Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2088 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 28.04.2023
Besvart: 08.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Dersom statsråden har tenkt å gjøre et drastisk inngrep i næringsfriheten og regelrett forby enkelte norske bedrifter gjennom forbudet mot fjernsalg av tobakksvarer, hvilke kompensasjonsordninger har statsråden lagt til grunn for bedrifter som har forpliktelser i form av ansettelsesforhold, maskinpark og varelager?

Begrunnelse

I punkt 4.2 i Folkehelsemeldingen under ny nasjonal tobakksstrategi har regjeringen lagt frem følgende forslag:

«Innføre forbod mot fjernsal av tobakksvarer m.m. og vurdere innstrammingar i krava til spesialforretningar for å redusere reklameeffekten.»

Denne teksten betyr i praksis at flere norske bedrifter vil bli forbudt ved norsk lov. Eksempler på dette er Snusbonden som har tatt opp konkurransen mot svenskproduserte snusprodukter, ved å dyrke og produsere snus i Norge. I tillegg gjelder en bedrift som Snus365, som er en helnorsk bedrift med ni ansatte, som også vil bli nedlagt med dette forbudet.
Bedrifter som nå driver med salg over nett har betydelig varelager, de har også gjerne maskiner de har langvarige kontrakter knyttet til – de har også faste ansatte med rettigheter. Alt dette innebærer langsiktige forpliktelser eierne av bedriften sitter med, og som de har garantert for – gjerne gjennom mye innsats over lang tid, investeringer av egne sparepenger og lån tatt opp i privat regi.
Det er en langvarig sedvane og rettspraksis i Norge for at dersom staten griper inn i markeder, spesielt når det går utover næringsfriheten, skal det naturlig nok tilbys rettferdig kompensasjon. Det ferskeste eksempelet på en slik sak var forbudet mot pelsdyrnæringen.
Det er også naturlig å vurdere eventuelle omstillingsmidler, ettersom store investeringer er gjort på et tidspunkt hvor rammevilkårene tilsa noe helt annet enn det regjeringen uten forvarsel har lagt frem.
Jeg regner med det er grundig vurdert fra statsråden hvilke ordninger som skal slå inn for eventuell omstilling for bedriftene det gjelder, og naturlig nok kompensasjonsordninger.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge, og fører hvert år til rundt 5000 dødsfall som kunne vært forebygget.
Regjeringen lanserte 31. mars 2023 en ny tobakksstrategi, som del av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.
Regjeringen er spesielt opptatt av å verne barn og unge mot nikotinavhengighet og tilhørende helserisiko. Vi har i strategien oppstilt mål om at bruk av tobakksvarer mv. skal være under fem prosent i alle alders- og utdanningsgrupper, at alle som er født i 2010 eller senere skal være tobakksfrie og at tilgangen til tobakksvarer mv. skal reduseres vesentlig.
For å kunne oppnå disse målene må det iverksettes tiltak som reduserer bruken av og tilgangen til tobakksvarer mv. Et av tiltakene vi vil foreslå er et forbud mot nettsalg. Flertallet av EU-landene har innført slikt forbud, og en rapport fra EU-kommisjonen i 2021 viser at de landene som ikke har forbud opplever store utfordringer med alderskontroll ved nettsalg.
Representanten er bekymret for konsekvensene av et forbud for tobakksindustrien og etterspør kompensasjonsordninger etter modell av pelsdyrforbudet. Det er forunderlig at representanten er mer opptatt av et svært begrenset antall arbeidsplasser i en næring Stortinget har vedtatt at vi på sikt skal utfase, enn av de store helse- og miljøskader som tobakkssalg og -produksjon medfører.
Som det er utførlig redegjort for i Prop. 99 L (2018–2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr, vurderte Lovavdelingen at pelsdyrbøndene ikke hadde noe rettskrav på kompensasjon. Stortinget vedtok likevel en kompensasjonsordning av rimelighetsgrunner. Det er etter mitt syn ikke aktuelt med noen tilsvarende kompensasjonsordning for tobakksindustrien.
Representanten påstår at bransjen har gjort investeringer i nettsalg av tobakksvarer «på et tidspunkt hvor rammevilkårene tilsa noe helt annet enn det regjeringen uten forvarsel har lagt frem». Dette medfører ikke riktighet. Norge har siden 1970-tallet arbeidet målrettet for å redusere bruken av tobakksvarer, og tobakksskadeloven har siden 2013 oppstilt et mål om et tobakksfritt samfunn. Det har vært en uttalt tverrpolitisk enighet om at utfasingen av tobakksepidemien skulle skje gjennom stadig nye innstramninger i lovverket, kombinert med andre tobakksforebyggende tiltak.
Forrige regjering uttalte i Prop. 142 L (2015–2016) Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) at det på det tidspunktet foregikk lite nettsalg av tobakksvarer, men at utviklingen skulle følges «for å vurdere om det er behov for et forbud på sikt». Omfanget av nettsalg av tobakksvarer mv. har økt kraftig de siste årene, og regjeringen mener derfor at tidspunktet nå er inne for å innføre et forbud. Dette er også i tråd med WHOs tobakkskonvensjon og protokollen mot ulovlig handel med tobakk, som begge anbefaler forbud mot nettsalg for å unngå tobakksreklame på nett, redusere tilgjengeligheten for mindreårige og hindre omsetning av ulovlige tobakksvarer. Det kan således ikke hevdes at «rammevilkårene» for tobakksindustrien har vært uklare eller gitt forventninger om positive fremtidsutsikter.
Departementet arbeider for tiden med et forslag til lovendring som vil sendes på offentlig høring på vanlig måte. Jeg ser for øvrig frem til Stortingets behandling av folkehelse-meldingen og håper på full tilslutning til regjeringens forslag til tiltak for at vi skal kunne oppnå målet om en tobakksfri generasjon.