Bakgrunn
Antallet asylsøkere
som ankommer Norge, er nå lavt. I 2020 var antallet asylsøkere 1 386,
men det var spesielt lavt på grunn av koronapandemien. I 2019 søkte
i overkant av 2 300 personer om asyl i Norge, noe som var det laveste
tallet siden 1997. Det lave antallet asylsøkere til Norge de siste
årene må ses i sammenheng med tiltak som er satt i verk på yttergrensen
til EU, og samarbeid mellom EU og tredjeland samt mellom Norge og
tredjeland. Det må også ses i sammenheng med signaleffekten det
har hatt at norsk innvandringspolitikk har blitt strammet inn.
Det er ikke gitt
at situasjonen med lave ankomster til Norge vil fortsette. Den spente
situasjonen ved Europas yttergrense og forhåpentligvis en mer åpen
verden etter en pandemi vil kunne føre til økt press også i Norge.
Forslagsstillerne
mener det er avgjørende at Norge er forberedt på økt migrasjon til
Norge. Det trengs mer effektive regler for å sikre rask avklaring
av asylsøkeres identitet, reiserute og eventuelle tilknytning til
kriminalitet. Forslagsstillerne vil derfor foreslå at det innføres en
hjemmel for rutinemessig visitasjon av asylsøkere, herunder også
søkerens mobiltelefon eller andre lagringsenheter.
Registreringsprosessen
i asylsaker må være effektiv og rask. Det er avgjørende for raskt
å kunne vurdere om asylsøkeren skal få opphold og integreres i Norge,
eller om vedkommende skal returneres til hjemland, annet Dublin-land
eller trygt tredjeland. Ofte mangler asylsøkere gyldige reisedokumenter.
Enkelte år mangler over 90 pst. av asylsøkerne gyldige reisedokumenter.
Noen oppgir uriktig identitet eller oppgir uriktige opplysninger
om asylgrunnlag. Andre skjuler kriminell bakgrunn eller andre opplysninger
av sikkerhetsmessig betydning. Utlendingsmyndighetene og politiet
må sikres effektive verktøy for å få kartlagt asylsøkeres identitet
og deres asylgrunnlag. Dersom utlendingsmyndighetene ikke tidlig
får tilgang til de korrekte opplysningene om søkerens identitet,
er det en fare for at asylsøkeren får opphold på uriktig grunnlag,
og at dette senere ikke blir avdekket.
I dagens regelverket
er det politiloven § 10 som gir hjemmel for visitasjon. Bruk av
visitasjon etter dagens regler forutsetter tvil om utlendingens
identitet. Det er dermed ingen hjemmel for generell, rutinemessig
visitasjon av asylsøkere. Politiloven § 10 gir også kun hjemmel
for visitasjon for å oppklare identitet, ikke for å avdekke reiserute
og opplysninger av betydning for søknadsvurderingen samt avdekke
forhold som kan ha betydning for om søkeren utgjør en sikkerhetsrisiko.
Mange asylsøkere
ankommer Norge uten gyldige reisedokumenter, men har mobiltelefon
eller andre elektroniske lagringsenheter. Undersøkelse av mobiltelefon
og elektroniske lagringsenheter vil kunne bringe søkerens identitet
på det rene, avklare reiserute og avklare hvilket nettverk søkeren
har i hjemlandet, og om vedkommende er knyttet til terror.
Regjeringen Solberg
sendte på høring et forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
– visitasjon og undersøkelse av asylsøkere ved registrering mv.
Dette forslaget har fått støtte i høringen fra blant annet Politiets
sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet
og Nasjonalt ID-senter.