Andel positiv grunnrenteinntekt for kraftverket som fastsettes i forbindelse
med ligningen, vil første gang påvirke den eiendomsskatt
som utskrives i eiendomsskatteåret, det vil si året
etter ligningsåret, jf. eigedomsskattelova § 8
første ledd.
Det enkelte kraftverks andel av skattyters negative grunnrenteinntekt
etter samordning skal etter forslaget beregnes og fastsettes av
hensyn til forslaget til endringer i skatteloven § 18-3
sjette ledd (nytt niende ledd) om at det ved realisasjon eller annet
eierskifte av kraftverk skal foretas et oppgjør eller en
overføring av negativ grunnrenteinntekt knyttet til det
overførte verk. Tilsvarende fordeling forutsettes lagt
til grunn ved overføring av samordnet negativ grunnrenteinntekt
på skattyternivå ved andre omorganiseringer av
kraftforetak som behandles med skattemessig kontinuitet etter reglene
i skatteloven kapittel 11.
Fordeling av samordnet negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå på de
enkelte av skattyters kraftverk vil bare være aktuelt i
forbindelse med at skattyter realiserer/overfører
eierskap til enkelte, men ikke alle, kraftverk vedkommende eier.
Dette kan skje ved utfisjonering, realisasjon eller tap av eierskap
ved hjemfall av enkelte eller bare noen av skattyters kraftverk
som har inngått i samordning av grunnrentebeskatning på vedkommendes
hånd. Dersom realisasjon/eierskiftet gjelder samtlige
av skattyters kraftverk vil det ikke være behov for å fastsette det
enkelte kraftverks andel av skattyters negative grunnrenteinntekt.
Overtakende skattyter overtar i så fall hele samordningshistorikken
for samtlige overførte kraftverk.
I de tilfeller hvor fordeling av overdragende skattyters negative
grunnrenteinntekt blir aktuell, vil derimot fastsetting av andel
negativ grunnrenteinntekt for de kraftverk som overføres,
bli en del av grunnrenteligningen av både overdragende
og overtakende skattyter for realisasjonsåret og senere år.
Fordeling av negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå på skattyters
enkelte kraftverk etter forslaget til fordelingsregler, skal i utgangspunktet
baseres på den samordnede negative grunnrenteinntekt på skattyternivå for
det enkelte inntektsår. Fordelingen vil være en
funksjon av negativ grunnrenteinntekt fastsatt for vedkommende skattyter
etter verks- og konsernsamordning, sammenholdt med negative grunnrenteinntekt
fastsatt for det enkelte kraftverk for samme inntektsår.
Ved konsernsamordning er det forutsatt at det skal være
mottakende selskaps negative grunnrenteinntekt etter verksamordning
for vedkommende inntektsår som skal nøytraliseres
først. Dersom hele årets negative grunnrenteinntekt
etter verksamordning hos mottakende selskap blir benyttet ved konsernsamordningen,
blir det ingen samordnet negativ grunnrenteinntekt for dette inntektsår å fordele mellom
mottakende skattyters ulike verk. Videre er det først når årets
negative grunnrenteinntekt er benyttet at mottakende selskap kan
benytte fremførbar negativ grunnrenteinntekt etter samordning
fra tidligere år mot overført positiv grunnrenteinntekt
fra andre konsernselskaper. Slik konsernsamordning av fremførbar
negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår, vil
i prinsippet medføre at andelen av disse fremføre
posisjoner som i utgangspunktet var tilordnet skattyters enkelte
kraftverk for vedkommende inntektsår, blir å redusere
forholdsmessig.
Både den enkelte skattyter og skattemyndighetene vil
i utgangspunktet til enhver tid (i hvert fall over en tiårs
periode) ha oversikt hvert av de elementer som inngår i
fordelingen av årets negative grunnrenteinntekt på skattyternivå på hver
av skattyters enkelte verk, herunder eventuell gradvis reduksjon
av fremførbare negative posisjoner på skattyternivå og således
også grunnlaget for beregning av det enkelte verks andel
av de (resterende) fremførbare posisjoner for tidligere år.
Dersom fordelingen pr. kraftverk skulle fastsettes hvert år,
ville eventuell senere endring av grunnrenteinntektsfastsettelsen
for enkelte av de verk som inngår i samordningen for tidligere
inntektsår, kreve endrede beregninger, oppgaver og fastsettelser
av fordeling foretatt i tidligere år.
Departementet antar imidlertid at det ikke er behov for årlig
fastsetting av andel av skattyters negative grunnrenteinntekt etter
samordning på hvert av skattyters kraftverk. Det foreslås
derfor at det enkelte kraftverks andel av skattyters negative grunnrenteinntekt
etter samordning, bare skal fastsettes i det inntektsår
behovet oppstår, dvs. for de inntektsår skattyter
foretar realisasjon mv. av enkelte, men ikke alle kraftverk vedkommende
eier. Videre forutsettes at den fordeling av overdragende skattyters
negative grunnrenteinntekt til de enkelte kraftverk som da skal fastsettes,
blir å basere på de ansettelser, eventuelt endringsvedtak
i ligningssaker om beregning av grunnrenteinntekt i det enkelte
verk og om skattyters grunnrenteinntekt som foreligger ved utløp
av realisasjonsåret.
Ovenstående antas ikke til hinder for at det etableres
rutiner for årlig beregning og rapportering av andel samordnet
negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk. Slike rutiner kan utvikles
i medhold av ligningsloven § 4-1, jf. § 4-3.
Slike rutiner kan være hensiktsmessige for den fastsetting
som skal skje det år behovet for fastsetting oppstår.
Det vises til forslag til ny § 18-3 nytt syvende ledd
annet punktum
Departementets forslag til nøytral grunnrentebeskatning
bygger på at det fortsatt skal foretas årlig fastsettelse
av grunnrenteinntekt for det enkelte kraftverk i samsvar med gjeldende
regler i skatteloven § 18-3 annet og tredje ledd.
Forslaget innebærer at det i tillegg skal foretas en samordning
av fastsatt grunnrenteinntekt pr. kraftverk med grunnrenteinntekt
fastsatt for andre kraftverk skattyter eier (verksamordning) og
dernest eventuelt en samordning av skattyters verksamordnede positive
grunnrenteinntekt mot eventuell negativ verksamordnet grunnrenteinntekt
i andre kraftselskap i samme skattekonsern. Den samordnede positive
eller negative grunnrenteinntekten som på dette grunnlag
fastsattes for den enkelte skattyter hvert år skal dertil
fordeles mellom de enkelte kraftverk som har bidratt til å generere
positiv eller negativ samordnet grunnrenteinntekt det aktuelle inntektsår
i henhold til fordelingsregler som angitt foran.
