Folketrygden inngår som en ordinær
del av statsbudsjettframlegget. Folketrygdens utgifter omfatter
følgende programområder: Stønad ved fødsel
og adopsjon, Arbeidsliv, Sosiale formål og Stønad
ved helsetjenester, med en samlet foreslått bevilgning
på 257 988,5 mill. kroner for 2008. Folketrygdens
utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget
på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten
er for 2008 anslått til 196 171,2 mill. kroner,
med følgende hovedelementer: Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift,
samt enkelte mindre inntekter. Differansen mellom folketrygdens
utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov
for folketrygden i 2008 på 61 817,3 mill. kroner.
En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut
gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene
eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10
tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer
fra staten er anslått til 15 528,6 mill. kroner
for 2008, jf. vedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg til at statstilskudd
til finansiering av folketrygden gis med 61 817 262 000
kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd
fra staten, jf. forslag til vedtak VIII under pkt. B Rammeområde
21 i kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre
alle en pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet, pensjon
til etterlatte og til barn under 18 år hvis en eller begge
foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre
alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved
sykdom. Disse hovedoppgavene mener disse medlemmer at
Folketrygden bør løse på en slik måte
at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke
reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden
bør derfor være øremerket til nevnte
formål. For å oppnå dette vil Fremskrittspartiet
overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden
til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske
prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk
støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.
Disse medlemmer ønsker
en omlegging av finansieringen av helse- og omsorgstjenestene slik
at den blir et statlig ansvar utbetalt gjennom Folketrygden. Finansieringen
skal skje ved hjelp av stykkpris (DRG = diagnoserelaterte
grupper og RUG = resource utilization groups) som utbetales
direkte til dekning av den tjeneste som ytes overfor den respektive
bruker. Ytelsen skal ikke være en kontantytelse som utbetales til
brukeren, slik enkelte synes å ha fått inntrykk
av.
Folketrygden ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven
av 17. juni 1966. Folketrygden omfatter i dag ytelser ved
sykdom, rehabilitering, uførhet og arbeidsledighet. Også ytelser
til enslige forsørgere og etterlatte omfattes, samt ytelser
ved fødsel. Folketrygdens ytelser til helsetjenester, refusjon
av egenbetaling osv. utgjør ca. 20 mrd. kroner i 2007.
Til sosiale formål bevilges ca. 207 mrd. kroner, til arbeidslivsrelaterte ytelser
ca. 7 mrd. kroner og til foreldre ca. 11 mrd. kroner. i 2007.
Folketrygdens samlede budsjett for 2008 er på ca. 259
mrd. kroner.
Folketrygdens ytelser til uførhet har
hatt en betydelig økning fra 2004 da utgiftene beløp
seg til ca. 42 mrd. kroner. I budsjettet for 2008 forutsettes tallet å øke
til ca. 55 mrd. kroner. Antallet uførepensjonister var
i 2005 ca. 300 000, i 2008 anslår Regjeringen
antallet å være 339 000.
Folketrygdens alderspensjon har en utgiftsside
på ca. 101 mrd. kroner i 2008 og omfatter ca. 642 000
personer.
Disse medlemmer fremmer i sitt
alternative budsjett for 2008 forslag om å øke
ytelsene til dem med de laveste pensjonene med 13 000 kroner
fra 1. mai 2008. Dermed vil ytelsen komme over OECDs definerte
fattigdomsgrense.
Våren 2005 vedtok Stortinget en velferdsreform
der Arbeidsmarkedsetaten og Trygdeetaten slås sammen til en
statlig etat som kalles NAV (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning).
Kommunenes sosialtjeneste skal være en integrert del av
NAV-kontorene slik at brukerne skal ha ett sted å henvende
seg når de har behov for assistanse, ytelser og veiledning
i helse- og sosialsaker. Disse medlemmer har, i mange år,
vært talspersoner for en slik reform og mener den vil bidra
til betydelig bedre tjenester, og enklere saksbehandling for brukerne
dersom den blir gjennomført i tråd med intensjonene.
Det er imidlertid en betydelig mangel ved reformen at ikke også sosialkontorene
innlemmes i den statlige etaten, men forblir et kommunalt ansvar.