Solveig Vestenfor (A) [11:53:14] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takka komiteen for eit godt arbeid i saka.

Forslaget frå Senterpartiet reiser eit viktig spørsmål: kva for økonomiske konsekvensar krava om nullutsleppsteknologi har hatt for fylkeskommunane. Det har vore, og er forhåpentlegvis framleis, brei politisk einigheit her på huset om nullutsleppsmålet. Me skal kutta utslepp, og overgangen til nullutslepp i kollektivtransporten er ein viktig del av dette. Fylkeskommunane har stått i front for gjennomføringa over heile landet, ofte med stramme budsjett. Den innsatsen fortener dei anerkjenning for.

På vegner av Arbeiderpartiet vil eg likevel leggja til at det grøne skiftet har vore, og er, eit felles prosjekt der både fylka, staten, ideelle organisasjonar og marknaden sjølv har teke ansvar. Men til denne saka – rett skal vera rett: Fylkeskommunane har investert i både køyretøy og nødvendig infrastruktur, og dei har teke viktige steg for å redusera utsleppa, i eit land der både temperatur, topografi og infrastruktur er veldig variert. Me må erkjenna at føresetnadene for omstilling ikkje er like i Troms og Vestfold. Difor har det i nokre tilfelle vore verken teknisk eller økonomisk mogleg å innfri krava fullt ut. Difor finst det òg unntak i regelverket. Det er eit viktig poeng: Me skal ha ambisiøse mål, men òg rom for andre løysingar og tilpassingar der forholda krev det. Likevel er det gledeleg å sjå at utviklinga går rett veg. Teknologien har modnast raskt, og marknaden har i stor grad teke i bruk nullutsleppsløysingar – i mange tilfelle før krava vart innførte.

Så til forslaget. Arbeiderpartiet har forståing for intensjonen, men me kjem ikkje til å støtta det. Staten har over tid bidratt med kompensasjon over rammetilskotet, òg når det gjeld nullutsleppskrava, og desse midlane vert justerte årleg og i takt med utviklinga.

I tillegg handlar dette om eit grunnleggjande prinsipp, og det er kanskje mitt viktigaste poeng: at nye krav skal følgjast opp gjennom dei ordinære budsjetta på ein føreseieleg og heilskapleg måte. Forslaget om ei ordning med tilbakeverkande kompensasjon bryt med dette. Det kan svekkja insentiva for effektiv ressursbruk – og endå verre: leggja grunnlaget for ulik behandling frå fylke til fylke.

Me står fast ved ambisjonen om eit raskt og rettferdig grønt skifte. Det krev både balanserte verkemiddel, føreseielege rammer og rom for fleksibilitet der det er nødvendig.

Bjørn Larsen (FrP) [11:56:16]: Denne saken handler egentlig om noe langt større enn nullutslippsferjer og kollektivtransport. Den handler om et grunnleggende prinsipp – hvem skal betale når staten pålegger andre nye oppgaver og nye kostnader? Fremskrittspartiet mener at svaret er enkelt: Staten må betale for statens egne vedtak og pålegg. I dag ser vi det motsatte. Staten vedtar stadig nye klima- og miljøkrav, men sender en betydelig del av regningen videre til fylkeskommunene. Dette er en styringsmodell som svekker både lokaldemokratiet og tilliten til politiske beslutninger.

For et distriktsfylke som Nordland er konsekvensene svært alvorlige. Nordland har ansvaret for ferjer, hurtigbåter, busser og tusenvis av kilometer med fylkesvei. Dette er ikke luksus. Dette er infrastrukturen folk er avhengig av for å komme seg til jobb, skole, sykehus og til fritidsaktiviteter.

Samtidig har kostnadene innenfor samferdsel økt dramatisk de siste årene. Kontraktskostnader har steget langt raskere enn den kommunale deflatoren. Vedlikeholdsetterslepet vokser, nye lovpålagte oppgaver kommer til, og opp på dette innføres stadig nye miljøkrav uten at finansieringen følger med. Resultatet er at fylkeskommunene presses til å kutte rutetilbud, øke billettprisene eller redusere andre tjenester.