Dersom det i senere år skjer en endring i grunnrenteinntekten
fastsatt for tidligere inntektsår for et eller flere kraftverk
som har inngått i samordningen på skattyternivå,
vil dette påvirke samordnet (positiv eller negativ) grunnrenteinntekt
på skattyternivå for vedkommende inntektsår.
Gjennomgangen nedenfor forutsetter at de alminnelige regler om endring
av ligning for tidligere inntektsår, jf. ligningsloven § 8-3 og
ligningsloven kapittel 9, skal gjelde fullt ut for fastsetting av
den samordnede grunnrentereinntekt på skattyternivå.
En endring av grunnrentefastsettelsen i det enkelte kraftverk
med tilhørende endring av samordnet grunnrenteinntekt for
vedkommende skattyter, vil imidlertid i utgangspunktet også påvirke
den avledete fastsettelse av det enkelte kraftverks andel av den samordnede
grunnrenteinntekt (positiv eller negativ) på skattyters
hånd for vedkommende tidligere inntektsår. En
endring av nevnte fordeling pr. kraftverk vil ha avledet betydning
for de ulike skattegrunnlag beregningen av det enkelte kraftverks
andel av grunnrenteposisjonen skal benyttes til, og som tilsvarende
i utgangspunktet vil måtte endres med virkning bakover
i tid. Både formålet med og virkningen av endringer
i fordelingen pr. kraftverk er ulike for fastsatte fordelinger av
henholdsvis positiv og negativ grunnrenteinntekt etter samordning
på skattyternivå på det enkelte kraftverk
som har inngått i samordningen.
Dersom de alminnelige utgangspunkter om endring av ligning for
tidligere inntektsår skal legges fullt ut til grunn slik
at det også skal foretas endring av tidligere fastsatt
fordeling av positiv og negativ grunnrenteinntekt på de
enkelte kraftverk for de aktuelle tidligere inntektsår,
vil det innebære store ligningstekniske utfordringer. Arbeidet
med korrigering av fordelingen av samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå på de
enkelte kraftverk som følge av senere endringsligninger
og de følgevirkninger endringer av denne fordeling vil
få bl.a. for eiendomsskattegrunnlaget, i slike tilfeller
vil kunne bli særdeles ressurskrevende. Endring i grunnrenteinntekt
i et kraftverk med tilhørende endring av samordnet grunnrenteinntekt
på skattyternivå, vil medføre endring
av fordelingen på alle verk som omfattes av samordningen.
En del kraftforetak har flere enn 30 kraftverk eller andeler i kraftforetak,
og det har innen kraftbeskatningen regelmessig vært et
betydelig antall endringssaker. Fordelingen vil måtte endres
muligens manuelt for alle verk ved endring i grunnrenteinntekten
for et eller flere verk som inngår i samordningen det aktuelle
inntektsår, og alle etterfølgende inntektsår.
Nedenfor følger departementets vurderinger knyttet til
de administrative og ligningstekniske utfordringer endring av grunnrenteligningen
for tidligere inntektsår, vil kunne medføre for
fordelingen som nevnt. Ettersom ulike hensyn gjør seg gjeldende for
fordeling av henholdsvis positiv og negativ grunnrenteinntekt etter
samordning, foretas gjennomgangen for de to situasjoner hver for
seg.
Dersom senere endring av grunnrenteligningen av skattyter for
tidligere inntektsår etter ligningsloven § 8-3
eller ligningsloven kapittel 9, skal medføre endring av
den fastsatte fordeling av samordnet positiv grunnrenteinntekt for
tidligere inntektsår, vil det i all hovedsak være
av hensyn til korrekt fastsetting av de avledete effekter fastsettingen
har for eiendomsskattegrunnlaget - og eventuelt også alminnelige
inntekt. Som element ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget,
vil årlig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket
som produkt av tilordnet andel positiv grunnrenteinntekt etter samordning,
inngå som del av et gjennomsnittsberegnet fradrag basert
på betalbar grunnrenteskatt for kraftanlegget over en 5-års
periode. Effekten av endring av kraftverkets fastsatte andel positiv
grunnrenteinntekt det enkelte år, vil således
være avdempet både som følge av at fradraget
i eiendomsskattegrunnlaget er inntekten omregnet til skattebeløp
og av beregningen som 5-årlig gjennomsnitt.
De administrative og ligningstekniske kostnader ved å fastholde
et utgangspunkt om at endringer i grunnrenteligningen av skattyter
for tidligere inntektsår skal medføre motsvarende
endringer i tidligere års fordeling av positiv grunnrenteinntekt
for de enkelte kraftverk som grunnlag for beregning av fradrag for
grunnrenteskatt for eiendomsskattegrunnlaget i tidligere, står
etter departementets oppfatning ikke i forhold til konsekvensene
av ikke å foreta endring av fordelingen av positiv grunnrenteinntekt
pr. kraftverk for tidligere inntektsår. På dette
grunnlag foreslår departementet at endringer i grunnrentefastsettelsen
pr. kraftverk og av den tilhørende fastsettelse av samordnet
grunnrenteinntekt på skattyternivå, bare skal
påvirke fordelingen av samordnet positiv grunnrenteinntekt
for vedkommende inntektsår på de enkelte kraftverk,
fremover i tid. Det foreslås at virkningstidspunktet for
endringer i grunnrenteligningen av skattyter etter ligningsloven § 8-3
eller ligningsloven kapittel 9, for fordelingen av positiv grunnrenteinntekt
på de enkelte verk som er omfattet av samordningen, skal
være 1. januar i det året vedtak om endring
treffes.
Forslaget vil ikke påvirke endringer i grunnrenteligningen
av skattyter med virkning for tidligere inntektsår. Forslaget
vil bare påvirke de avledete effekter av slike endringer
ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget, alminnelig inntekt og
eventuelt endring i beregningen av skattepliktig utdeling til deltaker
i deltakerlignet selskap.
Det vises til forslag til ny § 18-3 nytt syvende ledd
første punktum.
Formålet med fordeling av negative grunnrenteposisjoner
på de enkelte kraftverk er å foreta en riktig tilordning
av skattyters negative grunnrenteposisjoner etter samordning til
de verk som omfattes av en realisasjon eller annen overføring
av eiendomsrett til verket, jf. pkt. 21.1.3.3 i proposisjonen. Overdragende
skattyters negative grunnrenteposisjoner, som i slike tilfeller
gjøres opp eller overføres, skal i prinsippet
avspeile de negative posisjoner som knytter seg til de kraftverk
som omfattes av realisasjon/eierskiftet. Forslaget krever
i utgangspunktet at fordelingen av negativ grunnrenteinntekt for
det enkelte kraftverk avspeiler den endelige fastsettelse av grunnrenteinntekt
for alle de kraftverk som har inngått i samordningen hos
overdragende skattyter for forutgående inntektsår.
