Grunngiving

Årets budsjettforlik er i hovedsak finansiert med en betydelig anslagsendring som ikke fremkom av det budsjettet regjeringen opprinnelig la frem for Stortinget. Det er ikke uvanlig at anslagsendringer bidrar til å skape rom for utgiftsøkninger når en mindretallsregjering skal inngå budsjettforlik i Stortinget. Tidligere er det imidlertid eksempler på at dette har skjedd ved at partier på Stortinget har stilt budsjettspørsmål som regjeringen deretter har besvart. På den måten ble regjeringens svar formelt sendt Stortinget. Dermed ble svaret også tilgjengelig for offentligheten, det inngikk i Stortingets offisielle dokumenter og det konstitusjonelle ansvaret for opplysningene fulgte av de vanlige reglene om forholdet mellom Stortinget og regjeringen. Dette er viktig dersom Stortinget senere har behov for å komme tilbake til saken.
Opplysningen om anslagsendringen til årets budsjettforlik ble formidlet på e-post fra en statssekretær til en stortingsrepresentant fra regjeringspartiene og deretter sendt videre til øvrige partier på e-post. Informasjonen fremgår ikke som vedlegg til komitéinnstillingen i form av rettebrev e.l., da regjeringspartiene - som i fjor - brøt avgivelsesfristen. Opplysningen er heller ikke formelt sendt Stortinget som svar på budsjettspørsmål eller som svar på skriftlig spørsmål. Opplysningen er dessuten ikke signert av en statsråd, slik all korrespondanse med Stortinget skal være. Dette reiser spørsmål om hvem som har det konstitusjonelle ansvaret for vesentlig informasjon som Stortinget har basert sitt vedtak på.
Statsministeren og Statsministerens kontor har en viktig rolle i å påse at regjeringen ivaretar sin konstitusjonelle rolle overfor Stortinget. Ifølge oppslag i mediene og bilder publisert på sosiale medier, foregikk årets budsjettforhandlinger på Statsministerens kontor. Jeg legger derfor til grunn statsministeren var vel kjent med inndekningen og måten den ble formidlet til Stortinget på.