Fremskrittspartiet mener at nasjonale klimaambisjoner ikke skal finansieres gjennom dårligere mobilitet og svekket tilbud i distriktene. Vi går et skritt lenger. Vi mener fylkeskommunene selv må få frihet til å velge de løsningene som fungerer best lokalt. Statlige krav om bestemte teknologivalg bidrar til økte kostnader og mindre handlingsrom. Klimaomstilling må bygge på teknologinøytralitet, kostnadseffektivitet og lokale vurderinger, ikke på symbolpolitikk og detaljstyring fra Oslo. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et tydelig forslag: Vi

«[…] ber regjeringen oppheve statlige krav om nullutslipps- og særskilte miljøteknologikrav i fylkeskommunal ferge-, hurtigbåt- og kollektivtransport, slik at fylkeskommunene selv kan velge kostnadseffektive, teknologinøytrale og lokalt tilpassede løsninger.»

– Med det tar jeg opp dette forslaget fra Fremskrittspartiet.

Mudassar Kapur (H) [11:58:44]: Nullutslippskravene som ble innført ved offentlig innkjøp av personbiler, varebiler og bybusser til veitransport, og som senere også ble utvidet til å omfatte offentlig innkjøp av ferjer og ferjetjenester, har vært et viktig virkemiddel i klimapolitikken.

Det finnes samtidig unntaksbestemmelser, særlig knyttet til anbudsperioder, tilrettelegging av infrastruktur eller situasjoner der det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å oppfylle kravene.

Arbeidet med å redusere utslipp har bred politisk oppslutning, og både kommuner og fylkeskommuner har gjort en betydelig innsats ved å prioritere midler innenfor trange budsjetter for å anskaffe nullutslippskjøretøy som personbiler, busser og ferjer.

Fylkene har hatt betydelige kostnader knyttet til nødvendig infrastruktur som ladeanlegg, tilpasning til fossilfrie transportmidler og etablering av landstrømsløsninger. Derfor er det veldig viktig for oss i Høyre å understreke at regjeringen må følge utviklingen nøye og sørge for at kompensasjonen ligger på et riktig nivå. Det vil jeg si er en viktig forutsetning for at vi i denne omgang ikke støtter mindretallsforslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Men vi legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye og sørger for at kompensasjonen ligger på et riktig nivå. Det er helt avgjørende for oss og få gitt det signalet.

Videre vil jeg benytte anledningen til vise til Høyres alternative budsjett for 2026, der om lag 900 mill. kr foreslås omgjort fra øremerkede midler til frie inntekter for fylkeskommunene. Det håper vi også vil bidra til å øke deres reelle prioriteringsmuligheter.

Avslutningsvis vil jeg presisere at en ordning med tilbakevirkende kostnadsdekning vil kunne bryte med finansieringsprinsippet og etablert praksis gjennom mange år. Dette kan redusere insentivene til effektiv ressursbruk og samtidig utfordre likebehandlingen mellom fylker og kommuner.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:01:16]: For mange av innbyggerne og næringslivet er en ferge og en buss en viktig del av hverdagen. Mange fylkeskommuner står i en svært krevende økonomisk situasjon, samtidig som staten pålegger fylkeskommunene stadig strengere nullutslipps- og klimakrav. Kravene staten pålegger fylkeskommunene, medfører større utgifter knyttet til både investering og ikke minst drift. Fylkeskommunene opplever en svært utfordrende situasjon når kostnadsveksten for kollektivtrafikk i lang tid har ligget over den generelle kostnadsveksten. Mange fylkeskommuner ser seg derfor helt nødt til å kutte i tilbud, noe som er en svært negativ utvikling.

Overgangen til elektriske busser har gitt betydelig høyere investeringskostnader enn det fylkeskommunene tidligere har hatt. Anskaffelser, anbudsprosesser, ladeinfrastruktur og tilrettelegging krever store beløp som overstiger det som kan forsvares innenfor ordinære budsjettrammer.

Den samme utfordringen møter ferger og hurtigbåter. Prisveksten på drift av sambandet har over tid ligget langt over den generelle prisstigningen i samfunnet, slik som på buss. I tillegg kommer de svært høye investeringskostnadene ved overgang til nullutslippsfartøy, som ofte krever nybygg, batteriløsninger, landstrømanlegg og betydelige tekniske tilpasninger.

