Skriftleg spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:324 (2003-2004)
Innlevert: 30.01.2004
Sendt: 30.01.2004
Svart på: 05.02.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Stortinget vedtok med virkning fra 1. januar 2004 en ny generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for all merverdiavgift på sine anskaffelser (jf. lov av 12. desember 2003 nr. 108).
Er det riktig at museer, som bl.a. kan være organisert som private stiftelser, men som er med i offentlige planer, ikke skal omfattes av loven for kompensasjon for merverdiavgift, mens private helseinstitusjoner blir det?

Grunngiving

18. oktober 1996 ble det gjort følgende vedtak i Stortinget: "Stortinget ber Regjeringen om å endre forskrifter til lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til også å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet. Ordningen skal omfatte virksomheter der driften finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter."
På mitt skriftlig spørsmål nr. 223 (1998-99) av 22. mars 1999 svarte daværende finansminister Gudmund Restad bl.a. følgende: "For kulturinstitusjoner som anses som en del av kommunal og fylkeskommunal virksomhet, vil disse være omfattet av ordningen som refererer til kjøp av de tjenester som gir rett til kompensasjon for merverdiavgift."
Ifølge departementets lovforslag Ot.prp. nr. 86 (1998-99) ble lov og forskriftsutvidelsen aldri sendt ut på høring med følgende begrunnelse: "Departementet meiner at høyring ikkje er naudsynt då forslaget som er lagt fram ikkje inneber andre materielle endringer i lova utan dei Stortinget allereie har vedteke." Departementet sendte imidlertid gjennom et oversendelsesbrev av 9. juli 1999 ut et 15-siders høringsnotat til visse utpekte høringsinstanser der det heter: "Departementets forslag innebærer at private og ideelle virksomheter som driver innenfor kultur- og idrettssektoren ikke vil komme inn under kompensasjonsordningen. Bakgrunnen for at disse virksomhetene foreslås holdt utenfor er hovedsakelig for å unngå en ytterligere konkurransevridning overfor private og ideelle virksomheter innenfor denne sektoren som ikke mottar noen form for støtte."
Fra fylkeskattekontors forvaltningspraksis ses at museumsanlegg som er medtatt i offentlige planer, ikke har oppnådd kompensasjon for merverdiavgift knyttet til utgifter bl.a. i forbindelse med vedlikehold og investeringer.
I tråd med signaler fra ABM-meldingen er mange museer organisert som selvstendige juridiske enheter, som f.eks. stiftelser. De fleste museer har sin hovedfinansiering fra det offentlige. En vesentlig del av driftsutgiftene ved museene er betydelige vedlikeholdsutgifter og behov for investeringer for å verne bygninger og gjenstander.
Fra 1. januar 2004 er det iverksatt en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for all merverdiavgift på sine anskaffelser (jf. lov av 12. desember 2003 nr. 108). Det følger av lovens forarbeider at det ikke har vært meningen å la det nye kompensasjonssystemet omfatte også private institusjoner innen kultursektoren.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I 1995 ble det innført en begrenset kompensasjonsordning for kommunesektoren, jf. lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylker mv. Formålet med den begrensede kompensasjonsordningen var å nøytralisere virkningene av merverdiavgiften ved valget mellom kommunal egenproduksjon av tjenester og kjøp fra andre på enkelte tjenesteområder.
Fra 1. januar 2000 ble den begrensede kompensasjonsordningen utvidet til å også omfatte private og ideelle virksomheter som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet. Det var i tillegg et krav om at slike virksomheter skulle finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter. I Finansdepartementets høringsnotat av 9. juli 1999, med forslag til endringer i forskrift 19. april 1995 nr. 370 (forskrift nr. 105) til kompensasjonsloven, ble det presisert at private og ideelle virksomheter som driver innenfor kultur- og idrettsektoren ikke kom innenfor kompensasjonsordningen. Bakgrunnen for dette var hovedsakelig å unngå en ytterligere konkurransevridning mellom kommunal og privat/ideell drift innenfor denne sektoren som ikke mottar noen form for støtte.
Ved lov 12. desember 2003 nr. 108, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer, er det fra 1. januar 2004 innført en ny ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren. Formålet med den generelle kompensasjonsordningen er i enda større grad å nøytralisere konkurransevridninger ved kommuners kjøp av tjenester. Den nye loven innebærer at kommunene får kompensert merverdiavgift på anskaffelse av i utgangspunktet alle varer og tjenester. Kulturinstitusjoner, som eies og drives av kommunen eller fylkeskommunen, vil dermed få kompensert merverdiavgiften på sine anskaffelser.
En generell kompensasjonsordning vil medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter når private virksomheter yter tjenester innen områder som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. I tråd med utvalgets anbefaling i NOU 2003:3 Merverdiavgiften og kommunene - Konkurransevridninger mellom kommuner og private, er den nye kompensasjonsloven derfor innrettet slik at private produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og undervisning omfattes av ordningen.
En generell kompensasjonsordning som omfatter alle private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen ville bli meget omfattende. Det fremgår av forarbeidene at det, ut fra hensynet til administrasjon og finansiering av ordningen samt usikkerhet ved omfanget av de nye konkurransevridningene, har vært nødvendig å begrense hvilke private virksomheter som skal være kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til dette. Det følger dermed av den nye kompensasjonsloven § 2 bokstav c at det er private og ideelle virksomheter som utfører kommunens lovpålagte helse-, undervisnings- eller sosialtjenester som er omfattet av kompensasjonsordningen. Det er på disse områdene, ved siden av fast eiendom, at det må antas at kommunene i størst grad vil kunne komme i en konkurransesituasjon med ikke-avgiftspliktige private virksomheter. Dette medfører at kultur, idrett og samferdsel, på samme måte som etter den begrensede kompensasjonsordningen, ikke er omfattet av kompensasjonsordningen for private tjenesteprodusenters vedkommende.
På denne bakgrunn er kulturinstitusjoner, som ikke er en del av kommunen eller fylkeskommunen, ikke omfattet av den generelle kompensasjonsordningen. Det er derfor riktig at et museum, som er en privat stiftelse som er medtatt i offentlige planer, ikke er omfattet. Eksempelvis en privat helseinstitusjon, en privat barnehage eller en privat skole vil derimot være omfattet av kompensasjonsordningen.