Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:278 (2022-2023)
Innlevert: 01.11.2022
Sendt: 01.11.2022
Besvart: 10.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva vil statsråden vil gjøre for at pasienter med alvorlig sykdom og sjeldne diagnoser der Rikshospitalet anbefaler en gitt behandling, får lik tilgang på nødvendig helsehjelp uavhengig hvilken helseregion pasienten bor i?

Begrunnelse

Dette handler om hvorvidt statsråden aksepterer forskjellig tilgang på anerkjent og anbefalt behandling til pasienter som bor forskjellige steder i landet. I september stilte jeg spørsmål om det var riktig at en pasient med tiltagende Pompes sykdom skal kunne nektes behandling når de fremste ekspertene i landet gir råd om å starte behandling. Spesialistene på Rikshospitalet har i likhet med vurderinger av de seks andre med denne diagnosen, uttalt at pasienten kan ha nytte av denne helsehjelpen og anbefaler denne. Etter denne utredningen har det lokale helseforetaket gitt pasienten avslag på å starte behandling som Rikshospitalet har anbefalt. Den faglige vurderingen fra vårt fremste fagmiljø er satt til side av et helseforetak uten egen erfaring om denne spesielle sykdommen. Dette samtidig som andre pasienter med samme diagnoser boende andre steder i landet får den anbefalte behandlingen.
Dette handler ikke om at statsråden skal gi en individuell vurdering av pasienten – den foreligger allerede fra Rikshospitalet – men om å ta ansvaret for at vi har et system som forvalter de grunnleggende prinsippene om likhet og om retten til helse. Inndelingen av helsetilbudet etter regioner og i all hovedsak avgrenset til landet, er ikke holdbart når medisinen blir stadig mer spesialisert. Det samme gjelder restriksjonene for å oppnå medisinsk hjelp fra et annet land i EU/EØS. Norge fikk nylig sterkt formulert kritikk fra ESA for de begrensingene som finnes i loven når det gjelder rett til behandling fra andre land og for at vi har en ineffektiv klagesaksbehandling.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Fra 1. februar 2019 overtok de regionale helseforetakene finansieringsansvaret for en rekke legemidler til bruk ved sjeldne sykdommer, i tråd med prinsippet om at finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret.
Jeg viser til mitt forrige svar (dokument nr. 15:3015 (2021-2022)) hvor jeg presiserte at det ikke er naturlig at jeg som helse- og omsorgsminister uttaler meg om hvilke medisinskfaglige og individuelle vurderinger som gjøres i enkeltsaker. Dette gjelder både den vurderingen som gjøres ved det helseforetaket som har behandlingsansvaret, og ved en fornyet vurdering ved et annet helseforetak.
Behandlingsmetoder som er under pågående vurdering i system for Nye metoder skal i utgangspunktet ikke tas i bruk. Likevel er det etablert unntaksordninger som kan benyttes i tråd med bestemte kriterier, og det er helseforetaket med behandlingsansvaret som må gjøre en individuell vurdering om hvorvidt den enkelte pasienten oppfyller kriteriene for å gjøre unntak eller ikke.
Dette handler derfor ikke om ulik tilgang på legemidler avhengig av hvor en pasient bor, men om individuell vurdering og vurdering av om den enkelte pasienten oppfyller kriteriene for unntaksordningene som skal benyttes hvis en metode er under pågående vurdering.
Jeg mener videre at Norge oppfyller sine forpliktelser etter EØS-retten til å dekke pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land. ESA har i en grunngitt uttalelse datert 20. oktober kommet med innsigelser til blant annet hvordan Norge har organisert vedtaks- og klage-behandlingen av søknader om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet. Vi vil gå nøye igjennom uttalelsen og vurdere om det foreligger behov for endringer.