Fylkene bærer i dag en vesentlig del av merkostnadene ved statlig krav om nullutslipp. Flere fylker opplever at overgangen til elektriske kjøretøy i praksis tvinger fram nedskaleringer av eksisterende tjenester, til tross for stor etterspørsel etter gode, pålitelige kollektivløsninger i hele landet. Dessverre presser dette fram kutt i rutetilbud, svakere mobilitetstilbud i distriktene og økt risiko for uønsket sentralisering. Samtidig som diskusjonen på nasjonalt nivå dreier seg om å få lavere priser på kollektiv, forsvinner tilbudene i distriktene.

Når staten stiller krav som i praksis binder fylkeskommunale budsjetter, må staten også sikre en finansiering som gjør kravene gjennomførbare, uten at det går på bekostning av rutetilbud, bosetting og næringsliv. Kompensasjonsordningene knyttet til krav til nullutslipp og klima som er etablert av staten, dekker kun en liten del av faktiske merkostnader og favner ikke investeringer som er gjennomført. Fylker som har vært i front med å ta i bruk nullutslippsteknologi, står derfor igjen med store udekkede utgifter. Det mener vi i Senterpartiet er helt feil. Skal nasjonale klima- og utslippsmål nås gjennom regionale transportløsninger, må staten ta et tydeligere ansvar for å finansiere konsekvensene av egne vedtak.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Marius Langballe Dalin (MDG) [12:04:32]: Det er gledeleg at Senterpartiet vil satse meir på nullutsleppsteknologi. La oss håpe at dette gjeld også i RNB-forhandlingane.

I Vestland MDG har vi jobba hardt for å få på plass nullutsleppsløysingar til lands og på vatnet. Det har vore krevjande både økonomisk, teknisk og politisk. Eg har stor forståing for intensjonen i dette forslaget. Vi hadde ønskt oss mykje betre ordningar, og Vestland gjekk langt utover dei statlege krava. Når dette forslaget kjem, ekskluderer det mykje av dei investeringane og dei satsingane ein har gjort i Vestland. Det synest vi naturlegvis er veldig uheldig, for langt frå alt dette var lovpålagd. Som representanten Vestenfor var inne på, er det også utfordrande å gje det tilbakeverkande kraft, i strid med prinsippa vi vanlegvis følgjer.

Som sagt er vi einige med Senterpartiet i at omstillinga har vore utfordrande for fylkeskommunane. Difor vel vi å styrkje økonomien til fylkeskommunane. Som representanten Fasteraune var inne på, har det vore mykje snakk om billegare månadskort og billegare kollektiv. Det synest vi er viktig, men det er sjølvsagt også viktig med eit tilbod. Difor ønskjer vi ei satsing på begge delar. Det eine utelukkar ikkje det andre. Som distriktsrepresentant er eg sjølvsagt veldig oppteken av at dette også kjem ut i distrikta. I Sunnfjord har vi fått veldig billege kollektivbillettar, men det er framleis mykje å gjere med tilbodet. Dette forslaget løyser diverre ikkje noko av det.

Vi vil definitivt styrkje støtta til nullutsleppsteknologi framover, og vi vil styrkje tilbodet i distrikta. Det håpar vi Senterpartiet også vil vere med på.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:47]: Elektrifiseringen av transportsektoren er en av de mest synlige samfunnsendringene vi har sett de siste tiårene. Det er elektriske biler, elektriske busser og elektriske ferjer. Det har blitt et fullverdig og godt alternativ til de konvensjonelle dieseldrevne variantene. Det er i utgangspunktet en god nyhet. Det er fantastisk, for vi er selvfølgelig helt avhengig av omstilling i transportsektoren hvis vi skal ha noen som helst mulighet til å nå de målene og forpliktelsene vi har i klimapolitikken.

Jeg minner om at vi skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det innebærer faktisk at vi knapt skal ha noen klimagassutslipp igjen i Norge. Da har vi ikke mye tid på oss til å klare det. For å nå disse ambisiøse målene som har bred tilslutning i denne salen, har vi tatt i bruk store deler av verktøykassen vi har til rådighet. Vi har brukt avgifter, vi har brukt økonomiske støtteordninger, vi har innført reguleringer. Kravene til offentlige anskaffelser av kjøretøy og ferjer er nettopp to grep jeg har tatt i bruk. Her mener jeg at forholdene ligger til rette for generelle utslippskrav.

