Grunngiving

Dette handler om hvorvidt statsråden aksepterer forskjellig tilgang på anerkjent og anbefalt behandling til pasienter som bor forskjellige steder i landet. I september stilte jeg spørsmål om det var riktig at en pasient med tiltagende Pompes sykdom skal kunne nektes behandling når de fremste ekspertene i landet gir råd om å starte behandling. Spesialistene på Rikshospitalet har i likhet med vurderinger av de seks andre med denne diagnosen, uttalt at pasienten kan ha nytte av denne helsehjelpen og anbefaler denne. Etter denne utredningen har det lokale helseforetaket gitt pasienten avslag på å starte behandling som Rikshospitalet har anbefalt. Den faglige vurderingen fra vårt fremste fagmiljø er satt til side av et helseforetak uten egen erfaring om denne spesielle sykdommen. Dette samtidig som andre pasienter med samme diagnoser boende andre steder i landet får den anbefalte behandlingen.
Dette handler ikke om at statsråden skal gi en individuell vurdering av pasienten – den foreligger allerede fra Rikshospitalet – men om å ta ansvaret for at vi har et system som forvalter de grunnleggende prinsippene om likhet og om retten til helse. Inndelingen av helsetilbudet etter regioner og i all hovedsak avgrenset til landet, er ikke holdbart når medisinen blir stadig mer spesialisert. Det samme gjelder restriksjonene for å oppnå medisinsk hjelp fra et annet land i EU/EØS. Norge fikk nylig sterkt formulert kritikk fra ESA for de begrensingene som finnes i loven når det gjelder rett til behandling fra andre land og for at vi har en ineffektiv klagesaksbehandling.