Sistnevnte forutsetning slår ikke til dersom det i inntektsår
etter at slik overføring/realisasjonen av noen
av en skattyters kraftverk er gjennomført, foretas endring
av grunnrenteinntektsfastsettelsen for enkelte av de verk som inngikk
i samordningen hos overdragende skattyter for inntektsår
forut for realisasjonen/overføringen av eiendomsrett
til verket. Slike endringer vil medføre endring av overdragende skattyters
samordnede grunnrenteinntekt for de aktuelle inntektsår
forut for overføringen. I utgangspunktet vil slike endringer
også medføre behov for omberegning av tidligere
fastsatte, oppgjorte eller overførte andeler av negativ
grunnrenteinntekt fordelt på de kraftverk overføringen/realisasjonen
omfattet.
Slike endringer av samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå for
tidligere inntektsår vil i utgangspunktet også medføre
endring av samordnet grunnrenteinntekt for overtakende skattyter
(ny eier) av de aktuelle kraftverk. Slike avledete omberegninger
vil innebære betydelige ligningstekniske utfordringer og ikke
ubetydelig merarbeid for de berørte skattytere. Lignende
problemstillinger er ikke ukjent i skatteretten og gjør
seg også gjeldende blant annet etter dagens regler om realisasjon
av kraftverk med overføring av skatteposisjoner etter reglene
om skattemessig kontinuitet. Forskjellen er at forslaget om fordeling
av andel samordnet negativ grunnrenteinntekt på det enkelte
kraftverk, er basert på beregninger av helt konkrete ligningsmessig
størrelser fastsatt for flere ligningsobjekter.
Etter departementets oppfatning kan administrative og ligningstekniske
hensyn tilsi at en bør begrense en slik virkning av endring
av ligning for tidligere inntektsår. Det bør foretas
en nærmere vurdering av de ligningstekniske og administrative
hensyn, blant annet sett i forhold til behovet for at andel negativ grunnrenteinntekt
fastsattes med slik nøyaktighet at endelige ligningsfastsettelser
må benyttes. Et spørsmål er om og i hvilken
utstrekning det ved senere endring av grunnrentefastsettelser for
tidligere inntektsår bør kreves slike etterfølgende
korrigeringer av den negative grunnrenteinntekten som ble fastsatt for
det overførte verk som ellers vil følge av de
alminnelige ligningsregler. Et synspunkt kan være at overført
andel negativ grunnrenteinntekt, slik den er fastsatt ved ligningen
for realisasjonsåret og med virkning både for
overdragende og overtakende skattyter, skal anses oppgjort med endelig
virkning. Uansett løsning av ovenstående spørsmål,
bør den overordnede norm for fordeling av samordnet negativ
grunnrenteinntekt pr. verk, stå fast.
Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreta
en endelig vurdering av ovennevnte spørsmål eller
for å foreslå konkrete tiltak nå. Departementet viser
imidlertid til at samordningsadgangen for grunnrenteinntekt foreslås
innført fra inntektsåret 2007. Fastsetting av
det enkelte kraftverks andel av samordnet negativ grunnrenteinntekt
etter de nye regler, vil således først
kunne bli aktuelt under ligningsbehandlingen i 2008. De særlige
utfordringer med hensyn til senere korrigeringsbehov vil knytte seg
eventuelle endringer i grunnrentefasettelsen for kraftverk som inngikk
i samordningen første gang i 2007, og som vil måtte
treffes etter ligningsbehandlingen i 2008. Videre vises til at det
er grunnlag for å anta at bare et lite antall skattytere
vil få beregnet negativ grunnrenterenteinntekt etter verks-
og konsernsamordning som foreslått. Først ved
ligningen for inntektsåret 2007 vil det bli avklart i hvilken
utstrekning de aktuelle spørsmål overhodet vil
bli oppstå. Først da vil det være avklart
om noen skattyter vil bli ilignet negativ grunnrenteinntekt etter
samordning etter de nye regler, og om noen av angjeldende skattytere
har foretatt realisasjon mv. av ett eller noen av sine kraftverk
slik at som utløser behov for fastsetting av andel negativ
grunnrenteinntekt knyttet til de overførte verk. Behovet
for mulige tiltak for å begrense virkningen av eventuelle
senere endringer i grunnrentefastsettelser for involverte kraftverk,
vil dermed først melde seg for vedkommende skattytere ved
en eventuell endringsligning som tidligst blir å foreta
ved utløpet av 2008 eller i 2009.
På denne bakgrunn er det etter departementets oppfatning
både forsvarlig og tilrådelig å utsette
den endelige vurdering av ovennevnte spørsmål
og av utforming av mulige tiltak.
Innføring og gjennomføring av forslagene foran innebærer
ikke ubetydelige administrative ligningstekniske utfordringer for
skatteetaten. Forslaget nødvendiggjør utvikling
av skjemaer og rutiner og tilhørende systemteknisk tilrettelegging
for elektronisk rapportering og behandling av mottatte data.
Forslagene foran innebærer et tosporet system med hensyn
til behandlingen av hhv. gammel fremførbar negativ grunnrenteinntekt
pr. kraftverk som skal behandles etter gjeldende regler og negativ grunnrenteinntekt
etter samordning på skattyternivå som omfattes
av de nye regler. De ulike skatteposisjonene må holdes
atskilt og følges opp særskilt ved den skattemessige
behandlingen for inntektsåret 2007 og senere år.
Utvikling av skjemaer, systemer og rutiner må utformes
med tanke på at det tosporede system for negativ grunnrenteinntekt
vil måtte opprettholdes i mange år fremover.
Innføring av adgang til verks- og konsernintern samordning
krever tilsvarende oppfølging. Endring av grunnrentefastsettelser
ved det enkelte kraftverk for tidligere inntektsår, vil
medføre behov for mer komplekse endringsligninger for berørte
inntektsår etter de nye regler enn ved tilsvarende endring
av grunnrentefastsettelsene for det enkelte kraftverk etter gjeldende
regler.
Innføring og gjennomføring av reglene om fordeling
av samordnet positiv og negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå,
mellom skattyters enkelte kraftverk, medfører tilsvarende
behov for utvikling av nye rutiner og skjemaer. Som angitt i pkt.
21.1.6 i proposisjonen, medfører disse regler dessuten
særskilte utfordringer for skatteetaten ved endring av
ligning for tidligere inntektsår.
For iverksetting av de nye regler fra og med inntektsåret
2007 må arbeidet med utvikling av skjemaer og systemteknisk
tilrettelegging mv. måtte foretas under stort tidspress
og med behov for ekstra ressurser i løpet av inneværende år.