Jeg skjønner at vi skal være varsomme. De transportmidlene vi snakker om her, skal ivareta viktige transporttjenester rundt i landet. Da er det viktig å ta tilstrekkelige hensyn, slik at nye krav ikke påvirker disse funksjonene.

I regelverket har vi sørget for unntaksbestemmelser, og vi har også ferjekompensasjon. Det skal sikre at kravene kan følges der det er fornuftig, og at kravene ikke gjelder der det er for kostbart. Det er gjort veldig tydelige avveininger for å få dette til å være noe som fungerer i praksis.

Det aller, aller viktigste, det saken handler om: Vi har kompensert fylkeskommunene, og vi har sikret oss at de er i stand til å følge de kravene som er innført.

Erlend Wiborg (FrP) [12:18:08]: Denne saken illustrerer et stadig tilbakevendende problem i norsk politikk. Først vedtar Stortinget stadig nye klima- og miljøkrav, så oppdager man at kravene koster langt mer enn man trodde, og deretter kommer diskusjonen om hvem som skal ta regningen. Skattebetalerne har sett denne filmen før.

I denne saken handler det om fylkeskommunene. De pålegges stadig strengere krav om nullutslippsteknologi på ferjer, hurtigbåter og kollektivtransport, og resultatet er høyere kostnader. Når regningen kommer, står fylkeskommunen igjen med svarteper.

Senterpartiet mener at staten skal sende enda mer av skattebetalernes penger til fylkeskommunene. Fremskrittspartiet mener at løsningen heller er å slutte å påføre fylkeskommunen disse kostnadene i utgangspunktet, for det er ikke slik at hvert eneste klimakrav automatisk er fornuftig politikk. Det er heller ikke slik at alle utslippskutt er verdt prisen. Når fylkeskommunen må kutte ruter, utsette vedlikehold eller redusere andre tjenester fordi staten pålegger dem stadig nye teknologi- og klimakrav, er det grunn til å stille spørsmål ved hele politikken.

Vi mener fylkeskommunene selv må få velge de løsningene som fungerer best. De kjenner lokale forhold, de kjenner behovene, de kjenner økonomien, og derfor bør de også få frihet til å velge teknologi – ikke få detaljstyrt dette fra statsrådskontorene her i Oslo. Fremskrittspartiet tror på teknologinøytralitet, vi tror på innovasjon og vi tror på kostnadseffektive løsninger. Vi tror ikke at politikere skal plukke vinnere og tvinge frem bestemte teknologier, uansett kostnad.

I debatten hører vi ofte at dette er nødvendig for klimaet, men det er lett å være sjenerøs med andre menneskers penger. Det er lett å vedta stadig nye krav når regningen sendes til fylkeskommunene og skattebetalerne. Men for Fremskrittspartiet handler dette om prioriteringer. For hver skattekrone som brukes på dyre symbolkrav, er en skattekrone som ikke kan brukes på bedre kollektivtransport, på vedlikehold av fylkesveier, på skole, på tannhelse eller på andre tjenester folk faktisk er avhengig av.

Derfor er ikke Fremskrittspartiets svar å bruke enda mer skattepenger på å kompensere for dårlige politiske vedtak. Vårt svar er å fjerne de statlige kravene som skaper kostnadene. La fylkeskommunene velge de mest kostnadseffektive løsningene, la de velge teknologi selv.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:21:18]: Det er direkte feilinformasjon til Stortinget når samferdselsministeren seier knytt til dei nullutsleppskrava som er påførte, at nullutsleppsbruken i ferje, buss og bil gjev eit fullverdig tilbod – fullverdig i forhold til alt anna. Nei, det er ikkje fullverdig. Ein kan ikkje bruke nullutsleppsferje overalt. Ein kan ikkje bruke nullutsleppsbussar overalt. Ein kan ikkje bruke nullutsleppsbilar som kommunale bilar i beredskap osv. Det er det også unntak for, så det er ikkje ei fullverdig ordning og eit fullverdig krav når regjeringa stiller krav til alle kommunar og fylke om at det skal vere nullutslepp på bil, på buss, på ferje. Det er altså ikkje fullverdig.

