Bakgrunn

Det har oppstått en sterk bekymring for fremtiden til International Baccalaureate (IB) i Norge på grunn av en ny konverteringstabell som innføres fra og med opptaksåret 2025–2026. Det rapporteres fra Norwegian IB Schools (NIBS) om en nedgang i elevtallet, noe som hovedsakelig skyldes at norske IB-elever ikke opplever rettferdig uttelling for innsatsen på grunn av måten karakterene konverteres i Samordna opptak.

International Baccalaureate (IB) er et globalt anerkjent utdanningsprogram for elever i alderen 3–19 år. Programmet tilbys på enkelte skoler i Norge og verden over. IB-programmene inkluderer Primary Years Programme (PYP) for barn i alderen 3–12 år, Middle Years Programme (MYP) for elever i alderen 11–16 år og Diploma Programme (DP) for elever i alderen 16–19 år. Programmene er spesielt rettet mot elever som ønsker en internasjonal utdanning med høyt akademisk nivå. Ved fullført Diploma Programme (videregående) får eleven generell eller spesiell studiekompetanse, som gir adgang til høyere utdanning i Norge og internasjonalt. Karaktersystemet skiller seg imidlertid fra det norske, og det er nødvendig å omregne IB-karakterer til norske karakterer ved opptak til universitet og høyskoler gjennom Samordna opptak.

I desember 2022 ble det lagt frem en ny omregningstabell for blant annet IB-diplom av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Den nye omregningstabellen ble utarbeidet av Norsk Regnesentral. Direktoratet hevdet at den nye omregningstabellen ville gi likebehandling ved opptak til høyere utdanning. Det bestrides av IB-miljøet.

Den nye konverteringstabellen synes ikke å ta hensyn til forskjellen i relativ karakterfordeling for elever med IB-diplom og for elever fra norsk videregående skole. Et eksempel er at en elev som får 24 poeng i IB, vil regnes om til å få karakteren 2 i alle fag i det norske systemet, noe som ikke samsvarer med vurderingsmetodologien til IB. En direkte sammenligning av poeng og karakterer kan forenkle forholdet mellom disse systemene uten å anerkjenne den nyanserte prestasjonsevalueringen i IB, som inkluderer interne vurderinger og eksamener, vektet forskjellig på tvers av fag.

Konsekvensen kan være at en elev fra en IB-linje har muligheten til å komme inn på de mest prestisjefylte universitetene og høyskolene verden over, men ikke nødvendigvis på de norske institusjonene med de høyeste poengkravene. Det fremstår urimelig, og det vil ramme rekrutteringen til IB-linjer over hele landet. Den nye omregningstabellen vil gjøre Norge betydelig strengere i omregningen av IB-karakterer sammenlignet med de øvrige nordiske landene.

I en stadig mer globalisert verden er internasjonale ferdigheter avgjørende for å styrke Norge som en kunnskapsnasjon. IB-programmet utgjør et viktig supplement til den norske videregående skolen og gir elever muligheten til å utvikle de nødvendige ferdighetene for å bidra til dette globale fellesskapet. Det er derfor avgjørende at elevene som velger IB, får en rettferdig og korrekt vurdering av sine prestasjoner.