Til Odelstinget
Departementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer
petroleumsskatteloven. Forslaget innebærer at utgifter
til erverv av rørledning og produksjonsinnretning kan avskrives
skattemessig med inntil 331/3 pst. pr. år når
formålet, etter godkjent plan for utbygging og drift og
anlegg og drift etter petroleumsloven, er produksjon og rørledningstransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala
nedkjølingsanlegg.
Ved realisasjon av slike driftsmidler blir det foreslått
at gevinst inntektsføres med minst 331/3 pst.
pr. år. Tilsvarende tap vil bli fradragsberettiget med
inntil 331/3 pst. pr. år.
Lovforslaget innebærer at utgifter til erverv av slike
driftsmidler kommer raskere til fradrag enn det som følger
av gjeldende regler i petroleumsskatteloven. Etter de alminnelige
reglene kan utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning
avskrives skattemessig med inntil 162/3 pst. pr. år.
Ved realisasjon skal gevinst inntektsføres med minst 162/3 pst.
pr. år. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil
162/3 pst. pr. år.
Statoil og de andre rettighetshaverne har i lengre tid vurdert
utvinning av gassreserver i feltene Snøhvit, Askeladd og
Albatross, heretter kalt Snøhvit eller Snøhvitfeltet,
i Barentshavet. Snøhvit ligger langt fra markedene, og
langt fra eksisterende infrastruktur i form av rørledning
for transport av gassen til eksportmarkedene. Gassen er derfor planlagt
ilandført på Melkøya via rørledning
og nedkjølt i et storskala nedkjølingsanlegg,
LNG-anlegg, hvorfra gassen fraktes med skip til markedene.
På vegne av rettighetshaverne i Snøhvit sendte Statoil
21. september 2001 plan for utbygging, anlegg og drift av Snøhvit
LNG til Olje- og energidepartementet. Planen bygger blant annet
på at det gjennomføres endringer i petroleumsskatteloven
i tråd med forslagene i denne proposisjonen.
Snøhvitprosjektet består av utbygging av de
nevnte feltene, rørledning til land samt mottaksanlegg,
forbehandlingsanlegg og LNG-fabrikk med tilhørende lager
og utskipningsfasiliteter på Melkøya ved Hammerfest.
Prosjektet har en investeringsramme på 35,2 mrd. 2001-kroner,
inklusiv en prosjektreserve på 1 mrd. 2001-kroner.
Brønnstrømmen fra feltene vil bli transportert
til land via rørledning til Melkøya utenfor Hammerfest.
I mottaksanlegget på land vil kondensatet skilles ut og
overføres til lagertank for utskipning. Videre vil man
skille ut monoetylenglykol (MEG) for gjenbruk. Resterende hydrokarboner
går inn i LNG-fabrikken etter at vann og CO2 er fjernet.
CO2 fra brønnstrømmen reinjiseres i Snøhvitfeltet.
LNG-fabrikken produserer nedkjølt, flytende naturgass (LNG),
kondensat og LPG (våtgass). Landanlegget er prosjektert
med et selvforsynt energisystem, der noe av den ilandførte
gassen brukes til kraftproduksjon og energi til nedkjølingen.
Produktene skipes videre til markedene i dedikerte produktskip.
En utbygging av Snøhvitfeltet vil være den
første utbygging av petroleumsforekomster i Barentshavet. Utbyggingen
vil medføre etablering av infrastruktur i området
som vil kunne lette utvinning av andre gassforekomster i denne delen
av den norske kontinentalsokkelen.
I forbindelse med en mulig utbygging av Snøhvit har
Finansdepartementet vurdert de skattemessige rammebetingelsene for
feltutbygginger som forutsetter bygging av nytt storskala LNG-anlegg.
Departementet sendte 13. september 2001 ut brev med forslag til
mulige endringer i petroleumsskatteloven med svarfrist 20. september
2001, se nærmere punkt 3 i proposisjonen .
