-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
For Høyre er det viktig å sikre de offentlige sykehusene sterk og forutsigbar økonomi. De sikrer likeverdig behandling i hele landet, de driver forskning, de utdanner helsepersonell, og de er vår viktigste helseberedskap. Samtidig er Høyre krystallklart på at for å møte det fjellet av utfordringer den norske helsetjenesten skal bestige i årene fremover, vil et godt og forutsigbart samarbeid med private være helt avgjørende, både for å sikre pasienter rask helsehjelp og for å gjøre det attraktivt å utdanne seg i et helseyrke med mange karriereveier.
Stortinget behandler nå en ny og oppsiktsvekkende lov som skal gi staten rett til å forby private aktører å utvide eller etablere seg. Det er en radikal venstresving for Arbeiderpartiet, som nå helt åpenbart forbereder seg på å samarbeide med SV og Rødt etter valget. Dette er i praksis et forsøk på å forby helsepersonell å jobbe hos en privat aktør. Dette hadde vi aldri akseptert i noen annen sektor. Utdanner man seg til økonom, kan ikke staten tvinge en til å jobbe med revisjon i kommunen. Regjeringens lovforslag hemmer mangfold og innovasjon og gir færre karriereveier for helsepersonell.
I Dagsnytt 18 på mandag sa helseministeren at lovforslaget kun var en snever sikkerhetsventil, og han snakket om samfunnssikkerhet og beredskap, men det stemmer ikke med innholdet i loven han selv har sendt til Stortinget. Loven gjør det faktisk klart at departementet kan nekte etablering eller utvidelse for å sikre nødvendig helsepersonellressurser både i sykehus og i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Gitt at bemanningssituasjonen er svært krevende, både i sykehus og i kommuner, vil jeg gjerne ha et svar på: Hvor mange ganger i 2023 eller 2024 har mangel på helsepersonell vært så alvorlig at det foreligger nærliggende risiko for at det offentlige ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Det å føde barn er noe av det vakreste, tøffeste og skumleste en kvinne kan gjøre i sitt liv. Samtidig er det ganske mange norske kvinner som skal føde i sommer, som er bekymret for hvordan fødselsomsorgen er, om det blir rom til dem, eller om de må føde i uegnede rom. Samtidig leser de at det er store utfordringer med å beholde og rekruttere jordmødre i fødselsomsorgen. Noen steder er situasjonen så alvorlig at man er særlig bekymret for sommeren. Det er særlig den alvorlige situasjonen ved Oslo universitetssykehus og Ahus jeg vil vise til.
Fødekvinner, som Sofie Frøysaa, som statsråd Vestre også har møtt, har fortalt sine historier. Samtidig skrev VG om overlegene på fødeavdelingen på Rikshospitalet, som har skrevet følgende i et brev til ledelsen ved sykehuset:
Dette er dessverre kjent materie. En stor del av årsaken til jordmormangelen er at folk slutter i jobbene sine, og at erfarne jordmødre ikke får fortsette.
Hva vil ministeren gjøre for å sørge for at jordmødre skal skjønne at de får gjøre jobben sin ordentlig, og at fødende i hele landet skal kunne være trygge på å møte en fødselsomsorg som er godt nok bemannet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Så langt i år viser statistikken at det står 64 200 færre personer i helsekø. Det er veldig bra at antallet går nedover, selv om vi fortsatt er langt unna målet på ventetid på 50 dager. Det statistikken ikke sier, er hva som skjer med dem som går ut av køen. På den ene siden vet vi, etter flere oppslag og bekymringer fra helsepersonell og pasienter, at de som går ut av køen, i stor grad kun blir flyttet over til interne behandlingskøer, og at disse blir lengre og lengre. Jeg er bekymret over at køene heller har blitt usynlige enn kortere, og at vi vil se kortere ventetid for første konsultasjon, men lengre ventetid og lengre sykdomsforløp før man faktisk er ferdig behandlet.
Det betyr at man bare går fra én kø til en annen kø. Det er bare det at den indre køen ikke blir målt, og at vi ikke får lov til å vite hvor lang den faktisk er.
I tillegg har det vært en dramatisk økning i andelen pasienter som blir avvist før de i det hele tatt får lov til å komme på sykehuset. I april ble flere enn 10 pst. av pasientene henvist fra fastlege sendt på dør før de fikk konsultasjon. Jeg er bekymret for at denne ryddingen i listene helseforetakene driver med, kan gå på helsen løs, sånn som vi f.eks. så i Tønsberg, hvor en dame med uhelbredelig hjernekreft ble dyttet ut av ventelisten.
Likevel er det faktisk folk som går helt ut av systemet, og det er positivt. De går ut av køen permanent eller helt til de på nytt blir syke. Disse vet vi også lite om – om hvordan de har kommet seg ut av statistikken. Jeg håper de fleste av dem får helsehjelp, men det er naturlig å tro at noen av dem har kjøpt tjenester privat selv for å få raskere hjelp, at noen blir avvist, eller det helseforetakene kaller rydding i listene, og at noen har gått bort mens de har ventet.
Har statsråden oversikt over hvor mange som går ut av helsekøstatistikken uten å få helsehjelp betalt av det offentlige?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Helseføretaksmodellen vart innført i 2002 og har vore debattert og kritisert sidan starten. Spesialisthelsetenesta er vår største velferdsteneste. Ho sikrar pasientbehandling ved sjukdom og har ansvar for beredskap, utdanning av helsepersonell og akutt- og fødetilbod i heile landet.
For Senterpartiet er det sjølvsagt at ei så viktig velferdsteneste må vera styrt av folkevalde. Lokalsjukehus må utviklast, ikkje avviklast. Beredskapen må styrkjast og ikkje kuttast. Desentraliserte helsetenester er ein del av den norske samfunnsmodellen, der alle får dei same rettane til helsehjelp, og det er grunnlaget for tryggleik, busetnad og utjamning av sosiale helseforskjellar.
Arbeidarpartiet har hittil avvist å sikra folkevald styring av sjukehusa våre. Når føretaket planlegg nedlegging av ambulansetenesta i Troms, svarer statsråden at det er føretaket som skal sørgja for at befolkninga i regionen har ambulansetenester. Når jordmødrene på Ahus no varslar å seia opp, svarar vel statsråden på same måte.
Oslo får eit nytt sjukehus som Oslo ikkje vil ha, men som helseføretaket fekk dåverande helseministers tilslutning til i eit lukka føretaksmøte i 2016. Då Stortinget innvilga lånesøknaden i statsbudsjettet i 2020 på 29 mrd. kr til første byggjetrinn, var omtala i statsbudsjettet av Noregs største sjukehusinvestering nokon gong på tre A4-sider. Skal ein byggja veg i dette landet, vert det fremja eigne omfattande proposisjonar til Stortinget, men skal ein byggja sjukehus, vert prosessen styrt i og av helseføretaka, og Stortinget vert informert.
Vil Arbeidarpartiet opna opp for å avvikla den udemokratiske helseføretaksmodellen og sikra folkevald styring av sjukehusa våre?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 28.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Skolen må se den enkelte og forstå at barn lærer på ulike måter. Det betyr rett og slett at ulike barn trenger ulik hjelp for å få like muligheter. Etter at resultatene fra PISA-undersøkelsene sjokkerte oss på begynnelsen av 2000-tallet, innførte vi nasjonale prøver for å få et klart bilde av hvordan det står til med det faglige i norsk skole. I Oslo og Hedmark f.eks. har man brukt informasjonen fra disse til systematisk å løfte skoler som har hatt utfordringer.
Nasjonale prøver handler om å gi skoleeiere og myndigheter helt nødvendig informasjon. De gjør det mulig å identifisere både de skolene som trenger ekstra støtte, og de skolene som har gode resultater og som man kan lære mer av fremover. Støre-regjeringen vil for alle praktiske formål nå avvikle de nasjonale prøvene og ikke lenger bruke dem til å gjøre skolene våre bedre. Samtidig ser vi at elevene både leser og regner dårligere enn tidligere. Jeg mener at barna våre fortjener bedre, og at de fortjener skoleledelser og kommunepolitikere som kan følge med og videreutvikle skolene sine.
Barna våre fortjener altså bedre, og vi må prioritere det viktigste først, og i skolen er det elevenes læring. Å styre skolen i blinde kommer til å føre til større forskjeller mellom skoler og mellom elever. For å få mer kunnskap inn i skolen er vi avhengig av å ha mer kunnskap om skolen. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er:
Hvordan skal kommuner vite hvor de skal sette inn tiltak og vite hvor behovet er størst, når regjeringen planlegger å fjerne verktøyene som forteller kommunene nettopp hvor behovet er størst?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Fremsatt av: Seher Aydar (R)
Besvart: 28.05.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth
Regjeringen har sagt at de vil gå gjennom lov om god handelsskikk for å sikre at forhandlingene mellom dagligvarekjeder og leverandører er så effektive som mulig.
Kan statsråden si hvilke grep regjeringen vil gjennomføre for å få til bedre vilkår for leverandører i grossist- og distribusjonsleddet som kan sikre oss lavere matpriser?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Legeforeningen trekker seg fra arbeidet med regjeringens nettlegepilot. De mener det ikke kan forsvares av faglige grunner. Et sentralt punkt i fastlegeordningen er kontinuitet mellom pasient og lege. Tiltak som direkte svekker denne, må unngås, og midler må i stedet brukes til å styrke fastlegeordningen.
Vil statsråden lytte til fastlegene og ikke gå videre med en ordning med kommunal nettlege på utsiden av fastlegeordningen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
E24 og Utdanningsnytt har vist hvordan barnahageeiendommer har blitt lukrative objekter for noen av Norges rikeste å spekulere i. Nylig ble det også kjent at Kjell Inge Røkke har gått tungt inn i barnehagebygg. Eiendomstransaksjoner har tappet sektoren for milliarder av kroner.
Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å forhindre dette?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Halvparten av alle psykologer som utdanner seg nå, gjør det i utlandet. Helsedirektoratet foreslår å erstatte dagens lisensordning for psykologer med utdanning fra utlandet med en egnethetstest, noe bl.a. Norsk psykologforening og lederne ved universitetene som utdanner psykologer i Norge, advarer kraftig mot.
Vil statsråden be direktoratet opprettholde dagens lisensordning, slik at psykologer utdannet i utlandet har de aller beste faglige forutsetninger for å gi god og trygg pasientbehandling i tråd med faglig praksis i Norge?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Fremsatt av: Bjørnar Moxnes (R)
Besvart: 28.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Fagsjef Aslak Skancke i oljefondets Etikkråd har uttalt til NTB at «Det er utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer». Da oljefondet fikk et sakkyndig råd het det «Petroleumsfondets folkerettsråd», og Stoltenberg I-regjeringen etablerte at brudd på Norges folkerettslige forpliktelser skulle være grunnlaget for ta selskaper ut.
I lys av at Etikkrådet nå sier det motsatte, vil statsråden tydeliggjøre Norges ansvar i fondets retningslinjer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren
Besvart: 28.05.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
1,6 millioner mennesker bor langs Oslofjorden. Den er en av de mest artsrike i Norge, men er nå i full økologisk krise. Oslofjorden slammes ned og mottar utslipp fra 118 kommuner. Oslofjorden lider av mangel på nitrogenrensing. Fra årtusenskiftet har torskefiskebestandene kollapset.
Vil det komme ytterligere tiltak fra regjeringa for å redde Oslofjorden og få livet tilbake i fjorden?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Bane NOR vil plutselig mangedoble avgiften for malmtransport på jernbane. Dette skaper svært usikre rammevilkår for en hjørnesteinsbedrift som Rana Gruber. Selskapet vil få økte kostnader i mangemillionklassen. I utgangspunktet ville det statlige selskapet Bane NOR øke kostnadene for bedriften fra 4 til 9 til 63 millioner.
