Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:02:11] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken.

Forslaget fra KrF som vi behandler i dag, gjelder endring av lov om besøksbidrag, sånn at den kommunale overnattingsavgiften beregnes som et fast kronebeløp i stedet for en prosentvis sats av vederlaget. Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og skal tre i kraft 1. juli 2026. Regjeringen la fram tilhørende forskrifter den 28. mai i år, da med sikte på innføring 1. juli. Kommunene skal da kunne starte innkreving fra starten av 2027.

Jeg vil videre i mitt innlegg redegjøre for Fremskrittspartiets syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene vil fremme sine standpunkter.

Fremskrittspartiet foreslo i behandlingen i Stortinget i juni 2025 å sende hele loven tilbake til regjeringen. Begrunnelsen var at vi mente besøksbidraget var en svakt utredet og lite treffsikker særskatt som i hovedsak rammer overnattingsbransjen, mens cruiseturister, dagsturister og bobil- og campingturister som ofte utgjør den største belastningen for lokalsamfunn og natur, går fri.

Et flertall på Stortinget ville innlemme cruiseturister i loven som regjeringen ikke hadde kommet i mål med, og en hel lov ble da lagt fram som et benkeforslag i Stortinget om morgenen under behandlingen. Statsråden har tidligere forsikret turistnæringen om at besøksbidrag og cruiseavgift ville innføres samtidig. Det har statsråden i ettertid imidlertid gått bort fra.

At det kommer sterke reaksjoner fra næringen og forslag i Stortinget før loven og forskriften trer i kraft, bekrefter i stor grad Fremskrittspartiets syn om at besøksbidraget burde ha vært avvist i sin helhet og jobbet videre med i regjering. Vi fremmer da også i dag et forslag om å oppheve lov om besøksbidrag.

Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, og jeg vil også varsle om at vi vil stemme subsidiært for forslag nr. 2, fra KrF, dersom vårt forslag faller. Årsaken til at vi stemmer subsidiært for KrFs forslag, er at det er en betydelig enklere løsning enn den byråkratiske modellen som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG og Pasientfokus vedtok etter benkeforslaget i fjor.

Solveig Vitanza (A) [14:05:14]: Jeg er veldig glad for at vi endelig har fått på plass besøksbidrag for norske kommuner. For et år siden nå vedtok denne salen en lov som skal gi kommuner med høyt reiselivspress et verktøy som de har etterspurt i lang tid. Det skal gjøre det enklere for kommunene å finansiere viktige fellesgoder, og verktøyet kan bidra til å legge grunnlag for en bærekraftig utvikling i reiselivsnæringen.

Lov om besøksbidrag trer i kraft 1. juli 2026. Nå er også forskriftsarbeidet klart, sånn at kommunene kan starte å kreve inn besøksbidrag i løpet av første halvår 2027. Kommunene som har jobbet for å få dette på plass, vil nok kanskje ikke bli så fornøyd om vi nå skal begynne å gjøre endringer som medfører en ny forskriftsprosess og forsinkelser.

Forslagsstillerne viser til at det i høringsperioden til både lov- og forskriftsarbeidet har vært flere som mener at fast beløp er å foretrekke framfor prosentsats når det gjelder beregning av overnattingsavgiften. Disse innspillene er selvfølgelig blitt hørt og vurdert i flere omganger, og Prop. 96 L for 2024–2025 har en grundig redegjørelse for hvorfor prosentsats er å foretrekke. Utgangspunktet har hele tiden vært å lage en enkel, ubyråkratisk ordning for alle typer overnattinger på fastlandet. Nå har også finnene satt i gang arbeidet med å innføre en slik avgift, også med prosentsats.

En prosentvis sats medfører ikke behov for å innhente ekstra informasjon, slik som antall gjester. Det vil ikke være behov for å inflasjonsjustere avgiften, noe som igjen ville ha ført til endringer i lokale forskrifter. Det er også mer rettferdig overfor betalingsevnen når folk velger rimeligere heller enn eksklusive overnattingssteder. Andre land som har innført ordningen med fast beløp, har ofte en rekke unntak og ulike satser som bidrar til å komplisere ordningen.

