Bakgrunn
Krigen i Ukraina
er en krise med uoverskuelige konsekvenser for europeisk sikkerhet.
Heldigvis har EU møtt krisen med økt og forsterket samarbeid innen utenriks-,
forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nå er imidlertid Norge utenfor
det intensiverte samarbeidet om europeisk sikkerhet, fordi utenriks-,
forsvars- og sikkerhetspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. Flertallet
i Forsvarskommisjonen av 2021 problematiserer dette og peker på
at det mangler en overordnet rettslig eller institusjonell ramme
for samarbeid mellom Norge og EU på dette området. Så lenge fullt
EU-medlemskap ikke er aktuelt for stortingsflertallet, mener forslagsstillerne
at Norge burde følge flertallet i Forsvarskommisjonen av 2021 sin
anbefaling og inngå en egen rammeavtale om utenriks-, forsvars-
og sikkerhetspolitikk med EU.
EUs sikkerhets- og
forsvarspolitiske dimensjon har vært i stor utvikling de senere
år, og unionen presenterte sin første overordnede strategi for sikkerhet
og forsvar i mars 2022 – EUs strategiske kompass. Kompasset er ambisiøst
og legger føringene for utviklingen av EU som sikkerhets- og forsvarspolitisk
aktør fram mot 2030. Sentrale områder innen utenriks-, forsvars-
og sikkerhetspolitikk hvor EU vil spille en viktig rolle er, ifølge Forsvarskommisjonen,
innen cyber, trusler i det digitale og ytre rom, imøtegåelse av
påvirkningsoperasjoner, militær mobilitet, sikre uavhengighet av
kritiske komponenter og varer, samt forskning og utvikling innen forsvarsindustrien.
I 2022 behandlet
Stortinget Representantforslag 151 S (2021–2022) om å sikre Norge
fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk
(FUSP). Forslaget ble nedstemt, og Stortingets flertall viste til utenriksministerens
vurdering av at
«full deltagelse
i FUSP forutsetter at Norge omfattes av de rettighetene og pliktene
EU-traktatene etablerer. Disse rettighetene og pliktene er regulert
til å gjelde land som er medlemmer av EU».
Når Forsvarskommisjonens
flertall like fullt anbefaler at Norge bør inngå en rammeavtale
med EU om utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, legger forslagsstillerne
til grunn at informasjonsgrunnlaget som kommisjonen har innhentet,
tilsier at EU-medlemskap ikke nødvendigvis er påkrevd. Dette viser
betydningen av at Stortinget tar sakskomplekset til behandling på
ny.
NATO er den fremste
bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og må ikke rokkes
ved. EU er ikke et militært alternativ til NATO, men et supplement.
I en felles EU-NATO-erklæring fra januar 2023 ble det understreket
at EU og NATOs strategiske partnerskap er basert på felles verdier
og interesser, og at de to organisasjonene har komplementære og
gjensidig forsterkende roller til støtte for internasjonal fred
og sikkerhet.
Forsvarskommisjonen
vurderer at EU trolig kommer til å få en mye mer framtredende rolle
i europeisk og global sikkerhet fram mot 2040. I den situasjonen mener
forslagsstillerne at Norge ikke har noe å tjene på alenegang. Ved
at Norge inngår forpliktende samarbeid med EU innen utenriks-, forsvars-
og sikkerhetspolitikk, knytter en seg tettere til landets allierte,
og man får enda flere verktøy å spille på for å holde Norge og Europa trygt.
Ikke minst sendes et kraftig signal om økt demokratisk samhold i
møte med autoritære trusler, på samme måte som Sverige og Finlands
søknad om NATO-medlemskap etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.