Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2521 (2022-2023)
Innlevert: 13.06.2023
Sendt: 13.06.2023
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 20.06.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvordan vil statsråden sikre at Forbrukertilsynet har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å følge opp åpenhetsloven, herunder å realitetsbehandle klagesaker knyttet til virksomheter som ikke følger lovens krav?

Begrunnelse

Åpenhetsloven har nå virket i snart ett år. 30. juni når vi en historisk milepæl: selskapenes redegjørelse for deres aktsomhetsvurderinger offentliggjøres for første gang. Forbrukertilsynet har i startfasen prioritert ressurser til å veilede virksomheter til å utføre gode aktsomhetsvurderinger og rapportere i henhold til åpenhetslovens krav.
Men tilsynet skal også håndtere klagesaker rettet mot virksomheter som ikke møter lovens innsynskrav. Det kan dreie seg om “enhver” sin rett til informasjon fra en virksomhet om hvordan den håndterer negative konsekvenser som har kommet til syne gjennom aktsomhetsvurderingene. Det kan også handle om virksomheter som ikke overholder kravet om å svare “skriftlig, dekkende og forståelig” eller som ikke svarer innenfor den fastsatte tidsfristen.
Det at loven gir mulighet for å klage inn virksomheter til tilsynet, har en skjerpende effekt på lovens formål om å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Per i dag er det rundt 15 klager på virksomheter som venter på Forbrukertilsynets realitetsbehandling. Til tross for at det har gått opptil ni måneder har det p.t. ikke vært fattet noen avgjørelser i disse sakene. Det gjelder blant annet Klassekampen som har klaget inn Bring, organisasjonen Framtiden i våre hender sin klage på IKEA og Dagens Næringsliv som har en klage rettet mot Statskraft. Dette er alle store selskaper som det er legitimt å knytte høye forventninger til når det gjelder åpenhetslovens krav, og derfor særlig viktig å kvittere ut så raskt som mulig i en klageprosess.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Openheitslova har snart verka i eit år, og selskapa som lova gjeld for skal innan 30. juni for fyrste gong publisere rapportar om kva dei gjer for å sikre ansvarlege leverandørkjeder. I ei undersøking som Kontaktpunktet for Ansvarleg Næringsliv og Forbrukartilsynet gjennomførte i januar kjem det fram at det framleis er mange som ikkje er kjende med openheitslova. Forbrukartilsynet rettleier verksemdene om pliktene i lova. I tillegg til å gi omfattande rettleiing på nettsida si, deltek tilsynet på aktuelle møte, og held eigne webinar og føredrag. Virke og NHO har mykje kontakt med verksemdene og speler viktige roller i å gjere lova kjend hos medlemmane sine. Tilsynet har dei seinaste månadene merka ei betydeleg auka interesse for å få rettleiing.
Etter openheitslova har forbrukarar og andre krav på å få informasjon om kva verksemdene gjer for å undersøke, førebygge og reparere brot på menneskerettar og arbeidstakarrettar. Dersom verksemdene ikkje gir tilstrekkeleg informasjon om dette kan dei som er ute etter informasjon klage til Forbrukartilsynet, som er tilsynsorgan.
Forbrukartilsynet rapporterer at det hittil har vore få slike klager, men at klagene som no er til handsaming tek mykje tid og ressursar. Fleire av desse sakene reiser spørsmål om kor langt retten på informasjon etter openheitslova går. Dette krev grundige vurderingar frå Forbrukartilsynet.
Eg er samd med representanten i at klagesaker som reiser viktige prinsipielle spørsmål bør handsamast så raskt som mogleg. Eg er trygg på at Forbrukartilsynet arbeider godt med openheitslova, og at tilsynet gjer gode prioriteringar i tilsynsarbeidet sitt. Barne- og familiedepartementet har tett fagleg kontakt med tilsynet i tillegg til den ordinære styringsdialogen. Regjeringa styrka Forbrukartilsynet med 10 millionar kroner til tilsyn og rettleiing etter openheitslova frå 2022. Eg viser også til at regjeringa har styrkt Forbrukartilsynet med 3 millionar kroner i revidert nasjonalbudsjett i 2023 for at tilsynet skal ha tilstrekkeleg kapasitet til arbeidet med regelverksutvikling og tilsyn med strømmarknaden. Dette vil gjere den totale ressurssituasjonen i tilsynet betre.
Eg ser fram til å lese aktsemdrapportane som verksemdene skal publisere innan 30. juni, og på denne måten få vite meir om korleis norske verksemder arbeider for å tryggje leverandørkjedene sine.