Bakgrunn
Koronapandemien herjer,
og i hele verden møtes krisen med krisepakker for å redde folks
inntekt, arbeidsplasser og næringsliv. Verdens land bruker samlet
minst 87 000 mrd. norske kroner, og ifølge rapport fra FN kan en
tydelig grønn innretning på pakkene kombinert med nye og mer ambisiøse klimamål
i Asia bidra til langt større utslippsreduksjoner frem mot 2030
enn tidligere forventet.
I Europa og Nord-Amerika
har krisepakker en tydelig grønn innretning, og man ser også tydelige
tendenser på det samme i større land i Asia. Landene bruker krisen med
både redningspakker og fremtidssatsinger. EU har for eksempel øremerket
37 pst. av krisepengene til grønne formål, i tillegg til krav om
at ingen prosjekter som har «vesentlig skade på klima og miljø»,
skal få finansiering. Frankrike har øremerket 30 pst., og Tyskland
33 pst. Norge sin andel er ifølge Finansdepartementet på bare 2
pst. Dette kan få alvorlige konsekvenser.
Krisen en unik mulighet
til å sko Norge for framtida. Makroøkonomiske forhold gir en mulighet
til å investere tungt mens det er realnedgang i økonomien. Denne muligheten
må gripes før hverdagen innhenter oss.
I tillegg ser man
blant annet at flere EU-land skrur opp investeringer til løfterike
fremtidsnæringer markant. Norges tilsvarende satsinger er svært
beskjedne til sammenligning. Dette ser man i både flytende havvind, hydrogen
og batteriproduksjon. Konsekvensene for norsk næringsliv er at det
blir akterutseilt eller står igjen på perrongen.
Det er derfor behov
for en grønn gjenreisningsplan, slik blant annet Danmark nylig vedtok.
Målet med planen er å bruke mulighetsvinduet som krisen skaper,
til å sikre arbeidsplasser, bygge nye næringer og gjøre større investeringer
for det grønne skiftet.
Samtidig må gjenreisningsplanen
være grunnleggende sosialt rettferdig om den skal ha legitimitet.
Planen må bidra til å kutte utslipp og redusere sosiale forskjeller.
En ser allerede at koronapandemien ytterligere har økt forskjellene
i samfunnet, og det er avgjørende med en offensiv strategi for fremtiden
som snur denne utviklingen. Det trengs klimatiltak som bidrar direkte til
reduserte forskjeller, å få folk inn i fremtidens arbeidsplasser,
og at øvrig omfordelings- og velferdspolitikk er kraftfull nok til
å snu utviklingen.
Etter at 50 kommuner
måtte stenge ned i begynnelsen av mars og regjeringen presenterte
en nasjonal nedstenging og nye nasjonale innstramminger 23. mars,
er det nok en gang behov for kraftfulle krisetiltak i møte med pandemien.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for landet og
nødvendig for å forhindre økte forskjeller i samfunnet. Koronakrisa
har rammet sosialt skjevt og satt hele samfunnet og arbeidslivet
i en vanskelig situasjon, som det er lite kontroll over. Reserver
er brukt opp i både private husholdninger og i næringslivet. Prognoser
fra Nav viser at arbeidsledigheten de nærmeste årene ikke vil komme
tilbake på nivået før koronakrisen. Krisen er ikke over, og det
er særlig viktig å nå la arbeidsledige og permitterte få beholde
mer av inntekten sin, forhindre konkurser og oppsigelser, styrke
sosiale ordninger og ytelser og innordne kompensasjonsordninger
på en mer treffsikker måte.