Skriftleg spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:41 (2020-2021)
Innlevert: 05.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Svart på: 12.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Finnes det oppdatert kunnskap/forskning eller empiri på den faktiske effekten av salt sammenlignet med annet vintervedlikehold, og er statsråden enig at Bodø kan være egnet for en pilot for redusert saltbruk og alternativ vintervedlikehold?

Grunngiving

Trafikksikkerhet er viktig og salt har i denne sammenhengen vært et tradisjonelt virkemiddel for å sikre best mulig veigrep. Salt er likefullt kjent som svært problematisk med tanke på følgeskader på materiell. Finnes det oppdatert kunnskap/forskning eller empiri på den faktiske effekten av salt sammenlignet med annet vintervedlikehold. Eksempelvis det at nyere biler med høyere sikkerhet og ny teknologi er vurdert opp mot bruken av vegsalt. Likeledes at vegsalt gir store materielle skader, som for eksempel rust på bremseskiver som er trafikksikkerhetsproblem hele året.
I Bodø har skadevirkningene rundt salt vist seg å være betydelige. Medieoppslagene fra verksteder som viser at nye biler på kort tid får ødelagt elementære deler av vegsalt har vært mange. Bodø er en av byene som har fått oppgradert vegnettet betydelig, og tidligere kapasitetskritisk veg er lagt i tunell. Kommunen har selv en strategi om ikke å bruke vegsalt på kommunal veg. Jeg mener derfor at Bodø bør bli en pilot for redusert saltbruk og alternativ vintervedlikehold.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Salt, i tillegg til brøyting, er et viktig hjelpemiddel i vinterdriften for å holde vegen bar eller raskt kunne gjøre vegen bar etter snøvær. Saltet bidrar også til å bevare bar veg ved kuldegrader. Bar veg vil normalt gi bedre framkommelighet og sikrere kjøreforhold enn en veg med snø- eller isdekke.
Det er særlig to forhold som er avgjørende for bruk av salt i vinterdriften; klima og trafikkmengde. På veger med høy trafikk og i områder med vekslende klima vil vinterdrift med kun bruk av brøyting og sand ha begrenset effekt. Sand vil fort «blåse» av vegen på grunn av trafikken. Bruk av sand på veger i byområder vil også kunne gi økt vegstøv og dermed redusert luftkvalitet.
På veger med høy trafikk vil man ved snøvær oppleve rask oppbygging av snø- og issåle, selv med hyppig brøyting. Trafikk bidrar til økt effekt av salttiltak. Salt vil derfor brukes på veger med relativt høy trafikk og i områder og perioder med vekslende temperaturforhold.
Tilgjengelig forskning viser en trafikksikkerhetsmessig positiv effekt med riktig bruk av salt der trafikkmengde og klimatiske forholdene ligger til rette for det.
Salt skal ikke benyttes i stedet for brøyting, men som et hjelpemiddel i tillegg til brøyting. Tvert imot er det slik at veger hvor salt brukes er de vegene med strengeste krav til hyppig brøyting. Kravene er slik at løs snø og slaps skal fjernes mekanisk med for eksempel brøyting før det eventuelt legges ut salt på nytt.
Samtidig som salt er et viktig virkemiddel i vinterdriften, er det godt kjent at saltet også har negative effekter blant annet på miljø, materialer og kjøretøy. Det er derfor et mål å ha så lavt strekningsvis saltforbruk som mulig, samtidig som man opprettholder kravene til kjøreforhold. Dette er et forhold som Statens vegvesen legger vekt blant annet i retningslinjer for salting i sine kontrakter og i krav til opplæring av brøyte- og strøbilsjåfører. For de som har ansvaret for å beslutte tiltak i vinterdriften er det en vanskelig balansegang å gjennomføre saltingen slik at en ivaretar trafikksikkerheten og samtidig har et så lavt saltforbruk som mulig.
Statens vegvesen har i de senere årene gjennomført en rekke tiltak for å oppnå en optimal saltbruk. Dette innebærer blant annet endringer i retningslinjer for salting, krav i kontraktene om at entreprenøren i større grad skal dokumentere salttiltakene som gjennomføres, bedre opplæring av brøyte- og strøbilsjåfører, krav til utstyr og metoder mv. Etaten ser at det fortsatt er et potensiale for forbedringer i vinterdriften generelt og i bruken av salt. Statens vegvesen vil derfor videreføre sitt forbedringsarbeid. Samarbeid med bransjen og forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt gir kunnskap som er grunnlag for forbedringer av kontrakter, retningslinjer, metoder, utstyr og praksis.
Driftskontrakten som omfatter riksveg i Bodø hadde oppstart 1. september 2020 og varer i fem år. Det vil være krevende å endre vinterdriftsstrategi innenfor en kontraktsperiode. Entreprenør har investert i utstyr tilpasset bestillingen i kontraktutlysingen og en endring av forutsetningene vil utløse et betydelig økonomisk krav. En endring av vinterdriftsmetoder vil derfor være naturlig å vurdere inn mot neste kontraktsperiode.