Skriftleg spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samfunnssikkerhetsministeren

Dokument nr. 15:2346 (2018-2019)
Innlevert: 27.09.2019
Sendt: 30.09.2019
Rette vedkommende: Justis- og innvandringsministeren
Svart på: 08.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er PSTs vurdering av Huawei endret etter at PST la frem sin trusselvurdering i februar 2019 og hvem er det som i siste instans har ansvaret for å ivareta norske borgeres sikkerhet og kontroll over kritisk infrastruktur i Norge?

Grunngiving

PST har kommet med klare advarsler mot selskaper fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med og gitt uttrykk for at de bør begrenses fra å jobbe med ekomnettet. Til E24 15. januar i år sa PSTs informasjonsdirektør Martin Bernsen at «Vi er bekymret for at det kan føre til at vi ikke har full kontroll på norske ekomnett som er kritisk infrastruktur.»

I forbindelse med fremleggelse av PSTs årlige trusselvurdering, uttalte PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK 4. februar i år at «Vi peker på to land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som driver etterretning mot Norge og norske interesser. Det er Russland og Kina. Begge har cyberkapabiliteter som setter dem i stand til å etterrette og stjele informasjon fra Norge i cyberdomenet.» Videre kom PST-sjefen med klare advarsler mot det kinesiske selskapet Huawei «Vi har sagt at man bør være oppmerksom på Huawei som aktør i forbindelse med 5G-nettet som skal bygges ut. Ikke fordi vi tror at det er noe galt med Huawei og menneskene som jobber i Norge, men Huawei som selskap har antagelig ganske tette bånd til kinesiske myndigheter.» PST-sjefen viste videre til at Kina har en etterretningslov som pålegger både private virksomheter og enkeltpersoner å samarbeide med kinesiske myndigheter dersom de blir bedt om det.

Flere land har nektet Huawei å ta del i utbyggingen av 5G-nettet. Justisdepartementet bekreftet i januar i år at også Norge vurderte tiltak som kan holde Huawei utenfor utbyggingen av neste generasjons mobilnett. Til Reuters 9. januar i år uttalte daværende justisminister Tor Mikkel Wara at «Norge deler USA og Storbritannias bekymring og er bekymret for at private og statlige aktører i Norge er utsatt for spionasje.»

Torsdag 26. september kunne Reuters melde at Norge likevel ikke gjør som vår NATO-allierte USA som stenger ute Huawei fra utbyggingen av 5G-nettet, men at Norge lar det være opp til teleselskapene å gjøre de endelige sikkerhetsvurderingene knyttet til Huawei som selskap.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Spørsmålet representanten stiller angår både samfunnssikkerhetsministerens og justis- og innvandringsministerens ansvarsområder, og besvares av meg på vegne av oss begge.

I PSTs trusselvurdering for 2019 nevnes ikke enkeltselskaper, med det pekes på at «…tjenester fra andre land, som for eksempel Kina, [vil] utføre etterretningsoperasjoner mot mål og virksomheter» i Norge. I PSTs muntlige fremleggelse av trusselvurderingen anbefalte imidlertid PST at man burde være oppmerksom på Huaweis eventuelle rolle i utbyggingen av 5G-nettene og at selskapet antagelig har ganske tette bånd til kinesiske myndigheter. Dette er, etter PSTs vurdering, fortsatt gjeldende.

Når det gjelder sikkerhet og kontroll over kritisk infrastruktur i Norge, er det generelle prinsippet at den enkelte virksomhet har ansvar for å sørge for forsvarlig sikkerhet innenfor sitt ansvarsområde, og at den enkelte fagstatsråd har et overordnet ansvar innenfor egen sektor. Det pågår nå et arbeid med å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Digitaliseringsministeren har det overordnede ansvaret for oppfølgingen av sikkerhetsloven på ekom-feltet, blant annet knyttet til 5G-utbyggingen. Trussel- og risikovurderinger fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene er en del av grunnlaget i dette arbeidet. Vurderingene gjøres i samråd med berørte statsråder, blant annet samfunnssikkerhetsministeren og meg, og i tett dialog med teleselskapene.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal ha nasjonal oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur basert på innmeldingene fra hver sektor.

I tillegg til ansvaret for egensikring som ligger til aktørene som råder over den kritiske infrastrukturen, har politiet et ansvar for å håndtere kriminelle handlinger mot slik infrastruktur. Forsvaret kan ved behov yte bistand til politiet. Forsvaret har videre et ansvar for å håndtere handlinger som konstateres å være et væpnet angrep i henhold til folkeretten.

I siste instans er det regjeringen som er ansvarlig for å ivareta norske borgeres sikkerhet og kontroll over kritisk infrastruktur i Norge.