Det er viktig å understreke at et besøksbidrag er ett av flere verktøy i verktøykassen som kommunene har for å drive med destinasjonsutvikling. Jeg er stolt over at Arbeiderparti-regjeringen har klart å få på plass en ordning som kan bidra til å ta bedre imot turister. Det er bra for næringslivet, og det er bra for vertskommunene.

I fjorårets vedtak ble denne salen enig om at ordningen skal evalueres etter tre år for å sikre at den fungerer i tråd med intensjonene. Det ser jeg fram til.

Geir Pollestad (Sp) [14:08:11]: Våren 2025 var Senterpartiet i forhandlingar med ei rekkje parti om lov om besøksbidrag. Me vart einige om lova som er vedtatt. Den står me ved. Fleire forhold var viktige for Senterpartiet å få inn, både å få ut campingplassar og anna. Det aller viktigaste var at dette skulle vera avgrensa til område med særleg stor belasting, og det held me fast ved. Det ligg i lova. Eg har fått førespurnad om denne saka frå ei rekkje byar, svært mange byar som definitivt ikkje oppfyller kravet om særleg stor belastning. Det kjem berre til å vera nokre få regionar i Noreg som innfrir dette. Me skal ikkje ha eit generelt besøksbidrag i Noreg.

Senterpartiet er opptatt av at nokre av dei byane som ønskjer å ha ei form for besøksbidrag, vil ha ei særleg stor belastning knytt til overnatting. Andre vil ikkje ha ei særleg stor belastning knytt til overnattingsturisme, men derimot frå cruiseturisme. Då er det viktig for Senterpartiet at framdrifta i saka om cruiseavgift haldast oppe, og at ein sjølvsagt gjev rutegåande fartøy unntak frå det. I land som har eit fast beløp, veit me at det ofte er ei differensiering av dei faste beløpa. Prinsipielt meiner Senterpartiet det er mest rettferdig å knyta det til ein prosentsats, der eit dyrt hotellrom har ein noko høgare sats enn eit billig hotellrom. Så merkar me oss innspelet frå næringslivet, eit næringsliv som for så vidt var ganske godt fornøgd våren 2025 med det me hadde vorte einige om – ønsket om å ha eit fast beløp. Eg meiner det er viktig at dette vert vurdert i den evalueringa som skal gjerast av ordninga. Men i dag er me mest opptatt av at dette vert innført på ein skikkeleg måte, i tråd med intensjonen i lova, at cruiseavgift også kjem på plass. Me kjem difor til å stemma mot KrF sitt forslag.

Harry Valderhaug (KrF) [14:10:54]: Når dei som faktisk driv hotell i Noreg, gir eit tydeleg og samstemt signal, skal vi lytte. For svaret er tydeleg: Næringa ber om at ein ikkje lagar kompliserte modellar. Dei ber om éin ting: eit fast beløp per gjest per natt. Det er det forslaget frå KrF handlar om. Høyringa om besøksbidragslova gav ei nesten unison tilbakemelding frå bransjen: fastbeløp. Det gjeld hotella, det gjeld operatørane som sel pakkereiser til Noreg, dei som konkurrerer internasjonalt om gjestane våre kvar einaste dag. Det same svaret kom i høyringa om forskrifta, frå Fellesforbundet, NHO Reiseliv, Virke og Innovasjon Norge. Alle tilrår fastbeløp. Kva gjer regjeringa? Dei lyttar ikkje til dette. Det er paradoksalt, for Nærings- og fiskeridepartementet framhevar sjølv at brukar betalar-prinsippet tilseier fast beløp per person. Menon Economics skriv det same: Flat sats er betre i samsvar med føremålet med lova. Kvart besøk bidreg like mykje, same kva rommet kostar. Det er ikkje berre prinsipielt, det også praktisk. Ein prosentsats krev ombygging av rekneskapssystem, og det kostar tid og pengar. Eit fastbeløp er lett å innføre.

