Geir Pollestad (Sp) [15:33:45] (ordførar i saka): Eg har lyst til å starta med å takka forslagsstillarane for å ta opp eit veldig viktig tema. Eg har òg lyst til å takka komiteen for samarbeidet, som enda opp i ei einstemmig innstilling. Forslaget frå MDG tek til orde for å heva strafferamma for alvorleg dyrekriminalitet til seks år og strafferamma for alminneleg dyrekriminalitet til to år, og for å gjera aktlause lovbrot straffverdige.

Det er ein samla komité som slår fast at dyr har ein eigenverdi, og at samfunnet har eit ansvar for å beskytta dyr mot liding, mishandling og alvorleg vanskjøtsel. Eg har òg lyst til å peika på at ved behandlinga av Meld. St. 8 (2024–2025) om dyrevelferd var det brei einigheit om dei viktigaste prinsippa for dyrevelferdspolitikken. Det var diskusjon, men det grunnleggjande var det brei einigheit om.

Eg har òg lyst til å seia at eg ikkje godtek premissen om at den som er for høge straffer, er mest for dyr. Den strafferettslege diskusjonen kan me godt ta, og eg trur me alle er opptekne av at me skal ha både straffer og oppdagingsrisiko for dei som begår ulovlegheiter, slik at me varetek dyra på ein best mogleg måte. Difor er eg glad for at komiteen har samla seg, og at han skal be regjeringa innan utgangen av juni 2026 om å setja i gang ei utgreiing om ei endra strafferamme for grove brot på dyrevelferdslova og gjera ei breiare, heilskapleg vurdering av straffeføresegnene i dyrevelferdslova. Eg ser i møte ein diskusjon når den utgreiinga er ferdig og regjeringa kjem til Stortinget med ei sak.

Solveig Vitanza (A) [15:35:58]: Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette et veldig viktig tema på dagsordenen. Dyrevelferdsloven bygger jo, som også den tidligere taleren nevnte, på et prinsipp om at dyr har en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesket. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare, unødvendige påkjenninger og belastninger. Det er gjort mye bra med dyrevelferd i Norge. Målet vårt er at vi skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen.

Jeg vil si at regjeringen har satt dyrevelferd høyt på agendaen. Som representant Pollestad var inne på, behandlet vi i Stortinget dyrevelferdsmeldingen i 2024, og det var den første på 20 år. Så sent som i vinter leverte regjeringen en proposisjon om forbud mot å vise seksuelle overgrep mot dyr. Denne ble så vedtatt i Stortinget, og det var et viktig skritt på veien for å styrke dyrs rettigheter.

Jeg har stor forståelse for forslagsstillernes intensjon bak forslagene. Også Arbeiderpartiet ser at det er viktig at straffer som idømmes etter dyrevelferdsloven, i størst mulig grad gjenspeiler alvoret i sakene, samtidig som det er viktig at strafferammene har en preventiv effekt. I dyrevelferdsmeldingen var regjeringen klar på at dagens strafferamme oppfattes som lav i forhold til allmenn samfunns- og rettsoppfatning for de mest alvorlige og grove brudd på regelverket. Arbeiderpartiet mener strafferammen i dyrevelferdsloven paragraf 7 bør tilpasses utviklingen i rettspraksis og den allmenne rettsoppfatningen. Statsråd Sandtrøen har varslet om at dette arbeidet er påbegynt, og jeg er veldig glad for at vi som samlet komité har stilt oss bak tilrådingen, som støtter, men også pusher regjeringen i utredningsarbeidet for å endre strafferammene.

