Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Terje Kollbotn (R): Vil statsråden ta initiativ til eit regelverk ved alle statlege innkjøp og oppdrag der firma med landsdekkande norske tariffavtalar har fortrinn og at dette skal vere hovedregelen?

Grunngiving

Før årets tariffoppgjer er det store forventningar om auka kjøpekraft for fagorganiserte.
Samstundes opplever mange ein tøffare kvardag og ein hardare konkurranse innan fleire bransjar, t.d. bygg- og anleggsbransjen. Mange firma og verksemder med landsdekkande norske tariffavtalar og høg organisasjonsgrad risikerer å tape i konkurransen om oppdrag. Eit uorganisert arbeidsliv og sosial dumping blir ofte resultatet.
I den seinere tid er det avdekka at dette også skjer ved offentlege innkjøp og oppdrag, både i kommunar, fylkeskommunar og i statleg regi.
Statlege verksemder som Statbygg, Statnett, Statkraft, Statens Vegvesen og andre inngått framleis kontraktar i statleg regi utan at krav om tariffavtale blir prioritert.

Svar

Tonje Brenna: Det norske arbeidslivet skal være seriøst og preget av trygghet og forutsigbarhet for alle parter. Det er viktig at det offentlige går foran og sørger for at ansatte hos leverandørene har skikkelige arbeidsforhold, og det å stille krav i offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å bidra til dette. Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer har derfor siden 2008 vært omfattet av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. Forskriften krever blant annet at oppdragsgivere i tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter skal innta kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer kravene i forskrifter om allmenngjort tariffavtale. For områder hvor forskrift om allmenngjort tariffavtale ikke gjelder, skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Oppdragsgiver skal også kontrollere at dette følges opp. Formålet med forskriften er å sørge for at alle arbeidstakere, inkludert de som er uorganisert, har tilstrekkelig gode lønns- og arbeidsvilkår.
Regjeringen har nylig utarbeidet en Norgesmodell for offentlige anskaffelser med nye nasjonale seriøsitetskrav for å motvirke sosial dumping og arbeidslivkriminalitet. Noen av tiltakene i Norgesmodellen er at offentlige oppdragsgivere må stille krav om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort. Regjeringen har også satt ned et lovutvalg for å revidere anskaffelsesregelverket, noe som har resultert i NOU 2023: 26. Den videre jobben inkluderer blant annet å få på plass et bedre og forenklet regelverk knyttet til offentlige anskaffelser, noe som vil gjøre det enklere å føre kontroll med at reglene blir overholdt. Dette vil på sikt føre til styrkede rettigheter for arbeidstakerne.
Vi har dessuten flere forskjellige virkemidler for å motvirke sosial dumping på et bredere plan. Allmenngjøringsloven åpner for eksempel for at Tariffnemnda kan allmenngjøre tariffavtaler på landsbasis for ulike sektorer, dersom vilkårene for dette er oppfylt. I dag finnes allmenngjorte tariffavtaler i ni ulike bransjer. Formålet med allmenngjøringen er nettopp å beskytte arbeidstakere mot sosial dumping, spesielt innenfor sektorer som er særlig utsatte for dette. I tillegg la regjeringen fram handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet høsten 2022. Regjeringen har også foreslått og stortinget vedtatt en tydeliggjøring av arbeidstakerbegrepet og tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Regjeringen vil også vurdere justeringer i regelverket for å styrke allmenngjøringsordningen.
Jeg mener at dagens regelverk er innrettet mot det å sørge for at arbeidstakere som jobber på offentlige prosjekter har gode lønns- og arbeidsvilkår. Jeg vil derfor avvente effekten av de samlede tiltakene som jeg her har redegjort for, før jeg ser nærmere på eventuelle nye regler.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Terje Kollbotn (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar