-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.11.2024
Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg tror i hvert fall vi skal være glade, både i denne sal og i Norge, for at vi kan samarbeide godt mellom partiene i store, viktige saker, ikke minst i forsvarspolitikken, som vi har gjort. Vi ser at det som sannsynligvis har avgjort valget i USA nå, er økonomi. Det å sammenlikne USA og Norge blir ganske feil, for USA er et helt annet land. Fattigdommen er mye mer omfattende. Støtteordningene er det veldig mye færre av.
Samtidig er det også her i våre hjemlige trakter blitt flere folk som sliter med dyrtiden og med økonomien. Det disse ser, er at vi i Norge har en stat som bruker mye penger. Den bruker mye penger på områder som aldri var en del av kjerneoppgavene til Norge, enten det er på grønne klimaprosjekt, på bistand, på innvandring eller for så vidt byråkrati. Det er samtidig som mange skoleunger nå er redd for at deres nærskole legges ned, og at de må busses lange avstander for å komme seg på skolen. Eldre rundt omkring i Norge er redde fordi de ser at kommuneøkonomien gjør at tilbudet skrumpes inn, plasser legges ned, og at de blir rammet av det som nå skjer.
Mitt spørsmål til statsministeren er, når man ser at alle andre må prioritere hardt, det aller viktigste først – sånn er det for folk i Norge og for så vidt ellers også – det er mat, det er strømregninger, det er renter og huslånet som må prioriteres: Hvorfor er det sånn at ikke staten gjør det samme i Norge nå?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.11.2024
Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Det synes nå klart at Trump blir den neste amerikanske presidenten. Det kan man selvfølgelig ha mange meninger om, men det aller viktigste for oss som norske politikere er å ivareta vår nasjons interesser i den verden som andre velgere måtte gi oss og det som skjer rundt oss. Norges forhold til USA har vært svært godt uavhengig av hvilken administrasjon som har sittet med makten. USA vil fortsette å være vår viktigste allierte uavhengig av administrasjonen i årene som kommer fremover. Så vi legger til grunn at samarbeidet med den nye administrasjonen blir både godt og konstruktivt, og at vi kan fortsette mye av det vi har samarbeidet om tidligere.
Det kunne vært interessant å høre hvordan statsministeren ser på samarbeidet med en ny Trump-administrasjon, og hvordan regjeringen har forberedt seg på at dette kunne skje, som jo har vært ganske sannsynlig de siste årene når vi har sett på meningsmålinger, og hvordan de har knyttet kontakter på republikansk side og med dem som blir en del av eller har innflytelse på administrasjonen. Har statsministeren forberedt Norge og vårt kontaktapparat på den endringen som kommer til å skje?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 05.11.2024
Besvart: 13.11.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Kommunene er lovpålagt å sikre et forsvarlig skoletilbud til ungene i kommunen. Dårlig kommuneøkonomi har mange steder ført til stramme budsjetter og kutt i skolesektoren. Det kuttes i støttefunksjoner, det såkalte “laget rundt eleven”, men også i rammen for oppvekstområdet.
Deler statsråden representantens bekymring for at økonomiske kutt kan føre til brudd på opplæringsloven?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hvorfor vi fortsatt ser forslag til nedbygging av psykiatrien når Stortinget flere ganger har slått fast at nedbygging må stanses og tilbudet til psykisk syke styrkes
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Sykehusene er i gang med å bygge ned døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering, blant annet i anbudsutlysningen i Helse Sør-Øst. Dette skjer til tross for at Riksrevisjonen er tydelig på at mange pasienter ikke får rehabiliteringstjenestene de har behov for, av kommunene og sykehusene. Høyre vil styrke rehabiliteringsområdet og mener det handler om at pasientene kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter til å mestre livet.
Hvorfor mener statsråden det er riktig å bygge ned den spesialiserte rehabiliteringen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Det ligg no an til ei historisk stor nedbygging av eksisterande og over lang tid velfungerande behandlingstilbod til rusavhengige, som følgje av regjeringa sine politiske vegval i helse- og ruspolitikken.