Jeg tar som utgangspunkt at de fleste dyreholdere er opptatt av at dyrene de har ansvar for, har god velferd, behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger. Samtidig ser vi stadig at det avdekkes stygge saker med alvorlige brudd på god dyrevelferd. Det er derfor viktig at vi legger til rette for at både Mattilsynet, politiet og påtalemyndigheten har de verktøyene de trenger for å følge opp sakene. Det er ulike årsaker til vanskjøtsel og forbrytelser mot dyr. Det er alt fra personlige tragedier til økonomisk vinning. Vårt mål er både å forebygge og å fange opp slike alvorlige brudd på dyrevelferd på et tidlig tidspunkt, slik at vi kan begrense antallet dyrelidelser framover.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:39:14]: MDG har fremmet et godt forslag om strengere straff for dyrekriminalitet. Dyrevelferdsloven bygger på et grunnleggende prinsipp om at dyr har en egenverdi, og at samfunnet har et ansvar for å beskytte dyr mot lidelse, mishandling og grov og alvorlig vanskjøtsel. Gjeldende strafferamme for grove overtredelser av dyrevelferdsloven er fengsel inntil tre år, og forslagsstillerne foreslår å øke strafferammen. Stortinget behandlet endringer i dyrevelferdsloven i mars, og en økning av strafferammen ble ikke foreslått i den forbindelse. Departementet la i proposisjonen til grunn en vurdering om at det verken var hensiktsmessig eller tilrådelig å gjøre endringer i strafferammen på det aktuelle tidspunkt. Fremskrittspartiet, både generelt og spesielt knyttet til kriminalitet mot dyr, ønsker strengere straffer for grov kriminalitet. Straffereaksjoner som iverksettes overfor forbrytere, skal avskrekke fra å begå nye straffbare handlinger. Dagens straffenivå i Norge for mange typer forbrytelser er så lavt at det ikke harmonerer med folks rettsoppfatning.

Fremskrittspartiet deler statsrådens vurdering av forslagene i brev til komiteen om at ordinære brudd på regelverket bør forbli uendret. Fremskrittspartiet støtter ikke å heve strafferammen for alminnelig dyrekriminalitet eller forslagsstillernes anførsel om at dagens regelverk innebærer et svakere strafferettslig vern for tamdyr enn for ville dyr, blant annet ved at simpel uaktsomhet ikke er straffbart etter dyrevelferdsloven.

Fremskrittspartiet støtter derimot intensjonen om en økning i strafferammen for grov dyrekriminalitet. Eventuelle endringer bør utredes nærmere og sendes på bred høring, men det begrenser ikke Stortingets adgang til å foreslå et nivå på en strafferamme sånn at det kan ivaretas i en sånn prosess. Med det vil jeg ta opp FrPs forslag i saken.

Erlend Larsen (H) [15:41:40]: Dyremishandling er bare ikke akseptabelt. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger. Det er helt nødvendig med et straffesystem som helt tydelig markerer at det vil bli slått hardt ned på dyrekriminalitet.

MDG foreslo opprinnelig å sette strafferammene til seks år for alvorlig dyrekriminalitet og to år for alminnelig dyrekriminalitet. Høyre har tidligere støttet disse forslagene. I prinsippet gjør vi fortsatt det, men vi mener at det ikke er Stortinget som skal sette straffutmåling.

Et forslag om å heve strafferammene for brudd på dyrevelferdsloven må utredes på en grundig og god måte, og konsekvensene ved eventuelle endringer må også bli belyst, i tråd med det som er vanlig i en lovprosess.

Vi i Høyre er derfor glade for at MDG har vært konstruktive og laget et forslag som hele komiteen stiller seg bak.

Une Bastholm (MDG) [15:42:44]: Jeg synes det er vakker politisk kunst, det vi har fått til sammen i komiteen i denne saken. Vi har klart å bli en samlet komité om en full gjennomgang av straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven. Det er Miljøpartiet De Grønne veldig glad for. Jeg vil si at det nesten er enda bedre enn om vi hadde fått et knapt flertall for hva strafferammene skal være, for vi trenger en bred forankring for dette. Vi er likevel fortsatt med på et forslag, for vi mener det er ganske åpenbart at strafferammen for grove brudd bør være seks år.