Det antas imidlertid at dette arbeidet vil kunne gjennomføres
i tide for innlevering av ligningsoppgavene for inntektsåret
2007, og at ytterligere tilrettelegging av systemer for selve ligningsbehandlingen
kan gjennomføres i tide for ligningsbehandlingen for inntekståret
2007.
Det er avsatt særskilte midler til nødvendig
utviklingsarbeid i budsjettet for 2008. Det knytter seg usikkerhet
til omfanget av utviklingsoppgavene, og det kan bli nødvendig
med ytterligere styrking av etatens budsjett. Departementet vil
eventuelt komme tilbake til behovet for å tilføre
skatteetaten ekstra ressurser i 2007 i forbindelse med ny saldering
av statsbudsjettet for 2007.
Skattyterne vil bli påført merarbeid som i
hovedsak vil bestå av nye beregninger knyttet til reglene om
verks- og konsernintern samordning av grunnrenteinntekt, samt beregning
av andel positiv (eventuelt negativ) grunnrenteinntekt etter samordning
for skattyterens enkelte kraftverk som har inngått i samordningen.
Disse beregninger vil imidlertid i all hovedsak være basert
på opplysninger som er rapporteringspliktige allerede etter
gjeldende rett.
Forslagene påvirker blant annet statens inntekter fra
grunnrenteskatten. For en nærmere omtale av provenyeffektene
av de foreslåtte endringene, vises det til St.prp. nr.
1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak pkt. 2.3.2.
Forslagene foran foreslås satt i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2007.
Etter gjeldende regler skal det fastsettes grunnrenteinntekt
for kraftverk med generatorer med påstemplet merkeytelse
på 5 500 kVA eller mer. Denne grensen (innslagspunktet)
ble hevet fra 1 500 kVA fra og med inntektsåret
2004. Heving av innslagspunktet til 5 500 kVA har imidlertid
gitt økte incentiver til å tilpasse størrelsen
på nye kraftverk til innslagspunktet. I praksis synes dette å ha
ført til at det bygges kraftverk med lavere installert
effekt enn det som ut i fra et samfunnsmessig perspektiv er ønskelig.
Departementet foreslår å senke grensen for
fastsetting av grunnrenteinntekt med virkning fra og med inntektsåret
2008. For eksisterende verk foreslås å gå tilbake
til den tidligere nedre grensen på 1 500 kVA, med
en overgangsregel om adgang til fastsetting av inngående
negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar 2008. Også for
nye kraftverk som settes i drift etter 1. januar 2008,
foreslår departementet en nedre grense på 1 500
kVA.
Etter departementets oppfatning er grunnrente et godt skattegrunnlag
som bør utnyttes slik at behovet for vridende skatter reduseres.
I prinsippet bør all meravkastning i kraftsektoren ilegges
grunnrenteskatt - uavhengig av verkets størrelse. Fritak
for grunnrenteskatt for små kraftverk som er lønnsomme,
innebærer i prinsippet en ren overføring til eierne som
på sikt kan gi betydelig provenytap for staten. På hvilket
nivå skatteplikten for grunnrenteinntekt skal inntre, vil
bero på en avveining av blant annet de administrative kostnadene
for skattyteren og skatteprovenyet som staten går glipp
av. I tillegg kommer hensynet til utnyttelse av vannressursene.
Dersom skattereglene bidrar til at vannressursene ikke blir utnyttet
på en samfunnsmessig forsvarlig måte, tilsier
dette at terskelen for skatteplikten må vurderes på nytt.
Som angitt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
pkt. 2.3.2, har den gjeldende grense for inntreden av grunnrenteskatteplikt
gitt økede incentiver til tilpasninger som også er
blitt utnyttet i praksis. Innslagspunktet etter gjeldende rett medfører
at betydelig grunnrente i små, men lønnsomme kraftverk
ikke kommer til beskatning.
Etter departementets vurdering bør innslagspunktet for
grunnrenteskatteplikten derfor settes betydelig lavere enn i dag.
Departementet foreslår å senke innslagspunktet for
beregning av grunnrenteinntekt fra 5 500 kVA til 1 500
kVA for eksisterende kraftverk, dvs. for kraftverk som er satt i
drift før 1. januar 2008. For eiere av kraftverk
med generatorer med påstemplet merkeytelse mellom 5 500
kVA og 1 500 kVA, og som ble satt i drift i årene
2004 til og med 2007, vil senking av innslagspunktet innebære
at de pålegges grunnrenteskatteplikt fra og med inntektsåret
2008. For eiere av kraftverk med merkeytelse i intervallet 5 500 til
1 500 kVA som ble satt i drift før 1. januar
2004, vil senking av innslagspunktet til 1 500 kVA innebære
en gjeninnføring av grunnrenteskatteplikt for vedkommende
verk.
Bakgrunnen for at det ikke foreslås ytterligere senking
av innslagspunktet for eksisterende verk, er hensynet til de administrative
kostnader som ville oppstå ved eventuell beregning av inngående
negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar 2008 i slike tilfeller, jf.
nedenfor om behov for overgangsregler.
Kraftverk som har vært i drift i år før
ikrafttredelsestidspunktet for nye regler, vil i prinsippet ha generert
grunnrente også i de forutgående driftsår.
Etter departementets oppfatning bør innføring
av grunnrenteskatt for slike verk fra og med 1. januar
2008, medføre at eier av disse kraftverk godskrives eventuell
netto negativ grunnrenteinntekt for tidligere driftsår.
Dersom slik negativ grunnrenteinntekt ikke skal kunne fremføres
mot positiv grunnrenteinntekt for verket i senere år, vil
endringsforslaget ramme for hardt sett i forhold til verk som har
vært omfattet av grunnrentebeskatningen siden oppstart/innføring
av reglene om grunnrentebeskatning i 1997. Forslaget forutsetter
med andre ord at det fastsettes overgangsregler om beregning av
inngående negativ grunnrenteinntekt til fremføring
pr. 1. januar 2008 for eksisterende kraftverk som berøres
av endringsforslaget, jf. nedenfor.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 18-3
tiende ledd slik bestemmelsen vil lyde for inntektsåret
2008 etter forslaget i pkt. 21.1 i proposisjonen.
Forslaget vil dessuten kreve endringer i forskrift 19. november
1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven
av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 18-3-3
tredje ledd.
Formålet med overgangsreglene vil være å beregne
eventuell inngående negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar
2008 til fremføring mot positiv grunnrenteinntekt i senere
inntektsår. Regelen vil bare gjelde eksisterende kraftverk
som vil få beregnet grunnrenteinntekt fra og med samme
dato som følge av endringsforslaget.
Etter departementets vurdering bør skattytere som eier
eksisterende kraftverk med påstemplet merkeytelse mellom
1 500 og 5 500 kVA, gis adgang til å beregne
og få fastsatt negativ grunnrenteinntekt for verket pr.
