Bakgrunn
Det er en rekke kommuner
i Norge som har ulike erfaringer med å erstatte hjemmelekser med
å gjøre øvingsarbeidet på skolen, altså skolelekser i stedet for hjemmelekser.
Eksempelvis ønsket bystyret i Trondheim å prøve ut skole uten hjemmelekser
på noen av byens grunnskoler for å få erfaring med en annen arbeidsmåte
i skolen. Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU ble
spurt om å evaluere forsøket.
Formålet med prosjektet
var å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om holdninger til og erfaringer
med lekser i grunnskolen – og om effekten av lekser. Selv om prosjektet
måtte reduseres og etter hvert avbrytes på grunn av koronapandemien,
gjorde forskerne flere interessante funn.
I skoleåret 2019/2020
hadde skolene Flatåsen og Stabbursmoen ikke hjemmelekser, med to
ekstra skoletimer i uka, mens Byåsen og Romulslia i Trondheim ikke hadde
hjemmelekser uten endring i timeplanen. Fire kontrollskoler som
benyttet tradisjonelle hjemmelekser samt leksehjelp på skolen, var
også med i prøveprosjektet. Elever i 5.–7. klasse deltok.
90 prosent av barna
på skolene uten hjemmelekser opplevde å få mer tid til samvær med
familie og venner. De opplevde dessuten at konfliktnivået i familien
ble senket. Det gjorde også over halvparten av foreldrene.
En forelder ved en
skole uten hjemmelekser med utvidet skoledag sa:
«Mindre konflikter
rundt leksegjøring, slipper å mase og følge opp om leksene er gjort.
Bedre stemning i heimen.»
Mange elever er lei
av lekser. Hele 83,8 prosent av elevene som deltok i prøveprosjektet,
svarte at de blir lei av skolen på grunn av leksene.
Under halvparten
av lærerne mente lekser er med på å gjøre elevene interessert i
skolearbeidet. Nesten 80 prosent av foreldrene og 90 prosent av
lærerne mente at det først og fremst er tradisjonen i norsk skole
som tilsier at elever bør få lekser.
Forskerne
skriver i sin rapport at de ikke har effektmål som kan vise om leksefriprosjektet
hadde betydning for elevenes innsats og læring, men at de har
«fått kunnskap om
elevenes, foreldrenes og lærernes oppfatning om dette spørsmålet.
Svarene spriker i alle retninger, og vår konklusjon på spørsmålet
om lekser fremmer læring og motivasjon er at det kommer an på hvem
du spør».
Problemet er at kunnskapsgrunnlaget
for disse begrunnelsene er veldig tynt, skriver forskerne i høringssvaret.
Forskning viser for eksempel ingen tydelig sammenheng mellom lekser
og læring. Den australske skoleforskeren John Hattie viser til 161
studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt
på læring, og aller minst i barneskolen. I litteraturgjennomgangen om
forskning på lekser fra Utdanningsdirektoratet i 2021 vises det
heller ikke til studier som kan dokumentere sterk sammenheng mellom
lekser og elevers læring. Der står det blant annet at det for Norges
del ikke er en tydelig sammenheng mellom tiden elevene bruker på lekser,
og deres resultater i matematikk ifølge PISA-undersøkelsen.
Med andre ord er
det behov for en systematisk kunnskaps- og erfaringsinnhenting fra
forsøk i Norge og en tilrettelegging for kommuner og skoler som
ønsker å erstatte hjemmelekser med skolelekser. Det ønsker forslagsstillerne
å ta til orde for gjennom dette forslaget. Videre vil forslagsstillerne
understreke viktigheten av å involvere partene i skolen tett ved
slike forsøk og endringer.