Dyrevelferdsloven er en veldig god lov. Da den kom i 2009, vil jeg si det var en av verdens beste lover for dyrevelferd. Så når Miljøpartiet De Grønne ofte trekker fram områder i samfunnet hvor dyrs rettsvern ikke er godt nok og dyrevelferden ikke er god nok, er det sjelden på grunn av loven, men på grunn av oppfølgingen av loven. Dessverre er nok straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven noe av det som gjør at f.eks. politiet og Mattilsynet ikke kan prioritere dette arbeidet høyere, rett og slett fordi Stortinget gjennom strafferammen har signalisert at dette ikke skal ha så høy prioritet. Helt konkret vil også en så lav strafferamme gjøre at politiet får færre etterforskningsverktøy, bl.a. fordi sakene blir utdatert og ikke kan følges opp lenger.

I dag er maksimalstraffen for grove brudd tre år. Det betyr at svært mange alvorlige saker, med langvarige lidelser og grove overgrep mot mange dyr, i praksis vil bli behandlet mildere enn veldig mye annen alvorlig kriminalitet. Det er særlig her mange, når man leser i media om alle bruddene, opplever at dyrevelferdsloven ikke er i tråd med allmenn rettsoppfatning, ikke er i tråd med det synet folk har på dyr og dyrs egenverdi i dag, som loven ellers egentlig reflekterer ganske godt.

Det er masse eksempler på f.eks. grov dyrekriminalitet, og særlig mot kjæledyr, og visst er det et lavt antall, men det kan være direkte sadistisk vold som ikke regnes som grov. Det er en ekstra utfordring som jeg nå sender til statsråden, for for Miljøpartiet De Grønnes del er det ikke bare viktig å heve strafferammen for grove brudd, men også å se på hvordan hele straffebestemmelsen fungerer i dag. Det er høy terskel for at noe blir ansett som et grovt brudd. En bonde som har mange dyr, og som kanskje har vært i en personlig tragedie og ikke har klart å følge opp dyrene sine, vil ofte bli straffet mye hardere enn noen som f.eks. har utført direkte sadistisk vold mot hunden til naboen. Det har vi dessverre konkrete eksempler på i Norge.

Nå styrker vi dyrs rettsvern sammen. Jeg er utrolig glad for det. Jeg vil takke komiteen og de andre partiene for samarbeidet. I likhet med Senterpartiet imøteser jeg konklusjonene fra en utredning jeg håper vil gå raskt.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:46:06]: De fleste som har dyr, er opptatt av at dyrene de har ansvar for, skal ha det bra. Det er dyreholders ansvar å følge regelverket og sørge for at dyrene blir tatt godt vare på. Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket følges. De har flere virkemidler tilgjengelig når det avdekkes regelbrudd, f.eks. pålegg, tvangsmulkt og forbud mot aktiviteter.

Straff er ett av flere virkemidler som kan benyttes når det avdekkes regelbrudd. Grovt uaktsomme eller forsettlige brudd på dyrevelferdsregelverket kan med noen unntak straffes etter dyrevelferdsloven § 37. Straffen er bøter eller fengsel i inntil ett år – eller begge deler. Grove brudd kan straffes med fengsel i inntil tre år, og medvirkning og forsøk kan også straffes.

I 2024 la regjeringen Støre fram en stortingsmelding om dyrevelferd. I stortingsmeldingen signaliserte regjeringen flere tiltak for å bedre dyrevelferden, bl.a. å utrede en økning i strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven. Et annet tiltak som ble foreslått, var å innføre forbud mot å ha eller dele bilder og filmer som omfatter overgrep mot dyr. Dette tiltaket er fulgt opp av meg som statsråd, og jeg er glad for at det har fått flertall i Stortinget. Forbudet trådte i kraft 1. mai 2026. Spørsmålet om å heve strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven var ikke en del av det lovforslaget, men enkelte høringsinnspill omtalte allikevel spørsmålet.