1. januar 2008. Ettersom regelen bare vil ha betydning
for verk som vil få beregnet netto negativ grunnrenteinntekt
over de forutgående driftsår og fordi den entydig
vil være til skattyternes fordel, antas at en obligatorisk
regel ikke er nødvendig.
Det foreslås en overgangsregel om fastsetting av inngående
negativ grunnrenteinntekt til fremføring pr. 1. januar
2008 basert på beregning av grunnrenteinntekt for verket
for hvert av de årene verket har vært i drift.
Beregning og fastsetting skal skje etter reglene i skatteloven § 18-3
annet til fjerde ledd som gis tilsvarende anvendelse så langt
de passer. Dette gjelder også reglene om renteberegning
av negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Fastsettingen
vil måtte baseres på rapportering og beregning
av rekonstruerte relevante verdier for hvert av de aktuelle tidligere
driftsår. Ved denne retrospektive fastsetting forutsettes
det at beregnet negativ grunnrenteinntekt for ett av de aktuelle
forutgående inntektsår, kan og skal fremføres
mot eventuell positiv grunnrenteinntekt beregnet for senere år,
jf. § 18-3 fjerde ledd.
Den beregnede inngående negative grunnrenteinntekt til
fremføring pr. 1. januar 2008 etter forslaget
til overgangsregel, forutsettes imidlertid ikke omfattet av reglene
for behandling av ny negativ grunnrenteinntekt etter forslaget i
avsnitt 21.1 om innføring av nøytral grunnrentebeskatning.
Fastsatt inngående negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar
2008 etter overgangsregelen, blir å behandle som gammel grunnrenteinntekt
etter gjeldende regler og vil ikke være omfattet av adgang
til samordningen mot positiv grunnrenteinntekt beregnet ved andre
kraftverk skattyter eier.
Verk som nevnt som var i drift før 1. januar
2004, vil i utgangspunktet ha fått beregnet grunnrenteinntekt
til og med inntektsåret 2003. Eventuell negativ grunnrenteinntekt
for vedkommende verk som sto til rest pr. 1. januar 2004,
foreslås lagt til grunn for den forutsatte beregning av
grunnrenteinntekten for årene 2004-2007 og vil således
også tas hensyn til ved beregning av rest inngående
negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar 2008. Utgangspunktet
om anvendelse av reglene i skatteloven § 18-3
annet til fjerde ledd, kan således baseres direkte på aktuelle
ligningsfastsettelser for disse verk for inntektsår til
og med 2003.
Ovenstående forutsettes også anvendt for kraftverk
som måtte være realisert i perioden 2004-2007. I
slike tilfeller vil ubenyttet negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar
2004 kunne overtas av ny eier av kraftverket og videreføres
ved grunnrenteberegningen etter overgangsregelen for senere år.
Det foreslås lovfestet at skattyter må fremlegge nødvendige
beregninger og fremsette krav om fastsetting av inngående
negativ grunnrenteinntekt til fremføring pr. 1. januar
2008 etter overgangsreglene, innen selvangivelsesfristen for inntektsåret
2008.
Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 18-3
tiende ledd.
Den praktiske gjennomføring av en etterfølgende beregning
og fastsetting av inngående negativ grunnrenteinntekt pr.
1. januar 2008 som foreslått, vil kreve at det
i forbindelse med selvangivelsen for inntektsåret 2008
foretas beregning av grunnrenteinntekt for de aktuelle verk for
hvert driftsår i perioden 2004-2007. Tilsvarende anvendelse
av beregningsreglene i § 18-3
annet til fjerde ledd ved rapportering og beregning for driftsår
hvor anlegget ikke har vært undergitt grunnrentebeskatning,
vil kunne medføre ulike praktiske spørsmål
og mulige behov for tilpasninger som gjennomgås i det følgende
i forhold til hvert av de enkelte av elementene som inngår
i grunnrenteinntektsberegningen etter § 18-3 annet
til fjerde ledd.
Utgangspunktet for beregning av brutto salgsinntekter er kraftverkets
faktiske produksjon, jf. § 18-3 annet ledd bokstav
a. Faktisk produksjon skal som hovedregel baseres på timesmåling
og elektronisk lagring av produksjonsdata, jf. FSFIN § 18-3-8.
Dette vil også være utgangspunktet for skattytere
som krever fastsetting av grunnrenteinntekt etter overgangsregelen.
For kraftverk som ikke er omfattet av grunnrentereglene foreligger
ikke plikt til timesmåling. Det må således
tas høyde for at ikke alle aktuelle kraftverk har gjennomført
timesmåling og elektronisk lagring av produksjonsdata for årene
2004-2007.
I FSFIN § 18-3-8 tredje ledd er det gitt anvisning på en
hjelpeteknikk for ligningsmyndighetene for tilfeller hvor produksjonsdata
ikke er tilfredsstillende dokumentert eller sannsynliggjort. Beregningsgrunnlaget
(produksjonen) kan da fastsettes ved skjønn, blant annet
på grunnlag av opplysninger fra Statnett og påstemplet
merkeytelse multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet.
Det må forutsettes at dersom skattyteren ikke har hatt
utstyr for eller faktisk ikke har foretatt timesmåling
av produksjonen i de aktuelle driftsårene i perioden 2004-2007,
må skattyterne kunne dokumentere produksjonen på "annen
måte". Skattyter vil da kunne fremlegge opplysninger av
typen som er nevnt over. Ligningsmyndighetenes fastsetting av beregningsgrunnlaget
blir å vurdere etter skjønnshjemmelen i FSFIN § 18-3-8
tredje ledd.
Ved beregning av brutto salgsinntekter etter skatteloven § 18-3
annet ledd bokstav a skal produksjonen som hovedregel verdsettes
til spotmarkedsprisen. Opplysninger om denne prisen - også for
tidligere år, er tilgjengelig hos Nord-Pool ASA. Det må således
kunne forutsettes at beregning av brutto salgsinntekter etter hovedregelen
kan rekonstrueres og dokumenteres, selv om dette kan bli relativt arbeidskrevende
for kraftverk som ikke har elektronisk lagret timesmåling
av produksjonen de aktuelle år.
I § 18-3 annet ledd annet ledd bokstav a nr.
1-3 er det gjort unntak for uttak av konsesjonskraft, leveranser
i henhold til langsiktige kontrakter og interne leveranser. Det
legges til grunn at eiere av kraftverk som kan påberope
seg disse unntaksregler, også vil kunne etterspore og dokumentere
de aktuelle verdier.
Etter § 18-3 annet ledd bokstav b skal gevinst
ved realisasjon av driftsmidler benyttet i kraftproduksjon, medtas
i brutto salgsinntekter. Slike gevinster vil også være
rapportert og behandlet i forbindelse med fastsetting av alminnelig
inntekt for eier av kraftverket for de aktuelle inntektsår.
