Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:1954 (2023-2024)
Innlevert: 02.05.2024
Sendt: 02.05.2024
Besvart: 08.05.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Hvordan vil statsråden beskrive dagens status med tanke på at det kan lages «deep fakes» av politikere, myndighetspersoner eller opinionsdannere med formål om å påvirke samfunnsdebatten, og hvilke huller ser hun i lov- og regelverk med hensyn til dette?

Begrunnelse

Nylig kunne vi lese nyhetsmeldinger om at Dansk Folkeparti har laget en såkalt «deep fake» av statsminister Mette Frederiksen, der KI-versjonen av statsministeren forfektet standpunkter den ekte personen ikke har. Partiformannen i DF hevdet «at det er satire» (Politiken, 29.04.). Det er ikke vanskelig å se for seg tilsvarende skje i Norge, for eksempel i opptakten til et valg, eller når kontroversielle politiske saker skal tas stilling til. Identitetskrenkelser er allerede forbudt etter straffeloven, og krever forsett om «uberettiget vinning» eller å «påføre en annen tap eller ulempe». Det er ikke like opplagt at skyldkravet i tilstrekkelig grad er oppfylt dersom identitetskrenkelsen hevdes å være satirisk. NOU 2022:9 fra Ytringsfrihetskommisjonen drøftet i begrenset grad konsekvensene som «deep fakes» kan ha på offentlig debatt og beslutningstagning. Kjernen i ytringsfriheten er de politiske ytringene, som nettopp er ment å ta stilling til, kommentere eller påvirke samfunnsstyrelsen. Å beskytte dette kan noen ganger kreve aktive reguleringer, jf. Grunnlovens § 100 sjette ledd:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

Statsråden har vært tydelig på at vi har et godt, teknologinøytralt regelverk, men saken i Danmark reiser spørsmålet om vi bør gjennomføre ytterlige tiltak.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Jeg er enig med representanten Tajik at bruk av kunstig intelligens på denne måten, som vi nylig så i Danmark, kan ha konsekvenser for demokratiet og kan skape tvil om hva som er ekte meningsytringer. Det vil alltid være lov med satire og underholdning, også på politikeres bekostning, men en slik bruk kan i ytterste konsekvens undergrave tilliten til vårt politiske system, og også til teknologien.
I Norge har vi et godt, teknologinøytralt regelverk. Deepfakes reguleres allerede av personopplysningsloven, åndsverksloven og straffeloven. Samtidig arbeider vi nå med å få på plass en rask prosess for å innføre EUs KI-forordning i norsk lov. KI-forordningen inneholder bestemmelser (artikkel 50) som stiller krav om tydelig merking av deep fakes. Det sies også noe om avveininger mot kulturelle uttrykk i denne artikkelen i forordningen.
Den nye KI-forordningen vil bli endelig behandlet av EU-rådet 21. mai, og etter dette venter vi rask publisering i EUs Official Journal. Mens denne prosessen pågår i EU har jeg allerede satt i gang en utredning som skal gi en anbefaling om etablering av ny nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av KI-forordningen. Dette vil også omfatte mulige klageordninger. Utredningen skal leveres før sommeren. Mitt embetsverk har også innledet dialog med våre EØS-partnere om å bli enig om en smidig prosess for innlemming av forordningen i EØS-avtalen.
Forordningen om Digital Markets Act (DSA) gjelder allerede i EU. Vi arbeider med å få den innført i Norge. Det er nylig blitt kjent at EU-kommisjonen har innledet en formell prosedyre mot Meta under DSA, med anklager om at Facebook og Instagram bryter forordningen gjennom blant annet å tillate villedende markedsføring av politisk innhold. Dette gir håp om at de store plattformene skjerper sin praksis på dette området, særlig i forbindelse med valg.
Stortinget har ellers flere ganger stilt spørsmål om behovet for ny nasjonal regulering utover KI-forordningen. Regjeringen etablerte høsten 2023 en arbeidsgruppe som både skulle vurdere rettidig innføring av KI-forordningen i Norge, og i hvilken grad det var behov for ytterligere nasjonal regulering. Gruppen la fram sin rapport for regjeringen i november 2023. Når det gjelder reguleringsbehov utover det som vil følge av KI-forordningen, understreker arbeidsgruppen at norsk lovgivning i all hovedsak er teknologinøytral. Arbeidsgruppen peker på enkelte mulige reguleringsbehov, herunder eventuelle behov for lovhjemler som legger til rette for innsamling og bruk av personopplysninger til utvikling eller bruk av KI-systemer. Det pekes også på at de enkelte sektorene har et særlig ansvar for å identifisere eventuelle reguleringsbehov som følger av utviklingen innen KI i egen sektor. Dette er arbeid regjeringen følger opp fortløpende.