Departementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer
petroleumsskatteloven. Forslaget innebærer at utgifter
til erverv av rørledning og produksjonsinnretning kan avskrives
skattemessig med inntil 331/3 pst. pr. år når
formålet, etter godkjent plan for utbygging og drift og
anlegg og drift etter petroleumsloven, er produksjon og rørledningstransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala
nedkjølingsanlegg.
Ved realisasjon av slike driftsmidler blir det foreslått
at gevinst inntektsføres med minst 331/3 pst.
pr. år. Tilsvarende tap vil bli fradragsberettiget med
inntil 331/3 pst. pr. år.
Lovforslaget innebærer at utgifter til erverv av slike
driftsmidler kommer raskere til fradrag enn det som følger
av gjeldende regler i petroleumsskatteloven. Etter de alminnelige
reglene kan utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning
avskrives skattemessig med inntil 162/3 pst. pr. år.
Ved realisasjon skal gevinst inntektsføres med minst 162/3 pst.
pr. år. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil
162/3 pst. pr. år.
Statoil og de andre rettighetshaverne har i lengre tid vurdert
utvinning av gassreserver i feltene Snøhvit, Askeladd og
Albatross, heretter kalt Snøhvit eller Snøhvitfeltet,
i Barentshavet. Snøhvit ligger langt fra markedene, og
langt fra eksisterende infrastruktur i form av rørledning
for transport av gassen til eksportmarkedene. Gassen er derfor planlagt
ilandført på Melkøya via rørledning
og nedkjølt i et storskala nedkjølingsanlegg,
LNG-anlegg, hvorfra gassen fraktes med skip til markedene.
På vegne av rettighetshaverne i Snøhvit sendte Statoil
21. september 2001 plan for utbygging, anlegg og drift av Snøhvit
LNG til Olje- og energidepartementet. Planen bygger blant annet
på at det gjennomføres endringer i petroleumsskatteloven
i tråd med forslagene i denne proposisjonen.
Snøhvitprosjektet består av utbygging av de
nevnte feltene, rørledning til land samt mottaksanlegg,
forbehandlingsanlegg og LNG-fabrikk med tilhørende lager
og utskipningsfasiliteter på Melkøya ved Hammerfest.
Prosjektet har en investeringsramme på 35,2 mrd. 2001-kroner,
inklusiv en prosjektreserve på 1 mrd. 2001-kroner.
Brønnstrømmen fra feltene vil bli transportert
til land via rørledning til Melkøya utenfor Hammerfest.
I mottaksanlegget på land vil kondensatet skilles ut og
overføres til lagertank for utskipning. Videre vil man
skille ut monoetylenglykol (MEG) for gjenbruk. Resterende hydrokarboner
går inn i LNG-fabrikken etter at vann og CO2 er fjernet.
CO2 fra brønnstrømmen reinjiseres i Snøhvitfeltet.
LNG-fabrikken produserer nedkjølt, flytende naturgass (LNG),
kondensat og LPG (våtgass). Landanlegget er prosjektert
med et selvforsynt energisystem, der noe av den ilandførte
gassen brukes til kraftproduksjon og energi til nedkjølingen.
Produktene skipes videre til markedene i dedikerte produktskip.
En utbygging av Snøhvitfeltet vil være den
første utbygging av petroleumsforekomster i Barentshavet. Utbyggingen
vil medføre etablering av infrastruktur i området
som vil kunne lette utvinning av andre gassforekomster i denne delen
av den norske kontinentalsokkelen.
I forbindelse med en mulig utbygging av Snøhvit har
Finansdepartementet vurdert de skattemessige rammebetingelsene for
feltutbygginger som forutsetter bygging av nytt storskala LNG-anlegg.
Departementet sendte 13. september 2001 ut brev med forslag til
mulige endringer i petroleumsskatteloven med svarfrist 20. september
2001, se nærmere punkt 3 i proposisjonen .
En utbygging av Snøhvit vil åpne Barentshavet for
petroleumsaktivitet. Utbyggingen vil gi mulighet for økt
ressursutnyttelse av gass i Barentshavområdet. Den vil
gi regionale virkninger både med hensyn til arbeidsplasser,
infrastruktur og næringsvirksomhet.
Det er ikke tidligere bygd storskala LNG-anlegg i Norge. Departementet
antar at storskala LNG-teknologi særlig er aktuelt ved
utbygging der feltene ligger langt fra markedene og langt fra allerede
etablerte gassrørledninger.
De foreslåtte lovendringene skal gjelde generelt for
erverv av rørledning og produksjonsinnretning med storskala
nedkjølingsanlegg som faller inn under petroleumsskatteloven.
De vil dermed også gjelde senere utbygging av storskala
LNG-anlegg andre steder der slik nedkjølingsteknologi vil
vise seg interessant. Endringene er vurdert og funnet å være
i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Driftsmidler som omfattes av forslaget til petroleumsskatteloven § 3
bokstav b nytt tredje punktum, må for det første
være «rørledning og produksjonsinnretninger
med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning»,
jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav b annet punktum.
Det er videre et vilkår for at de foreslåtte
reglene skal komme til anvendelse, at driftsmidlet omfattes av godkjent
plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til
anlegg og drift etter petroleumsloven der formålet er produksjon
og rørledningstransport av gass som skal nedkjøles
til flytende form i «nytt storskala» nedkjølingsanlegg.