Kva vil statsråden gjere for å sikre framtida til desse fagmiljøa, og dermed at rusavhengige kan bli møtt med heilskapleg og langvarig samanhengande behandling, ikkje berre samlebandsmodellar og kortsiktige tiltak, samtidig som regjeringa varslar at menneske som slit med rus, på nytt skal møtast med straff i staden for hjelp?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
I forbindelse med høringen om statsbudsjettet for 2025 uttalte KS-lederen: «det ligger an til et negativt netto driftsresultat på 15 milliarder kroner i år. 10 av milliardene er merforbruk i tjenester, og den underdekningen vil i stor grad videreføres til neste år dersom kommunene og fylkeskommunene ikke kutter i tjenestene». Vi må tilbake til 1987 for å finne et like krevende år som 2024, ifølge KS.
Kan statsråden gi en garanti for at det både i nysalderingen og i 2025-budsjettet faktisk kommer et løft for kommunene, slik at de settes i stand til å drive forsvarlig?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Det legges ned flere hundre døgnplasser innenfor rusbehandling, og på Østlandet alene legges det ned over hundre plasser fra 1. januar. Fire behandlingssteder innenfor Tyrili-stiftelsen, tre i Fossumkollektivet, Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet, Incognito Klinikk, Samtun, Veslelien, Manifestsenteret og Renåvangen står i fare for å legges ned, og hvis de stenger dørene, forsvinner behandlingssteder og fagmiljøer som har fått folk rusfrie i flere tiår.
Er dette, sånn statsråden ser det, en ønsket utvikling på rusfeltet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad
Den 1. november ble det innført en overgang fra målpris til en volummodell for norsk melk. En rekke høringsinstanser har pekt på risikoen for økt markedsmakt til Tine og dermed behovet for et uavhengig tilsynsorgan.
Hvordan vil statsråden sikre at dette kommer på plass?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Noen av de mest anerkjente rusbehandlingstilbudene, som Tyrili, Kvinnekollektivet Arken, Veslelien og Renåvangen, står i fare for å forsvinne eller bli betydelig nedskalere. Det har store konsekvenser for mennesker som trenger rusbehandling, og for fagmiljøer som har blitt bygd opp over lang tid. Dette er et resultat av anbudsprosesser som lar kommersielle aktører konkurrere mot ideelle, samtidig som pris blir vektlagt høyere en kvalitet.
Hva gjør regjeringa for å sørge for at behandlingstilbudene ikke forsvinner?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.10.2024
Fremsatt av: Thorleif Fluer Vikre (FrP)
Besvart: 06.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Kragerø Blad Vestmar publiserte 15. oktober 2024 en sak om en familie som i snart to år har ønsket å bygge en generasjonsbolig på Gumøy. Kragerø kommune innvilget i slutten av februar dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, men Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har klaget på vedtaket. Området hvor utbyggingen skal foregå, ble regulert til bolig så sent som i 1992 og mangler byggegrense.
Skal ikke kommunen kunne bruke sitt lokale skjønn for å gi dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen når området ble regulert til bolig så sent som i 1992?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.10.2024
Besvart: 13.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
I spørsmål om regjeringen sin kompensasjon til fylkeskommunene for gratisferjer svarer ikke samferdselsministeren på hva regjeringen har lagt til grunn for at billettinntektene bortfaller. Fylkeskommunene landet over hevder at de ikke er kompensert for bortfall av billettinntekter ved innføringen av gratisferjer.
Kan statsråden forklare hva regjeringen faktisk har lagt til grunn ved innføringen av gratisferjer og hvilket tallgrunnlag som er benyttet for bortfall av billettinntektene for de ulike gratisferjestrekningene?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om hvordan statsråden skal hindre at en 15-årsgrense for bruk av sosiale medier ikke bare blir en ny 13-årsgrense, all den tid regjeringen ikke har noen løsning for aldersverifisering
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om barne- og familieministeren har vurdert å spørre Stortingets presidentskap om tid til å redegjøre for den alvorlige situasjonen i barnevernet og hvordan man jobber med å forhindre at barn dør under deres omsorg
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av energiminister Terje Aasland
Om hvor mange år vil det ta før Arbeiderpartiet oppfyller sitt eget mål om 20 TWh mer kraft med regjeringens tempo i antall konsesjoner de siste årene
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om statsråden at regjeringens mener forslag til statsbudsjett for 2025 vil føre til flere eller færre barn som vokser opp i fattigdom
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av energiminister Terje Aasland
Mandag åpnet naturtoppmøtet i Colombia, COP16. Her skal verdens land bli enige om hvordan den historisk viktige naturavtalen fra 2022 skal følges opp og gi naturen en sterkere beskyttelse. En av tingene man diskuterer, er hvordan vi skal verne nesten en tredjedel av verdens havområder.