Hva gjør statsråden for å unngå å øke avgiftene og drastisk forverre rammevilkårene i forhold til en bedrift som jobber å minske CO₂-utslipp, mineralsatsingen og mineralstrategien?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 28.05.2025 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss
Regjeringen har auksjonert ut til havbruksnæringen maksimalt tillatt biomasse (MTB) gjennom flere år for mange milliarder kroner. Denne kjøpte MTB blir ofte brukt som sikkerhet for finansiering av milliardbeløpet til staten i vederlag. Når havbruksmeldingen til regjeringen nå viser at MTB skal utgå, skaper det usikkerhet for næringen og finansnæringen.
Hva synes statsråden om at rammebetingelsene og stabiliteten for en nærings investeringer endres slik?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Nye veier planlegger å bygge ny ringvei rundt Kristiansand. Det er lokalt behov for å øke antall «dekningsrom» /tilfluktsrom. Her kan man benytte tverrslagsrom som uansett skal bygges mellom tunnelløpene. Disse rommene kan bygges større, og klargjøres for lengre opphold. Dette vil være en rimelig og effektiv løsning for å øke sikkerheten til innbyggerne.
Hva kan statsråden gjøre for å se dette i en større sammenheng enn bare samferdsel og bidra til økt sikkerhet i krise situasjon?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Høsten 2024 gikk mange sykehus med store underskudd. Samtidig holdt RHF-ene Helse Sør-Øst og Helse Vest tilbake mer penger enn det samlede underskuddet i sykehusene. Den 22. november 2024 foreslo statsråden å styrke sykehusene med 2 mrd. kroner, ut over RNB-tildelingene, med begrunnelsen: «Når de økonomiske resultatene så langt i år har vært dårligere enn forventet, er det behov for å gjøre justeringer.»
Hvorfor ble midlene holdt tilbake av de regionale helseforetakene, i stedet for å gå til pasientbehandling og kortere ventetider?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Veiutbyggingen i Troms har stoppet helt opp med Arbeiderpartiet i regjering, og det er ingen store samferdselsprosjekter som vil vedtas eller realiseres i denne stortingsperioden. Et godt eksempel på det er strekningen E6 Nordkjosbotn – Hatteng som i Statens vegvesen sin nylig publiserte prioritering havner på en 20. plass. Det gjøres også lite for å ta igjen det enorme vedlikeholdsetterslepet som er på fylkesveiene i Troms.
Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet i regjering ikke har prioritert samferdselsutbygging i Troms?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
I kommunikasjonseininga i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobbar det seks personar. I Bane NOR jobbar litt over 30 personar med kommunikasjon. Politiets IT-eining har eigen podkast og ein Instagram-profil med over 150 publiserte innlegg. Miljødirektoratet har ein podkast med over 70 episoder.
Korleis har talet statlege tilsette som jobbar med kommunikasjon utvikla seg dei siste ti åra?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk i regjering sammen for å få bygget ny Hamar stasjon og slo fast dette i ny Nasjonal transportplan. Dette er viktig både for togtrafikken og for byutviklingen i Hamar.
Kan statsråden redegjøre for framdriften i prosjektet, og hva han gjør for å sikre at Hamar får realisert dette viktige byutviklingsprosjekt raskest mulig?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
Duodji og reindrift er veldig viktige deler av samisk kultur og på mange måter det materielle grunnlaget. For å gjøre samisk ungdom i samiske næringer robuste, har storsamfunnet et ansvar for at kunnskap om duodji og reindrift har en naturlig plass også innen høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg vil det gjøre næringene mer robuste.
Vil statsråden bidra til å gjenoppta forsøket med en samisk fagskole i samarbeid med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
Kompetansegapet i norsk arbeidsliv øker, bedriftene skriker etter kompetanse. Høyre børstet støv av kompetansepolitikken med en kompetansereform i 2020 med mål om at ingen skulle gå ut på dato i arbeidslivet. Fleksibel og desentralisert utdanning har nådd flere, og Høyres fullføringsreform har vært avgjørende for å sikre at alle kan fullføre. Støre-regjeringen har gitt lite drahjelp.
Hvordan mener statsråden at regjeringens kompetansepolitikk vil styrke Norges konkurransekraft og arbeidstakernes muligheter i fremtidens arbeidsliv?