Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1776 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 23.03.2023
Besvart: 30.03.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Har statsråden sørget for at tidligere vedtatt statsstøtte eller risikoavlastning følger med krav om moderasjon i lønn, bonuser og andre honorarer, og vil statsråden sørge for at slike krav følger med i framtiden?

Begrunnelse

Selskapet Freyr ønsker å bygge batterifabrikk på Mo i Rana. Selskapet er registrert i Luxembourg. De er børsnotert i New York og største eier er USAs nest største ikke-børsnoterte selskap, Koch Industries. Selskapet har fått 200 millioner i statsstøtte fra Enova og Innovasjon Norge, før selskapet sommeren 2022 fikk 4 milliarder i lånegaranti fra Norsk Eksportfinansiering (Eksfin). Selskapet har 212 ansatte ifølge siste årsrapport, og driver enda ingen batterifabrikk. Likevel har styre og administrerende direktør fått store summer fra selskapet, summer som de fleste vanlige folk bare kan drømme om. Lønn og bonus fra selskapet til administrerende direktør var i 2021 27 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Styret fikk i 2022 honorarer verdt 60 millioner samlet, ifølge årsrapporten. Finansavisen har skrevet om dette. Det er fordelt slik at styreleder fikk nærmere 20 millioner, et styremedlem nærmere 10 millioner og de fleste andre styremedlemmer over 5 millioner.
Næringsministeren har, i eierskapsmeldingen og andre sammenhenger, varslet tøffe grep mot overdrevne topplederlønninger og styrehonorarer og for moderasjon der staten har eierskap. Det er en viktig og nødvendig innsats. Men dette eksempelet viser at det samme ikke skjer i private selskaper hvor fellesskapet stiller opp med betydelige midler. I en tid hvor det er planlagt at staten skal stille opp med store summer i såkalt risikoavlastning til private selskaper er det urovekkende. En lånegaranti, slik som den Freyr har fått, er jo reelt en verdioverføring til eierne fra fellesskapet. En slik verdioverføring bør ha vilkår ved seg.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er ingen hemmelighet at jeg mener at selskaper, både de som er eid av offentlige og private, bør vise moderasjon når det gjelder lederlønninger. For private bedrifter er det selskapene selv som må vurdere hvordan overskuddet fra virksomheten skal fordeles, herunder avlønning og godtgjørelse for ledere og styret.
Når det offentlige bidrar med ulike former for støtte til næringslivet, for eksempel gjennom Eksfin, Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller Siva, er det for å oppnå noe som næringslivet ellers ikke ville gjort. Det kan for eksempel være banebrytende forskning, finansiering av nye produkter eller tjenester eller grønne investeringer som ikke ville sett dagens lys uten offentlig støtte.
Når det er sagt, vil all offentlig støtte være støtte til eierne av selskapene. Derfor må statlige støtteordninger være godt begrunnet og ha et klart mål for hva som skal oppnås med støtten.
Det er ikke slik at staten kan eller bør regulere alle deler av bedrifters valg selv om de benytter seg av offentlige ordninger. Jeg håper og tror at de aller fleste virksomhetene som mottar midler eller støtte fra virkemiddelapparatet tar inn over seg at slik støtte fra fellesskapet må forvaltes på en fornuftig måte og i tråd med formålet med støtten.