Morten Wold (FrP): Dersom statsråden har tenkt å gjøre et drastisk inngrep i næringsfriheten og regelrett forby enkelte norske bedrifter gjennom forbudet mot fjernsalg av tobakksvarer, hvilke kompensasjonsordninger har statsråden lagt til grunn for bedrifter som har forpliktelser i form av ansettelsesforhold, maskinpark og varelager?
Grunngiving
I punkt 4.2 i Folkehelsemeldingen under ny nasjonal tobakksstrategi har regjeringen lagt frem følgende forslag:
«Innføre forbod mot fjernsal av tobakksvarer m.m. og vurdere innstrammingar i krava til spesialforretningar for å redusere reklameeffekten.»
Denne teksten betyr i praksis at flere norske bedrifter vil bli forbudt ved norsk lov. Eksempler på dette er Snusbonden som har tatt opp konkurransen mot svenskproduserte snusprodukter, ved å dyrke og produsere snus i Norge. I tillegg gjelder en bedrift som Snus365, som er en helnorsk bedrift med ni ansatte, som også vil bli nedlagt med dette forbudet.
Bedrifter som nå driver med salg over nett har betydelig varelager, de har også gjerne maskiner de har langvarige kontrakter knyttet til – de har også faste ansatte med rettigheter. Alt dette innebærer langsiktige forpliktelser eierne av bedriften sitter med, og som de har garantert for – gjerne gjennom mye innsats over lang tid, investeringer av egne sparepenger og lån tatt opp i privat regi.
Det er en langvarig sedvane og rettspraksis i Norge for at dersom staten griper inn i markeder, spesielt når det går utover næringsfriheten, skal det naturlig nok tilbys rettferdig kompensasjon. Det ferskeste eksempelet på en slik sak var forbudet mot pelsdyrnæringen.
Det er også naturlig å vurdere eventuelle omstillingsmidler, ettersom store investeringer er gjort på et tidspunkt hvor rammevilkårene tilsa noe helt annet enn det regjeringen uten forvarsel har lagt frem.
Jeg regner med det er grundig vurdert fra statsråden hvilke ordninger som skal slå inn for eventuell omstilling for bedriftene det gjelder, og naturlig nok kompensasjonsordninger.