Det antas at relevante gevinster for driftsmidler benyttet i kraftproduksjonen,
kan etterspores, dokumenteres og rapporteres i forbindelse med beregning
av grunnrenteinntekt etter forslaget til overgangsregel.
Etter § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 1-3
gis det fradrag for påløpte kostnader som har
sammenheng med produksjonen. Samtlige kostnader som er fradragsberettiget
etter denne bestemmelse, vil også være fradragsberettiget
ved beregning av alminnelig inntekt. Kostnadene vil således
ha vært rapportert til ligningsmyndighetene for de aktuelle
inntektsår. Det antas at aktuelle kostnader etter § 18-3
tredje ledd bokstav a som er påløpt i de aktuelle
tidligere inntektsår og som oppfyller vilkåret
om tilknytning til kraftproduksjonen, bør kunne identifiseres
og dokumenteres for bruk ved beregningen av grunnrenteinntekt etter
overgangsregelen.
Etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav
b gis det fradrag for en beregnet friinntekt. Friinntektsfradraget
baseres på gjennomsnittet av skattemessige verdi pr. 1. januar
og 31. desember av driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen,
multiplisert med en normrente som årlig fastsettes av departementet. Opplysninger
om de skattemessige verdier av driftsmidler som inngår
ved beregning av friinntekt, vil også være benyttet
ved fastsettelse av alminnelig inntekt for eier av kraftverket og
ved beregning av eiendomsskattegrunnlag etter skatteloven § 18-5
femte ledd. Det antas således at de aktuelle verdier som grunnlag
for beregning av friinntekt for de aktuelle tidligere inntektsår,
vil kunne identifiseres og dokumenteres for bruk i beregningen av
grunnrenteinntekt.
Etter departementets oppfatning tilsier ovennevnte gjennomgang
at det ikke er behov for generelle modifikasjoner av de utgangspunkter
for beregning av inngående negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar
2008 som er angitt i forslaget til overgangsregel. Det foreslås
likevel at departementet kan fastsette forskriftsbestemmelser med
nærmere regler om utfylling og gjennomføring.
Det forutsettes at forskriftshjemmelen vil omfatte mulig innføring
av forenklende sjablongregler om fastsetting av enkeltposter ved
beregningen som kan vise seg nødvendige på grunn
av mulige problemer med oppfyllelse og håndtering av de
alminnelige dokumentasjonskrav.
Det vises til forslag til tredje ledd i overgangsregel til skatteloven § 18-3
tiende ledd.
Enhver nedre grense for beregning av grunnrenteskatt vil skape
incentiver til tilpasning av ytelsene i verkene rundt dette nivået.
Etter departementets vurdering bør derfor den nedre grensen
ligge på et lavt nivå, slik at skadevirkningene
av tilpasninger blir minst mulig. Det vises omtale i St.prp. nr.
1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak pkt. 2.3.2.
Det foreslås imidlertid at den nedre grensen på 1 500
kVA også skal gjelde for fastsetting av grunnrenteinntekt
fra nye kraftverk, dvs. kraftverk som settes i drift fra og med
inntektsåret 2008.
For produksjon i nye kraftverk med generatorer med samlet påstemplet
merkeytelse på 1 500 kVA eller mer i inntektsåret,
skal det således fastsettes grunnrenteinntekt for første
driftsår fra og med 2008. Ettersom disse verk ikke vil
ha generert grunnrente i tidligere år, blir det ikke behov
for overgangsregler om fastsetting av eventuell inngående
negativ grunnrenteinntekt.
Også for slike nye kraftverk som blir grunnrenteskattepliktige,
vil skattyter ha plikt til å foreta timesmåling
av produksjonen, og lagre denne informasjonen på elektronisk
lesbart medium, jf. FSFIN § 18-3-8. Departementet
legger til grunn at oppfyllelse av denne plikt for nye kraftverk
som nevnt, heller ikke vil medføre vesentlige praktiske
problemer.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 18-3
tiende ledd slik bestemmelsen vil lyde for inntektsåret
2008 etter forslaget i pkt. 21.1 i proposisjonen.
På bakgrunn av opplysninger fra Norges vassdrags- og
energidirektorat, legger departementet til grunn endringsforslaget
om senking av innslagspunktet for grunnrentebeskatning av eksisterende kraftverk,
vil omfatte om lag 237 kraftverk med påstemplet merkeytelse
mellom 1 500 og 5 500 kVA som er satt i drift
før 1. januar 2008. Etter det opplyste er 162
slike kraftverk satt i drift før 2004, 11 ble satt i drift
i 2004, 7 i 2005, 31 i 2006 og 26 i 2007.
Forslaget til endringer i innslagspunktet for fastsetting av
grunnrenteinntekt i skatteloven § 18-3, medfører
administrative konsekvenser, både for skattyterne og for
skatteetaten.
For det første vil forslaget om overgangsregler om fastsetting
av inngående negativ grunnrenteinntekt pr. 1. januar
2008 for eksisterende verk som omfattes av endringen, kreve et ikke
ubetydelig merarbeid. For skatteetaten vil forslaget innebære
merarbeid i form av utvikling av skjemaer samt lignings- og systemtekniske
rutiner, både for innhenting av beregningsgrunnlag og for
kontroll og fastsetting av inngående negativ grunnrenteinntekt.
For skattyterne vil merarbeidet innebære rekonstruksjon
av verdier for tidligere inntektsår med tilhørende
nye beregninger og rapportering. Dette merarbeid vil imidlertid være
en engangsoperasjon. Skatteetaten vil kunne tilrettelegge arbeidet
i løpet av 2008. For skattyterne vil det i all hovedsak
innebære bearbeiding av allerede kjente verdier. Arbeidet
vil dertil kunne resultere i oppnåelse av skattefordeler
ved grunnrentebeskatningen i senere år.
Forslaget vil innebære dels en gjeninnføring,
dels en nyinnføring av grunnrenteskatteplikt for eiere
av kraftverk som omfattes av forslaget. Grunnrenteskatteplikt medfører
blant annet plikt til timesmåling av produksjonen. Omkostningene
ved anskaffelse av utstyr som kan håndtere dette, kan imidlertid
ikke anses uforholdsmessig store selv for mindre aktører.
Sentral ligning av kraftforetak ble innført fra og med
inntektsåret 2003, jf. forskrift 14. desember 2003
nr. 1576 om overføring av skattytere som skal svare skatt
av inntekt ved produksjon av elektrisk kraft til sentral ligning
ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Etter denne forskriften
skal skattyter som eier eller er deleier i minst ett kraftverk med
generatorer med påstemplet merkeytelse på 5 500
kVA eller mer, lignes ved Sentralskattekontoret.
