Geir Jørgensen (R): Har statsråden sørget for at tidligere vedtatt statsstøtte eller risikoavlastning følger med krav om moderasjon i lønn, bonuser og andre honorarer, og vil statsråden sørge for at slike krav følger med i framtiden?
Grunngiving
Selskapet Freyr ønsker å bygge batterifabrikk på Mo i Rana. Selskapet er registrert i Luxembourg. De er børsnotert i New York og største eier er USAs nest største ikke-børsnoterte selskap, Koch Industries. Selskapet har fått 200 millioner i statsstøtte fra Enova og Innovasjon Norge, før selskapet sommeren 2022 fikk 4 milliarder i lånegaranti fra Norsk Eksportfinansiering (Eksfin). Selskapet har 212 ansatte ifølge siste årsrapport, og driver enda ingen batterifabrikk. Likevel har styre og administrerende direktør fått store summer fra selskapet, summer som de fleste vanlige folk bare kan drømme om. Lønn og bonus fra selskapet til administrerende direktør var i 2021 27 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Styret fikk i 2022 honorarer verdt 60 millioner samlet, ifølge årsrapporten. Finansavisen har skrevet om dette. Det er fordelt slik at styreleder fikk nærmere 20 millioner, et styremedlem nærmere 10 millioner og de fleste andre styremedlemmer over 5 millioner.
Næringsministeren har, i eierskapsmeldingen og andre sammenhenger, varslet tøffe grep mot overdrevne topplederlønninger og styrehonorarer og for moderasjon der staten har eierskap. Det er en viktig og nødvendig innsats. Men dette eksempelet viser at det samme ikke skjer i private selskaper hvor fellesskapet stiller opp med betydelige midler. I en tid hvor det er planlagt at staten skal stille opp med store summer i såkalt risikoavlastning til private selskaper er det urovekkende. En lånegaranti, slik som den Freyr har fått, er jo reelt en verdioverføring til eierne fra fellesskapet. En slik verdioverføring bør ha vilkår ved seg.