Samferdselsministeren står og skryt av at dei har tilført ein milliard per år. Nei, det har dei slett ikkje gjort. Det fyrste året etter Nasjonal transportplan la regjeringa fram sin plan der det skulle kome ein milliard ekstra utover det ein hadde lagt opp til før. Kva kom det fyrste året? Jo, det kom 482 mill. kr. Inne i den pakka låg det til tunnelsikring, det låg til rassikring, det låg til bruer. Det var knappar og glansbilete som kom til fylka knytt til nullutslepp. Den milliarden per år statsråden står på talarstolen og skryt av, har aldri vorte levert. Det er også feilinformasjon. Eg synest samferdselsministeren skal vere litt sannferdig og leggje fram dei reelle tala og det reelle grunnlaget.

Desse pålegga er overhovudet ikkje finansierte til fylkeskommunane. Eg vert ganske opprørt når eg høyrer representanten frå Høgre stå og seie at ein må følgje nøye med på dette. Det var ein nøyaktig, tru kopi av det statsminister Støre og finansministeren har sagt heile tida, om å følgje situasjonen nøye. Kva hjelper det? Det hjelper ingenting, verken i kommune eller fylke, å følgje nøye med. Viss ein meiner at dei vedtaka ein har gjort knytt til å innføre nullutslepp, er greinlause, og det ikkje vert finansierte, må ein gjere noko med det. Vi meiner den aller enklaste måten å løyse det på, er å oppheve desse krava om nullutslepp, som gjer at fylkeskommunane og kommunane kan velje sjølve, og velje den driftsforma dei ønskjer.

Eg er ikkje imot nullutslepp. Vi i Møre og Romsdal innførte nullutsleppsferjer lenge før kravet kom, fordi det var fornuftig, men det er ikkje fornuftig for buss. Vi må kutte i busstilbodet, rett og slett fordi vi ikkje har råd til å betale for desse bussane. Å kompensere etterskotsvis er eg einig med statsråden i at vert heilt håplaust. Fylkeskommunane vel sine eigne løysingar, men dei pålegga som no kjem på buss, er umoglege å handtere. Det er ikkje noko fylke som klarar å oppfylle dei krava, og då må ein kutte i tilbodet. Det er fantastisk. Eg må nesten seie gratulerer. Ein vert påført eit krav, og så må ein kutte i tilbodet.

Bjørn Larsen (FrP) [12:24:32]: Statsråden var litt sarkastisk i sine uttrykk i replikkordskiftet i stad, og han var imponert over vår omsorg for fylkeskommunen. Det er feil. Vår omsorg, i motsetning til regjeringens, går til innbyggerne i distriktene.

Jeg registrerer at regjeringen gjentar at fylkeskommunene er kompensert for nullutslippskravene. Da må vi nesten se litt på tallene. Menon Economics utredet kostnadene ved statens nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter, og deres konklusjon er at fylkeskommunene kan for merkostnader på mellom 950 mill. kr og 2,3 mrd. kr hvert eneste år. Da er verken nett, oppgraderinger eller finansieringskostnadene regnet med. Likevel viser regjeringen til at staten i 2026 kompenserer fylkeskommunene med 132 mill. kr, noe de har tenkt å øke lite grann, til 222 mill. kr. Hvordan man da kan hevde at fylkeskommunene er fullt ut kompensert, går forbi min fatteevne.

I Nordland ser vi konsekvensene i praksis. Nordland har ansvar for 23 ferjesamband, 20 hurtigbåtsamband, 2 godsbåter og over 4 000 kilometer med fylkesvei. Samtidig har kostnadene innenfor samferdsel økt med 39 pst., mens den kommunale deflatoren har ligget på rundt 4–5 pst. Et konkret anbud med ordinær prisutvikling vil koste rundt 54 mill. kr i året, men det kommer altså på 123,5 mill. kr med nullutslippskrav. Nordland mottar i 2026 rundt 30 mill. kr i kompensasjon, og det økes noe videre i kommuneproposisjonen. De 30 mill. kr dekker knapt ett ladetårn til de 23 ferjesambandene.

Menon Economics peker også på noe annet viktig. De sambandene som ennå ikke er elektrifisert, vil oftest være de mest krevende og dyreste å elektrifisere. Kostnadene kan derfor bli høyere enn erfaringstallene tilsier.

