Tage Pettersen (H): Hvordan vil statsråden sikre at Forbrukertilsynet har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å følge opp åpenhetsloven, herunder å realitetsbehandle klagesaker knyttet til virksomheter som ikke følger lovens krav?
Grunngiving
Åpenhetsloven har nå virket i snart ett år. 30. juni når vi en historisk milepæl: selskapenes redegjørelse for deres aktsomhetsvurderinger offentliggjøres for første gang. Forbrukertilsynet har i startfasen prioritert ressurser til å veilede virksomheter til å utføre gode aktsomhetsvurderinger og rapportere i henhold til åpenhetslovens krav.
Men tilsynet skal også håndtere klagesaker rettet mot virksomheter som ikke møter lovens innsynskrav. Det kan dreie seg om “enhver” sin rett til informasjon fra en virksomhet om hvordan den håndterer negative konsekvenser som har kommet til syne gjennom aktsomhetsvurderingene. Det kan også handle om virksomheter som ikke overholder kravet om å svare “skriftlig, dekkende og forståelig” eller som ikke svarer innenfor den fastsatte tidsfristen.
Det at loven gir mulighet for å klage inn virksomheter til tilsynet, har en skjerpende effekt på lovens formål om å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Per i dag er det rundt 15 klager på virksomheter som venter på Forbrukertilsynets realitetsbehandling. Til tross for at det har gått opptil ni måneder har det p.t. ikke vært fattet noen avgjørelser i disse sakene. Det gjelder blant annet Klassekampen som har klaget inn Bring, organisasjonen Framtiden i våre hender sin klage på IKEA og Dagens Næringsliv som har en klage rettet mot Statskraft. Dette er alle store selskaper som det er legitimt å knytte høye forventninger til når det gjelder åpenhetslovens krav, og derfor særlig viktig å kvittere ut så raskt som mulig i en klageprosess.