Gitt at det ikke gjøres endringer i gjeldende regler om
sentral ligning av kraftforetak, vil forslaget medføre
at skattytere som bare eier kraftverk med påstemplet merkeytelse
mellom 1 500 kVA og 5 500 kVA, skal grunnrentelignes
ved sitt lokale skattekontor. Departementet legger til grunn at
det merarbeid de aktuelle skattekontorer i så fall vil
kunne bli påført, vil være begrenset
og håndterlig innenfor gitte budsjettrammer.
Endringen i innslagspunktet for fastsettelse av grunnrenteinntekt
vil ha betydning for statens skatteinntekter. Flere skattytere vil
måtte svare skatt til staten av grunnrenteinntekt på kraftproduksjon.
Eierne av de berørte kraftverkene vil således
få en økning i sine skattekostnader.
Endringen i innslagspunktet for fastsettelse av grunnrenteinntekt
antas å gi en provenyøkning på om lag
35 mill. kroner påløpt i 2008. Dette er skatter
som i all hovedsak skal betales i 2009. Det vises til nærmere
omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 2.3.2.
Departementet legger til grunn at det fra 1. januar 2008
vil bli innført en ny støtteordning for ny vannkraftproduksjon
utformet som et fast påslag pr. kWh produsert elektrisitet.
Departementet foreslår at støtte til produksjon
som nevnt, skal inngå i grunnlaget for beregning av grunnrenteinntekt
etter skatteloven § 18-3 annet ledd med virkning
fra og med inntektsåret 2008.
Den skisserte ordning med direkte driftsstøtte til produksjon
av vannkraft er ny i sitt slag. Etter departementets oppfatning
vil en slik støtteordning innebære et tillegg
til den salgspris produsentene oppnår for elektrisiteten.
En nøytral grunnrentebeskatning forutsetter at denne tilleggsinntekten
må tas med i grunnrenteberegningen for at skattegrunnlaget
skal tilsvare det reelle økonomiske resultatet fra kraftproduksjonen.
Det foreslås derfor at støtte til produksjon av
ny vannkraft som nevnt, inngår i grunnlaget for beregning
av grunnrenteinntekt for de aktuelle verk.
Det vises til forslag til ny bokstav c i § 18-3
annet ledd. Lovendringen foreslås å tre i kraft
fra og med inntektsåret 2008. Forslaget vil ikke medføre
administrative konsekvenser av betydning, verken for skattyterne
eller ligningsmyndighetene. Med driftsstøtten medregnet
i grunnlaget for grunnrenteinntekten vil provenyet fra grunnrenteskatten øke
med om lag 3 mill. kroner påløpt i 2008. De økte
skattene vil være betalbare i 2009.
Ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg
med generatorer med påstemplet merkeytelse på 10 000
kVA eller mer, gjelder særskilte regler om beregning
av minimums- og maksimumsverdier, jf. eigedomsskattelova § 8
fjerde ledd. Minimums- og maksimumsverdien beregnes ut fra fastsatte
minimums- og maksimumspriser pr. kWh som multipliseres med produksjonstall
lagt til grunn ved beregning av naturressursskatten. Ved beregning
av naturressursskatten innfases anleggets produksjon over en 7-årsperiode.
Skattedirektoratet (SKD) og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
(LVK) har pekt på at for anlegg som har vært i
drift i kortere tid enn 7 år, gir begrensningsreglene i
eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd effekter for
eiendomsskattgrunnlaget som synes utilsiktede. Dette skyldes begrensningsreglenes
kopling til den syvårige innfasing som gjelder ved beregning
av naturressursskatten. Først etter 7 produksjonsår
vil beregningene baseres på gjennomsnittet av anleggenes
faktiske produksjon over perioden.
Departementet foreslår at beregningen av minimums- og
maksimumsverdiene fristilles fra grunnlaget for naturressursskatten.
I stedet foreslås at beregningene baseres på gjennomsnitt
av faktisk produksjon over en periode på inntil 7 år.
SKD og LVK har pekt på at begrensningsreglene i eigedomsskattelova § 8
fjerde ledd har virkninger for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg
som har vært i drift i mindre enn 7 år, som synes
utilsiktede. Dette skyldes koplingen til den syvårige innfasingen
av naturressursskatten, som innebærer at beregningen i
slike tilfeller ikke baseres på gjennomsnittet av faktisk
produksjon, jf. foran.
Departementet er enig i at formålet med å kople beregningen
av minimumsverdien og maksimumsverdien til naturressursgrunnlaget,
i utgangspunktet var å treffe gjennomsnittet av anleggenes
faktiske produksjon over flere år. Det vises til ovennevnte
sitat fra Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) hvor det bl.a. heter:
"For å unngå for store variasjoner fra år
til år, bør gjennomsnittet av flere års
produksjon benyttes som beregningsgrunnlag."
Den virkning at minimums- og maksimumsverdiene beregnet etter
eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd, først
etter 7 års drift vil avspeile gjennomsnittet av anleggets
faktiske produksjon, er ikke nærmere drøftet i
forarbeidene. Etter departementets vurdering er ovennevnte effekt å anse
som utilsiktet.
SKD har pekt på at reglene om maksimumsverdi i eigedomsskattelova § 8
fjerde ledd i noen tilfeller har medført at eiendomsskattegrunnlaget
har gått betydelig ned i årene etter idriftsettelsen
av nye anlegg, sammenlignet med verdsettelsen før anlegget
er satt i drift, jf. skatteloven § 18-5 sjette
ledd.
Som nevnt er utgangspunktet for verdsettelse etter § 18-5
første til fjerde ledd antatt salgsverdi, basert på en
avkastningsverdivurdering. Også når det gjelder
kraftanlegg under bygging er verdsettelse lik omsetningsverdien
den overordnede norm jf. skatteloven § 4-1. Verdsettelse
lik investert kapital etter skatteloven § 18-5
sjette ledd er en hjelpeteknikk for å fastsette verdien
for anlegg under bygging. Regelen er for øvrig en videreføring
av tidligere takseringspraksis.
Hensikten med minimums- og maksimumsverdiene er å etablere
en nedre og en øvre grense for eiendomsskattetaksten. Formålet
tilsier ikke at minimums- og maksimumsverdiene må fases
inn over en periode som går utover den periode anlegget
faktisk har vært i drift.
Som følge av dette foreslår departementet en
lovendring der beregningen av minimums- og maksimumsverdiene fristilles
fra innfasingen av grunnlaget for naturressursskatten. Henvisningen
til grunnlaget for naturressursskatten i eigedomsskattelova § 8 fjerde
ledd tas ut, og erstattes med en henvisning til vedkommende kraftanleggs
faktiske produksjon over en periode på maksimalt 7 år.
Forslaget innebærer at i de tilfeller kraftanlegget har
vært i drift i færre enn 7 år, blir gjennomsnittet
for de faktiske produksjonsårene å legge til grunn.