Dette handler derfor ikke om klima; det handler om et enkelt prinsipp. Hvis staten vedtar kravene, må staten også betale regningen. Det er ikke fylkesveiene, kollektivtilbudet eller innbyggerne i Nordland som skal finansiere ambisiøse statlige klimaambisjoner.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:06]: En ting er representanten Sve og jeg i hvert fall enige om, og det er at det som sies fra talerstolen her, bør være mest mulig korrekt. For å begynne, ble det sagt av en representant fra talerstolen at det også handler om krav til hurtigbåter. Det er ikke innført. Det er ikke innført krav til hurtigbåter per nå.

I et innlegg ble det drodlet rundt teknologinøytralitet. Det begrepet kan ses på på forskjellige måter, men når vi stiller nullutslippskrav, er det i utgangspunktet teknologinøytralt så lenge du oppnår nullutslipp. Det betyr at det vil være opp til fylkeskommunen å velge hva slags energikilde de bruker for å nå det målet.

Dersom man ikke mener at man skal ha nullutslippskrav og ikke nå klimamålene, er det for så vidt en helt annen diskusjon. Norge har forpliktet seg i internasjonale avtaler til å nå klimamål. Transportsektoren har en tredjedel av utslippene, og det er helt utenkelig å nå klimamålene hvis vi ikke tar vår andel av kuttene. Det er det vi legger til grunn i politikkutviklingen.

Jeg vil gjenta en gang til at det er unntaksregler som gjør at fylkeskommunene kan gjøre særlige vurderinger knyttet til bl.a. kostnaden. Det er også slik at biogass kan være en løsning. Når det gjelder kostnaden, er det lagt til grunn en tiltakskostnad på 6 000 kr per tonn. Når man snakker om dyre og veldig lange samband, er det ikke sikkert de kommer under betraktning av det regelverket. Også det er fylkeskommunene best til å gjøre vurderinger av.

Jeg tenker man også må lære seg å lytte når man beskylder undertegnede for å gi feil opplysninger fra talerstolen. Jeg refererte til at det var en budsjettenighet i denne salen i statsbudsjettet for 2026 om å styrke fylkeskommunenes ramme med over 2 mrd. kr. Jeg pekte på at 1 mrd. kr av det ble pekt på til kollektivsektoren hos fylkeskommunene. Det er et faktum, og det kan representanten Sve sikkert riste på hodet av, men sånn er det.

Solveig Vestenfor (A) [12:29:32]: Me nærmar oss slutten på debatten, ser det ut til. Det er ikkje meininga mi å fyra opp til meir debatt no, eg har berre lyst til å seia at det er viktig å minna oss sjølve om at utsleppspolitikken og ambisjonane ikkje er noko som er eine og aleine frå denne salen. Det er noko ein er oppteken av på både regionalt og lokalt nivå rundt om i landet. Ambisjonane gjeld for fleire enn oss her.

I og med at nokon som har teke ordet her i debatten, ikkje har vore med frå starten av behandlinga, er det viktig å seia – og eg gjentek det statsråd Nygård nettopp sa – at det finst unntak. Det er viktig utifrå beredskapsomsyn at ein har alternativ. Det er viktig å forhalda seg til om infrastrukturen er realistisk og mogleg å få det til. Er det urimeleg høge kostnader, må ein òg ta omsyn til det.

Fylkeskommunane har dette store ansvaret. Enkelte satsingar kan verta for dyre og andre plassar er det ikkje teknisk mogleg. Då er det fylkeskommunen si krevjande og viktige oppgåve å sjå på tilbodet. Kor mykje kan ein eigentleg få til for dei pengane ein har? Samtidig er det viktig at me som sit i kommunalkomiteen, og som har den jamlege dialogen med fylkeskommunen, faktisk er oppdaterte på realismen for gjennomføring, ikkje minst for å følgje situasjonen nøye. Det handlar rett og slett om me har dei overføringane som er riktige å ha, og må me kanskje redusera ambisjonane nokon plassar? Det er det store spørsmålet.

Hashim Abdi (A) [12:31:48]: Jeg sitter ikke i komiteen, men har fulgt med på debatten. Jeg må si at jeg blir noe forundret. Statsråden går opp og informerer om at det innholdet enkelte representanter går opp her og sier at er feil, står i statsbudsjettet. Altså: Hvis enkelte representanter er usikre på hva statsråden sier, er det mulig å lese seg opp på statsbudsjettet og se hva enigheten var.