Hva tar den norske regjeringen med seg i kofferten? Jo, bl.a. storstilte planer om gruvevirksomhet på havbunnen. Hva sier landets fremste miljøekspertise om innholdet i kofferten? Miljødirektoratet sier:
Og videre:
Det sa Miljødirektoratet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor velger Norge å spille rollen som «bad cop» på COP?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av energiminister Terje Aasland
Spørsmålet mitt går til energiministeren.
Den siste tiden har havvind kommet mye i søkelyset, senest i gårsdagens Debatten på NRK. Fokuset nå er ikke på alle fordelene fra det lovede industrieventyret, men derimot kritiske blikk på om premissene og forutsetningene virkelig stemmer. Både DNV og NVE har nylig kommet med rapporter og kalkyler som viser at industrieventyret blir vanskelig å regne hjem, for å si det mildt. Regjeringen har derimot vært – og er – fast i sin tro på at dette vil bli et industrieventyr, men virker nå å ha mindre og mindre fakta og tall å slå i bordet med og desto mer håp og ønsketenkning. Statsministeren var nylig ute og skrøt av Norges naturgitte fordeler med lang kystlinje som en av grunnene til at havvind vil lykkes i Norge, og stilte det retoriske spørsmålet: Hvordan kan landet med verdens nest lengste kystlinje ikke ha naturlige forutsetninger for havvind?
Problemet er jo at lang kystlinje ikke er et godt argument for mulighetene for havvind. Av enkle grunner er det snarere tvert imot. En lang og dyp kystlinje med lange avstander til markeder har riktignok effekter, men det er i negativ retning. Det gjør prosjekter mer kostbare og mindre konkurransekraftige når vi snakker om havvind. Derfor så vi nylig en rapport fra NVE hvor de hadde analysert utviklingen i kraftmarkedet fram mot 2050. Konklusjonen i stort monn ble som følger:
Nettavisen EnergiWatch oppsummerte NVEs siste rapporter ganske godt:
Og videre:
Dette leder til spørsmålet mitt. Kan energiministeren avklare hvilke kalkyler og scenarioer regjeringen baserer den særskilte, store satsingen på havvind på, som Norges viktigste framtidige form for kraftproduksjon? Er det analyser i gaten av at vi har en lang kyst, eller ligger det mer dyptgående analyser og bedre tall til grunn?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Støre-regjeringens avkommersialiseringsutvalg leverte i august sin NOU om utfasing av kommersielle aktører. Hensikten var å se på hvordan man kan kvitte seg med private aktører i den offentlige velferden, inkludert i barnevernet, noe som er et kraftig angrep på den norske velferdsmodellen gjennom flere tiår. Det verste er at utredningen har flyttet fokus fra de virkelige problemene i barnevernet.
Allerede i juni i år meldte Bufdir om langt flere brudd på bistandsplikten enn i hele 2023, og siden januar i fjor og fram til i dag har det vært totalt syv dødsfall med tilknytning til barnevernsinstitusjoner. I stedet for å diskutere hvordan vi skal gi sårbare barn den hjelpen de trenger, har Støre-regjeringen skapt en debatt om eierform.
Nå må det åpenbart ha skjedd noe som har gjort inntrykk på Støre-regjeringen. Jeg er usikker på om det er at man har begynt å lytte til et bredere lag av aktører i sektoren, eller om det skyldes ønske om en reell kursendring. Uansett ser det nå ut til at statsråden kanskje har funnet fram lite grann sunt bondevett. Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at
Dette bekrefter også statsråden i et svar på skriftlig spørsmål fra meg.
Tross disse nye signalene i budsjettet er avkommersialiseringsutvalgets rapport ute på høring, og denne dobbeltkommunikasjonen skaper selvfølgelig uro ute i sektoren. Hvordan vil statsråden sørge for at de private aktørene får den forutsigbarheten og tryggheten som nå beskrives i budsjettdokumentet for å bygge denne langsiktige kapasiteten, når regjeringen samtidig signaliserer en sterk og reell vilje til å kvitte seg med de samme aktørene?