Departementet foreslår at lovendringen skal tre i kraft
med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2008. Dette
innebærer at forslaget vil kunne få virkning for
eiendomsskatt som skrives ut i 2008. Forslaget vil således
kunne påvirke den betalbare eiendomsskatten fra og med
eiendomsskatteåret 2008. Det vises til forslag til endring
i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 8
fjerde ledd.
Etter departementets vurdering vil ikke forslaget til endringer
i eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd medføre
administrative konsekvenser av vesentlig betydning for de eiendomsskattepliktige
eller kommunene som skattekreditor. Iverksetting med virkning for
eiendomsskatteåret 2008 vil imidlertid innebære
noe merarbeid i forbindelse første gangs anvendelse av
nye regler.
Departementet forutsetter at opplysninger om kraftverkenes årsproduksjon,
slik dette fremgår av skjema til selvangivelsen, fortsatt
kan benyttes ved beregningen av minimums- og maksimumsverdiene. Ved
beregning av eiendomsskattegrunnlaget for eiendomsskatteåret
2008 vil skattemyndighetene måtte foreta nødvendig
beregninger basert på allerede innleverte oppgaver. Dette
arbeidet vil måtte foretas raskt og i forbindelse med ligningen
for inntektsåret 2006 og vil dertil måtte foretas
manuelt. SKD i samråd med Sentralskattekontoret for storbedrifter,
har imidlertid angitt at korrigerte eiendomsskattegrunnlag vil kunne
bli meddelt kommunene i midten av januar 2008. Videre er
angitt at både kraftanleggseierne og kommunene vil kunne
bli underrettet om fastsettelsene i brevs form innen samme tidspunkt.
Dertil må skattemyndighetene påregne noe merarbeid
i forbindelse med utvikling av nye rutiner for beregning av eiendomsskattegrunnlaget
etter forslaget.
Den foreslåtte endringen vil kun ha betydning for eiendomsskatten
for kommuner med nye kraftanlegg med installert effekt på 10 000
kVA eller mer og hvor slike kraftanlegg har vært i drift
mindre enn 7 år, dvs. anlegg som er satt i drift etter år
2001. I tillegg vil den bare berøre kommuner med anlegg
som nevnt, som i tillegg er eller ville vært berørt
av gjeldende regler om beregning av minimums- eller maksimumsverdi.
Etter de opplysninger departementet har tilgang til, vil lovendringen
få betydning for i alt 17 kraftanlegg som er under bygging
eller er satt i drift etter 2001. Betydningen for eiendomsskattegrunnlaget
i de berørte kommunene avhenger blant annet av når på året
nye verk settes i drift, utviklingen i kraftprisene og om de berørte
verkene betaler eiendomsskatt etter minimums- eller maksimumssatsene.
På grunn av de høye kraftprisene de senere år,
har færre kraftanlegg fått fastsatt eiendomsskattegrunnlaget
etter minimumssatsen. Økningen i eiendomsskatten som følge
av forslaget kan skjønnsmessig anslås til inntil 25
mill. kroner i 2008 for de berørte kommunene samlet.
Eierne av de berørte kraftanleggene vil på sin side
få en økning i sine skattekostnader. Eiendomsskatten
er en fradragsberettiget kostnad både ved fastsettelsen
av grunnrenteinntekten og ved fastsettelse av alminnelig inntekt,
jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nr.
2 og § 6-15. De økte skattekostnadene
fra eiendomsskatten vil i en viss utstrekning oppveies av disse
fradragene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag til endring i skatteloven III § 18-3
første, fjerde, femte, sjette, syvende og niende ledd, § 18-5
tredje ledd, skatteloven VI § 18-3 annet ledd
ny bokstav c og overgangsregler i skatteloven XI og forslag til
endring i eigedomsskattelova II.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til endring i skatteloven VI § 18-3
tiende ledd.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om
endringer i kraftverksbeskatningen. Flertallet vil
peke på de innspill som er mottatt i høringsprosessen
fra bl.a. Småkraftforeninga og Energibedriftenes Landsforening. Flertallet viser
videre til Regjeringens uttrykte målsetting om en sterk
satsing på ny fornybar energi med samlet mål om
30 TWh i økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
fra 2001 til 2016.
Flertallet ber Regjeringen om å legge
fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging
av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Spesielt ber flertallet om å få tilbakemelding
på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig
fornuftig opprusting, fornying og bygging av anlegg for fornybar
kraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til Regjeringens forslag om å redusere nedre grense for å betale
grunnrenteskatt ned til 1 500 kVA. På samme måte
som fremtredende stortingsrepresentanter fra bl.a. Senterpartiet
uttalte da budsjettet ble fremlagt, så mener også disse
medlemmer at Regjeringens forslag vil hindre tilgangen av
fornybar energi gjennom å redusere incitamentene for etablering,
utvidelser og lønnsom drift av småkraftverk.
Disse medlemmer har merket seg at bl.a. lederen
i Stortingets næringskomité har som mål
for partiet og Regjeringen å legge til rette for småkraftverk
og minikraftverk over hele landet og at man da må ha en
skattepolitikk som legger til rette for det. En slik politikk vil
få helhjertet støtte fra Høyre og Venstre,
men i påvente av at slike uttalelser får gjennomslag
i Regjeringens politikk gjennom langdryge vurderinger, vil disse
medlemmer gå inn for en ordning i grunnskatteberegningen
hvor all produksjon gjøres skattepliktig for grunnrenteskatt,
men med et minstefradrag tilsvarende en installert effekt på 5 500
kVA.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
I grunnrenteinntekt fastsatt etter bestemmelsene foran, skal
det trekkes fra et minstefradrag tilsvarende installert effekt på 5 500 kVA.
Minstefradraget kan ikke overstige markedsverdien av kraftverkets faktiske
produksjon det enkelte år. Departementet kan fastsette
nærmere regler i forskrift.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over forslaget fra Regjeringen om å øke
kraftverksbeskatningen. Disse medlemmer er opptatt
av å legge til rette for nye mini-, micro- og småkraftverk.
Med denne skatteskjerpelsen har Regjeringen totalt sett svekket
rammebetingelsene for nye kraftverk. Dette er svært uheldig
både i forhold til verdiskaping, distriktsbosetting og
miljø. Disse medlemmer vil derfor stemme
mot denne skatteskjerpelsen.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil som
en følge av provenynøytraliteten i forslaget foreslå at
satsen for grunnrentebeskatningen heves med 3,5 pst., og viser til
merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går
imot Regjeringens forslag til endringer i kraftverkbeskatning, med
unntak av forslaget om økt grunnrentesats, og viser til
merknad fra dette medlem i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2007-2008), pkt. 4.4.2.2.2.