7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007-2008)

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder: Stønad ved fødsel og adopsjon, Arbeidsliv, Sosiale formål og Stønad ved helsetjenester, med en samlet foreslått bevilgning på 257 988,5 mill. kroner for 2008. Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser. Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2008 anslått til 196 171,2 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, samt enkelte mindre inntekter. Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2008 på 61 817,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 15 528,6 mill. kroner for 2008, jf. vedtak II, Folketrygden.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 61 817 262 000 kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VIII under pkt. B Rammeområde 21 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre alle en pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet, pensjon til etterlatte og til barn under 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgavene mener disse medlemmer at Folketrygden bør løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket til nevnte formål. For å oppnå dette vil Fremskrittspartiet overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av finansieringen av helse- og omsorgstjenestene slik at den blir et statlig ansvar utbetalt gjennom Folketrygden. Finansieringen skal skje ved hjelp av stykkpris (DRG = diagnoserelaterte grupper og RUG = resource utilization groups) som utbetales direkte til dekning av den tjeneste som ytes overfor den respektive bruker. Ytelsen skal ikke være en kontantytelse som utbetales til brukeren, slik enkelte synes å ha fått inntrykk av.

Folketrygden ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av 17. juni 1966. Folketrygden omfatter i dag ytelser ved sykdom, rehabilitering, uførhet og arbeidsledighet. Også ytelser til enslige forsørgere og etterlatte omfattes, samt ytelser ved fødsel. Folketrygdens ytelser til helsetjenester, refusjon av egenbetaling osv. utgjør ca. 20 mrd. kroner i 2007. Til sosiale formål bevilges ca. 207 mrd. kroner, til arbeidslivsrelaterte ytelser ca. 7 mrd. kroner og til foreldre ca. 11 mrd. kroner. i 2007.

Folketrygdens samlede budsjett for 2008 er på ca. 259 mrd. kroner.

Folketrygdens ytelser til uførhet har hatt en betydelig økning fra 2004 da utgiftene beløp seg til ca. 42 mrd. kroner. I budsjettet for 2008 forutsettes tallet å øke til ca. 55 mrd. kroner. Antallet uførepensjonister var i 2005 ca. 300 000, i 2008 anslår Regjeringen antallet å være 339 000.

Folketrygdens alderspensjon har en utgiftsside på ca. 101 mrd. kroner i 2008 og omfatter ca. 642 000 personer.

Disse medlemmer fremmer i sitt alternative budsjett for 2008 forslag om å øke ytelsene til dem med de laveste pensjonene med 13 000 kroner fra 1. mai 2008. Dermed vil ytelsen komme over OECDs definerte fattigdomsgrense.

Våren 2005 vedtok Stortinget en velferdsreform der Arbeidsmarkedsetaten og Trygdeetaten slås sammen til en statlig etat som kalles NAV (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning). Kommunenes sosialtjeneste skal være en integrert del av NAV-kontorene slik at brukerne skal ha ett sted å henvende seg når de har behov for assistanse, ytelser og veiledning i helse- og sosialsaker. Disse medlemmer har, i mange år, vært talspersoner for en slik reform og mener den vil bidra til betydelig bedre tjenester, og enklere saksbehandling for brukerne dersom den blir gjennomført i tråd med intensjonene. Det er imidlertid en betydelig mangel ved reformen at ikke også sosialkontorene innlemmes i den statlige etaten, men forblir et kommunalt ansvar.