Da stortingsbygningen sto ferdig i 1866, var den nyskapende. Den liknet ikke på andre parlamenter. Et forholdsvis lite bygg, men med særpreg.

Det var langt fra selvsagt at stortingsbygningen skulle få den utformingen og plasseringen som den endte med å få. Bygningen ble heftig diskutert gjennom flere tiår, både i pressen og på Stortinget.

Lørdag 3. mars 1866 møttes Stortinget for siste gang i lånte lokaler. To dager senere ble den praktfulle nye stortingsbygningen tatt i bruk.

Gjennom et langt yrkesliv som fotograf fanget Anders Beer Wilse livet rundt stortingsbygningen på begynnelsen av 1900-tallet. Motivene viser livet rundt stortingsbygningen, med hester, trikker, biler og mennesker – fra Karl Johans gate, Akersgata, Wessels plass og til Prinsens gate.

«Huset på Løvebakken» er en syv minutters informasjonsfilm om stortingsbygningens historie og utforming. Filmen viser nye bilder av bygningen og dens detaljer, og forklarer hvordan bygningens utforming henger sammen med de parlamentariske prosessene. Filmen finnes på norsk og engelsk.

Siden 1865 har to løver av granitt voktet stortingsbygningen. På sokkelen under skulpturene står signaturen til billedhogger Christopher Borch. Mer kjent er det likevel at løvene ble hogd av straffanger på Akershus festning. Hvem var disse fangene, og hvor selvstendig arbeidet de med løvene? Enda et navn må med i fortellingen. Den som satte det hele i gang, var stortingsarkitekt Emil Victor Langlet.