Anlegget må både være «nytt» og ha «storskala» format.
Hvert driftsmiddel må etter sitt formål i henhold
til fremlagte planer oppfylle lovens vilkår på selvstendig
grunnlag.
LNG-anlegg som i henhold til vedtak av Finansdepartementet etter
petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd faller innenfor petroleumsskattelovens
virkeområde, anses i petroleumsskattelovens forstand som
del av rørledningen med mottaksanlegg på land,
jf. petroleumsskatteforskriften § 8 annet ledd første
punktum, og omfattes dermed av den nye bestemmelsen. Dette gjelder
også om den endelige tillatelsen til bygging og drift av
anlegget gis i medhold av annen lovgivning enn petroleumsloven,
så lenge anlegget inngår i prosjektbeskrivelsen
i plan etter petroleumsloven der formålet er produksjon
og rørtransport av gass som skal nedkjøles til
flytende form.
Når det gjelder kravet til «storskala» nedkjølingsanlegg,
legger departementet til grunn at en produksjonskapasitet på minimum
fire milliarder Sm3/år vil kvalifisere til å falle
innenfor loven. Det kan være aktuelt i fremtiden å presisere
nærmere begrepet «storskala» i forskrift.
En slik forskrift kan i tilfelle gis med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8
tredje ledd.
Med «nytt» anlegg menes for det første
anlegg der plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift etter
petroleumsloven er godkjent etter 1. januar 2001, jf. lovens ikrafttredelsesbestemmelse.
Eventuelle senere tilleggsinvesteringer på anlegget som
ligger innenfor den godkjente planen for utbygging og drift og planen
for anlegg og drift, vil også omfattes.
En utbygging av eksisterende anlegg i et omfang som krever ny
plan for utbygging og drift eller særskilt tillatelse til
anlegg og drift, vil kunne anses som et nytt storskala anlegg hvis
tilleggsutbyggingen oppfyller lovens vilkår på selvstendig
grunnlag. Det kan for eksempel være tilfelle dersom økt
utvinning gjør det nødvendig med nytt prosesstog
av tilstrekkelig kapasitet innen et eksisterende LNG-anlegg.
Kravet til «nytt storskala» nedkjølingsanlegg
vil medføre at for eksempel et nytt satellittfelt som kobles opp
mot allerede eksisterende LNG-anlegg uten kapasitetsutbygging, ikke
faller innenfor reglene. Det vil da ikke bli bygget storskala nedkjølingsanlegg.
Et slikt satellittfelt nyter godt av allerede eksisterende infrastruktur,
og har ikke egne ekstraordinære kostnader til investering
i LNG-anlegg.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å fremme
en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i petroleumslovens
virkeområde, herunder bestemmelser om andre rettighetshaveres
bruk av innretninger.
De foreslåtte endringene vil ikke komme til anvendelse
ved feltutbygging der det bygges nedkjølingsanlegg i mindre
skala eller på nedkjølingsanlegg som ikke er omfattet
av petroleumsskatteloven.
Forslaget til § 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum
gjelder ved gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av driftsmidler
som har vært avskrevet etter § 3 bokstav b nytt
tredje punktum. Endringen i denne bestemmelsen er nødvendig
for å få symmetri mellom avskrivningsreglene og
gevinstbeskatningsreglene.
Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning
for utgifter pådratt etter 2000 for driftsmiddel som er
omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbygging og drift og
plan for anlegg og drift godkjent etter 2000.
For øvrig vil departementet ved behov kunne gi forskrift
til gjennomføring og utfylling av det nye avskrivningsregimet,
jf. petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.
Etter anmodning fra Statoil har Finansdepartementet 19. juni
2001 truffet vedtak om den nærmere avgrensning av området
for skattlegging etter petroleumsskatteloven. Etter vedtaket vil
LNG-anlegget på Melkøya falle utenfor petroleumsskattelovens
virkeområde. Departementet forutsetter at rettighetshaverne
ber om omgjøring av dette vedtaket, slik at omhandlede
driftsmidler kommer inn under petroleumsskatteloven som en del av
driftsmidler for utvinning og rørledningstransport.
Forslaget innebærer blant annet at avskrivningssatsen
for investeringer i forbindelse med produksjon og rørtransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form dobles fra
162/3 pst. til 331/3 pst. Dette innebærer
at investeringene i forbindelse med produksjon og rørtransport
av gass som skal nedkjøles til flytende form, blir nedskrevet
over 3 år i stedet for 6 år i de ordinære
reglene i petroleumsskatteloven. Endringen i avskrivningstiden vil
gi lavere skatteinntekter for staten de tre første årene
og tilsvarende høyere de tre neste årene. Dette
innebærer et nåverditap for staten og en tilsvarende
gevinst for selskapene. Hvor stort dette nåverditapet
er, avhenger av hvilken diskonteringsrente som blir lagt til grunn.
Med en tilnærmet risikofri diskonteringsrente utgjør
nåverditapet av endrede avskrivningsregler isolert sett
noe over 4 pst. av samlede investeringer (målt som nåverdi).
Forslaget antas ikke å få vesentlige administrative konsekvenser.