Det er slik at når det gjøres gjeldende endringer for brudd på alle bestemmelser i loven, kan det være klokt – og det er jeg glad for at komiteen har sluttet seg til – med en bredere utredning av mulige alternativer og konsekvenser. Den vil også kunne ivareta muligheten for demokratisk involvering av samfunnet for øvrig.

Jeg kan opplyse om at dette arbeidet allerede er påbegynt, og det er i en tidlig fase. Så jeg er meget tilfreds med at komiteen har samlet seg om denne enstemmige innstillingen om at vi skal få en grundig utredning.

Vi har også annet lovverk. For eksempel har akvakulturloven og forurensningsloven noen paralleller som kan sammenlignes. Derfor mener jeg det styrker saken at vi får en utredning der vi kan se paralleller på tvers av noen temaer som kan minne om hverandre.

Stig Even Lillestøl (FrP) [15:49:27]: Ein av dei tinga som har overraska meg mest her på huset, er kor ofte eg skal stå på denne talarstolen og vere einig med MDG. Det er eg også i denne saka. Eg er heilt einig med representanten Bastholms innlegg.

Vi i FrP er krystallklare på at grov dyremishandling må straffast strengare. Vi ønskjer eit samfunn som står på sida til offeret, heilt uavhengig av om offeret har fire potar eller to bein.

Dyrepoliti var ei av satsingane våre då vi sat i regjering, og vi fekk dyrepoliti på plass. Den første pågripinga var av ein mann som hadde flådd, mishandla og drepe ein katt. Som følgje av arbeidet til dyrepolitiet blei det også avslørt at gjerningsmannen hadde barneporno og fantaserte om både drap og valdtekt. Det kan ein sjå i samanheng med forsking som er ganske klar på at personar som utøver vald mot dyr, seinare ofte utøver vald mot menneske også. I USA har ein difor kategorisert dyrekriminalitet til nest mest alvorlege grad, nettopp fordi dei har sett at så mange av de grovaste overgriparane også utøver dyremishandling.

Dessverre er straffene for grov dyremishandling for låge, med ei strafferamme på maks tre år. Til samanlikning blir grovt skadeverk på eigedom straffa med opptil maks seks år. Dersom gjenstandar som har ein betydeleg historisk, nasjonal eller religiøs verdi, blir skada, er strafferamma på heile 15 år. FrP meiner at det er ein disproporsjonalitet når samfunnet tilsynelatande verdset gjenstandar mykje høgare enn levande dyr. Det skal også vere ein samanheng mellom strafferamma og rettsoppfatninga i befolkninga.

Ved å auke strafferamma skal vi både avskrekke frå mishandling og auke den rettslege beskyttelsen til dyra. Vi vil sende eit klart signal til samfunnet om at tortur av dyr er heilt uakseptabelt. Det er bra at regjeringa tilsynelatande er positiv til å auke strafferamma, men det er skuffande at vi ikkje får fleirtal for å auke strafferamma for grov dyremishandling til seks år. Det er ikkje logisk at skade på gjenstandar skal straffast strengare enn kynisk skade, mishandling og tortur av dyr.

Heldigvis blir det fleirtal for ein total gjennomgang av lovverket, der vår tydelege intensjon er å auke strafferamma, men det er også viktig for oss å skilje mellom bevisst og vondskapsfull mishandling av kjæledyr og typisk forsømming av husdyr. Bønder som i ein periode kan få problem med å oppretthalde god dyrevelferd grunna sjukdom eller anna, skal ikkje straffast hardare enn i dag.

Målet vårt er å treffe dei som med vitande og vilje skadar dyr. Dyra har nemleg inga eiga stemme og er heilt avhengige av oss menneske. Både dyr og menneske fortener å bli tekne på alvor. At FrP går i front for skjerpa straffar, vil vere viktig for å førebyggje overgrep også mot menneske. Både to- og firbeinte fortener tryggleik i kvardagen.