Dødeligheten må ned

Dødeligheten i oppdrettsnæringen er på et nivå som aldri ville blitt akseptert i landbasert husdyrhold. Nær 63 millioner laks døde i sjøfasen i 2023, ifølge Veterinærinstituttet. Det tilsvarer 16,7 prosent dødelighet. Til sammenligning var det i 2021 2,3 prosent dødelighet blant kyr i melkeproduksjon, 8,3 prosent tap i sauenæringen og 1,5 prosent dødelighet hos slaktegris.

Dødeligheten har vært høy over lang tid og viser ingen tegn til å avta. I Fiskehelserapporten 2022 trekker Veterinærinstituttet fram skader ved avlusning, gjellesykdom og vintersår som hovedårsaker. Fordi lakselusa har blitt immun mot de fleste former for medikamentell behandling, fjernes ofte lusene mekanisk, med varme eller med leppefisk. Slik behandling er en stor belastning for laksen, som både kan føre til dødsfall direkte og til svekket fiskehelse med påfølgende økt sykdomsrisiko og svekket fiskevelferd.

Variasjonen er stor. Akvafuture hadde en dødelighet på 3,4 prosent i sine anlegg i 2022, mens gjennomsnittlig dødelighet i oppdrettsnæringen samlet var på over 16 prosent samme år. Forslagsstillerne mener dette viser at potensialet for å redusere dødeligheten er stort ved hjelp av forbedret, men langt på vei allerede eksisterende teknologi.

Havbruksfondet og avgiftssystemet må stimulere til omstilling, ikke til å opprettholde og forverre dagens situasjon

I dag premieres kommuner og fylkeskommuner for å legge til rette for oppdrett i sine kommuner. I 2023 foreslo regjeringen å betale ut 1,4 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrettsvirksomhet gjennom Havbruksfondet, som tilføres midler gjennom produksjonsavgiften og ved salg av ny kapasitet til oppdrett. Det fins i dag ingen føringer eller betingelser for tildeling av midler fra Havbruksfondet bortsett fra å sette av areal og utvide tillatelser.

Forslagsstillerne mener at Havbruksfondet må fungere som et incentiv til å oppfylle politisk omforente mål om mer miljø- og dyrevennlig oppdrett, ved å sikre at det er mest lønnsomt for kommunene å kreve utslippsfrie anlegg, høy dyrevelferd og god miljøtilpasning.

Forslagsstillerne mener også at deler av produksjonsavgiften på laks må omgjøres til en gradert miljøavgift som premierer miljøvennlige driftsformer. Oppdrettere som legger om til mer miljø- og dyrevennlige driftsformer, har ingen incentiver i dagens system, men må betale for dette fra egen lomme.

Oppdrettslaks truer villaksen

Villaksen havnet på den norske rødlista i 2021, og fiskeoppdrett er den antatte hovedårsaken. Rømt oppdrettslaks som gyter med lokal villaks fører til genetiske endringer hos villaksen, og produktiviteten kan påvirkes negativt. Vedvarende innkrysning medfører dermed at villaksbestandene over tid byttes ut med en form for forvillet oppdrettslaks. Dette bekreftes i en ny rapport fra Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rømt oppdrettslaks kan dessuten smitte villaksen med ulike sykdommer. Stadig flere villaksbestander vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Slam er i dag forurensning, men kan bli en ressurs

Oppdrettsnæringen bidrar også til miljøforurensning. Slam fra oppdrettsnæringen, bestående av fiskeavføring og fôrrester, inneholder store mengder næringssalter som nitrogen og fosfor. Høye utslipp av næringssalter kan føre til algeoppblomstring og oksygentap som kan skade dyrelivet. Fôrrester som slippes ut gjennom slam, kan også inneholde miljøgifter som PCB, dioksiner, furaner, klorerte pesticider, bromerte flammehemmere og tungmetaller som bl.a kvikksølv og kadmium.

Men slammet er også en ressurs som bør inngå i en sirkulær norsk ressursøkonomi. Slammet kan blant annet brukes til biogassproduksjon. Rapporten «Mulighetsrommet for biogass i Norge» (NORSUS, 2023) anslår at det potensielt kan produseres 1,3 TWh biogass av slam fra fiskeoppdrett. I tillegg kan bioresten fra biogassproduksjon brukes i gjødselproduksjon eller som jordforbedringsmiddel. Den totale produksjonen av biogass i Norge er i dag omtrent 0,7 TWh. Forslagsstillerne mener at oppdrettsnæringen burde vært pålagt krav om oppsamling av slammet, så det kan bli en ressurs i stedet for et forurensningsproblem.

Landbasert oppdrett bør kun tillates på grå arealer

Forslagsstillerne er bekymret for framveksten av landbaserte oppdrettsanlegg. Formålet med slike anlegg er å redusere miljøproblemer, hindre rømming og redusere problemer med lakselus. Men oppdrettsanlegg på land krever langt mer energi enn sjøbasert oppdrett, og noen av dem fører også til enorme naturinngrep. Forslagsstillerne mener at landbasert oppdrett som fører til vesentlige naturinngrep, må stanses, og at landbasert oppdrett kun bør tillates på allerede nedbygde arealer.

Det trengs et moratorium på torskeoppdrett

Forslagsstillerne har merket seg at havbruk med torsk er i vekst. Næringen selv hevder at den har klart å avle fram en torsk som ikke vil rømme, og som ikke gyter i merdene. Det har imidlertid vært flere tilfeller med rømming av oppdrettstorsk i nyere tid, og det er påvist gyteklar torsk i merdene. Begge deler kan være en trussel mot kysttorsken fordi det øker risikoen for krysninger mellom oppdrettstorsk og kysttorsk som kan svekke kysttorskbestanden. Forslagsstillerne mener derfor at det bør innføres et moratorium på torskeoppdrett fram til problemene med rømming og gyting er løst.