En utbygging av Snøhvit vil åpne Barentshavet for
petroleumsaktivitet. Utbyggingen vil gi mulighet for økt
ressursutnyttelse av gass i Barentshavområdet. Den vil
gi regionale virkninger både med hensyn til arbeidsplasser,
infrastruktur og næringsvirksomhet.
Det er ikke tidligere bygd storskala LNG-anlegg i Norge. Departementet
antar at storskala LNG-teknologi særlig er aktuelt ved
utbygging der feltene ligger langt fra markedene og langt fra allerede
etablerte gassrørledninger.
De foreslåtte lovendringene skal gjelde generelt for
erverv av rørledning og produksjonsinnretning med storskala
nedkjølingsanlegg som faller inn under petroleumsskatteloven.
De vil dermed også gjelde senere utbygging av storskala
LNG-anlegg andre steder der slik nedkjølingsteknologi vil
vise seg interessant. Endringene er vurdert og funnet å være
i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Driftsmidler som omfattes av forslaget til petroleumsskatteloven § 3
bokstav b nytt tredje punktum, må for det første
være «rørledning og produksjonsinnretninger
med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning»,
jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav b annet punktum.
Det er videre et vilkår for at de foreslåtte
reglene skal komme til anvendelse, at driftsmidlet omfattes av godkjent
plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til
anlegg og drift etter petroleumsloven der formålet er produksjon
og rørledningstransport av gass som skal nedkjøles
til flytende form i «nytt storskala» nedkjølingsanlegg.
Anlegget må både være «nytt» og ha «storskala» format.
Hvert driftsmiddel må etter sitt formål i henhold
til fremlagte planer oppfylle lovens vilkår på selvstendig
grunnlag.
LNG-anlegg som i henhold til vedtak av Finansdepartementet etter
petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd faller innenfor petroleumsskattelovens
virkeområde, anses i petroleumsskattelovens forstand som
del av rørledningen med mottaksanlegg på land,
jf. petroleumsskatteforskriften § 8 annet ledd første
punktum, og omfattes dermed av den nye bestemmelsen. Dette gjelder
også om den endelige tillatelsen til bygging og drift av
anlegget gis i medhold av annen lovgivning enn petroleumsloven,
så lenge anlegget inngår i prosjektbeskrivelsen
i plan etter petroleumsloven der formålet er produksjon
og rørtransport av gass som skal nedkjøles til
flytende form.
Når det gjelder kravet til «storskala» nedkjølingsanlegg,
legger departementet til grunn at en produksjonskapasitet på minimum
fire milliarder Sm3/år vil kvalifisere til å falle
innenfor loven. Det kan være aktuelt i fremtiden å presisere
nærmere begrepet «storskala» i forskrift.
En slik forskrift kan i tilfelle gis med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8
tredje ledd.
Med «nytt» anlegg menes for det første
anlegg der plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift etter
petroleumsloven er godkjent etter 1. januar 2001, jf. lovens ikrafttredelsesbestemmelse.
Eventuelle senere tilleggsinvesteringer på anlegget som
ligger innenfor den godkjente planen for utbygging og drift og planen
for anlegg og drift, vil også omfattes.
En utbygging av eksisterende anlegg i et omfang som krever ny
plan for utbygging og drift eller særskilt tillatelse til
anlegg og drift, vil kunne anses som et nytt storskala anlegg hvis
tilleggsutbyggingen oppfyller lovens vilkår på selvstendig
grunnlag. Det kan for eksempel være tilfelle dersom økt
utvinning gjør det nødvendig med nytt prosesstog
av tilstrekkelig kapasitet innen et eksisterende LNG-anlegg.
Kravet til «nytt storskala» nedkjølingsanlegg
vil medføre at for eksempel et nytt satellittfelt som kobles opp
mot allerede eksisterende LNG-anlegg uten kapasitetsutbygging, ikke
faller innenfor reglene. Det vil da ikke bli bygget storskala nedkjølingsanlegg.
