Hadia Tajik (A): Hvordan vil statsråden beskrive dagens status med tanke på at det kan lages «deep fakes» av politikere, myndighetspersoner eller opinionsdannere med formål om å påvirke samfunnsdebatten, og hvilke huller ser hun i lov- og regelverk med hensyn til dette?
Grunngiving
Nylig kunne vi lese nyhetsmeldinger om at Dansk Folkeparti har laget en såkalt «deep fake» av statsminister Mette Frederiksen, der KI-versjonen av statsministeren forfektet standpunkter den ekte personen ikke har. Partiformannen i DF hevdet «at det er satire» (Politiken, 29.04.). Det er ikke vanskelig å se for seg tilsvarende skje i Norge, for eksempel i opptakten til et valg, eller når kontroversielle politiske saker skal tas stilling til. Identitetskrenkelser er allerede forbudt etter straffeloven, og krever forsett om «uberettiget vinning» eller å «påføre en annen tap eller ulempe». Det er ikke like opplagt at skyldkravet i tilstrekkelig grad er oppfylt dersom identitetskrenkelsen hevdes å være satirisk. NOU 2022:9 fra Ytringsfrihetskommisjonen drøftet i begrenset grad konsekvensene som «deep fakes» kan ha på offentlig debatt og beslutningstagning. Kjernen i ytringsfriheten er de politiske ytringene, som nettopp er ment å ta stilling til, kommentere eller påvirke samfunnsstyrelsen. Å beskytte dette kan noen ganger kreve aktive reguleringer, jf Grunnlovens § 100 sjette ledd: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Statsråden har vært tydelig på at vi har et godt, teknologinøytralt regelverk, men saken i Danmark reiser spørsmålet om vi bør gjennomføre ytterlige tiltak.