Det er veldig lett å komme opp hit og være ruset på egen retorikk og si at statsråden desinformerer eller sier feil om enkelte ting. Statsråden står juridisk ansvarlig for å informere Stortinget riktig. Jeg synes det er ganske farlig hvis Stortinget nå legger seg på en retorikk der man til tider insinuerer at statsråden sier feil. Den typen debatt må vi ikke ha på Stortinget.

Jeg synes enkelte representanter skulle tatt en runde med seg selv og så lest seg opp på det som står i statsbudsjettet, og brukt noe av tiden sin på Stortinget – som man får ganske godt betalt for – på å lese seg opp på det innholdet man skal debattere i salen.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:33:05]: Eg skal prøve å vere forsiktig med innlegget til siste talar. Eg trur vi har rimeleg god kontroll på kva som ligg i budsjetta til samferdsel i transportkomiteen. Det skal ingen tvile på. Viss ein tek seg bryet med å opne f.eks. overføringane frå regjeringa til transportføremål i 2025, står det at 408,5 mill. kr er overførte. Det var fyrste året etter NTP, der ein altså lovde over ein milliard. Eg er klar over at ein har lagt inn til kollektiv, men innanfor NTP og til samferdsel er det kome så mange krav knytte til både fylka og kommunane. Fylka er overhovudet ikkje kompenserte for det vi treng til asfalt, det vi treng til å kompensere både ferje og buss. Spesielt buss er ei utfordring. Det ser vi i alle fylka. Ja, det var lagt inn midlar, men det er overhovudet ikkje i nærleiken av å kompensere for dei kostnadene som ligg på nullutsleppskrava.

For ein som er veldig flink til å setje seg inn i budsjett og ting og tang: Eg har sete over 24 år i fylkestinget og har vore med på å innføre både nullutsleppsferjer og anna. Eg veit kva det kostar å innføre nullutsleppsferjer. Eg veit kva det kostar med ladesystem til berre eitt ferjesamband. Det er opp mot 25 mill. kr for eit ladepunkt på kvar side av ferjestrekningane. Representantar her, gjerne også dei som har lese seg veldig godt opp på ting og tang, kan ta seg eit lite djupdykk ut i vestlandsfylka og få lære litt om korleis det faktisk fungerer i praksis med å få innført desse nullutsleppskrava.

Det dreier seg om å vere tydeleg frå talarstolen på kva ein gjer. Statsråden er nøydd til å vere tydeleg. Han sa klart og tydeleg i replikkordskiftet at den nullutsleppsdelen som no vert innført, er eit fullverdig tilbod. Det er ikkje fullverdig. Det kjem aldri til å verte fullverdig. Så enkelt er det. Kven som helst kan prøve å motbevise det, men det er faktisk umogleg å gjere det. Det er ferjestrekningar det aldri kjem til å kome nullutslepp på. Regjeringa seier nei til hurtigbåtar, for det er faktisk ikkje mogleg å gjennomføre det. Det er f.eks. busstilbod vi i Møre og Romsdal måtte berre gje klar melding om at ikkje er mogleg med nullutslepp.

Det er ikkje fullverdig. Når statsråden står og seier det på talarstolen eller i replikkordskiftet, er eg i min fulle rett til å påpeike det, og eg kjem definitivt til å gjere det også i fortsetjinga. Vi har bra kontroll på rammene til transportkomiteen, det skal iallfall ingen tvile på.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:36:01]: Jeg er glad for at representanten Sve nå egentlig gikk tilbake på det han sa, for realiteten er at jeg hevdet at vi hadde styrket fylkeskommunenes rammer med 2,35 mrd. kr, og 1 mrd. kr av disse pengene er det pekt på kollektivtransport som begrunnelse for. Representanten Sve snakker om hva vi har gjort av styrkinger over samferdselsbudsjettet, og det er en annen sak. Der er det også riktig at vi har styrket bevilgningene til fylkesvei. Det er også riktig at vi ennå ikke ligger på 1 mrd. kr, som er det det i snitt skal gjøre i første seksårsperiode i NTP, men vi har trappet opp. Dermed er vi i tråd med det som ligger i Nasjonal transportplan.