Et slikt satellittfelt nyter godt av allerede eksisterende infrastruktur,
og har ikke egne ekstraordinære kostnader til investering
i LNG-anlegg.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å fremme
en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i petroleumslovens
virkeområde, herunder bestemmelser om andre rettighetshaveres
bruk av innretninger.
De foreslåtte endringene vil ikke komme til anvendelse
ved feltutbygging der det bygges nedkjølingsanlegg i mindre
skala eller på nedkjølingsanlegg som ikke er omfattet
av petroleumsskatteloven.
Forslaget til § 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum
gjelder ved gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av driftsmidler
som har vært avskrevet etter § 3 bokstav b nytt
tredje punktum. Endringen i denne bestemmelsen er nødvendig
for å få symmetri mellom avskrivningsreglene og
gevinstbeskatningsreglene.
Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning
for utgifter pådratt etter 2000 for driftsmiddel som er
omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbygging og drift og
plan for anlegg og drift godkjent etter 2000.
For øvrig vil departementet ved behov kunne gi forskrift
til gjennomføring og utfylling av det nye avskrivningsregimet,
jf. petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.
Etter anmodning fra Statoil har Finansdepartementet 19. juni
2001 truffet vedtak om den nærmere avgrensning av området
for skattlegging etter petroleumsskatteloven. Etter vedtaket vil
LNG-anlegget på Melkøya falle utenfor petroleumsskattelovens
virkeområde. Departementet forutsetter at rettighetshaverne
ber om omgjøring av dette vedtaket, slik at omhandlede
driftsmidler kommer inn under petroleumsskatteloven som en del av
driftsmidler for utvinning og rørledningstransport.
Forslaget innebærer blant annet at avskrivningssatsen
for investeringer i forbindelse med produksjon og rørtransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form dobles fra
162/3 pst. til 331/3 pst. Dette innebærer
at investeringene i forbindelse med produksjon og rørtransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form, blir nedskrevet
over 3 år i stedet for 6 år i de ordinære
reglene i petroleumsskatteloven. Endringen i avskrivningstiden vil
gi lavere skatteinntekter for staten de tre første årene
og tilsvarende høyere de tre neste årene. Dette
innebærer et nåverditap for staten og en tilsvarende
gevinst for selskapene. Hvor stort dette nåverditapet
er, avhenger av hvilken diskonteringsrente som blir lagt til grunn.
Med en tilnærmet risikofri diskonteringsrente utgjør
nåverditapet av endrede avskrivningsregler isolert sett
noe over 4 pst. av samlede investeringer (målt som nåverdi).
Forslaget antas ikke å få vesentlige administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein A. Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn
og Bjørg Tørresdal, fra Venstre, May Britt Vihovde,
og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til Finansdepartementets
vurderinger og forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
vil sterkt fraråde den foreslåtte endringen i
petroleumsskatteloven. Forslaget representerer en form for skattedumping
som er et eklatant brudd med hele tankegangen og lovteksten i petroleumsskatteloven.
I tillegg taler alle argumenter knyttet til miljø og ressursforvaltning
mot at Barentshavet med dette skal åpnes for kommersiell
petroleumsaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og komiteens medlem fra Senterpartiet, Morten Lund, viser
til at Stortinget like før sommeren vedtok revisjonen av
petroleumsskatteloven, etter en omfattende og grundig behandling.
Hovedprinsippet i skattelovgivingen er at det som er lønnsomt
før skatt skal være lønnsomt etter skatt,
og at det som er ulønnsomt før skatt skal være ulønnsomt
etter skatt. Dette prinsippet fravikes i den første saken
Stortinget får til behandling, der flere tvilsomme skattegrep
gjør et ulønnsomt prosjekt lønnsomt.
