Bakgrunn
Russland trapper
opp angrepskrigen mot Ukraina og energikrigen mot Europa ytterligere.
Norge har både egeninteresse av og moralsk plikt til å bidra mest
mulig til å svekke Russlands evne til å fortsette krigen, og raskest
mulig oppnå en rettferdig fred for Ukraina. Norges innsats mot krigen
må nå trappes opp for å hindre at Russlands opptrapping får effekt.
Ved siden av våpenhjelp
til Ukraina er svekkelse av Russlands økonomi det viktigste virkemiddelet
land som ikke deltar i selve krigen, kan bruke for å svekke Russlands
krigsevne.
I næringer og bedrifter
i hele Europa og verden gjennomføres det nå økonomiske straffetiltak
mot russiske aktører som rammer egne lands næringer hardt, men som
likevel blir akseptert gitt den kritiske situasjonen i Ukraina.
Landbruksvarer er
ikke omfattet av EUs sanksjonsregime mot Russland. Det er likevel
ingenting i veien for at Norge på egen hånd stopper handel med mat
og fór med Russland.
Norge handler fortsatt
landbruksvarer med Russland, mens russiske fiskebåter får levere
fisk i norske havner. Skretting, verdens største fiskefôrprodusent, har
sin største fabrikk i Norge. Fôr som kan være produsert på russiske
råvarer, eksporteres til mange land.
En stor del av norsk
import fra Russland i 2022 er mat og fôrråvarer. Norge har importert
råvarer til dyrefôr fra Russland for 1,2 mrd. kroner hittil i år,
en oppgang på 50 pst. fra samme periode i 2021. Samtidig har russiske
trålere levert fisk ved norske havner for 1,5 mrd. kroner i norske
havner siden krigen startet, en oppgang på mer enn 400 mill. kroner
sammenlignet med samme periode i 2021.
I perioden januar–august
i 2022 har Norge til sammen importert varer fra Russland til en
verdi av 13,7 mrd. kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er
10 pst. mer enn i samme periode i 2021. Det er påfallende at norsk-russisk
handel øker mens krigen pågår.
Inntektene Russland
får fra handel med Norge, er betydelige og bidrar nødvendigvis reelt
til å opprettholde Russlands økonomi og krigsevne. Stopp i denne
handelen vil derfor bidra reelt, sammen med alle andre økonomiske
sanksjoner, til å svekke Russlands krigsevne.
Norge, i motsetning
til nesten alle andre land, har enorme ekstrainntekter på grunn
av svært høye olje- og gasspriser som i stor grad skyldes krigen
i Ukraina. Få andre land har bedre økonomisk evne enn Norge til
å tåle et begrenset inntektstap ved å stoppe handel med Russland.
Forslagsstillerne
har også merket seg at regjeringen ikke har villet hindre at russiske
fiskebåter ferdes fritt i norske farvann. Det har lenge vært stilt
spørsmål om hvorvidt aktiviteten til disse båtene også inkluderer
spionasje/kartlegging av norske installasjoner. Norge er nå Europas
største gassleverandør, og norsk offshore gassinfrastruktur er nå
åpenbart et mulig mål for ytterligere sabotasje.
Å stenge russiske
fiskebåter ute fra norske farvann vil være et nærliggende tiltak
for å begrense fare for dette.
Stopp i handel med
Russland, landing av russisk fisk og utestengelse av russiske fiskebåter
vil få konsekvenser for arbeidsplasser på norskekysten. Slike tiltak
må følges opp med kompensasjon og planer for å ivareta forvaltning
av fiskebestander Norge deler med Russland. Norsk fiskeriforskning
bør så langt råd opprettholde kontakt med tilsvarende russiske fagmiljø.
Kostnader og ulemper
for Norge ved stopp i handel og tilgang for russiske båter er likevel
uvesentlige i forhold til kostnadene ved at Russland kan fortsette
krigen i Ukraina, for ikke å snakke om hvis Russland får framgang.