Fleirtalet kallar dette ein omkamp. Det er ikkje det, det er ei forbetring, og det burde vere eit mål også for fleirtalet. Regjeringa føreslår sjølv fast beløp i cruiseavgifta, dei føreslår det i Longyearbyen. Då er det vanskeleg å forstå kvifor ein insisterer på ein prosentsats på fastlandet. Fleirtalet er bekymra for forseinkinga, men det kan ein unngå. Regjeringa brukte seks vekers høyring sist, det kan gjerast igjen. Hadde ein lytta til næringa frå starten, hadde vi ikkje vore her i dag.

Eit fast beløp er også meir rettferdig. Det betyr at Airbnb-gjesten og hotellgjesten betalar likt per person per natt. Føremålet med lova er å finansiere fellesgode, ikkje differensiere etter rompris. KrF støttar besøksbidrag, men då må ein forme det ut rett. Det blir feil å innføre noko som i praksis kjem til å fungere dårleg berre fordi regjeringa hadde dårleg tid. Då er det betre å forme det ut rett frå byrjinga. KrF ber Stortinget lytte til dei som kvar dag møter gjestane ansikt til ansikt – då må vi ha eit fast beløp per gjest per natt. Eg tar opp forslaget til KrF.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:14:09]: Det er mange som møter turistene ansikt til ansikt hver eneste dag, også de som ser seg nødt til å sette opp skilt med «tourists go home» fordi utfordringene og trykket blir for stort. Det er for mye å bære for både enkeltpersoner og kommuner alene. Det er det denne saken handler om.

Jeg merker meg at det tas nok en omkamp, nå fra KrF, i en sak som skal tre i kraft fra 1. juli. Det er jeg veldig glad for, og jeg er veldig glad for at flertallet i Stortinget forholder seg til enigheten vi har inngått. Det er veldig bra, og også for utviklingen av næringen, at vi gjør det på samme vilkår som man gjør når man utvikler reiselivet i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er altså rundt 183 000 som jobber i reiselivet, og veksten kommer – men den kommer også med noen utfordringer. Jeg ønsker vekst i næringen, men jeg ønsker riktig vekst, en vekst på flere områder enn der det er mest press. Da må vi legge til rette for det. Da må vi ta ned presset på fellesgodene, tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Det er ikke rettferdig at disse utgiftene skal betales av lokale innbyggere alene. Også turistene, de som kommer på besøk, skal være med på å håndtere dem. Det er ikke hotellene eller Airbnb-vertene som skal betale dette, men de som kommer på besøk, også de som nå kommer på besøk med cruise. Tilliten mellom lokalbefolkning, næring og besøkende er ikke noe vi kan vedta i denne salen. Det er noe som kan smuldre opp fort og ta lang tid å bygge opp igjen. Det er det denne saken handler om, og det er viktig at vi nå får ordningen på plass.

Det handler om å ta vare på lokalsamfunnene våre, og det forstår jeg ikke at KrF ikke er mer opptatt av. Man burde også snakke med de organisasjonene og aktørene som har vært imot denne ordningen hele tiden, som har drevet flere omkamper om den. Man burde også brukt like mye tid på å snakke med lokalsamfunnene som i år etter år, også med borgerlig regjering, jobbet for å få på plass denne ordningen. Nå kommer den endelig, og hva er det man sier? Ikke utsett innføringen av denne ordningen, nå må vi få den på plass – og så er det allerede vedtatt at det er begrensninger på hvem som kan innføre den. Det var en del av forliket i fjor, det skal evalueres om tre år. La oss nå ikke få en ordning som er så byråkratisk som man vil få med forslaget fra KrF. For det man glemmer å si, er at alle som har fast beløp rundt om i Europa, i hvert fall de som jeg kjenner til, også har mange ulike satser på ulike deler av året, i ulike deler av sitt land, som er mye mer krevende å forholde seg til.