Ved å endre avskrivingssatsen fra 162/3 til 331/3
pst. gis oljeselskapene en betydelig skattelette. Departementet
oppgir nåverdien av denne skattesubsidien til å være
1,4 mrd. kroner ved bruk av en risikofri diskonteringsrente på 4
pst. Dette er halvparten av det avkastningskravet for eksempel Statoil
i sin alminnelighet benytter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse grep gir en skattelette på oppimot 2 mrd.
kroner. Det er videre grunn til å understreke at de knep
man her benytter kun kan benyttes fordi dette antakelig er det eneste LNG-anlegget
som er aktuelt i Norge. Hvis andre anlegg er aktuelle må de
naturlig nok få samme spesialbehandling. Videre er det
etter disse medlemmers oppfatning tvilsomt om de
endrede skatteregler for dette prosjektet er i overensstemmelse
med de alminnelige konkurranseregler Norge er forpliktet av. Disse
medlemmer vil videre advare mot den presedensvirkning de
foreslåtte endringene og framgangsmåte kan få.
Disse medlemmer vil i tillegg understreke de samfunnsmessige
kostnadene det øvrige samfunnsliv må dekke inn
ved et utslipp på anslagsvis 0,9 millioner tonn CO2. Dette
samfunnsregnskapet oppgir departementet i brev av 18. oktober 2001
til SVs stortingsgruppe, kan være så høyt
som 890 mill. kroner ved at alle reduksjoner i andre utslipp skal
tas nasjonalt. Hvis det blir enighet om kjøp av kvoter
for CO2-utslipp vil samfunnskostnaden bli om lag 360 mill. kroner.
Disse kostnadene må bæres av det øvrige
Norge.
Disse medlemmer viser videre til at alle faginstanser
innen miljø og fiskeriforvaltning advarer sterkt mot å realisere
Snøhvit-utbyggingen. Barentshavet er et av de viktigste
gyteområdene for torsk, og utslipp eller andre miljøproblemer
kan få katastrofale følger i et så sårbart
miljø. Det er i tillegg ikke foretatt noen miljøanalyse
knyttet til kommersiell petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sterkt
advare mot å trikse med petroleumsskatteloven for å få gjennomført
et prosjekt som aldri bør realiseres, og derfor gå imot
de foreslåtte skatteendringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
uenig i at det skal gjøres så store endringer
i rammevilkår for utbygging av et enkelt anlegg så kort
tid etter at prinsippene er fastsatt i en egen behandling i Stortinget.
En slik praksis vil kunne føre til at andre utbyggere vil
bli fristet til å prøve det samme.
Dette medlem vil vise til at Senterpartiet ikke har
tatt stilling til utbygging ved de tidligere behandlinger i Stortinget.
Det foreligger nå meget sterke innvendinger fra faginstanser
innen miljø og fiskeriforvaltning mot en utbygging. Dette
gjelder både de manglende miljøanalysene og de
konsekvensutredninger som må foretas før Barentshavet åpnes
for kommersiell petroleumsvirksomhet. På det nåværende
tidspunkt vil dette medlem advare sterkt mot at utbygging blir
igangsatt. Dette medlem vil minne om at en utbygging
i nær framtid synes å forutsette at det også må bygges
et sterkt forurensende gasskraftverk i tillegg til de som allerede
har fått klarsignal.
Komiteen viser til proposisjonen og
til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
(petroleumsskatteloven)
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:
§ 3 bokstav b nytt tredje punktum
skal lyde:
Utgifter til erverv av driftsmidler som nevnt
i foregående punktum kan kreves avskrevet med inntil 331/3
pst. pr. år fra og med det år utgiften er pådratt,
når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging
og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter
petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling
av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala
nedkjølingsanlegg.
Gjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 bokstav
b første ledd tredje punktum skal gevinst inntektsføres
med minst 331/3 pst. pr. år og tap være
tilsvarende fradragsberettiget.
Gjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
II
Endringene trer i kraft straks
med virkning for utgifter pådratt fra og med inntektsåret
2001 til erverv av driftsmiddel omfattet av prosjekt beskrevet i
plan for utbygging og drift og anlegg og drift etter petroleumsloven
godkjent etter utgangen av 2000.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. november 2001
Siv Jensen |
Torbjørn Hansen |
Ingebrigt S. Sørfonn |
leder |
ordfører |
sekretær |